Enerhaugen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 18. jun. 2025 kl. 11:28

2025-06-18T11:28:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2025 kl. 11:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oslo oppmålingsvesen 1940 Enerhaugen.jpg\|~~Kart over~~ Enerhaugen før saneringen fra rundt 1960.\|[[Oslo byarkiv]]\|1940}}		{{thumb\|Oslo oppmålingsvesen 1940 Enerhaugen.jpg\|Enerhaugen før saneringen begynte fra rundt 1960.\|[[Oslo byarkiv]]\|1940}}
	{{thumb\|Enerhaugen sanering 1959 NF.06284-010.jpg\|Enerhaugen i starten av saneringa. {{byline\|Bergljot Sinding (1959)}}}}		{{thumb\|Enerhaugen sanering 1959 NF.06284-010.jpg\|Enerhaugen i starten av saneringa. {{byline\|Bergljot Sinding (1959)}}}}
	'''[[Enerhaugen]]''' er et høydedrag i [[Bydel Gamle Oslo]]. Det ligger nord for [[Grønland kirke]], og var fram til [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] en av [[Oslo]]s forsteder. Området hadde en typisk forstadsbebyggelse, med trange, uregelmessige gater og tett, lav trehusbebyggelse. Navnet kommer antagelig av at det har vokst einer der.		'''[[Enerhaugen]]''' er et høydedrag i [[Bydel Gamle Oslo]]. Det ligger nord for [[Grønland kirke]], og var fram til [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] en av [[Oslo]]s forsteder. Området hadde en typisk forstadsbebyggelse, med trange, uregelmessige gater og tett, lav trehusbebyggelse. Navnet kommer antagelig av at det har vokst einer der.

PaulVIF på 18. jun. 2025 kl. 10:51

2025-06-18T10:51:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2025 kl. 10:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Enerhaugen ~~map 1860~~.jpg\|Enerhaugen ~~i 1860, året etter at området ble innlemmet i Christiania~~. ~~Rundt 1850 var det bare ei gate på Enerhaugen, Smedgata. ''Kart av I. W. G. Næser (1861)''~~}}		{{thumb\|Oslo oppmålingsvesen 1940 Enerhaugen.jpg\|Kart over Enerhaugen før saneringen fra rundt 1960.\|[[Oslo byarkiv]]\|1940}}
	{{thumb\|Enerhaugen sanering 1959 NF.06284-010.jpg\|Enerhaugen i starten av saneringa. {{byline\|Bergljot Sinding (1959)}}}}		{{thumb\|Enerhaugen sanering 1959 NF.06284-010.jpg\|Enerhaugen i starten av saneringa. {{byline\|Bergljot Sinding (1959)}}}}
	~~{{thumb\|Enerhaugen sett fra Ekeberg 2012.jpg\|Enerhaugen med OBOS-blokker fra 1960-åra, sett fra Ekeberg. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}~~
	'''[[Enerhaugen]]''' er et høydedrag i [[Bydel Gamle Oslo]]. Det ligger nord for [[Grønland kirke]], og var fram til [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] en av [[Oslo]]s forsteder. Området hadde en typisk forstadsbebyggelse, med trange, uregelmessige gater og tett, lav trehusbebyggelse. Navnet kommer antagelig av at det har vokst einer der.		'''[[Enerhaugen]]''' er et høydedrag i [[Bydel Gamle Oslo]]. Det ligger nord for [[Grønland kirke]], og var fram til [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] en av [[Oslo]]s forsteder. Området hadde en typisk forstadsbebyggelse, med trange, uregelmessige gater og tett, lav trehusbebyggelse. Navnet kommer antagelig av at det har vokst einer der.

Linje 17:		Linje 16:

	==Galleri==		==Galleri==
			<gallery widths="275" heights="275">
	<~~gallery~~>		Fil:Enerhaugen map 1860.jpg\|Enerhaugen i 1860, året etter at området ble innlemmet i Christiania. Rundt 1850 var det bare ei gate på Enerhaugen, Smedgata.<br><small>Kart av [[Johan Wilhelm Georg Næser\|I. W. G. Næser]] (1861)</small>
	Fil:2826. Oslo. Parti fra Enerhaugen - no-nb digifoto 20150109 00031 bldsa PK02479.jpg\|Parti fra Enerhaugen, postkort fra 1925–1930.		Fil:2826. Oslo. Parti fra Enerhaugen - no-nb digifoto 20150109 00031 bldsa PK02479.jpg\|Parti fra Enerhaugen, postkort fra 1925–1930.
			Fil:Enerhaugen sett fra Ekeberg 2012.jpg\|Enerhaugen med OBOS-blokker fra 1960-åra, sett fra Ekeberg. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 13. okt. 2024 kl. 11:15

