Engelund (Østre Toten gnr. 122/6) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: koord.

2025-05-15T09:48:51Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 09:48
Linje 65:		Linje 65:
	*Grunnboksblad 1935-1993 fra Digitalarkivet.		*Grunnboksblad 1935-1993 fra Digitalarkivet.
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310728 Toten sorenskriveri: panteregister 32, side 136a.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310728 Toten sorenskriveri: panteregister 32, side 136a.]
			{{artikkelkoord\|60.7434072\|N\|10.7578142\|Ø}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:06:34Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:06
Linje 56:		Linje 56:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	~~{{reflist}}~~		<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:46:19Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:46
Linje 31:		Linje 31:

	== Sjølstendig bruk ==		== Sjølstendig bruk ==
	{{~~thumb høyre~~\|Kallrustadbakken.jpg\|På bakken til venstre i bildet lå trulig husmannsplassen Kallrustadbakken. Etter at plassen ble sjøleierbruk med navnet Engelund (1890), ble det bygd nye hus lenger nede, på andre sida av [[Nordlivegen (Østre Toten)\|Nordlivegen]].		{{Thumb\|Kallrustadbakken.jpg\|På bakken til venstre i bildet lå trulig husmannsplassen Kallrustadbakken. Etter at plassen ble sjøleierbruk med navnet Engelund (1890), ble det bygd nye hus lenger nede, på andre sida av [[Nordlivegen (Østre Toten)\|Nordlivegen]].
	\|Trond Nygård\|2009}}		\|Trond Nygård\|2009}}
	'''[[Peder Anton Martinsen Engelund\|Peder Anton Martinsen Engelund]]''' (1857–1937) fikk i 1890 skilt ut Kallrustadbakken som eget bruk.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310728 Toten sorenskriveri: panteregister 32, side 136a.]</ref> Han bygde nye hus ca. 100 meter nord for tomta til den gamle husmannsplassen og kalte den nye eiendommen Engelund.<ref>Husa i Engelund lå ikke på en bakke, slik husmannsplassen hadde gjort. Dette var nok den strengt saklige grunnen til navneskiftet til Engelund. I tillegg markerte det nye navnet at stedet ikke lenger var underlagt Kallrustad. Etterleddet -lund dominerte forresten i nabolaget, der en fant både Bekkelund og Frydenlund.</ref> Peder Anton var gift med '''Mina Syversdatter''' (1857–1926) fra [[Vardal]]. De hadde kanskje møttes da Peder Anton kom til garden [[Bjørnsveen (Gjøvik gnr. 77)\|Bjørnsveen]], litt nord for [[Gjøvik]]. Der dreiv han i flere år som gardsbestyrer for [[garver]]mester [[Hans Alfstad (1847–1917)\|Hans Alfstad]] (1847–1917). Peder Anton og Mina fikk to barn som vokste opp: Anna (1889–1968, g. Granheim) og Martinus (1895–1973).		'''[[Peder Anton Martinsen Engelund\|Peder Anton Martinsen Engelund]]''' (1857–1937) fikk i 1890 skilt ut Kallrustadbakken som eget bruk.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310728 Toten sorenskriveri: panteregister 32, side 136a.]</ref> Han bygde nye hus ca. 100 meter nord for tomta til den gamle husmannsplassen og kalte den nye eiendommen Engelund.<ref>Husa i Engelund lå ikke på en bakke, slik husmannsplassen hadde gjort. Dette var nok den strengt saklige grunnen til navneskiftet til Engelund. I tillegg markerte det nye navnet at stedet ikke lenger var underlagt Kallrustad. Etterleddet -lund dominerte forresten i nabolaget, der en fant både Bekkelund og Frydenlund.</ref> Peder Anton var gift med '''Mina Syversdatter''' (1857–1926) fra [[Vardal]]. De hadde kanskje møttes da Peder Anton kom til garden [[Bjørnsveen (Gjøvik gnr. 77)\|Bjørnsveen]], litt nord for [[Gjøvik]]. Der dreiv han i flere år som gardsbestyrer for [[garver]]mester [[Hans Alfstad (1847–1917)\|Hans Alfstad]] (1847–1917). Peder Anton og Mina fikk to barn som vokste opp: Anna (1889–1968, g. Granheim) og Martinus (1895–1973).

