Engebretsengården (Kongsvinger) - Sideversjonshistorikk

Emilhyttel på 2. jul. 2026 kl. 09:15

2026-07-02T09:15:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2026 kl. 09:15
Linje 27:		Linje 27:
	}}		}}

	'''[[Engebretsengården (Kongsvinger)\|Engebretsengården]] ''', også kjent som Holmgården, er en bygård i bydelene [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen ]] i [[Kongsvinger]] med adresse i [[Storgata (Kongsvinger)\|Storgata]].		'''[[Engebretsengården (Kongsvinger)\|Engebretsengården]]''', også kjent som Holmgården, er en bygård i bydelene [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger]] med adresse i [[Storgata (Kongsvinger)\|Storgata]].

	I dag fungerer bygningen utelukkende som privat bolig.		I dag fungerer bygningen utelukkende som privat bolig.
Linje 76:		Linje 76:

	==Kilder==		==Kilder==
	* Notater og undersøkelser gjort av Baard Kolsgaard, overlevert til [[Kongsvinger-Vinger historielag]] i 2025.		*Notater og undersøkelser gjort av Baard Kolsgaard, overlevert til [[Kongsvinger-Vinger historielag]] i 2025.
	*[[Johan Seglsten\|Seglsten, Johan]]. (2017). ''Byen vår - gamle Kongsvinger''. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112748550}}.		*[[Johan Seglsten\|Seglsten, Johan]]. (2017). ''Byen vår - gamle Kongsvinger''. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112748550}}.
	*Hagerud, Trond. (2004). ''En festningsby gror fram''. I: Gjerstadberget, Kari (red.). ''Kongsvinger: byen og folket''. Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}.		*Hagerud, Trond. (2004). ''En festningsby gror fram''. I: Gjerstadberget, Kari (red.). ''Kongsvinger: byen og folket''. Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}.

Rool: Teksterstatting – «cand. jur.» til «cand.jur.»

2026-04-03T13:31:50Z

Teksterstatting – «cand. jur.» til «cand.jur.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 13:31
Linje 52:		Linje 52:
	Ved innkreving av sølvskatten i 1816 måtte Enger betale 15 riksdaler. Det viser at han bodde i et stort hus og hadde god råd. Garver Hansen, smed Hansen og feltskjær Torsteinsen bare måtte betale henholdsvis 3, 6 og 3 riksdaler i skatt. Men dette var småtteri i forhold til kjøpmann Albrechtson, sorenskriver Stabel og oberst Krebs som måtte betale henholdsvis 180, 110 og 110 riksdaler i skatt.		Ved innkreving av sølvskatten i 1816 måtte Enger betale 15 riksdaler. Det viser at han bodde i et stort hus og hadde god råd. Garver Hansen, smed Hansen og feltskjær Torsteinsen bare måtte betale henholdsvis 3, 6 og 3 riksdaler i skatt. Men dette var småtteri i forhold til kjøpmann Albrechtson, sorenskriver Stabel og oberst Krebs som måtte betale henholdsvis 180, 110 og 110 riksdaler i skatt.

	Sven Jørgen Gjems (1799-1860) kjøpte huset etter Iver H. Enger den 1. desember 1823. Han var født i Fredrikshald (Halden) og bosatte seg i Kongsvinger 15.05.1821. Han var garvermester og ble senere veiinspektør. Han var den første overformynder sammen med cand. jur. Sigvard Rynning (1809-1871). Han giftet seg med Anne Marie Andersdatter Soelfeldt (1797-1846) i 1821 og de fikk 5 barn. Anne Marie og Sven Jørgen Gjems er stamfedrene til Gjems-slekten på Kongsvinger.		Sven Jørgen Gjems (1799-1860) kjøpte huset etter Iver H. Enger den 1. desember 1823. Han var født i Fredrikshald (Halden) og bosatte seg i Kongsvinger 15.05.1821. Han var garvermester og ble senere veiinspektør. Han var den første overformynder sammen med cand.jur. Sigvard Rynning (1809-1871). Han giftet seg med Anne Marie Andersdatter Soelfeldt (1797-1846) i 1821 og de fikk 5 barn. Anne Marie og Sven Jørgen Gjems er stamfedrene til Gjems-slekten på Kongsvinger.

