Engbakkesøte i Østfold - Sideversjonshistorikk

Emilhyttel: lenke på oppslagsord

2026-07-02T09:14:12Z

lenke på oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2026 kl. 09:14
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2024		\| sist =2024
	\| graf =		\| graf =
	}}'''Engbakkesøte''' er en hjemlig art som er i sterk tilbakegang i [[Østfold]].		}}'''[[Engbakkesøte i Østfold\|Engbakkesøte]]''' er en hjemlig art som er i sterk tilbakegang i [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Engbakkesøte er hjemlig og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 1x1 km-skalaen<ref>Stabbetorp, Odd. Engbakkesøte i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Gentianella_campestris_subsp._campestris.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den er kjent fra [[Hvaler kommune\|Hvaler]], [[Marker kommune\|Marker]] og [[Aremark kommune\|Aremark]]. Det er et gammelt, upresist funn fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]]<ref>Artsdatabanken. Engbakkesøte i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/239109,6621296/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144404%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Engbakkesøte er hjemlig og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 1x1 km-skalaen<ref>Stabbetorp, Odd. Engbakkesøte i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Gentianella_campestris_subsp._campestris.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den er kjent fra [[Hvaler kommune\|Hvaler]], [[Marker kommune\|Marker]] og [[Aremark kommune\|Aremark]]. Det er et gammelt, upresist funn fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]]<ref>Artsdatabanken. Engbakkesøte i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/239109,6621296/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144404%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
Linje 25:		Linje 25:
	Bakkesøte regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av engbakkesøte ''Gentianella campestris'' subsp''. campestris'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/25823 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. I Østfold ble den i 1992 vurdert som "svært sjelden, sårbar eller akutt truet"<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=243}}.</ref>.		Bakkesøte regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av engbakkesøte ''Gentianella campestris'' subsp''. campestris'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/25823 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. I Østfold ble den i 1992 vurdert som "svært sjelden, sårbar eller akutt truet"<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=243}}.</ref>.

	== Kommentarer ==		==Kommentarer ==
	I Norge regnes bakkesøte å ha tre underarter, hhv. engbakkesøte, fjellbakkesøte og østersjøsøte. I Østfold er engbakkesøte og [[Østersjøsøte i Østfold\|østersjøsøte]] kjent, men fjellbakkesøte finnes langs fjellkjeden Langfjella og er uaktuell i Østfold.		I Norge regnes bakkesøte å ha tre underarter, hhv. engbakkesøte, fjellbakkesøte og østersjøsøte. I Østfold er engbakkesøte og [[Østersjøsøte i Østfold\|østersjøsøte]] kjent, men fjellbakkesøte finnes langs fjellkjeden Langfjella og er uaktuell i Østfold.

Linje 31:		Linje 31:

	Følgende funn nevnt i litteraturen er ikke med på Artskart: Rakkestad: Ilebekk og Breiholt før 1964 av [[Kristian Andreassen (1898-1973)\|Kristian Andreassen]]<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024012580069_001\|side=23}}.</ref> som er oversett av Jan Ingar I. Båtvik<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=85}}.</ref>.		Følgende funn nevnt i litteraturen er ikke med på Artskart: Rakkestad: Ilebekk og Breiholt før 1964 av [[Kristian Andreassen (1898-1973)\|Kristian Andreassen]]<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024012580069_001\|side=23}}.</ref> som er oversett av Jan Ingar I. Båtvik<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=85}}.</ref>.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur ==
	<references />		<references />
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Bplofall: /* Kommentarer */

