Engebret Øyset - Sideversjonshistorikk

Per tore på 6. jul. 2025 kl. 07:58

2025-07-06T07:58:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2025 kl. 07:58
Linje 2:		Linje 2:

	== Tidlig liv og familie ==		== Tidlig liv og familie ==
	<onlyinclude>Engebret ble født i 1762 i [[Vinger]], og var sønn av gardbruker Nils Engebretsen Øyset (født 1728) og Rebekka Hansdatter Hareton (født i [[Aurskog]] 1741).<ref>Lillevold 1975, side 269.</ref> Han ble født inn i en ganske rik bondefamilie: Mora var datter av gardbrukeren Hans Kristoffersen Hareton i Aurskog, og en av de rikeste bøndene i bygda. Faren Nils var gardbruker på Øvre Øyset i Vinger, hadde i 1758 vært med da bøndene kjøpte igjen kirkene i Vinger og Eidskog, og hadde betydelige kapitaler i 1760-åra.</onlyinclude><ref>Lillevold 1975, side 266-267.</ref> Han kjøpte [[Kjærnsmo]] og [[Foss (Nes på Romerike)\|Foss]] i Nes i 1772 for 3130 riksdaler, etter å ha lånt 2000 riksdaler av en Schjøler i [[Halden]]. Iallfall Kjærnsmo hadde til da hørt til svogeren Kristoffer Hansen Hareton.<ref>Lillevold 1975, side 267; Kirkeby 1969, side 402-403.</ref> Nils ble også [[kirkeverge]] i Nes i 1778.		<onlyinclude>Engebret ble født i 1762 i [[Vinger]], og var sønn av gardbruker Nils Engebretsen Øyset (født 1728) og Rebekka Hansdatter Hareton (født i [[Aurskog]] 1741).<ref>Lillevold 1975, side 269.</ref> Han ble født inn i en ganske rik bondefamilie: Mora var datter av gardbrukeren Hans Kristoffersen Hareton i Aurskog, og en av de rikeste bøndene i bygda. Faren Nils var gardbruker på [[Øvre Øyset (Kongsvinger gnr. 43)\|Øvre Øyset]] i Vinger, hadde i 1758 vært med da bøndene kjøpte igjen kirkene i Vinger og Eidskog, og hadde betydelige kapitaler i 1760-åra.</onlyinclude><ref>Lillevold 1975, side 266-267.</ref> Han kjøpte [[Kjærnsmo]] og [[Foss (Nes på Romerike)\|Foss]] i Nes i 1772 for 3130 riksdaler, etter å ha lånt 2000 riksdaler av en Schjøler i [[Halden]]. Iallfall Kjærnsmo hadde til da hørt til svogeren Kristoffer Hansen Hareton.<ref>Lillevold 1975, side 267; Kirkeby 1969, side 402-403.</ref> Nils ble også [[kirkeverge]] i Nes i 1778.

	Engebret ble gift med Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og de fikk tolv barn, hvorav ni vokste opp:<ref>Kirkeby 1969, side 403.</ref>		Engebret ble gift med Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og de fikk tolv barn, hvorav ni vokste opp:<ref>Kirkeby 1969, side 403.</ref>

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T09:54:21Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 09:54
Linje 50:		Linje 50:
	*{{hbr1-1\|pf01058228002525\|Engebret Øyset}}.		*{{hbr1-1\|pf01058228002525\|Engebret Øyset}}.

	{{DEFAULTSORT:~~ØYSET~~, ~~ENGEBRET~~}}		{{DEFAULTSORT:Øyset, Engebret}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg: Teksterstatting – «(\{\{DEFAULTSORT:[^;{}]+); ([^}]+)\}\}» til «$1, $2}}»

2025-06-06T08:19:33Z

Teksterstatting – «(\{\{DEFAULTSORT:[^;{}]+); ([^}]+)\}\}» til «$1, $2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 08:19
Linje 50:		Linje 50:
	*{{hbr1-1\|pf01058228002525\|Engebret Øyset}}.		*{{hbr1-1\|pf01058228002525\|Engebret Øyset}}.