2024-10-13T11:15:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2024 kl. 11:15
Linje 12:		Linje 12:
	Med innlemmelsen av området i byen i 1859 kom det en del forbedringer. En av de viktigste var at det kom vann- og kloakkledninger dit, hvilket gjorde mye for folks helse. Det kom også en del ny bebyggelse i [[1870-åra\|1870-]] og [[1880-åra]], slik at murblokker på tre-fire etasjer erstattet gammel trehusbebyggelse på østsida av Smedgata og noen andre steder. Ellers ble Enerhaugen i liten grad forandret fram til rundt [[1960]].		Med innlemmelsen av området i byen i 1859 kom det en del forbedringer. En av de viktigste var at det kom vann- og kloakkledninger dit, hvilket gjorde mye for folks helse. Det kom også en del ny bebyggelse i [[1870-åra\|1870-]] og [[1880-åra]], slik at murblokker på tre-fire etasjer erstattet gammel trehusbebyggelse på østsida av Smedgata og noen andre steder. Ellers ble Enerhaugen i liten grad forandret fram til rundt [[1960]].

	Omkring 1960 ble Enerhaugen sanert, etter reguleringsplan utarbeidet av arkitektene [[Kjell Lund]] og [[Nils Haugstveit]]. Det var en omstridt sanering, for den fjernet et gammelt bymiljø fullstendig. Men husene var så dårlige at de var helsefarlige å bo i, og mange hadde ikke innlagt vann og kloakk. Bystyret vedtok derfor en full sanering. [[OBOS]] reiste seks boligblokker på mellom fire og femten etasjer i området. [[St. Hallvard katolske kirke]], som er menighetskirke for Oslos østlige bydeler og deler av [[Akershus]], og det tilhørende fransiskanerklosteret, sto ferdig i [[1966]].		Omkring 1960 ble Enerhaugen sanert, etter reguleringsplan utarbeidet av arkitektene [[Kjell Lund (1927–2013)\|Kjell Lund]] og [[Nils Haugstveit]]. Det var en omstridt sanering, for den fjernet et gammelt bymiljø fullstendig. Men husene var så dårlige at de var helsefarlige å bo i, og mange hadde ikke innlagt vann og kloakk. Bystyret vedtok derfor en full sanering. [[OBOS]] reiste seks boligblokker på mellom fire og femten etasjer i området. [[St. Hallvard katolske kirke]], som er menighetskirke for Oslos østlige bydeler og deler av [[Akershus]], og det tilhørende fransiskanerklosteret, sto ferdig i [[1966]].

	[[Fortidsminneforeningen]] forsøkte å bevare en del av det gamle trehusmiljøet på vestskråningen, men dette ble avvist av bystyret. Bare [[Villa Enerhaugen sykehjem\|Grønland gamlehjem]] i Smedgata 30 fikk stå. En del av den tidligere bebyggelsen ble flyttet og gjenreist på [[Norsk Folkemuseum]].		[[Fortidsminneforeningen]] forsøkte å bevare en del av det gamle trehusmiljøet på vestskråningen, men dette ble avvist av bystyret. Bare [[Villa Enerhaugen sykehjem\|Grønland gamlehjem]] i Smedgata 30 fikk stå. En del av den tidligere bebyggelsen ble flyttet og gjenreist på [[Norsk Folkemuseum]].

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:08:19Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:08
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Bydel Gamle Oslo]]		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: /* Kilder */

2020-02-03T11:02:33Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2020 kl. 11:02
Linje 24:		Linje 24:
	==Kilder==		==Kilder==

	* «Enerhaugen» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010		* «Enerhaugen» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.
	* [http://snl.no/Enerhaugen Enerhaugen] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Enerhaugen Enerhaugen] i ''Store norske leksikon''
	* [http://www.norskfolkemuseum.no/no/Utstillinger/Friluftsmuseet/Gamlebyen/Enerhaugen/ Enerhaugen] på Norsk Folkemuseums hjemmeside		* [http://www.norskfolkemuseum.no/no/Utstillinger/Friluftsmuseet/Gamlebyen/Enerhaugen/ Enerhaugen] på Norsk Folkemuseums hjemmeside