	Anne Marie var datter av Anders Soelfeldt som døde i 1819 og hun arvet da flere gårder i Leiren. Sven Jørgen ble da rikt gift. Sven Jørgen var en av pådriverne for å gjøre Kongsvinger til kjøpstad i 1854. Han fikk handelsborgerskap den 12.05.1855 som en av de første. Det er lite trolig at Sven Jørgen drev sin garvervirksomhet i Leiren. Dette fordi garving trenger tilgang på rennende vann og garverier har en forferdelig lukt.		Anne Marie var datter av Anders Soelfeldt som døde i 1819 og hun arvet da flere gårder i Leiren. Sven Jørgen ble da rikt gift. Sven Jørgen var en av pådriverne for å gjøre Kongsvinger til kjøpstad i 1854. Han fikk handelsborgerskap den 12.05.1855 som en av de første. Det er lite trolig at Sven Jørgen drev sin garvervirksomhet i Leiren. Dette fordi garving trenger tilgang på rennende vann og garverier har en forferdelig lukt.

Aslak Kittelsen på 25. nov. 2025 kl. 12:16

2025-11-25T12:16:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2025 kl. 12:16
Linje 27:		Linje 27:
	}}		}}

	'''Engebretsengården ''', også kjent som Holmgården, er en bygård i bydelene [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen ]] i [[Kongsvinger]] med adresse i [[Storgata (Kongsvinger)\|Storgata]].		'''[[Engebretsengården (Kongsvinger)\|Engebretsengården]] ''', også kjent som Holmgården, er en bygård i bydelene [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen ]] i [[Kongsvinger]] med adresse i [[Storgata (Kongsvinger)\|Storgata]].

	I dag fungerer bygningen utelukkende som privat bolig.		I dag fungerer bygningen utelukkende som privat bolig.
Linje 79:		Linje 79:
	*[[Johan Seglsten\|Seglsten, Johan]]. (2017). ''Byen vår - gamle Kongsvinger''. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112748550}}.		*[[Johan Seglsten\|Seglsten, Johan]]. (2017). ''Byen vår - gamle Kongsvinger''. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112748550}}.
	*Hagerud, Trond. (2004). ''En festningsby gror fram''. I: Gjerstadberget, Kari (red.). ''Kongsvinger: byen og folket''. Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}.		*Hagerud, Trond. (2004). ''En festningsby gror fram''. I: Gjerstadberget, Kari (red.). ''Kongsvinger: byen og folket''. Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}.
	~~{{bm}}~~

	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Boliger]]		[[Kategori:Boliger]]

			{{bm}}
			{{artikkelkoord\|60.1977255\|N\|12.0095643\|Ø}}

Oskar Aanmoen på 4. aug. 2025 kl. 12:35

2025-08-04T12:35:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2025 kl. 12:35
Linje 5:		Linje 5:
	\| bildetekst = Engebretsengården i 2025. {{byline\|Oskar Aanmoen (2025)}}		\| bildetekst = Engebretsengården i 2025. {{byline\|Oskar Aanmoen (2025)}}
	\| annetnavn = Walbygården, Holmgården.		\| annetnavn = Walbygården, Holmgården.
	\| byggeår = ~~Før 1800~~		\| byggeår = Deler av huset er fra før 1720, påbygg så i blant annet 1813 og 1872-82.
	\| omtalt =		\| omtalt =
	\| eier1 = ~~Bøssemaker J. H. Enger.~~		\| eier1 =
	\| eier2 = ~~Garver Sven Jørgen Gjems.~~		\| eier2 =
	\| eier3 = ~~Inkassator H. Engebretsen.~~		\| eier3 =
	\| arkitekt = Ukjent.		\| arkitekt = Ukjent.
	\| byggmester = Ukjent.		\| byggmester = Ukjent.
Linje 32:		Linje 32:

	==Historie==		==Historie==
			{{thumb\|Kongsvinger Holm-gården 240407.jpg\|Engebretsengården sett fra [[Aamodtgården (Kongsvinger)\|Aamodtgården]].{{Byline\|Leif-Harald Ruud}}}}
			{{thumb\|Engebretsengården i Kongsvinger.png\|Engebretsengården omkring år 1930. {{Byline\|Kongsvinger-Vinger Historielag}}}}
			{{thumb\|Engebretsengården.jpeg\| Detaljer på verandaen i sveitserstil. {{Byline\|Oskar Aanmoen}}}}
	Engebretsengården er en klassisistisk bygård beliggende i Storgata 115 i Kongsvinger, rett nedenfor Kongsvinger festning.		Engebretsengården er en klassisistisk bygård beliggende i Storgata 115 i Kongsvinger, rett nedenfor Kongsvinger festning.