	{{DEFAULTSORT:ØYSET; ENGEBRET}}		{{DEFAULTSORT:ØYSET, ENGEBRET}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Aslak Kittelsen: /* Litteratur */

2025-05-19T13:51:51Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2025 kl. 13:51
Linje 37:		Linje 37:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Birger Kirkeby (red.). ''Nes på Romerike'', ''Gardshistorie'', bind 4. Nes kommune, 1968.		* Birger Kirkeby (red.). ''Nes på Romerike'', ''Gardshistorie'', bind 4. Nes kommune, 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011021505005}}.
	*Birger Kirkeby (red.). ''Nes på Romerike'', ''Gardshistorie'', bind 5. Nes kommune, 1969.		*Birger Kirkeby (red.). ''Nes på Romerike'', ''Gardshistorie'', bind 5. Nes kommune, 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014102008038}}.
	*{{Lillevold 1963}}.		*{{Lillevold 1963}}.
	*[[Eyvind Lillevold]]. ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind II. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001}}.		*[[Eyvind Lillevold]]. ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind II. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001}}.
	*''Riksforsamlingens forhandlinger. 2 : Adresser og fuldmagter''. Grøndahl & Søns Boktrykkeri. Kristiania. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120500028}}.		*''Riksforsamlingens forhandlinger. 2 : Adresser og fuldmagter''. Grøndahl & Søns Boktrykkeri. Kristiania. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120500028}}.
	*Arnfinn Wennemo og Odd Ottesen. ''Gnr.120, 127–146'', bind 4 av ''Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog''. [[Aurskog-Høland kommune]], 2005.		*Arnfinn Wennemo og Odd Ottesen. ''Gnr.120, 127–146'', bind 4 av ''Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog''. [[Aurskog-Høland kommune]], 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009091504074}}.
	*Fredrikke Waaler. ''Slegten Rynning og dens sidelinjer: optegnelser om den oprindelig trønderske slegt Rynning''. Hamar, 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012033024007}}.		*Fredrikke Waaler. ''Slegten Rynning og dens sidelinjer: optegnelser om den oprindelig trønderske slegt Rynning''. Hamar, 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012033024007}}.

Aslak Kittelsen på 19. mai 2025 kl. 13:50

2025-05-19T13:50:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2025 kl. 13:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Engebret Øyset\|Engebret Nilsen Øyset]]''' (født 1761, død 1837) var en bonde i [[Nes på Romerike]]. Han var vararepresentant fra [[Akershus Amt]] for [[Riksforsamlinga]] i 1814, og eide store mengder eiendommer i Nes, [[Vinger]] og [[Blaker]].		<onlyinclude>'''[[Engebret Øyset\|Engebret Nilsen Øyset]]''' (født 1761, død 1837) var en bonde i [[Nes på Romerike]]. Han var vararepresentant fra [[Akershus Amt]] for [[Riksforsamlinga]] i 1814, og eide store mengder eiendommer i Nes, [[Vinger]] og [[Blaker]]. </onlyinclude>