Kallrustad på 3. feb. 2020 kl. 11:00

2020-02-03T11:00:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2020 kl. 11:00
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Enerhaugen sett fra Ekeberg 2012.jpg\|Enerhaugen med OBOS-blokker fra 1960-åra, sett fra Ekeberg. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}		{{thumb\|Enerhaugen sett fra Ekeberg 2012.jpg\|Enerhaugen med OBOS-blokker fra 1960-åra, sett fra Ekeberg. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	'''[[Enerhaugen]]''' er et høydedrag i [[Bydel Gamle Oslo]]. Det ligger nord for [[Grønland kirke]], og var fram til [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] en av [[Oslo]]s forsteder. Området hadde en typisk forstadsbebyggelse, med trange, uregelmessige gater og tett, lav trehusbebyggelse. Navnet kommer antagelig av at det har vokst einer der.		'''[[Enerhaugen]]''' er et høydedrag i [[Bydel Gamle Oslo]]. Det ligger nord for [[Grønland kirke]], og var fram til [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] en av [[Oslo]]s forsteder. Området hadde en typisk forstadsbebyggelse, med trange, uregelmessige gater og tett, lav trehusbebyggelse. Navnet kommer antagelig av at det har vokst einer der.

			== Historie ==

	På [[1700-tallet]] ble Enerhaugen beskrevet som en haug med usle husmannshytter. Disse lå under [[Oslo ladegård]]. Forvandlingen fra gårdsdrift på husmannsplassene til forstadsbebyggelse startet da lensmann [[Barthold Nicolai Knoph]] i [[1811]] kjøpte plassen Ulvebråten og delte eiendommen i tre. I [[1815]] ble haugen videre inndelt i 70 parseller av eieren [[Jørgen Young]], og utbyggingen skjøt virkelig fart. Folketallet vokste raskt, og det var de fattigste blant byens befolkning som fikk seg husrom i forstedene. Fortetting, dårlige vann- og kloakkforhold og armod gjorde levekårene dårlige. Det var rundt [[1850]] bare en gate på Enerhaugen, [[Smedgata (Oslo)\|Smedgata]]. Fra den tid begynte bebyggelsen også å spre seg utover høydedraget, og nye gater og smug ble anlagt etter behov, uten noen regulering. Vann måtte hentes fra vannpostene på [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]]. Under [[koleraepidemiene i Christiania\|koleraepidemiene]] på [[1800-tallet]] var Enerhaugen sammen med [[Bergfjerdingen]] og [[Pipervika]] blant de hardest rammede områdene.		På [[1700-tallet]] ble Enerhaugen beskrevet som en haug med usle husmannshytter. Disse lå under [[Oslo ladegård]]. Forvandlingen fra gårdsdrift på husmannsplassene til forstadsbebyggelse startet da lensmann [[Barthold Nicolai Knoph]] i [[1811]] kjøpte plassen Ulvebråten og delte eiendommen i tre. I [[1815]] ble haugen videre inndelt i 70 parseller av eieren [[Jørgen Young]], og utbyggingen skjøt virkelig fart. Folketallet vokste raskt, og det var de fattigste blant byens befolkning som fikk seg husrom i forstedene. Fortetting, dårlige vann- og kloakkforhold og armod gjorde levekårene dårlige. Det var rundt [[1850]] bare en gate på Enerhaugen, [[Smedgata (Oslo)\|Smedgata]]. Fra den tid begynte bebyggelsen også å spre seg utover høydedraget, og nye gater og smug ble anlagt etter behov, uten noen regulering. Vann måtte hentes fra vannpostene på [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]]. Under [[koleraepidemiene i Christiania\|koleraepidemiene]] på [[1800-tallet]] var Enerhaugen sammen med [[Bergfjerdingen]] og [[Pipervika]] blant de hardest rammede områdene.