Kallrustad: /* Kilder */

2023-08-11T13:35:46Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 13:35
Linje 63:		Linje 63:
	*{{folketelling\|bf01036441009727\|Engelund (Bakken)\|1910\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling\|bf01036441009727\|Engelund (Bakken)\|1910\|Østre Toten herred}}.
	*{{folketelling\|bf01073752007268\|Engelund\|1920\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling\|bf01073752007268\|Engelund\|1920\|Østre Toten herred}}.
			*Grunnboksblad 1935-1993 fra Digitalarkivet.
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310728 Toten sorenskriveri: panteregister 32, side 136a.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310728 Toten sorenskriveri: panteregister 32, side 136a.]

Kallrustad: /* Tomtesalg */

2023-08-11T13:30:42Z

Tomtesalg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 13:30
Linje 52:		Linje 52:
	Marvin og Ester bygde sjøl nytt hus, mens Magnhild beholdt det gamle. Etter at hun døde, overtok barnebarnet Vidar og familien gamlehuset, som de også har bygd på en vinkel.		Marvin og Ester bygde sjøl nytt hus, mens Magnhild beholdt det gamle. Etter at hun døde, overtok barnebarnet Vidar og familien gamlehuset, som de også har bygd på en vinkel.

	I perioden 2017–2021 solgte Ester fra tre tomter til (bnr. 108, 110 og 111), på det arealet som var att nedafor husa.<ref>Se ''Oppland Arbeiderblad'', 9. desember 2017, 6. september 2019 og 14. april 2021.</ref> De nye eneboligene ligger innerst i vegen som har fått navnet Engelundsvegen.		I perioden 2017–2021 solgte Ester fra tre tomter til (bnr. 108, 110 og 111), på det arealet som var att nedafor husa.<ref>Se ''Oppland Arbeiderblad'', 9. desember 2017, 6. september 2019 og 14. april 2021.</ref> De nye eneboligene ligger innerst i vegen som har fått navnet Engelundsvegen.<ref>''Oppland Arbeiderblad'', 11. mai 2015. Østre Toten kommune hadde året før vedtatt at vegen skulle kalles Kallrustadbakken, men dette ble omgjort etter innsigelse fra flere naboer.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad: /* Tomtesalg */

2023-08-11T13:24:49Z

Tomtesalg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 13:24
Linje 48:		Linje 48:
	== Tomtesalg ==		== Tomtesalg ==

	I 1977 solgte Marvin og Ester Engen mesteparten av jordvegen i Engelund til tomter. På øversida av [[Nordlivegen (Østre Toten)\|Nordlivegen]] ble det satt opp fire eneboliger, i tillegg til at det ble anlagt et fellesareal og bygd adkomstveg til de nye husa.<ref>Grunnboksblad 1935-1993 fra Digitalarkivet.</ref>. Dette skjedde samtidig ~~som~~ naboen Maurits Bekkelund la ut tomter på nabobruket Bekkelund.<ref>''Oppland Arbeiderblad'', fredag 14. mai 1976: «Eiendomssalg – Østre og Vestre Toten». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19760514_53_110_1}}.</ref> Boligområdet fikk fellesnavnet Engelund-Bekkelund, og ble seinere en del av tettstedet [[Nordlia (tettsted)\|Nordlia]].		I 1977 solgte Marvin og Ester Engen mesteparten av jordvegen i Engelund til tomter. På øversida av [[Nordlivegen (Østre Toten)\|Nordlivegen]] ble det satt opp fire eneboliger, i tillegg til at det ble anlagt et fellesareal og bygd adkomstveg til de nye husa.<ref>Grunnboksblad 1935-1993 fra Digitalarkivet.</ref> Dette skjedde samtidig med at naboen Maurits Bekkelund la ut tomter på nabobruket Bekkelund.<ref>''Oppland Arbeiderblad'', fredag 14. mai 1976: «Eiendomssalg – Østre og Vestre Toten». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19760514_53_110_1}}.</ref> Boligområdet fikk fellesnavnet Engelund-Bekkelund, og ble seinere en del av tettstedet [[Nordlia (tettsted)\|Nordlia]].