2025-11-12T16:43:20Z

Kommentarer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2025 kl. 16:43
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2024		\| sist =2024
	\| graf =		\| graf =
	}}'''Engbakkesøte''' er en hjemlig art som ~~vokser på tørr-, grasbakker og stier~~ i [[Østfold]].		}}'''Engbakkesøte''' er en hjemlig art som er i sterk tilbakegang i [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Engbakkesøte er hjemlig og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 1x1 km-skalaen<ref>Stabbetorp, Odd. Engbakkesøte i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Gentianella_campestris_subsp._campestris.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den er kjent fra [[Hvaler kommune\|Hvaler]], [[Marker kommune\|Marker]] og [[Aremark kommune\|Aremark]]. Det er et gammelt, upresist funn fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]]<ref>Artsdatabanken. Engbakkesøte i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/239109,6621296/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144404%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Engbakkesøte er hjemlig og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 1x1 km-skalaen<ref>Stabbetorp, Odd. Engbakkesøte i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Gentianella_campestris_subsp._campestris.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den er kjent fra [[Hvaler kommune\|Hvaler]], [[Marker kommune\|Marker]] og [[Aremark kommune\|Aremark]]. Det er et gammelt, upresist funn fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]]<ref>Artsdatabanken. Engbakkesøte i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/239109,6621296/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144404%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
Linje 27:		Linje 27:
	== Kommentarer ==		== Kommentarer ==
	I Norge regnes bakkesøte å ha tre underarter, hhv. engbakkesøte, fjellbakkesøte og østersjøsøte. I Østfold er engbakkesøte og [[Østersjøsøte i Østfold\|østersjøsøte]] kjent, men fjellbakkesøte finnes langs fjellkjeden Langfjella og er uaktuell i Østfold.		I Norge regnes bakkesøte å ha tre underarter, hhv. engbakkesøte, fjellbakkesøte og østersjøsøte. I Østfold er engbakkesøte og [[Østersjøsøte i Østfold\|østersjøsøte]] kjent, men fjellbakkesøte finnes langs fjellkjeden Langfjella og er uaktuell i Østfold.

			Det gitt en ganske grundig status for bakkesøte i Østfold pr. 1992 av Jan Ingar I. Båtvik<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=84}}.</ref>, men med noen overseelser.

	Følgende funn nevnt i litteraturen er ikke med på Artskart: Rakkestad: Ilebekk og Breiholt før 1964 av [[Kristian Andreassen (1898-1973)\|Kristian Andreassen]]<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024012580069_001\|side=23}}.</ref> som er oversett av Jan Ingar I. Båtvik<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=85}}.</ref>.		Følgende funn nevnt i litteraturen er ikke med på Artskart: Rakkestad: Ilebekk og Breiholt før 1964 av [[Kristian Andreassen (1898-1973)\|Kristian Andreassen]]<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024012580069_001\|side=23}}.</ref> som er oversett av Jan Ingar I. Båtvik<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=85}}.</ref>.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Bplofall: Utfylling og endringer

2025-11-12T16:39:25Z

Utfylling og endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2025 kl. 16:39
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2024		\| sist =2024
	\| graf =		\| graf =
	}}'''Engbakkesøte'~~'' ''Gentianella campestris'' subsp''. campestris~~'' er en art som vokser på tørr-, grasbakker og stier i [[Østfold]]~~. Det er en underart av bakkesøte ''G. campestris''~~.		}}'''Engbakkesøte''' er en hjemlig art som vokser på tørr-, grasbakker og stier i [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Engbakkesøte er hjemlig og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 1x1 km-skalaen. Den er kjent fra [[Hvaler kommune\|Hvaler]], [[Marker kommune\|Marker]] og [[Aremark kommune\|Aremark]]. Det er et gammelt, upresist funn fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]]<ref>Stabbetorp, Odd. Engbakkesøte i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Gentianella_campestris_subsp._campestris.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Engbakkesøte i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/239109,6621296/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144404%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Engbakkesøte er hjemlig og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 1x1 km-skalaen<ref>Stabbetorp, Odd. Engbakkesøte i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Gentianella_campestris_subsp._campestris.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den er kjent fra [[Hvaler kommune\|Hvaler]], [[Marker kommune\|Marker]] og [[Aremark kommune\|Aremark]]. Det er et gammelt, upresist funn fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]]<ref>Artsdatabanken. Engbakkesøte i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/239109,6621296/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144404%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	Engbakkesøte vokser på humusrik jord. Tørrbakker, slåtteeng og langs stier<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. </ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.		Engbakkesøte vokser på humusrik jord. Tørrbakker, slåtteeng og langs stier<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. </ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Engbakkesøte omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse (1736-1801)\|Jacob Nicolai Wilse]] ~~fra Spydeberg i 1779~~<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref>. ~~Engbakkesøte~~ ble først samlet på Slevik i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] i 1844 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling, 1884. Herbarieark ~~av engbakkesøte samlet i Fredrikstad.~~ [https://www.gbif.org/occurrence/187170333 ~~Digitalt~~] på GBIF.</ref>.		Engbakkesøte omtales i litteraturen først fra Spydeberg i 1779 av [[Jacob Nicolai Wilse (1736-1801)\|Jacob Nicolai Wilse]]<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref>. Arten ble først samlet på Slevik i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] i 1844 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling 1884. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/187170333 digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	~~Arten~~ regnes som ~~spontan og~~ livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av engbakkesøte ''Gentianella campestris'' subsp''. campestris'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/25823 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Bakkesøte regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av engbakkesøte ''Gentianella campestris'' subsp''. campestris'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/25823 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. I Østfold ble den i 1992 vurdert som "svært sjelden, sårbar eller akutt truet"<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=243}}.</ref>.