	== Tidlig liv og familie ==		== Tidlig liv og familie ==
	Engebret ble født i 1762 i [[Vinger]], og var sønn av gardbruker Nils Engebretsen Øyset (født 1728) og Rebekka Hansdatter Hareton (født i [[Aurskog]] 1741).<ref>Lillevold 1975, side 269.</ref> Han ble født inn i en ganske rik bondefamilie: Mora var datter av gardbrukeren Hans Kristoffersen Hareton i Aurskog, og en av de rikeste bøndene i bygda. Faren Nils var gardbruker på Øvre Øyset i Vinger, hadde i 1758 vært med da bøndene kjøpte igjen kirkene i Vinger og Eidskog, og hadde betydelige kapitaler i 1760-åra.<ref>Lillevold 1975, side 266-267.</ref> Han kjøpte [[Kjærnsmo]] og [[Foss (Nes på Romerike)\|Foss]] i Nes i 1772 for 3130 riksdaler, etter å ha lånt 2000 riksdaler av en Schjøler i [[Halden]]. Iallfall Kjærnsmo hadde til da hørt til svogeren Kristoffer Hansen Hareton.<ref>Lillevold 1975, side 267; Kirkeby 1969, side 402-403.</ref> Nils ble også [[kirkeverge]] i Nes i 1778.		<onlyinclude>Engebret ble født i 1762 i [[Vinger]], og var sønn av gardbruker Nils Engebretsen Øyset (født 1728) og Rebekka Hansdatter Hareton (født i [[Aurskog]] 1741).<ref>Lillevold 1975, side 269.</ref> Han ble født inn i en ganske rik bondefamilie: Mora var datter av gardbrukeren Hans Kristoffersen Hareton i Aurskog, og en av de rikeste bøndene i bygda. Faren Nils var gardbruker på Øvre Øyset i Vinger, hadde i 1758 vært med da bøndene kjøpte igjen kirkene i Vinger og Eidskog, og hadde betydelige kapitaler i 1760-åra.</onlyinclude><ref>Lillevold 1975, side 266-267.</ref> Han kjøpte [[Kjærnsmo]] og [[Foss (Nes på Romerike)\|Foss]] i Nes i 1772 for 3130 riksdaler, etter å ha lånt 2000 riksdaler av en Schjøler i [[Halden]]. Iallfall Kjærnsmo hadde til da hørt til svogeren Kristoffer Hansen Hareton.<ref>Lillevold 1975, side 267; Kirkeby 1969, side 402-403.</ref> Nils ble også [[kirkeverge]] i Nes i 1778.

	Engebret ble gift med Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og de fikk tolv barn, hvorav ni vokste opp:<ref>Kirkeby 1969, side 403.</ref>		Engebret ble gift med Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og de fikk tolv barn, hvorav ni vokste opp:<ref>Kirkeby 1969, side 403.</ref>
Linje 27:		Linje 27:

	==1814 og etter==		==1814 og etter==
	25. februar 1814 ble «Engebreth Nielsen Øysæt, Gaardbruger paa Kiernsmoe i Næss» valgt til å representere Nes på amtsforsamlinga i Akershus sammen med prost [[Jacob Christian Finckenhagen]]. Dette fant sted 17. mars, og da var Engebret også en av de tre som ble valgt som vara for eidsvollsmennene [[Peder Anker]], [[Christian Magnus Falsen]] og [[Christian Christensen Kollerud\|Christian Kollerud]], «om nogen af disse skulde faae uovervindeligt Forfald».<ref>''Riksforsamlingens forhandlinger'', side 1-2 og 18-19.</ref>		<onlyinclude>25. februar 1814 ble «Engebreth Nielsen Øysæt, Gaardbruger paa Kiernsmoe i Næss» valgt til å representere Nes på amtsforsamlinga i Akershus sammen med prost [[Jacob Christian Finckenhagen]]. Dette fant sted 17. mars, og da var Engebret også en av de tre som ble valgt som vara for eidsvollsmennene [[Peder Anker]], [[Christian Magnus Falsen]] og [[Christian Christensen Kollerud\|Christian Kollerud]], «om nogen af disse skulde faae uovervindeligt Forfald».</onlyinclude><ref>''Riksforsamlingens forhandlinger'', side 1-2 og 18-19.</ref>