Kallrustad: Minner.no

2020-02-03T10:59:07Z

Minner.no

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2020 kl. 10:59
Linje 25:		Linje 25:
	* [http://snl.no/Enerhaugen Enerhaugen] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Enerhaugen Enerhaugen] i ''Store norske leksikon''
	* [http://www.norskfolkemuseum.no/no/Utstillinger/Friluftsmuseet/Gamlebyen/Enerhaugen/ Enerhaugen] på Norsk Folkemuseums hjemmeside		* [http://www.norskfolkemuseum.no/no/Utstillinger/Friluftsmuseet/Gamlebyen/Enerhaugen/ Enerhaugen] på Norsk Folkemuseums hjemmeside

			== Eksterne lenker ==

			*[https://minner.no/tema/memoarer/1144 Minner.no: «Ung på Enerhaugen» (videointervju med Wenche Hansgaard).]

	{{artikkelkoord\|59.913337\|N\|10.769024\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.913337\|N\|10.769024\|Ø}}

PaulVIF på 21. jul. 2019 kl. 11:35

2019-07-21T11:35:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2019 kl. 11:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|Enerhaugen map 1860.jpg\|Enerhaugen i 1860, året etter at området ble innlemmet i Christiania. Rundt 1850 var det bare ei gate på Enerhaugen, Smedgata. ''Kart av I. W. G. Næser (1861)''}}		{{thumb\|Enerhaugen map 1860.jpg\|Enerhaugen i 1860, året etter at området ble innlemmet i Christiania. Rundt 1850 var det bare ei gate på Enerhaugen, Smedgata. ''Kart av I. W. G. Næser (1861)''}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Enerhaugen sanering 1959 NF.06284-010.jpg\|Enerhaugen i starten av saneringa. {{byline\|Bergljot Sinding (1959)}}}}		{{thumb\|Enerhaugen sanering 1959 NF.06284-010.jpg\|Enerhaugen i starten av saneringa. {{byline\|Bergljot Sinding (1959)}}}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Enerhaugen sett fra Ekeberg 2012.jpg\|Enerhaugen med OBOS-blokker fra 1960-åra, sett fra Ekeberg. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}		{{thumb\|Enerhaugen sett fra Ekeberg 2012.jpg\|Enerhaugen med OBOS-blokker fra 1960-åra, sett fra Ekeberg. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	'''Enerhaugen''' er et høydedrag i [[Bydel Gamle Oslo]]. Det ligger nord for [[Grønland kirke]], og var fram til [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] en av [[Oslo]]s forsteder. Området hadde en typisk forstadsbebyggelse, med trange, uregelmessige gater og tett, lav trehusbebyggelse. Navnet kommer antagelig av at det har vokst einer der.		'''[[Enerhaugen]]''' er et høydedrag i [[Bydel Gamle Oslo]]. Det ligger nord for [[Grønland kirke]], og var fram til [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] en av [[Oslo]]s forsteder. Området hadde en typisk forstadsbebyggelse, med trange, uregelmessige gater og tett, lav trehusbebyggelse. Navnet kommer antagelig av at det har vokst einer der.

	På [[1700-tallet]] ble Enerhaugen beskrevet som en haug med usle husmannshytter. Disse lå under [[Oslo ladegård]]. Forvandlingen fra gårdsdrift på husmannsplassene til forstadsbebyggelse startet da lensmann [[Barthold Nicolai Knoph]] i [[1811]] kjøpte plassen Ulvebråten og delte eiendommen i tre. I [[1815]] ble haugen videre inndelt i 70 parseller av eieren [[Jørgen Young]], og utbyggingen skjøt virkelig fart. Folketallet vokste raskt, og det var de fattigste blant byens befolkning som fikk seg husrom i forstedene. Fortetting, dårlige vann- og kloakkforhold og armod gjorde levekårene dårlige. Det var rundt [[1850]] bare en gate på Enerhaugen, [[Smedgata (Oslo)\|Smedgata]]. Fra den tid begynte bebyggelsen også å spre seg utover høydedraget, og nye gater og smug ble anlagt etter behov, uten noen regulering. Vann måtte hentes fra vannpostene på [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]]. Under [[koleraepidemiene i Christiania\|koleraepidemiene]] på [[1800-tallet]] var Enerhaugen sammen med [[Bergfjerdingen]] og [[Pipervika]] blant de hardest rammede områdene.		På [[1700-tallet]] ble Enerhaugen beskrevet som en haug med usle husmannshytter. Disse lå under [[Oslo ladegård]]. Forvandlingen fra gårdsdrift på husmannsplassene til forstadsbebyggelse startet da lensmann [[Barthold Nicolai Knoph]] i [[1811]] kjøpte plassen Ulvebråten og delte eiendommen i tre. I [[1815]] ble haugen videre inndelt i 70 parseller av eieren [[Jørgen Young]], og utbyggingen skjøt virkelig fart. Folketallet vokste raskt, og det var de fattigste blant byens befolkning som fikk seg husrom i forstedene. Fortetting, dårlige vann- og kloakkforhold og armod gjorde levekårene dårlige. Det var rundt [[1850]] bare en gate på Enerhaugen, [[Smedgata (Oslo)\|Smedgata]]. Fra den tid begynte bebyggelsen også å spre seg utover høydedraget, og nye gater og smug ble anlagt etter behov, uten noen regulering. Vann måtte hentes fra vannpostene på [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]]. Under [[koleraepidemiene i Christiania\|koleraepidemiene]] på [[1800-tallet]] var Enerhaugen sammen med [[Bergfjerdingen]] og [[Pipervika]] blant de hardest rammede områdene.
Linje 26:		Linje 26:
	* [http://www.norskfolkemuseum.no/no/Utstillinger/Friluftsmuseet/Gamlebyen/Enerhaugen/ Enerhaugen] på Norsk Folkemuseums hjemmeside		* [http://www.norskfolkemuseum.no/no/Utstillinger/Friluftsmuseet/Gamlebyen/Enerhaugen/ Enerhaugen] på Norsk Folkemuseums hjemmeside