	Marvin og Ester bygde sjøl nytt hus, mens Magnhild beholdt det gamle. Etter at hun døde, overtok barnebarnet Vidar og familien gamlehuset, som de også har bygd på en vinkel.		Marvin og Ester bygde sjøl nytt hus, mens Magnhild beholdt det gamle. Etter at hun døde, overtok barnebarnet Vidar og familien gamlehuset, som de også har bygd på en vinkel.

Kallrustad: /* Sjølstendig bruk */

2023-08-11T13:23:36Z

Sjølstendig bruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 13:23
Linje 33:		Linje 33:
	{{thumb høyre\|Kallrustadbakken.jpg\|På bakken til venstre i bildet lå trulig husmannsplassen Kallrustadbakken. Etter at plassen ble sjøleierbruk med navnet Engelund (1890), ble det bygd nye hus lenger nede, på andre sida av [[Nordlivegen (Østre Toten)\|Nordlivegen]].		{{thumb høyre\|Kallrustadbakken.jpg\|På bakken til venstre i bildet lå trulig husmannsplassen Kallrustadbakken. Etter at plassen ble sjøleierbruk med navnet Engelund (1890), ble det bygd nye hus lenger nede, på andre sida av [[Nordlivegen (Østre Toten)\|Nordlivegen]].
	\|Trond Nygård\|2009}}		\|Trond Nygård\|2009}}
	'''[[Peder Anton Martinsen Engelund\|Peder Anton Martinsen Engelund]]''' (1857–1937) fikk i 1890 skilt ut Kallrustadbakken som eget bruk.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310728 Toten sorenskriveri: panteregister 32, side 136a.]</ref> Han bygde nye hus ca. 100 meter ~~nordvest~~ for tomta til den gamle husmannsplassen og kalte den nye eiendommen Engelund.<ref>Husa i Engelund lå ikke på en bakke, slik husmannsplassen hadde gjort. Dette var nok den strengt saklige grunnen til navneskiftet til Engelund. I tillegg markerte det nye navnet at stedet ikke lenger var underlagt Kallrustad. Etterleddet -lund dominerte forresten i nabolaget, der en fant både Bekkelund og Frydenlund.</ref> Peder Anton var gift med '''Mina Syversdatter''' (1857–1926) fra [[Vardal]]. De hadde kanskje møttes da Peder Anton kom til garden [[Bjørnsveen (Gjøvik gnr. 77)\|Bjørnsveen]], litt nord for [[Gjøvik]]. Der dreiv han i flere år som gardsbestyrer for [[garver]]mester [[Hans Alfstad (1847–1917)\|Hans Alfstad]] (1847–1917)~~, også han opprinnelig fra Østre Toten~~. De fikk to barn som vokste opp: Anna (1889–1968, g. Granheim) og Martinus (1895–1973).		'''[[Peder Anton Martinsen Engelund\|Peder Anton Martinsen Engelund]]''' (1857–1937) fikk i 1890 skilt ut Kallrustadbakken som eget bruk.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310728 Toten sorenskriveri: panteregister 32, side 136a.]</ref> Han bygde nye hus ca. 100 meter nord for tomta til den gamle husmannsplassen og kalte den nye eiendommen Engelund.<ref>Husa i Engelund lå ikke på en bakke, slik husmannsplassen hadde gjort. Dette var nok den strengt saklige grunnen til navneskiftet til Engelund. I tillegg markerte det nye navnet at stedet ikke lenger var underlagt Kallrustad. Etterleddet -lund dominerte forresten i nabolaget, der en fant både Bekkelund og Frydenlund.</ref> Peder Anton var gift med '''Mina Syversdatter''' (1857–1926) fra [[Vardal]]. De hadde kanskje møttes da Peder Anton kom til garden [[Bjørnsveen (Gjøvik gnr. 77)\|Bjørnsveen]], litt nord for [[Gjøvik]]. Der dreiv han i flere år som gardsbestyrer for [[garver]]mester [[Hans Alfstad (1847–1917)\|Hans Alfstad]] (1847–1917). Peder Anton og Mina fikk to barn som vokste opp: Anna (1889–1968, g. Granheim) og Martinus (1895–1973).