			== Kommentarer ==
			I Norge regnes bakkesøte å ha tre underarter, hhv. engbakkesøte, fjellbakkesøte og østersjøsøte. I Østfold er engbakkesøte og [[Østersjøsøte i Østfold\|østersjøsøte]] kjent, men fjellbakkesøte finnes langs fjellkjeden Langfjella og er uaktuell i Østfold.
			Følgende funn nevnt i litteraturen er ikke med på Artskart: Rakkestad: Ilebekk og Breiholt før 1964 av [[Kristian Andreassen (1898-1973)\|Kristian Andreassen]]<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024012580069_001\|side=23}}.</ref> som er oversett av Jan Ingar I. Båtvik<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=85}}.</ref>.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2025-10-10T12:00:19Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2025 kl. 12:00
Linje 20:		Linje 20:
	Engbakkesøte vokser på humusrik jord. Tørrbakker, slåtteeng og langs stier<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. </ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.		Engbakkesøte vokser på humusrik jord. Tørrbakker, slåtteeng og langs stier<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. </ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Engbakkesøte omtales først av Jacob Nicolai Wilse fra Spydeberg i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref>. Engbakkesøte ble først samlet på Slevik i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] i 1844 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling, 1884. Herbarieark av engbakkesøte samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/187170333 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Engbakkesøte omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse (1736-1801)\|Jacob Nicolai Wilse]] fra Spydeberg i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref>. Engbakkesøte ble først samlet på Slevik i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] i 1844 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling, 1884. Herbarieark av engbakkesøte samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/187170333 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Haubar på 10. okt. 2025 kl. 11:59

2025-10-10T11:59:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2025 kl. 11:59
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2024		\| sist =2024
	\| graf =		\| graf =
	}}'''Engbakkesøte''' ''Gentianella campestris'' subsp''. campestris'' er en art som vokser på tørr- og grasbakker og stier i [[Østfold]]. Det er en underart av bakkesøte ''G. campestris''.		}}'''Engbakkesøte''' ''Gentianella campestris'' subsp''. campestris'' er en art som vokser på tørr-, grasbakker og stier i [[Østfold]]. Det er en underart av bakkesøte ''G. campestris''.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Engbakkesøte er hjemlig og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 1x1 km-skalaen. Den er kjent fra [[Hvaler kommune\|Hvaler]], [[Marker kommune\|Marker]] og [[Aremark kommune\|Aremark]]. Det er et gammelt, upresist funn fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]]<ref>Stabbetorp, Odd. Engbakkesøte i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Gentianella_campestris_subsp._campestris.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Engbakkesøte i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/239109,6621296/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144404%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Engbakkesøte er hjemlig og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 1x1 km-skalaen. Den er kjent fra [[Hvaler kommune\|Hvaler]], [[Marker kommune\|Marker]] og [[Aremark kommune\|Aremark]]. Det er et gammelt, upresist funn fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]]<ref>Stabbetorp, Odd. Engbakkesøte i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Gentianella_campestris_subsp._campestris.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Engbakkesøte i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/239109,6621296/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144404%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.