			{{artikkelkoord\|59.913337\|N\|10.769024\|Ø}}
	[[Kategori:Enerhaugen\| ]]		[[Kategori:Enerhaugen\| ]]
	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	{{~~artikkelkoord\|59.913337\|N\|10.769024\|Ø~~}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bystrøk» til «Kategori:Strøk»

2018-08-01T12:25:59Z

Teksterstatting – «Kategori:Bystrøk» til «Kategori:Strøk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2018 kl. 12:25
Linje 27:		Linje 27:

	[[Kategori:Enerhaugen\| ]]		[[Kategori:Enerhaugen\| ]]
	[[Kategori:~~Bystrøk~~]]		[[Kategori:Strøk]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	{{artikkelkoord\|59.913337\|N\|10.769024\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.913337\|N\|10.769024\|Ø}}

Cnyborg: galleri

2015-02-10T13:03:08Z

galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2015 kl. 13:03
Linje 13:		Linje 13:

	[[Fortidsminneforeningen]] forsøkte å bevare en del av det gamle trehusmiljøet på vestskråningen, men dette ble avvist av bystyret. Bare [[Villa Enerhaugen sykehjem\|Grønland gamlehjem]] i Smedgata 30 fikk stå. En del av den tidligere bebyggelsen ble flyttet og gjenreist på [[Norsk Folkemuseum]].		[[Fortidsminneforeningen]] forsøkte å bevare en del av det gamle trehusmiljøet på vestskråningen, men dette ble avvist av bystyret. Bare [[Villa Enerhaugen sykehjem\|Grønland gamlehjem]] i Smedgata 30 fikk stå. En del av den tidligere bebyggelsen ble flyttet og gjenreist på [[Norsk Folkemuseum]].

			==Galleri==

			<gallery>
			Fil:2826. Oslo. Parti fra Enerhaugen - no-nb digifoto 20150109 00031 bldsa PK02479.jpg\|Parti fra Enerhaugen, postkort fra 1925–1930.
			</gallery>