	Det var ikke tilfeldig at de valgte å slå seg ned i Nordlia. Peder Anton hadde vokst opp her, og foreldrene hans (Martin og Anne Mathea) hadde siden 1870-tallet vært husmannsfolk i [[Frydenlund (Nordlia)\|Frydenlund]], som lå like ved Engelund. En annen naboplass var [[Bekkelund (Nordlia)\|Bekkelund]], der Peder Antons søster Sofia (1867–1958) og familien bodde. Peder Anton kjente nok godt til selgeren av Kallrustadbakken også. [[Martin Kalrustad\|Martin Hansen Kalrustad]] (1855–1927) og Peder Anton var omtrent jevngamle og hadde som smågutter bodd få hundre meter fra hverandre på [[Nordlihøgda]]. Martin var sannsynligvis også motivert for å selge, for han hadde dratt på seg gjeld da han året før hadde kjøpt Øver-Kallrustad. Husmannsplassen Kallrustadbakken lå dessuten upraktisk til for han; den lå som ei «øy», omgitt av nabogarden [[Ner-Kallrustad]] og andre boplasser, men uten felles grense med Øver-Kallrustad.		Det var ikke tilfeldig at de valgte å slå seg ned i Nordlia. Peder Anton hadde vokst opp her, og foreldrene hans (Martin og Anne Mathea) hadde siden 1870-tallet vært husmannsfolk i [[Frydenlund (Nordlia)\|Frydenlund]], som lå like ved Engelund. En annen naboplass var [[Bekkelund (Nordlia)\|Bekkelund]], der Peder Antons søster Sofia (1867–1958) og familien bodde. Peder Anton kjente nok godt til selgeren av Kallrustadbakken også. [[Martin Kalrustad\|Martin Hansen Kalrustad]] (1855–1927) og Peder Anton var omtrent jevngamle og hadde som smågutter bodd få hundre meter fra hverandre på [[Nordlihøgda]]. Martin var sannsynligvis også motivert for å selge, for han hadde dratt på seg gjeld da han året før hadde kjøpt Øver-Kallrustad. Husmannsplassen Kallrustadbakken lå dessuten upraktisk til for han; den lå som ei «øy», omgitt av nabogarden [[Ner-Kallrustad]] og andre boplasser, men uten felles grense med Øver-Kallrustad.