	Bygningen er et ~~fremtredende eksempel på 1800-talls byarkitektur~~, ~~og kjennetegnes særlig av~~ en ~~markant veranda i sveitserstil vendt mot [[Glomma]]. Den ble oppført i perioden like før 1800~~, i en ~~tid da flere tilsvarende gårder ble bygget i dette området av byen~~. ~~Første eier og antakelig byggherre~~ var ~~bøssemaker J. H. Enger~~.		===Eldre historie===
			Fra befaringen i 1720 ligger på gl. nr. 16. Her sto Major Mayers hus som var bebodd av garnisonsfeltskjærer Johan Henrich Bremer. Bygningen hadde forstue og et gårdsrom med stall og fjøs, samt en liten urtehage, kornløkke og en liten eng. Når huset var bygget står det ikke noe om.

	~~I 1823~~ ble ~~eiendommen overtatt av garver Sven Jørgen Gjems (1799–1860), opprinnelig fra [[Halden]]. Med ham ble slekten Gjems etablert~~ i ~~Kongsvinger. Etter hans død gikk eierskapet videre~~ til ~~sønnen Johan Andreas Gjems (f. 1830)~~, som i ~~1861 ble eier~~ av ~~huset~~. ~~Johan Andreas Gjems virket som Kongsvingers første kemner~~, ~~og bodde i bygården frem til 1872~~. ~~Samme år solgte han eiendommen~~ og ~~flyttet til storgården [[Nesteby]] ved [[Vingersjøen]]~~. ~~Han er også kjent for å ha kjøpt Torvgata 3, som senere fikk navnet [[Gjemsegården (Kongsvinger)\|Gjemsegården]]~~.		Grunnleien ble i 1720 satt til 5 riksdaler, som var meget høyt, så denne gården må ha vært en av de største i Leiren. De fleste husene var trolig laftet av tømmer eller satt opp av stående plank i en etasje. Takene var antagelig tekket med bord, spon eller torv. Ildstedet der maten ble laget var en grue murt opp av naturstein og kalkmørtel. På 1700-tallet ble det vanlig med små glassvinduer.

	~~Etter salget i 1872 ble bygården overtatt av inkassator Hans Engebretsen (f~~. ~~1841), som i sin tid gjennomførte betydelige utvidelser~~ og ~~moderniseringer av bygget~~. ~~Det nåværende eksteriøret~~, ~~inkludert ny utvendig kledning~~ og ~~dekor, skriver seg fra hans eiertid~~. ~~Engebretsen var også aktiv i lokalpolitikken~~ og ~~satt i bystyret i 1877~~.		I 1793 tegnet ingeniørkaptein J. N. Ramm et kart over festningen og Leiren. Huset ligger da på nytt nummer, da nummer 18 og 19. Nr. 18 omfatter det gamle nr. 17 og 18 og en del av gamle nr. 16. Her sto det 5 hus. I 1797 eide landkremmer Jonas Henrik Albrechtson (1754-1843) nr. 19.

	~~Senere~~ ble ~~eiendommen~~ arvet av Bottolf Engebretsen~~, før den~~ i 1930 ~~ble overtatt av~~ Anna Walby. ~~Hennes arvinger overdro i~~ 1951 ~~bygården til~~ Karl A. Hemma, Ragnar Foss og ~~Jan~~ Holm. ~~I 1983 er K~~. A. Hemma og ~~Klara~~ Holm ~~(fra 1968) eiere~~.		===Modernisering og tilbygg===
			I pantebok nr. 12 for Solør og Odalen sorenskriveri står det i skjøte av 3. juni 1813: «Underskrevne Jørgen Schiölberg Lensmand i Wingers Præstegield, Giør Vitterligt at have Solgt og Afhændet … til Regimentz Børsemager Iver Enger et for min Reigning af Nyt Opbygget … 2. Etage Waanings Huus beliggende i Kongsvinger Lejr under Grund Taxt No 16 imellom Ole Bagers iboende Huus paa den nordre side, og Sergeant Ole Thorgersen Enkes ditto paa den Søndre side …»

			Et nytt hus i to etasjer ble oppført i 1813. Dette opprinnelige huset er i dag fortsatt en del av huset. Utvendig synes det ikke, med unntak av grunnmuren, men innvendig er flere tak og paneler fra denne tiden bevart. Panelbordene er opp mot 4 cm tykke og har samme fasong som andre bygg i bydelen.

			===Noen av 1800-tallets eiere===
			Ved innkreving av sølvskatten i 1816 måtte Enger betale 15 riksdaler. Det viser at han bodde i et stort hus og hadde god råd. Garver Hansen, smed Hansen og feltskjær Torsteinsen bare måtte betale henholdsvis 3, 6 og 3 riksdaler i skatt. Men dette var småtteri i forhold til kjøpmann Albrechtson, sorenskriver Stabel og oberst Krebs som måtte betale henholdsvis 180, 110 og 110 riksdaler i skatt.

