Endre Qvie Berner (1893–1983) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:56:21Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:56
Linje 39:		Linje 39:
	*Aftenposten 23. september 1963: omtale av Endre Berner ved hans 70-årsdag, av Erling Bernatek.		*Aftenposten 23. september 1963: omtale av Endre Berner ved hans 70-årsdag, av Erling Bernatek.
	*[https://nbl.snl.no/Endre_Berner Marit Trætteberg om Endre Berner i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Endre_Berner Marit Trætteberg om Endre Berner i Norsk biografisk leksikon]
	*''Vi fra NTH : de første ti kull : 1910-1919''. Stavanger : Dreyer, 1934. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011112505015}}		*''Vi fra NTH : de første ti kull : 1910-1919''. Stavanger : Dreyer, 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011112505015}}
	*{{folketelling\|pf01037252024931\|Endre Qvie Berner\|1900\|Stavanger kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037252024931\|Endre Qvie Berner\|1900\|Stavanger kjøpstad}}
	*{{folketelling\|pf01036615003260\|Endre Qvie Berner\|1910\|Stavanger kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036615003260\|Endre Qvie Berner\|1910\|Stavanger kjøpstad}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-09-22T10:27:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 10:27
Linje 59:		Linje 59:
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
			{{bm}}

Cnyborg: lenke til faren, fotograf.

2017-10-24T17:39:25Z

lenke til faren, fotograf.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2017 kl. 17:39
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Endre Qvie Berner var sønn av forretningsmann Endre Qvie Berner (1853–1925) og Anna Marie Gjemre (1875–1958). Han ble gift i 1922 med Nathalia Adelaide Weidemann (1896–1930), deretter, som enkemann i 1935, med translatør Erna Gay (1909–2003).		Endre Qvie Berner var sønn av forretningsmann [[Endre Qvie Berner (1853–1925)\|Endre Qvie Berner]] (1853–1925) og Anna Marie Gjemre (1875–1958). Han ble gift i 1922 med Nathalia Adelaide Weidemann (1896–1930), deretter, som enkemann i 1935, med translatør Erna Gay (1909–2003).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Cnyborg: hbr

2016-05-03T11:30:56Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2016 kl. 11:30
Linje 43:		Linje 43:
	*{{folketelling\|pf01036615003260\|Endre Qvie Berner\|1910\|Stavanger kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036615003260\|Endre Qvie Berner\|1910\|Stavanger kjøpstad}}
	*{{folketelling\|pf01063300061173\|Endre Qvie Berner\|1925\|Trondheim kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01063300061173\|Endre Qvie Berner\|1925\|Trondheim kjøpstad}}

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01063300061173\|Endre Qvie Berner}}.

Stigrp på 19. apr. 2016 kl. 22:16

2016-04-19T22:16:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2016 kl. 22:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Endre Qvie Berner kjemiker foto.jpg\|Endre Qvie Berner.\|Ukjent, hentet fra ''Vi fra NTH. De første ti kull 1910-1919'' (1934)}}		{{thumb\|Endre Qvie Berner kjemiker foto.jpg\|Endre Qvie Berner.\|Ukjent, hentet fra ''Vi fra NTH. De første ti kull 1910-1919'' (1934)}}
	'''[[Endre Qvie Berner (1893–1983)\|Endre Qvie Berner]]''' (født 24. september 1893 i [[Stavanger]], død 30. januar 1983 i [[Oslo]]) var kjemiker utdannet fra [[NTH]], en institusjon han også var tilknyttet i flere år. Senere var han professor i kjemi ved [[Universitetet i Oslo]] i nesten 30 år. Han gjorde seg også bemerket som forfatter av den første norske læreboka i organisk kjemi.		'''[[Endre Qvie Berner (1893–1983)\|Endre Qvie Berner]]''' (født 24. september 1893 i [[Stavanger]], død 30. januar 1983 i [[Oslo]]) var kjemiker utdannet fra [[NTH]], en institusjon han også var tilknyttet i flere år som dosent. Senere var han professor i kjemi ved [[Universitetet i Oslo]] i nesten 30 år. Han gjorde seg også bemerket som forfatter av den første norske læreboka i organisk kjemi.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2016-04-19T20:05:06Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2016 kl. 20:05
Linje 16:		Linje 16:
	Som forsker var Berners tidlige arbeider basert på stereokjemiske problemstillinger. Etter krigen dreide hans forskning seg hovedsakelig om organisk syntese. Som pensjonist fikk han anledning til å arbeide med moderne metoder som NMR-spektroskopi.		Som forsker var Berners tidlige arbeider basert på stereokjemiske problemstillinger. Etter krigen dreide hans forskning seg hovedsakelig om organisk syntese. Som pensjonist fikk han anledning til å arbeide med moderne metoder som NMR-spektroskopi.