Kallrustad: /* Husmannsplass */

2023-08-11T13:18:41Z

Husmannsplass

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 13:18
Linje 24:		Linje 24:
	Husmannsplassen Kallrustadbakken ble sannsynligvis bygd opp rundt 1810. I 1814 var ekteparet '''Halvor''' og '''Kari''' på «Kalrudstadbakken» faddere for dåpsbarnet Maria Håkensdatter i [[Gropen og Sørli\|Gropen]].<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000006432799\|Halvord (fadder)\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1814-1820}}</ref> De kan ha vært i slekt med den '''Hans''' på Kallrustadbakken som i 1818 var dåpsvitne for guttebarnet Torkild Nilsen i [[Fjellsstuggua (Østre Toten)\|Fjellsstuggua]].<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000006440697\|Hans (fadder)\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1814-1820}}</ref> I 1822 bodde '''Johan Mortensen''' og '''Berit Hansdatter''' her.<ref>{{hbr-kjelde\|pv00000001587719\|Johan Mortensen}}</ref>		Husmannsplassen Kallrustadbakken ble sannsynligvis bygd opp rundt 1810. I 1814 var ekteparet '''Halvor''' og '''Kari''' på «Kalrudstadbakken» faddere for dåpsbarnet Maria Håkensdatter i [[Gropen og Sørli\|Gropen]].<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000006432799\|Halvord (fadder)\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1814-1820}}</ref> De kan ha vært i slekt med den '''Hans''' på Kallrustadbakken som i 1818 var dåpsvitne for guttebarnet Torkild Nilsen i [[Fjellsstuggua (Østre Toten)\|Fjellsstuggua]].<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000006440697\|Hans (fadder)\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1814-1820}}</ref> I 1822 bodde '''Johan Mortensen''' og '''Berit Hansdatter''' her.<ref>{{hbr-kjelde\|pv00000001587719\|Johan Mortensen}}</ref>

	Plassen er avmerka på et kart over Toten fra 1827. Den tilhørte [[Kallrustad]], som da var udelt, men som rundt hadde blitt kjøpt innåt nabogarden [[Breili (Østre Toten)\|Breili]] av fogd [[Børge Johan Schultz]]. Etter at fogden var død, ble både Breili og Kallrustad delt. Kallrustadbakken fulgte Øver-Kallrustad da Kallrustad i 1832 ble delt i to bruk. I [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832\|delingsforretningen]] heter det at Øver-Kallrustad skal ha «stuebygningen» på denne plassen samt «Hele den Lille Eng omtrent 7 a 8 Maal, som ligger Østen for Husmandspladsen Kalrustadbakken og før har tilhørt denne Plads, saaledes som denne Eng nu er særskildt indhegnet».		Plassen er avmerka på et kart over Toten fra 1827. Den tilhørte [[Kallrustad]], som da var udelt, men som rundt 1816 hadde blitt kjøpt innåt nabogarden [[Breili (Østre Toten)\|Breili]] av fogd [[Børge Johan Schultz]]. Etter at fogden var død, ble både Breili og Kallrustad delt. Kallrustadbakken fulgte Øver-Kallrustad da Kallrustad i 1832 ble delt i to bruk. I [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832\|delingsforretningen]] heter det at Øver-Kallrustad skal ha «stuebygningen» på denne plassen samt «Hele den Lille Eng omtrent 7 a 8 Maal, som ligger Østen for Husmandspladsen Kalrustadbakken og før har tilhørt denne Plads, saaledes som denne Eng nu er særskildt indhegnet».

	Etterpå finner vi blant annet '''Johannes Nilsen''' og '''Berte Marie Nilsdatter''' som husmannsfolk på Kallrustadbakken. De ble registrert her i 1836 da dattera Inge Andrine ble døpt.<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000006396031\|Johannes Nielsen (far)\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1828-1839}}</ref>		Etterpå finner vi blant annet '''Johannes Nilsen''' og '''Berte Marie Nilsdatter''' som husmannsfolk på Kallrustadbakken. De ble registrert her i 1836 da dattera Inge Andrine ble døpt.<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000006396031\|Johannes Nielsen (far)\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1828-1839}}</ref>