	I de vanskelige åra etter 1814 gikk det ikke godt for Øyset, og Kjærnsmo og Foss i Nes ble solgt på auksjon i 1822 til kjøpmann [[Jonas Hendrich Albrechtsen]] for 5500 spesiedaler.<ref>Kirkeby 1969, side 403.</ref> Albrechtsen fikk også Folvell søndre (gnr. 176/1), som Øyset hadde eid siden 1818.<ref>Kirkeby 1969, side 53.</ref> Det er mulig at [[sølvskatten 1816]] ikke var til hjelp i så måte: Øyset ble liknet for hele 350 spesidaler, og var den nest høgeste skattebetaleren i Nes tinglag. Det var også vesentlig høgere enn noen i nabotinglaga Sørum og Aurskog.		I de vanskelige åra etter 1814 gikk det ikke godt for Øyset, og Kjærnsmo og Foss i Nes ble solgt på auksjon i 1822 til kjøpmann [[Jonas Hendrich Albrechtsen]] for 5500 spesiedaler.<ref>Kirkeby 1969, side 403.</ref> Albrechtsen fikk også Folvell søndre (gnr. 176/1), som Øyset hadde eid siden 1818.<ref>Kirkeby 1969, side 53.</ref> Det er mulig at [[sølvskatten 1816]] ikke var til hjelp i så måte: Øyset ble liknet for hele 350 spesidaler, og var den nest høgeste skattebetaleren i Nes tinglag. Det var også vesentlig høgere enn noen i nabotinglaga Sørum og Aurskog.
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Fødsler i 1762]]		[[Kategori:Fødsler i 1762]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1837]]		[[Kategori:Dødsfall i 1837]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Per tore på 19. mai 2025 kl. 09:49

2025-05-19T09:49:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2025 kl. 09:49
Linje 22:		Linje 22:
	I 1787 kjøpte Engebret Øyset garden av faren for 2000 riksdaler, sammen med to kvernhus, et stampehus og ei sag med 2000 bords kvantum. Engebret slo seg opp til å bli en stor eiendomsbesitter, og begynte med Elvenga (gnr. 196), som han kjøpte fra vestre Auli i 1791, og beholdt til 1799 da han solgte den for 599 riksdaler. I 1791 kjøpte han også halve plassen Bråten (også fra vestre Auli) for 398 riksdaler. Han eide også Klossbodding (gnr. 185) noen år fra 1799, og deler av søndre Folmo (gnr. 152/2 og 152/4 og 5).<ref>Kirkeby 1968, side 302 for Elvenga, side 161 for Klossbodding, og side 201 og 203 for Folmo.</ref>		I 1787 kjøpte Engebret Øyset garden av faren for 2000 riksdaler, sammen med to kvernhus, et stampehus og ei sag med 2000 bords kvantum. Engebret slo seg opp til å bli en stor eiendomsbesitter, og begynte med Elvenga (gnr. 196), som han kjøpte fra vestre Auli i 1791, og beholdt til 1799 da han solgte den for 599 riksdaler. I 1791 kjøpte han også halve plassen Bråten (også fra vestre Auli) for 398 riksdaler. Han eide også Klossbodding (gnr. 185) noen år fra 1799, og deler av søndre Folmo (gnr. 152/2 og 152/4 og 5).<ref>Kirkeby 1968, side 302 for Elvenga, side 161 for Klossbodding, og side 201 og 203 for Folmo.</ref>

	Han kjøpte senere også en god del eiendommer i nabobygda Blaker: gardene [[Fjuk (Blaker)\|Nystun Fjuk]] med flere parter (til 1823), [[Stagrim\|Nordstun Stagrim]] (kjøpt og solgt 1797), [[vestre Svarstad (Blaker)\|vestre Svarstad]] (1808), [[Huseby lille (Blaker)\|Arstun vesle Huseby]], [[Nordre Foss (Storstun)\|Storstun Nord-Foss]] (1805-1813) og [[Søndre Foss (Blaker)\|Sørgarn Sør-Foss]] (1805), samt flere møller og sagbruk. Han lyste dessuten odelsretten sin til [[Øyset (Vinger)\|Øyset]] og [[Svarthus under ~~Øiset øvre~~\|Svarthus]] i Vinger i 1802, og fikk kjøpt dem tilbake for 5000 riksdaler i 1807.<ref>Lillevold 1975, side 267.</ref>		Han kjøpte senere også en god del eiendommer i nabobygda Blaker: gardene [[Fjuk (Blaker)\|Nystun Fjuk]] med flere parter (til 1823), [[Stagrim\|Nordstun Stagrim]] (kjøpt og solgt 1797), [[vestre Svarstad (Blaker)\|vestre Svarstad]] (1808), [[Huseby lille (Blaker)\|Arstun vesle Huseby]], [[Nordre Foss (Storstun)\|Storstun Nord-Foss]] (1805-1813) og [[Søndre Foss (Blaker)\|Sørgarn Sør-Foss]] (1805), samt flere møller og sagbruk. Han lyste dessuten odelsretten sin til [[Øyset (Vinger)\|Øyset]] og [[Svarthus under Øvre Øyset (Kongsvinger gnr. 43)\|Svarthus]] i Vinger i 1802, og fikk kjøpt dem tilbake for 5000 riksdaler i 1807.<ref>Lillevold 1975, side 267.</ref>