			Sven Jørgen Gjems (1799-1860) kjøpte huset etter Iver H. Enger den 1. desember 1823. Han var født i Fredrikshald (Halden) og bosatte seg i Kongsvinger 15.05.1821. Han var garvermester og ble senere veiinspektør. Han var den første overformynder sammen med cand. jur. Sigvard Rynning (1809-1871). Han giftet seg med Anne Marie Andersdatter Soelfeldt (1797-1846) i 1821 og de fikk 5 barn. Anne Marie og Sven Jørgen Gjems er stamfedrene til Gjems-slekten på Kongsvinger.

			Anne Marie var datter av Anders Soelfeldt som døde i 1819 og hun arvet da flere gårder i Leiren. Sven Jørgen ble da rikt gift. Sven Jørgen var en av pådriverne for å gjøre Kongsvinger til kjøpstad i 1854. Han fikk handelsborgerskap den 12.05.1855 som en av de første. Det er lite trolig at Sven Jørgen drev sin garvervirksomhet i Leiren. Dette fordi garving trenger tilgang på rennende vann og garverier har en forferdelig lukt.

			På kartet fra 1854 består Kongsvinger av 55 eiendommer og «veiinspecteur» Gjems bor på eiendom nr. 14. Huset var større da enn det er i dag. Det ser ut som Sven Jørgen har bygd sammen tre hus. Uthuset står der og vinkellåven har kommet opp.

			Etter at Sven Jørgen Gjems døde i 1860 overtok hans eldste sønn Johan Andreas Gjems (1825-1886) huset den 14. juli 1861. Johan Andreas Gjems var byens første kemner og bygget opp Nesteby ved Vingersjøen til en storgård.

			===Moderne tider===
			Inkassator Hans Engebretsen kjøpte huset av Johan Andreas i 1872. I 1882 kjøpte Hans en del av tomten til naboen i nord, og i 1883 utvidet han huset på tomten han kjøpte, tettet igjen gjennomgangen og bygget ny trappegang. I tillegg bygget han ut over 6 m mot syd i tillegg til glassverandaen. Der hadde han kontor 1. etasje med egen inngang fra gaten og et ventilert brannskap på 2,4x2,8 m i dobbelt murverk. I 2. etasje laget han en sal med 3,4 m takhøyde. Gården fikk sitt nåværende utseende i hans tid. Navnet "Engebretsengården" stammer fra han. Hans Engebretsen var en dyktig forretningsmann som drev med det vi i dag kaller bobestyrer, politiker, styremedlem, revisor, eiendomsmegler og forsikringsagent. Han kunne betale håndverkere 2 kr pr time da han selv tjente 12 000 kr (1884) og betale 2,2 % skatt. Han hadde kontortid hver dag fra kl. 10 - 13 og 16 - 19.

			I 1895 solgte Hans Engebretsen huset til proprietær Bottolf Engebretsen for kr 8 000 og flyttet til Kristiania. Disse personene ikke i slekt. Bottolf Engebretsen hadde da solgt Sæter gård og levde av sin store formue.

			I 1930 overtok enkefrue Anna Walby huset for kr 23 000 etter sine foreldre Karen (f. Lieberg) og Bottolf Engebretsen. Anna leide ut store deler av huset.

			I 1951 kjøpte de tre familiene Karl Hemma, Jan Holm og Ragnar Foss huset sammen for kr 55 000 etter Anna Walbys død. Før salget ble tilbygget til uthuset revet pga. råte. Hemma og Holm var begge politi, mens Foss var bilforhandler. Det var da fire leiligheter i huset hvor én ble utleid. Ragnar Foss kjøpe seg ut i 1967 for kr 10 000 for å bygge seg eget hus. Familiene Hemma og Holm solgte stabburet og rev den ene delen av vinkellåven. Innvendig rev de ned tapeter og stukkatur i taklet. Det var nye tider der glatte trefiberplater var populært.

			I 1995 kjøpte psykiater Ole Christian Westby hele huset som han malte i den fargen det har i dag.

			I 2014 kjøpte Baard Kolsgaard huset av Ole Christian Westby og totalrenoverte det innvendig for å finne tilbake til det opprinnelige og husets historie. Han er fortsatt eier.