	==Kilder==		==Kilder==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2025 kl. 11:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oslo oppmålingsvesen 1940 Enerhaugen.jpg\|~~Kart over~~ Enerhaugen før saneringen fra rundt 1960.\|[[Oslo byarkiv]]\|1940}}		{{thumb\|Oslo oppmålingsvesen 1940 Enerhaugen.jpg\|Enerhaugen før saneringen begynte fra rundt 1960.\|[[Oslo byarkiv]]\|1940}}
	{{thumb\|Enerhaugen sanering 1959 NF.06284-010.jpg\|Enerhaugen i starten av saneringa. {{byline\|Bergljot Sinding (1959)}}}}		{{thumb\|Enerhaugen sanering 1959 NF.06284-010.jpg\|Enerhaugen i starten av saneringa. {{byline\|Bergljot Sinding (1959)}}}}
	'''[[Enerhaugen]]''' er et høydedrag i [[Bydel Gamle Oslo]]. Det ligger nord for [[Grønland kirke]], og var fram til [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] en av [[Oslo]]s forsteder. Området hadde en typisk forstadsbebyggelse, med trange, uregelmessige gater og tett, lav trehusbebyggelse. Navnet kommer antagelig av at det har vokst einer der.		'''[[Enerhaugen]]''' er et høydedrag i [[Bydel Gamle Oslo]]. Det ligger nord for [[Grønland kirke]], og var fram til [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] en av [[Oslo]]s forsteder. Området hadde en typisk forstadsbebyggelse, med trange, uregelmessige gater og tett, lav trehusbebyggelse. Navnet kommer antagelig av at det har vokst einer der.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2020 kl. 11:00
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Enerhaugen sett fra Ekeberg 2012.jpg\|Enerhaugen med OBOS-blokker fra 1960-åra, sett fra Ekeberg. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}		{{thumb\|Enerhaugen sett fra Ekeberg 2012.jpg\|Enerhaugen med OBOS-blokker fra 1960-åra, sett fra Ekeberg. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	'''[[Enerhaugen]]''' er et høydedrag i [[Bydel Gamle Oslo]]. Det ligger nord for [[Grønland kirke]], og var fram til [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] en av [[Oslo]]s forsteder. Området hadde en typisk forstadsbebyggelse, med trange, uregelmessige gater og tett, lav trehusbebyggelse. Navnet kommer antagelig av at det har vokst einer der.		'''[[Enerhaugen]]''' er et høydedrag i [[Bydel Gamle Oslo]]. Det ligger nord for [[Grønland kirke]], og var fram til [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen]] i [[1859]] en av [[Oslo]]s forsteder. Området hadde en typisk forstadsbebyggelse, med trange, uregelmessige gater og tett, lav trehusbebyggelse. Navnet kommer antagelig av at det har vokst einer der.

			== Historie ==

	På [[1700-tallet]] ble Enerhaugen beskrevet som en haug med usle husmannshytter. Disse lå under [[Oslo ladegård]]. Forvandlingen fra gårdsdrift på husmannsplassene til forstadsbebyggelse startet da lensmann [[Barthold Nicolai Knoph]] i [[1811]] kjøpte plassen Ulvebråten og delte eiendommen i tre. I [[1815]] ble haugen videre inndelt i 70 parseller av eieren [[Jørgen Young]], og utbyggingen skjøt virkelig fart. Folketallet vokste raskt, og det var de fattigste blant byens befolkning som fikk seg husrom i forstedene. Fortetting, dårlige vann- og kloakkforhold og armod gjorde levekårene dårlige. Det var rundt [[1850]] bare en gate på Enerhaugen, [[Smedgata (Oslo)\|Smedgata]]. Fra den tid begynte bebyggelsen også å spre seg utover høydedraget, og nye gater og smug ble anlagt etter behov, uten noen regulering. Vann måtte hentes fra vannpostene på [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]]. Under [[koleraepidemiene i Christiania\|koleraepidemiene]] på [[1800-tallet]] var Enerhaugen sammen med [[Bergfjerdingen]] og [[Pipervika]] blant de hardest rammede områdene.		På [[1700-tallet]] ble Enerhaugen beskrevet som en haug med usle husmannshytter. Disse lå under [[Oslo ladegård]]. Forvandlingen fra gårdsdrift på husmannsplassene til forstadsbebyggelse startet da lensmann [[Barthold Nicolai Knoph]] i [[1811]] kjøpte plassen Ulvebråten og delte eiendommen i tre. I [[1815]] ble haugen videre inndelt i 70 parseller av eieren [[Jørgen Young]], og utbyggingen skjøt virkelig fart. Folketallet vokste raskt, og det var de fattigste blant byens befolkning som fikk seg husrom i forstedene. Fortetting, dårlige vann- og kloakkforhold og armod gjorde levekårene dårlige. Det var rundt [[1850]] bare en gate på Enerhaugen, [[Smedgata (Oslo)\|Smedgata]]. Fra den tid begynte bebyggelsen også å spre seg utover høydedraget, og nye gater og smug ble anlagt etter behov, uten noen regulering. Vann måtte hentes fra vannpostene på [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]]. Under [[koleraepidemiene i Christiania\|koleraepidemiene]] på [[1800-tallet]] var Enerhaugen sammen med [[Bergfjerdingen]] og [[Pipervika]] blant de hardest rammede områdene.