	Etter at Engebret hadde kjøpt Kjærnsmo, beholdt foreldrene Nils og Rebekka Foss. Da Nils døde, overdro Rebekka sin halvdel av garden til Engebret mot 600 riksdaler og føderåd for henne ved skjøte datert 24. august, tinglyst 2. november 1808.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Skjøte, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> I føderådskontrakten forbeholdt Rebekka bruken av gårdens hus og løsøre av «sænge, sængeklæde, borde, stole, kakkelovne med vidre», med disposisjonsrett over husmannsplassen «Kiernet».<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Føderådskontrakt, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> Engebret satt på Kjærnsmo, og i hans fravær beholdt hun dermed garden som sitt enkesete.		Etter at Engebret hadde kjøpt Kjærnsmo, beholdt foreldrene Nils og Rebekka Foss. Da Nils døde, overdro Rebekka sin halvdel av garden til Engebret mot 600 riksdaler og føderåd for henne ved skjøte datert 24. august, tinglyst 2. november 1808.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Skjøte, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> I føderådskontrakten forbeholdt Rebekka bruken av gårdens hus og løsøre av «sænge, sængeklæde, borde, stole, kakkelovne med vidre», med disposisjonsrett over husmannsplassen «Kiernet».<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Føderådskontrakt, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> Engebret satt på Kjærnsmo, og i hans fravær beholdt hun dermed garden som sitt enkesete.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:08:13Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:08
Linje 34:		Linje 34:

	==Referanser==		==Referanser==
	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:56:59Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:56
Linje 40:		Linje 40:
	*Birger Kirkeby (red.). ''Nes på Romerike'', ''Gardshistorie'', bind 5. Nes kommune, 1969.		*Birger Kirkeby (red.). ''Nes på Romerike'', ''Gardshistorie'', bind 5. Nes kommune, 1969.
	*{{Lillevold 1963}}.		*{{Lillevold 1963}}.
	*[[Eyvind Lillevold]]. ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind II. 1975. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001}}.		*[[Eyvind Lillevold]]. ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind II. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001}}.
	*''Riksforsamlingens forhandlinger. 2 : Adresser og fuldmagter''. Grøndahl & Søns Boktrykkeri. Kristiania. 1914. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2006120500028}}.		*''Riksforsamlingens forhandlinger. 2 : Adresser og fuldmagter''. Grøndahl & Søns Boktrykkeri. Kristiania. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120500028}}.
	*Arnfinn Wennemo og Odd Ottesen. ''Gnr.120, 127–146'', bind 4 av ''Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog''. [[Aurskog-Høland kommune]], 2005.		*Arnfinn Wennemo og Odd Ottesen. ''Gnr.120, 127–146'', bind 4 av ''Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog''. [[Aurskog-Høland kommune]], 2005.
	*Fredrikke Waaler. ''Slegten Rynning og dens sidelinjer: optegnelser om den oprindelig trønderske slegt Rynning''. Hamar, 1918. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012033024007}}.		*Fredrikke Waaler. ''Slegten Rynning og dens sidelinjer: optegnelser om den oprindelig trønderske slegt Rynning''. Hamar, 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012033024007}}.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2021-09-01T07:38:34Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2021 kl. 07:38
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Fødsler i 1762]]		[[Kategori:Fødsler i 1762]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1837]]		[[Kategori:Dødsfall i 1837]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{bm}}		{{bm}}