	Eiendommen har tidligere hatt adressene Storgaden 3 og Storgata 51, og gjennom tidene også blitt omtalt som Walbygården, Holmgården og Hemmagården.		Eiendommen har tidligere hatt adressene Storgaden 3 og Storgata 51, og gjennom tidene også blitt omtalt som Walbygården, Holmgården og Hemmagården.

	~~<gallery>~~
	~~Fil:Kongsvinger Holm-gården 240407.jpg\|Engebretsengården sett fra [[Aamodtgården (Kongsvinger)\|Aamodtgården]].{{Byline\|Leif-Harald Ruud}}~~
	~~Fil:Engebretsengården i Kongsvinger.png\|Engebretsengården omkring år 1930. {{Byline\|Kongsvinger-Vinger Historielag}}~~
	~~Fil:Engebretsengården.jpeg\| Detaljer på verandaen i sveitserstil. {{Byline\|Oskar Aanmoen}}~~
	~~</gallery>~~

	==Kilder==		==Kilder==
			* Notater og undersøkelser gjort av Baard Kolsgaard, overlevert til [[Kongsvinger-Vinger historielag]] i 2025.
	*[[Johan Seglsten\|Seglsten, Johan]]. (2017). ''Byen vår - gamle Kongsvinger''. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112748550}}.		*[[Johan Seglsten\|Seglsten, Johan]]. (2017). ''Byen vår - gamle Kongsvinger''. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112748550}}.
	*Hagerud, Trond. (2004). ''En festningsby gror fram''. I: Gjerstadberget, Kari (red.). ''Kongsvinger: byen og folket''. Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}.		*Hagerud, Trond. (2004). ''En festningsby gror fram''. I: Gjerstadberget, Kari (red.). ''Kongsvinger: byen og folket''. Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}.

Per tore på 27. jul. 2025 kl. 14:54

2025-07-27T14:54:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2025 kl. 14:54
Linje 4:		Linje 4:
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = Engebretsengården i 2025. {{byline\|Oskar Aanmoen (2025)}}		\| bildetekst = Engebretsengården i 2025. {{byline\|Oskar Aanmoen (2025)}}
	\| annetnavn = Holmgården.		\| annetnavn = Walbygården, Holmgården.
	\| byggeår = Før 1800		\| byggeår = Før 1800
	\| omtalt =		\| omtalt =
Linje 40:		Linje 40:
	Etter salget i 1872 ble bygården overtatt av inkassator Hans Engebretsen (f. 1841), som i sin tid gjennomførte betydelige utvidelser og moderniseringer av bygget. Det nåværende eksteriøret, inkludert ny utvendig kledning og dekor, skriver seg fra hans eiertid. Engebretsen var også aktiv i lokalpolitikken og satt i bystyret i 1877.		Etter salget i 1872 ble bygården overtatt av inkassator Hans Engebretsen (f. 1841), som i sin tid gjennomførte betydelige utvidelser og moderniseringer av bygget. Det nåværende eksteriøret, inkludert ny utvendig kledning og dekor, skriver seg fra hans eiertid. Engebretsen var også aktiv i lokalpolitikken og satt i bystyret i 1877.

	Senere ble eiendommen arvet av Bottolf Engebretsen, før den i 1930 ble overtatt av Anna Walby. Hennes arvinger overdro i 1951 bygården til Karl A. Hemma, Ragnar Foss og Jan Holm. ~~Senere har den også blitt omtalt som Holmgården~~. Eiendommen har tidligere hatt ~~adresse~~ Storgata 51.		Senere ble eiendommen arvet av Bottolf Engebretsen, før den i 1930 ble overtatt av Anna Walby. Hennes arvinger overdro i 1951 bygården til Karl A. Hemma, Ragnar Foss og Jan Holm. I 1983 er K. A. Hemma og Klara Holm (fra 1968) eiere.

			Eiendommen har tidligere hatt adressene Storgaden 3 og Storgata 51, og gjennom tidene også blitt omtalt som Walbygården, Holmgården og Hemmagården.