Haubar på 10. okt. 2025 kl. 11:57

2025-10-10T11:57:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2025 kl. 11:57
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2024		\| sist =2024
	\| graf =		\| graf =
	}}~~Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder.~~		}}'''Engbakkesøte''' ''Gentianella campestris'' subsp''. campestris'' er en art som vokser på tørr- og grasbakker og stier i [[Østfold]]. Det er en underart av bakkesøte ''G. campestris''.

	~~Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson~~. ~~Det~~ er ~~ønskelig med foto av hele planta~~ og ~~gjerne et individ. Lag gjerne bilder med innfelt detaljfoto.~~

	~~Ved bruk av fotonoter~~ og ~~referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora~~ i ~~redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den)~~. ~~Ved lenking til Nettbiblioteket~~ er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

	~~Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt~~ en ~~kort oppsummering på 2-3 setninger, hjemlig/fremmed, hyppighet i 5x5 km, utbredelsetype, truethet i Østfold-sammenheng (viktig)~~. ~~Ingen fotnoter i ingressen~~.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	~~Søk opp arten her~~ [~~http:~~/~~/www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora~~]~~. Beskrives både~~ i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, ~~se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst~~. ~~Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det~~ er ~~9 utbredelsestyper~~. ~~Når det gjelder utbredelsetype~~, ~~så skal kun en benyttes~~. ~~Bruk disse to kildene: http~~://~~www.~~ostfoldbotanikk.org/obfnet/~~startside~~.html ~~og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen~~. ~~For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis:~~ Artsdatabanken. ~~«Art»~~ i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.		Engbakkesøte er hjemlig og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 1x1 km-skalaen. Den er kjent fra [[Hvaler kommune\|Hvaler]], [[Marker kommune\|Marker]] og [[Aremark kommune\|Aremark]]. Det er et gammelt, upresist funn fra [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]]<ref>Stabbetorp, Odd. Engbakkesøte i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Gentianella_campestris_subsp._campestris.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Engbakkesøte i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/239109,6621296/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144404%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	~~Sjekk floraer~~ og ~~Artsdatabankens nettsider~~, ~~men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold~~. ~~Vi trenger en liste her kanskje? NiN er oppdatert til versjon 3~~, ~~hva med enheter i målestokk 1:20000?~~		Engbakkesøte vokser på humusrik jord. Tørrbakker, slåtteeng og langs stier<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. </ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Kun første innsamling (ikke usikre bestemmelser~~, ~~filtrer~~ i ~~Artskart under Avansert "Vis sikker artsbestemmelse",~~ og ~~første litteraturomtale hvor rekkefølgen~~ i ~~setningen er sted, dato~~ og ~~samler. Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives~~, ~~hvor en f~~.~~eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn~~, ~~eks~~. 10. ~~juni 1898 før juni 1898, før 1898~~. ~~Tidsrom f~~.~~eks~~. 12.~~–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek~~. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse, f.eks. Kirkøen, Hvaler før Hvaler. Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn, fornavn, år. Herbarieark digitalt på ~~GBIF (med lenken bak digital).~~		Engbakkesøte omtales først av Jacob Nicolai Wilse fra Spydeberg i 1779<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=87}}.</ref>. Engbakkesøte ble først samlet på Slevik i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] i 1844 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling, 1884. Herbarieark av engbakkesøte samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/187170333 Digitalt] på GBIF.</ref>.

	~~Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler, se artikkelen Karplantene~~ i ~~Østfold. Start gjerne med sjekk~~ i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av ~~etikett sjekkes når det er tilgjengelig~~ (~~se GBIF~~). ~~Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold.~~

	~~Ved presentasjon~~ av ~~eldste publikasjon bør rekkefølgen være forfatter, år publisert og lokaliteten~~. ~~For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books~~ https://~~books~~.~~google~~.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. Finner du ikke eldste blant overstående, sjekk Breien 1933, "Nye plantefunn" i Nytt Magasin for Naturvitenskapene av Holmboe, "Nye plantefunn" i Blyttia av Johannes Lid, Planteliste fra Rakkestad (1964) osv., For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	~~Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien~~ og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten som er definert her https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/definisjoner_ansvarsarter? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter: Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av ~~«Artsnavn norsk og latin»~~ for Norge. Rødlista, siste versjon. ~~Nettside hos Artsdatabanken. For fremmedarter~~: ~~Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter~~. ~~«Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon~~. Nettside hos Artsdatabanken.		Arten regnes som spontan og livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av engbakkesøte ''Gentianella campestris'' subsp''. campestris'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/25823 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