Per tore på 15. jul. 2021 kl. 20:51

2021-07-15T20:51:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2021 kl. 20:51
Linje 6:		Linje 6:
	Engebret ble gift med Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og de fikk tolv barn, hvorav ni vokste opp:<ref>Kirkeby 1969, side 403.</ref>		Engebret ble gift med Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og de fikk tolv barn, hvorav ni vokste opp:<ref>Kirkeby 1969, side 403.</ref>
	# Mari, født 1792, død samme år.		# Mari, født 1792, død samme år.
	# Hans Christian, født 1793, gift med [[Engelke Mentzonia Rynning]] i 1815, datter av magasinforvalter [[Ole Roald Rynning]]. Hans ble løytnant, og flyttet til ~~Kongsvinger~~ leir, senere til Christiania, der han døde i 1841.<ref>Lillevold 1975, side 268; Waaler 1918, side 41.</ref>		# Hans Christian, født 1793, gift med [[Engelke Mentzonia Rynning]] i 1815, datter av magasinforvalter [[Ole Roald Rynning]]. Hans ble løytnant, og flyttet til [[Vinger leir]], senere til Christiania, der han døde i 1841.<ref>Lillevold 1975, side 268; Waaler 1918, side 41.</ref>
	# Clemet, født 1794, død 1840. Gardbruker på Foss i Nes, forble ugift. Ved skiftet etter ham arvet de to gjenlevende søstrene Maren Rebekka og Karen Petrine hver sin halvpart av det som var igjen etter ham.<ref>Kirkeby 1969, side 418.</ref>		#Clemet, født 1794, død 1840. Gardbruker på Foss i Nes, forble ugift. Ved skiftet etter ham arvet de to gjenlevende søstrene Maren Rebekka og Karen Petrine hver sin halvpart av det som var igjen etter ham.<ref>Kirkeby 1969, side 418.</ref>
	# Rebekka, født 1796, død samme år.		#Rebekka, født 1796, død samme år.
	# Maren Rebekka, født 1799, gift med Berger Berg. De var bosatt på Vestre Svarstad i Blaker i 1830-åra.		#Maren Rebekka, født 1799, gift med Berger Berg. De var bosatt på Vestre Svarstad i Blaker i 1830-åra.
	# Nils, født 1801.		#Nils, født 1801.
	# Ole Gorenius, født 1802 eller 1803, død 1851. Han ble gift 1829 med Rebekka Kristiansdatter (1808-1879) på [[Bøen (Høland)\|Bøen]] i [[Søndre Høland]], de kjøpte og samlet garden i 1832. Etterslekta hans sitter på garden i dag.<ref>Wennemo og Ottesen 2005, side 552.</ref>		#Ole Gorenius, født 1802 eller 1803, død 1851. Han ble gift 1829 med Rebekka Kristiansdatter (1808-1879) på [[Bøen (Høland)\|Bøen]] i [[Søndre Høland]], de kjøpte og samlet garden i 1832. Etterslekta hans sitter på garden i dag.<ref>Wennemo og Ottesen 2005, side 552.</ref>
	# Inger Kristine, født 1805.		#Inger Kristine, født 1805.
	# Erik Christian, født 1806, død samme år.		#Erik Christian, født 1806, død samme år.
	# [[Herman Colbjørnsen Øyset\|Herman]], født 7. januar [[1808]], død 2. juni [[1881]]. Han ble en landskjent gullsmed, og utførte blant annet den norske [[Kronregaliene#Arvefyrstekronen\|arvefyrstekrona]] i 1846.		#[[Herman Colbjørnsen Øyset\|Herman]], født 7. januar [[1808]], død 2. juni [[1881]]. Han ble en landskjent gullsmed, og utførte blant annet den norske [[Kronregaliene#Arvefyrstekronen\|arvefyrstekrona]] i 1846.
	# Erik Christian, født 1810.		#Erik Christian, født 1810.
	# Karen Petrine, født 1814.		#Karen Petrine, født 1814.