	<gallery>		<gallery>

Per tore på 27. jul. 2025 kl. 13:13

2025-07-27T13:13:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2025 kl. 13:13
Linje 38:		Linje 38:
	I 1823 ble eiendommen overtatt av garver Sven Jørgen Gjems (1799–1860), opprinnelig fra [[Halden]]. Med ham ble slekten Gjems etablert i Kongsvinger. Etter hans død gikk eierskapet videre til sønnen Johan Andreas Gjems (f. 1830), som i 1861 ble eier av huset. Johan Andreas Gjems virket som Kongsvingers første kemner, og bodde i bygården frem til 1872. Samme år solgte han eiendommen og flyttet til storgården [[Nesteby]] ved [[Vingersjøen]]. Han er også kjent for å ha kjøpt Torvgata 3, som senere fikk navnet [[Gjemsegården (Kongsvinger)\|Gjemsegården]].		I 1823 ble eiendommen overtatt av garver Sven Jørgen Gjems (1799–1860), opprinnelig fra [[Halden]]. Med ham ble slekten Gjems etablert i Kongsvinger. Etter hans død gikk eierskapet videre til sønnen Johan Andreas Gjems (f. 1830), som i 1861 ble eier av huset. Johan Andreas Gjems virket som Kongsvingers første kemner, og bodde i bygården frem til 1872. Samme år solgte han eiendommen og flyttet til storgården [[Nesteby]] ved [[Vingersjøen]]. Han er også kjent for å ha kjøpt Torvgata 3, som senere fikk navnet [[Gjemsegården (Kongsvinger)\|Gjemsegården]].

	Etter salget i 1872 ble bygården overtatt av inkassator Hans Engebretsen, som i sin tid gjennomførte betydelige utvidelser og moderniseringer av bygget. Det nåværende eksteriøret, inkludert ny utvendig kledning og dekor, skriver seg fra hans eiertid. Engebretsen var også aktiv i lokalpolitikken og satt i bystyret i 1877.		Etter salget i 1872 ble bygården overtatt av inkassator Hans Engebretsen (f. 1841), som i sin tid gjennomførte betydelige utvidelser og moderniseringer av bygget. Det nåværende eksteriøret, inkludert ny utvendig kledning og dekor, skriver seg fra hans eiertid. Engebretsen var også aktiv i lokalpolitikken og satt i bystyret i 1877.

	Senere ble eiendommen arvet av Bottolf Engebretsen, før den i 1930 ble overtatt av Anna Walby. Hennes arvinger overdro i 1951 bygården til Karl A. Hemma, Ragnar Foss og Jan Holm. Senere har den også blitt omtalt som Holmgården. Eiendommen har tidligere hatt adresse Storgata 51.		Senere ble eiendommen arvet av Bottolf Engebretsen, før den i 1930 ble overtatt av Anna Walby. Hennes arvinger overdro i 1951 bygården til Karl A. Hemma, Ragnar Foss og Jan Holm. Senere har den også blitt omtalt som Holmgården. Eiendommen har tidligere hatt adresse Storgata 51.

Per tore på 27. jul. 2025 kl. 12:48

2025-07-27T12:48:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2025 kl. 12:48
Linje 40:		Linje 40:
	Etter salget i 1872 ble bygården overtatt av inkassator Hans Engebretsen, som i sin tid gjennomførte betydelige utvidelser og moderniseringer av bygget. Det nåværende eksteriøret, inkludert ny utvendig kledning og dekor, skriver seg fra hans eiertid. Engebretsen var også aktiv i lokalpolitikken og satt i bystyret i 1877.		Etter salget i 1872 ble bygården overtatt av inkassator Hans Engebretsen, som i sin tid gjennomførte betydelige utvidelser og moderniseringer av bygget. Det nåværende eksteriøret, inkludert ny utvendig kledning og dekor, skriver seg fra hans eiertid. Engebretsen var også aktiv i lokalpolitikken og satt i bystyret i 1877.

	Senere ble eiendommen arvet av Bottolf Engebretsen, før den i 1930 ble overtatt av Anna Walby. ~~Bygården~~ har tidligere hatt adresse Storgata 51. ~~Navnet Holm-gården skriver seg fra Jan Holm, arving etter Anna Walby.~~		Senere ble eiendommen arvet av Bottolf Engebretsen, før den i 1930 ble overtatt av Anna Walby. Hennes arvinger overdro i 1951 bygården til Karl A. Hemma, Ragnar Foss og Jan Holm. Senere har den også blitt omtalt som Holmgården. Eiendommen har tidligere hatt adresse Storgata 51.