	Endre Qvie Berner var med på å stifte Høiskolens Chemikerforening (1915) og Den Kemiske Forening i Trondhjem (1923), senere Trondheims avdeling av Norsk Kjemisk Selskap. Han var formann i Trondheimsavdelingen 1931–1933, i Oslo-avdelingen 1939–1940 og president 1946–1950. Han ble tildelt Fridtjof Nansens belønning, var æresmedlem av Norsk Kjemisk Selskap, og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1969.		Endre Qvie Berner var med på å stifte ''Høiskolens Chemikerforening'' (1915) og ''Den Kemiske Forening i Trondhjem'' (1923), senere Trondheims avdeling av [[Norsk Kjemisk Selskap]]. Han var formann i Trondheimsavdelingen 1931–1933, i Oslo-avdelingen 1939–1940 og president 1946–1950. Han ble tildelt [[Fridtjof Nansens belønning]], var æresmedlem av Norsk Kjemisk Selskap, og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1969.

	== Enkelte bosteder ==		== Enkelte bosteder ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2016-04-19T20:03:59Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2016 kl. 20:03
Linje 12:		Linje 12:
	I 1934 ble Endre Berner utnevnt til professor i kjemi ved [[Universitetet i Oslo]], som han var tilknyttet til han gikk av med pensjon i 1962, bortsett fra et sabbatsår ved Imperial College i London 1954–1955. Også etter at han gikk av, og helt til sin død i 1983, var han i virksomhet på Blindern.		I 1934 ble Endre Berner utnevnt til professor i kjemi ved [[Universitetet i Oslo]], som han var tilknyttet til han gikk av med pensjon i 1962, bortsett fra et sabbatsår ved Imperial College i London 1954–1955. Også etter at han gikk av, og helt til sin død i 1983, var han i virksomhet på Blindern.

	Særlig kjent som kjemiker ble Berner kanskje først og fremst kjent på grunn av sin Lærebok i organisk kjemi som kom ut i 1942, som den første norske læreboken innen dette emnet. Boken ble mye benyttet, og siste utgave som så sent som i 1964.		Særlig kjent som kjemiker ble Berner kanskje først og fremst kjent på grunn av sin ''Lærebok i organisk kjemi'' som kom ut i 1942, som den første norske læreboken innen dette emnet. Boken ble mye benyttet, og siste utgave som så sent som i 1964.

	Som forsker var Berners tidlige arbeider basert på stereokjemiske problemstillinger. Etter krigen dreide hans forskning seg hovedsakelig om organisk syntese. Som pensjonist fikk han anledning til å arbeide med moderne metoder som NMR-spektroskopi.		Som forsker var Berners tidlige arbeider basert på stereokjemiske problemstillinger. Etter krigen dreide hans forskning seg hovedsakelig om organisk syntese. Som pensjonist fikk han anledning til å arbeide med moderne metoder som NMR-spektroskopi.

Stigrp: /* Liv og virke */

2016-04-19T20:03:36Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2016 kl. 20:03
Linje 10:		Linje 10:
	Etter eksamen ved NTH ble Berner ansatt som vitenskapelig assistant hos professor Riiber samme sted, og i 1922 fikk han et personlig dosentur her. Han reiste i denne perioden en del i Europa, blant annet opprettet han kontakt med britiske kjemikere som F. G. Donnan og W. Perkin Jr. 1922-1923 hadde dessuten han et studieopphold i München, hvor han samarbeidet med professor R. Willstätter. I 1926 tok han doktorgraden (dr. techn.) ved NTH. Også de kommende årene hadde han flere utenlandsopphold hos ledende tyske og britiske kjemikere.		Etter eksamen ved NTH ble Berner ansatt som vitenskapelig assistant hos professor Riiber samme sted, og i 1922 fikk han et personlig dosentur her. Han reiste i denne perioden en del i Europa, blant annet opprettet han kontakt med britiske kjemikere som F. G. Donnan og W. Perkin Jr. 1922-1923 hadde dessuten han et studieopphold i München, hvor han samarbeidet med professor R. Willstätter. I 1926 tok han doktorgraden (dr. techn.) ved NTH. Også de kommende årene hadde han flere utenlandsopphold hos ledende tyske og britiske kjemikere.