	== Eiendomsbesitter ==		==Eiendomsbesitter==

	I 1787 kjøpte Engebret Øyset garden av faren for 2000 riksdaler, sammen med to kvernhus, et stampehus og ei sag med 2000 bords kvantum. Engebret slo seg opp til å bli en stor eiendomsbesitter, og begynte med Elvenga (gnr. 196), som han kjøpte fra vestre Auli i 1791, og beholdt til 1799 da han solgte den for 599 riksdaler. I 1791 kjøpte han også halve plassen Bråten (også fra vestre Auli) for 398 riksdaler. Han eide også Klossbodding (gnr. 185) noen år fra 1799, og deler av søndre Folmo (gnr. 152/2 og 152/4 og 5).<ref>Kirkeby 1968, side 302 for Elvenga, side 161 for Klossbodding, og side 201 og 203 for Folmo.</ref>		I 1787 kjøpte Engebret Øyset garden av faren for 2000 riksdaler, sammen med to kvernhus, et stampehus og ei sag med 2000 bords kvantum. Engebret slo seg opp til å bli en stor eiendomsbesitter, og begynte med Elvenga (gnr. 196), som han kjøpte fra vestre Auli i 1791, og beholdt til 1799 da han solgte den for 599 riksdaler. I 1791 kjøpte han også halve plassen Bråten (også fra vestre Auli) for 398 riksdaler. Han eide også Klossbodding (gnr. 185) noen år fra 1799, og deler av søndre Folmo (gnr. 152/2 og 152/4 og 5).<ref>Kirkeby 1968, side 302 for Elvenga, side 161 for Klossbodding, og side 201 og 203 for Folmo.</ref>
Linje 26:		Linje 26:
	Etter at Engebret hadde kjøpt Kjærnsmo, beholdt foreldrene Nils og Rebekka Foss. Da Nils døde, overdro Rebekka sin halvdel av garden til Engebret mot 600 riksdaler og føderåd for henne ved skjøte datert 24. august, tinglyst 2. november 1808.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Skjøte, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> I føderådskontrakten forbeholdt Rebekka bruken av gårdens hus og løsøre av «sænge, sængeklæde, borde, stole, kakkelovne med vidre», med disposisjonsrett over husmannsplassen «Kiernet».<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Føderådskontrakt, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> Engebret satt på Kjærnsmo, og i hans fravær beholdt hun dermed garden som sitt enkesete.		Etter at Engebret hadde kjøpt Kjærnsmo, beholdt foreldrene Nils og Rebekka Foss. Da Nils døde, overdro Rebekka sin halvdel av garden til Engebret mot 600 riksdaler og føderåd for henne ved skjøte datert 24. august, tinglyst 2. november 1808.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Skjøte, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> I føderådskontrakten forbeholdt Rebekka bruken av gårdens hus og løsøre av «sænge, sængeklæde, borde, stole, kakkelovne med vidre», med disposisjonsrett over husmannsplassen «Kiernet».<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Føderådskontrakt, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> Engebret satt på Kjærnsmo, og i hans fravær beholdt hun dermed garden som sitt enkesete.