	<gallery>		<gallery>

Oskar Aanmoen på 26. jun. 2025 kl. 06:19

2025-06-26T06:19:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2025 kl. 06:19
Linje 45:		Linje 45:
	Fil:Kongsvinger Holm-gården 240407.jpg\|Engebretsengården sett fra [[Aamodtgården (Kongsvinger)\|Aamodtgården]].{{Byline\|Leif-Harald Ruud}}		Fil:Kongsvinger Holm-gården 240407.jpg\|Engebretsengården sett fra [[Aamodtgården (Kongsvinger)\|Aamodtgården]].{{Byline\|Leif-Harald Ruud}}
	Fil:Engebretsengården i Kongsvinger.png\|Engebretsengården omkring år 1930. {{Byline\|Kongsvinger-Vinger Historielag}}		Fil:Engebretsengården i Kongsvinger.png\|Engebretsengården omkring år 1930. {{Byline\|Kongsvinger-Vinger Historielag}}
	Fil:		Fil:Engebretsengården.jpeg\| Detaljer på verandaen i sveitserstil. {{Byline\|Oskar Aanmoen}}
	</gallery>		</gallery>

Oskar Aanmoen på 2. jun. 2025 kl. 06:36

2025-06-02T06:36:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2025 kl. 06:36
Linje 37:		Linje 37:

	I 1823 ble eiendommen overtatt av garver Sven Jørgen Gjems (1799–1860), opprinnelig fra [[Halden]]. Med ham ble slekten Gjems etablert i Kongsvinger. Etter hans død gikk eierskapet videre til sønnen Johan Andreas Gjems (f. 1830), som i 1861 ble eier av huset. Johan Andreas Gjems virket som Kongsvingers første kemner, og bodde i bygården frem til 1872. Samme år solgte han eiendommen og flyttet til storgården [[Nesteby]] ved [[Vingersjøen]]. Han er også kjent for å ha kjøpt Torvgata 3, som senere fikk navnet [[Gjemsegården (Kongsvinger)\|Gjemsegården]].		I 1823 ble eiendommen overtatt av garver Sven Jørgen Gjems (1799–1860), opprinnelig fra [[Halden]]. Med ham ble slekten Gjems etablert i Kongsvinger. Etter hans død gikk eierskapet videre til sønnen Johan Andreas Gjems (f. 1830), som i 1861 ble eier av huset. Johan Andreas Gjems virket som Kongsvingers første kemner, og bodde i bygården frem til 1872. Samme år solgte han eiendommen og flyttet til storgården [[Nesteby]] ved [[Vingersjøen]]. Han er også kjent for å ha kjøpt Torvgata 3, som senere fikk navnet [[Gjemsegården (Kongsvinger)\|Gjemsegården]].
	~~{{Thumb\|Kongsvinger Holm-gården 240407.jpg\|Engebretsengården sett fra [[Aamodtgården (Kongsvinger)\|Aamodtgården]].\|Leif-Harald Ruud\|2022}}~~
	Etter salget i 1872 ble bygården overtatt av inkassator Hans Engebretsen, som i sin tid gjennomførte betydelige utvidelser og moderniseringer av bygget. Det nåværende eksteriøret, inkludert ny utvendig kledning og dekor, skriver seg fra hans eiertid. Engebretsen var også aktiv i lokalpolitikken og satt i bystyret i 1877.		Etter salget i 1872 ble bygården overtatt av inkassator Hans Engebretsen, som i sin tid gjennomførte betydelige utvidelser og moderniseringer av bygget. Det nåværende eksteriøret, inkludert ny utvendig kledning og dekor, skriver seg fra hans eiertid. Engebretsen var også aktiv i lokalpolitikken og satt i bystyret i 1877.

	Senere ble eiendommen arvet av Bottolf Engebretsen, før den i 1930 ble overtatt av Anna Walby. Bygården har tidligere hatt adresse Storgata 51. Navnet Holm-gården skriver seg fra Jan Holm, arving etter Anna Walby.		Senere ble eiendommen arvet av Bottolf Engebretsen, før den i 1930 ble overtatt av Anna Walby. Bygården har tidligere hatt adresse Storgata 51. Navnet Holm-gården skriver seg fra Jan Holm, arving etter Anna Walby.

			<gallery>
			Fil:Kongsvinger Holm-gården 240407.jpg\|Engebretsengården sett fra [[Aamodtgården (Kongsvinger)\|Aamodtgården]].{{Byline\|Leif-Harald Ruud}}
			Fil:Engebretsengården i Kongsvinger.png\|Engebretsengården omkring år 1930. {{Byline\|Kongsvinger-Vinger Historielag}}
			Fil:
			</gallery>

	==Kilder==		==Kilder==

Per tore på 11. mai 2025 kl. 19:04

2025-05-11T19:04:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 19:04
Linje 32:		Linje 32:

	==Historie==		==Historie==
	Engebretsengården er en klassisistisk bygård beliggende i ~~Storgaten~~ 115 i Kongsvinger, rett nedenfor Kongsvinger festning.		Engebretsengården er en klassisistisk bygård beliggende i Storgata 115 i Kongsvinger, rett nedenfor Kongsvinger festning.