	~~Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det~~.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Haubar på 10. okt. 2025 kl. 11:48

2025-10-10T11:48:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2025 kl. 11:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks lokalflora		{{Infoboks lokalflora
	\| målform =		\| målform =
	\| navn =		\| navn =Engbakkesøte
	\| latinsknavn =		\| latinsknavn =''Gentianella campestris'' subsp. ''campestris''
	\| bilde =		\|familie=Søterotfamilien\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| oppdatert =		\| oppdatert =12.2.2025
	\| kart5x5 =		\| kart5x5 =Gentianella_campestris_subsp._campestris.png
	\| ruter5x5 =		\| ruter5x5 =8
	\| kart1x1 =		\| kart1x1 =Gentianella_campestris_subsp._campestris_1.png
	\| ruter1x1 =		\| ruter1x1 =9
	\| ruter01a =		\| ruter01a =10
	\| først =		\| først =1844
	\| sist =		\| sist =2024
	\| graf =		\| graf =
	}}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder.		}}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder.

Haubar: Ny side: {{Infoboks lokalflora | målform = | navn = | latinsknavn = | bilde = | bildetekst = | oppdatert = | kart5x5 = | ruter5x5 = | kart1x1 = | ruter1x1 = | ruter01a = | først = | sist = | graf = }}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder. Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson. Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne…

2025-10-10T11:41:45Z

Ny side: {{Infoboks lokalflora | målform = | navn = | latinsknavn = | bilde = | bildetekst = | oppdatert = | kart5x5 = | ruter5x5 = | kart1x1 = | ruter1x1 = | ruter01a = | først = | sist = | graf = }}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder. Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson. Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne…

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =
| latinsknavn =
| bilde =
| bildetekst =
| oppdatert =
| kart5x5 =
| ruter5x5 =
| kart1x1 =
| ruter1x1 =
| ruter01a =
| først =
| sist =
| graf =
}}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder.

Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson. Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne et individ. Lag gjerne bilder med innfelt detaljfoto.

Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, hjemlig/fremmed, hyppighet i 5x5 km, utbredelsetype, truethet i Østfold-sammenheng (viktig). Ingen fotnoter i ingressen.
==Hyppighet og utbredelse==
Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Når det gjelder utbredelsetype, så skal kun en benyttes. Bruk disse to kildene: http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.
==Økologi==
Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her kanskje? NiN er oppdatert til versjon 3, hva med enheter i målestokk 1:20000?
==Oppdagelseshistorikk==
Kun første innsamling (ikke usikre bestemmelser, filtrer i Artskart under Avansert "Vis sikker artsbestemmelse", og første litteraturomtale hvor rekkefølgen i setningen er sted, dato og samler. Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse, f.eks. Kirkøen, Hvaler før Hvaler. Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn, fornavn, år. Herbarieark digitalt på GBIF (med lenken bak digital).

Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler, se artikkelen Karplantene i Østfold. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF). Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold.

Ved presentasjon av eldste publikasjon bør rekkefølgen være forfatter, år publisert og lokaliteten. For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. Finner du ikke eldste blant overstående, sjekk Breien 1933, "Nye plantefunn" i Nytt Magasin for Naturvitenskapene av Holmboe, "Nye plantefunn" i Blyttia av Johannes Lid, Planteliste fra Rakkestad (1964) osv., For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
==Forvaltningsstatus==
Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten som er definert her https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/definisjoner_ansvarsarter? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter: Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av «Artsnavn norsk og latin» for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken. For fremmedarter: Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. «Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.

Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*[https://snl.no/bakkes%C3%B8te Bakkesøte] hos Store norske leksikon
*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bakkes%C3%B8te&oldid=24190811 Bakkesøte] hos Norsk Wikipedia
*[https://artsdatabanken.no/taxon/Gentianella%20campestris%20campestris/102191 Engbakkesøte] hos Artsdatabanken
{{bm}}
[[Kategori:Østfoldflora]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfold fylke]]