	== 1814 og etter ==		==1814 og etter==
	25. februar 1814 ble «Engebreth Nielsen Øysæt, Gaardbruger paa Kiernsmoe i Næss» valgt til å representere Nes på amtsforsamlinga i Akershus sammen med prost [[Jacob Christian Finckenhagen]]. Dette fant sted 17. mars, og da var Engebret også en av de tre som ble valgt som vara for eidsvollsmennene [[Peder Anker]], [[Christian Magnus Falsen]] og [[Christian Christensen Kollerud\|Christian Kollerud]], «om nogen af disse skulde faae uovervindeligt Forfald».<ref>''Riksforsamlingens forhandlinger'', side 1-2 og 18-19.</ref>		25. februar 1814 ble «Engebreth Nielsen Øysæt, Gaardbruger paa Kiernsmoe i Næss» valgt til å representere Nes på amtsforsamlinga i Akershus sammen med prost [[Jacob Christian Finckenhagen]]. Dette fant sted 17. mars, og da var Engebret også en av de tre som ble valgt som vara for eidsvollsmennene [[Peder Anker]], [[Christian Magnus Falsen]] og [[Christian Christensen Kollerud\|Christian Kollerud]], «om nogen af disse skulde faae uovervindeligt Forfald».<ref>''Riksforsamlingens forhandlinger'', side 1-2 og 18-19.</ref>

Linje 33:		Linje 33:
	I sine siste år hadde han føderåd av Foss i Nes, som ble drevet av sønnen Clemet. Engebret døde i 1837.		I sine siste år hadde han føderåd av Foss i Nes, som ble drevet av sønnen Clemet. Engebret døde i 1837.

	== Referanser ==		==Referanser==
	{{reflist\|2}}		{{reflist\|2}}

	== Litteratur ==		==Litteratur==
	* Birger Kirkeby (red.). ''Nes på Romerike'', ''Gardshistorie'', bind 4. Nes kommune, 1968.		* Birger Kirkeby (red.). ''Nes på Romerike'', ''Gardshistorie'', bind 4. Nes kommune, 1968.
	* Birger Kirkeby (red.). ''Nes på Romerike'', ''Gardshistorie'', bind 5. Nes kommune, 1969.		*Birger Kirkeby (red.). ''Nes på Romerike'', ''Gardshistorie'', bind 5. Nes kommune, 1969.
	* {{Lillevold 1963}}.		*{{Lillevold 1963}}.
	* [[Eyvind Lillevold]]. ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind II. 1975. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001}}.		*[[Eyvind Lillevold]]. ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind II. 1975. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001}}.
	* ''Riksforsamlingens forhandlinger. 2 : Adresser og fuldmagter''. Grøndahl & Søns Boktrykkeri. Kristiania. 1914. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2006120500028}}.		*''Riksforsamlingens forhandlinger. 2 : Adresser og fuldmagter''. Grøndahl & Søns Boktrykkeri. Kristiania. 1914. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2006120500028}}.
	* Arnfinn Wennemo og Odd Ottesen. ''Gnr.120, 127–146'', bind 4 av ''Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog''. [[Aurskog-Høland kommune]], 2005.		*Arnfinn Wennemo og Odd Ottesen. ''Gnr.120, 127–146'', bind 4 av ''Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog''. [[Aurskog-Høland kommune]], 2005.
	* Fredrikke Waaler. ''Slegten Rynning og dens sidelinjer: optegnelser om den oprindelig trønderske slegt Rynning''. Hamar, 1918. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012033024007}}.		*Fredrikke Waaler. ''Slegten Rynning og dens sidelinjer: optegnelser om den oprindelig trønderske slegt Rynning''. Hamar, 1918. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012033024007}}.

	== Eksterne lenker ==		==Eksterne lenker==
	* {{folketelling \|pf01058228002525\|Ingebret Øvset\|1801\|Nes prestegjeld}}.		* {{folketelling\|pf01058228002525\|Ingebret Øvset\|1801\|Nes prestegjeld}}.
	* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52587/18/ Akershus fylke, Akershus amt, Øvre Romerike fogderi, Sølvskatten 1816 4 , 1816-1821, oppb: Norges Bank].		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52587/18/ Akershus fylke, Akershus amt, Øvre Romerike fogderi, Sølvskatten 1816 4 , 1816-1821, oppb: Norges Bank].
	* {{hbr1-1\|pf01058228002525\|Engebret Øyset}}.		*{{hbr1-1\|pf01058228002525\|Engebret Øyset}}.

	{{DEFAULTSORT:ØYSET; ENGEBRET}}		{{DEFAULTSORT:ØYSET; ENGEBRET}}