	I 1934 ble Endre Berner utnevnt til professor i kjemi ved [[Universitetet i Oslo]], som han var tilknyttet til han gikk av med pensjon i 1962, bortsett fra et sabbatsår ved Imperial College i London 1954–1955. Også etter han an gikk av, og helt til sin død i 1983, var han i virksomhet på Blindern.		I 1934 ble Endre Berner utnevnt til professor i kjemi ved [[Universitetet i Oslo]], som han var tilknyttet til han gikk av med pensjon i 1962, bortsett fra et sabbatsår ved Imperial College i London 1954–1955. Også etter at han gikk av, og helt til sin død i 1983, var han i virksomhet på Blindern.

	Særlig kjent som kjemiker ble Berner kanskje først og fremst kjent på grunn av sin Lærebok i organisk kjemi som kom ut i 1942, som den første norske læreboken innen dette emnet. Boken ble mye benyttet, og siste utgave som så sent som i 1964.		Særlig kjent som kjemiker ble Berner kanskje først og fremst kjent på grunn av sin Lærebok i organisk kjemi som kom ut i 1942, som den første norske læreboken innen dette emnet. Boken ble mye benyttet, og siste utgave som så sent som i 1964.

Stigrp på 19. apr. 2016 kl. 20:02

2016-04-19T20:02:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2016 kl. 20:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Endre Qvie Berner kjemiker foto.jpg\|Endre Qvie Berner.\|Ukjent, hentet fra ''Vi fra NTH. De første ti kull 1910-1919'' (1934)}}		{{thumb\|Endre Qvie Berner kjemiker foto.jpg\|Endre Qvie Berner.\|Ukjent, hentet fra ''Vi fra NTH. De første ti kull 1910-1919'' (1934)}}
	'''[[Endre Qvie Berner (1893–1983)\|Endre Qvie Berner]]''' (født 24. september 1893 i [[Stavanger]], død 30. januar 1983 i [[Oslo]]) var kjemiker utdannet fra [[NTH]], en institusjon han også var tilknyttet i flere år. Senere var han professor i kjemi ved [[Universitetet i Oslo]] i nesten 30 år. Han ~~var~~ forfatter av den første norske læreboka i organisk kjemi.		'''[[Endre Qvie Berner (1893–1983)\|Endre Qvie Berner]]''' (født 24. september 1893 i [[Stavanger]], død 30. januar 1983 i [[Oslo]]) var kjemiker utdannet fra [[NTH]], en institusjon han også var tilknyttet i flere år. Senere var han professor i kjemi ved [[Universitetet i Oslo]] i nesten 30 år. Han gjorde seg også bemerket som forfatter av den første norske læreboka i organisk kjemi.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp på 19. apr. 2016 kl. 20:01

2016-04-19T20:01:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2016 kl. 20:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Endre Qvie Berner kjemiker foto.jpg\|Endre Qvie Berner.\|Ukjent, hentet fra Vi fra NTH. De første ti kull 1910-1919 (1934)}}		{{thumb\|Endre Qvie Berner kjemiker foto.jpg\|Endre Qvie Berner.\|Ukjent, hentet fra ''Vi fra NTH. De første ti kull 1910-1919'' (1934)}}
	'''[[Endre Qvie Berner (1893–1983)\|Endre Qvie Berner]]''' (født 24. september 1893 i [[Stavanger]], død 30. januar 1983 i [[Oslo]]) var kjemiker utdannet fra [[NTH]], en institusjon han også var tilknyttet i flere år. Senere var han professor i kjemi ved [[Universitetet i Oslo]] i nesten 30 år. Han var forfatter av den første norske læreboka i organisk kjemi.		'''[[Endre Qvie Berner (1893–1983)\|Endre Qvie Berner]]''' (født 24. september 1893 i [[Stavanger]], død 30. januar 1983 i [[Oslo]]) var kjemiker utdannet fra [[NTH]], en institusjon han også var tilknyttet i flere år. Senere var han professor i kjemi ved [[Universitetet i Oslo]] i nesten 30 år. Han var forfatter av den første norske læreboka i organisk kjemi.