	Bygningen er et fremtredende eksempel på 1800-talls byarkitektur, og kjennetegnes særlig av en markant veranda i sveitserstil vendt mot Glomma. Den ble oppført i perioden like før 1800, i en tid da flere tilsvarende gårder ble bygget i dette området av byen. Første eier og antakelig byggherre var bøssemaker J. H. Enger.		Bygningen er et fremtredende eksempel på 1800-talls byarkitektur, og kjennetegnes særlig av en markant veranda i sveitserstil vendt mot [[Glomma]]. Den ble oppført i perioden like før 1800, i en tid da flere tilsvarende gårder ble bygget i dette området av byen. Første eier og antakelig byggherre var bøssemaker J. H. Enger.

	I 1823 ble eiendommen overtatt av garver Sven Jørgen Gjems (1799–1860), opprinnelig fra [[Halden]]. Med ham ble slekten Gjems etablert i Kongsvinger. Etter hans død gikk eierskapet videre til sønnen Johan Andreas Gjems (f. 1830), som i 1861 ble eier av huset. Johan Andreas Gjems virket som Kongsvingers første kemner, og bodde i bygården frem til 1872. Samme år solgte han eiendommen og flyttet til storgården [[Nesteby]] ved [[Vingersjøen]]. Han er også kjent for å ha kjøpt ~~Torvgaten~~ 3, som senere fikk navnet Gjemsegården.		I 1823 ble eiendommen overtatt av garver Sven Jørgen Gjems (1799–1860), opprinnelig fra [[Halden]]. Med ham ble slekten Gjems etablert i Kongsvinger. Etter hans død gikk eierskapet videre til sønnen Johan Andreas Gjems (f. 1830), som i 1861 ble eier av huset. Johan Andreas Gjems virket som Kongsvingers første kemner, og bodde i bygården frem til 1872. Samme år solgte han eiendommen og flyttet til storgården [[Nesteby]] ved [[Vingersjøen]]. Han er også kjent for å ha kjøpt Torvgata 3, som senere fikk navnet [[Gjemsegården (Kongsvinger)\|Gjemsegården]].
			{{Thumb\|Kongsvinger Holm-gården 240407.jpg\|Engebretsengården sett fra [[Aamodtgården (Kongsvinger)\|Aamodtgården]].\|Leif-Harald Ruud\|2022}}
			Etter salget i 1872 ble bygården overtatt av inkassator Hans Engebretsen, som i sin tid gjennomførte betydelige utvidelser og moderniseringer av bygget. Det nåværende eksteriøret, inkludert ny utvendig kledning og dekor, skriver seg fra hans eiertid. Engebretsen var også aktiv i lokalpolitikken og satt i bystyret i 1877.

	Etter salget i 1872 ble bygården overtatt av inkassator H. Engebretsen, som i sin tid gjennomførte betydelige utvidelser og moderniseringer av bygget. Det nåværende eksteriøret, inkludert ny utvendig kledning og dekor, skriver seg fra hans eiertid. Engebretsen var også aktiv i lokalpolitikken og satt i bystyret i 1877.		Senere ble eiendommen arvet av Bottolf Engebretsen, før den i 1930 ble overtatt av Anna Walby. Bygården har tidligere hatt adresse Storgata 51. Navnet Holm-gården skriver seg fra Jan Holm, arving etter Anna Walby.

	Senere ble eiendommen arvet av B. Engebretsen, før den i 1930 ble overtatt av Anna Walby. Bygården har tidligere hatt adresse ~~Storgaten~~ 51. Navnet Holm-gården skriver seg fra Jan Holm, arving etter Anna Walby.

	~~[[Fil:Kongsvinger Holm-gården 240407.jpg\|venstre\|miniatyr\|Engebretsengården sett fra andre siden.{{byline\|Leif-Harald Ruud\|2022}} ]]~~

	==Kilder==		==Kilder==
	* [[Johan Seglsten\|Seglsten, Johan]]. (2017). Byen vår - gamle Kongsvinger. ~~Kongsvinger:~~ Kongsvinger-Vinger historielag. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112748550}}		*[[Johan Seglsten\|Seglsten, Johan]]. (2017). ''Byen vår - gamle Kongsvinger''. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112748550}}.
	* Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. ~~Kongsvinger:~~ Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}		*Hagerud, Trond. (2004). ''En festningsby gror fram''. I: Gjerstadberget, Kari (red.). ''Kongsvinger: byen og folket''. Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}.
	{{bm}}		{{bm}}

	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Boliger]]		[[Kategori:Boliger]]