	Plassen var bosatt da [[folketellinga 1865]] ble tatt opp. Da var det husmannsenka '''Kari Tomasdatter''' (1782–1870) som bodde her sammen med dattera Marie Kristiansdatter.<ref>{{folketelling\|bf01038068005387\|Kallerudstadbakken\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}</ref> Kari var opprinnelig bondedatter fra [[Glemmastad]], og hadde vært gift med Kristian Johannesen fra [[Groset (Østre Toten)\|Groset]]. På 1820-tallet forpakta de [[Helset (Vestre Toten)\|Helset]] i [[Vestre Toten]].<ref>{{hbr-kjelde\|pg00000000117784\|Kari Tomasdatter Kallrustadeie}}</ref>		Plassen var bosatt da [[folketellinga 1865]] ble tatt opp. Da var det husmannsenka '''Kari Tomasdatter''' (1782–1870) som bodde her sammen med dattera Marie Kristiansdatter.<ref>{{folketelling\|bf01038068005387\|Kallerudstadbakken\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}</ref> Kari var opprinnelig bondedatter fra [[Glemmastad]], og hadde vært gift med Kristian Johannesen fra [[Groset (Østre Toten)\|Groset]]. På 1820-tallet forpakta de [[Helset (Vestre Toten)\|Helset]] i [[Vestre Toten]].<ref>{{hbr-kjelde\|pg00000000117784\|Kari Tomasdatter Kallrustadeie}}</ref>

	== Sjølstendig bruk ==		== Sjølstendig bruk ==

Kallrustad på 11. aug. 2023 kl. 13:16

2023-08-11T13:16:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 13:16
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
Linje 20:		Linje 19:
	}}		}}

	'''[[Engelund (Østre Toten gnr. 122/6)\|Engelund]]''', før kalt '''Kallrustadbakken''', er et tidligere småbruk (gnr. 122/6) i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]]. Kallrustadbakken var opprinnelig [[husmannsplass]] under [[Øver-Kallrustad]], men ble skilt ut som sjølstendig bruk i 1890. Bruket hadde om lag 15 mål dyrka jord, men mesteparten ble i 1977 solgt til boligtomter. Tre tomter til ble solgt fra rundt 2020, og de har ~~adressa~~ til den nyanlagte [[Engelundsvegen (Østre Toten)\|Engelundsvegen]]. Det eldste våningshuset i Engelund er utskilt som egen eiendom (bnr. 99), mens nyhuset fra 1970-tallet har beholdt det gamle bruksnummeret.		'''[[Engelund (Østre Toten gnr. 122/6)\|Engelund]]''', før kalt '''Kallrustadbakken''', er et tidligere småbruk (gnr. 122/6) i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]]. Kallrustadbakken var opprinnelig [[husmannsplass]] under [[Øver-Kallrustad]], men ble skilt ut som sjølstendig bruk i 1890. Bruket hadde om lag 15 mål dyrka jord, men mesteparten ble i 1977 solgt til boligtomter. Tre tomter til ble solgt fra rundt 2020, og de har adresse til den nyanlagte [[Engelundsvegen (Østre Toten)\|Engelundsvegen]]. Det eldste våningshuset i Engelund er utskilt som egen eiendom (bnr. 99), mens nyhuset fra 1970-tallet har beholdt det gamle bruksnummeret.

	== Husmannsplass ==		== Husmannsplass ==

Kallrustad på 11. aug. 2023 kl. 13:15

2023-08-11T13:15:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 13:15
Linje 20:		Linje 20:
	}}		}}

	'''[[Engelund (Østre Toten gnr. 122/6)\|Engelund]]''', før kalt '''Kallrustadbakken''', er et tidligere småbruk (gnr. 122/6) i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]]. Kallrustadbakken var opprinnelig [[husmannsplass]] under [[Øver-Kallrustad]], men ble skilt ut som sjølstendig bruk i 1890. Bruket hadde om lag 15 mål dyrka jord, men mesteparten ble i 1977 solgt til boligtomter. Tre tomter til ble solgt fra rundt 2020. Det eldste våningshuset i Engelund er utskilt som egen eiendom (bnr. 99), mens nyhuset fra 1970-tallet har beholdt det gamle bruksnummeret.		'''[[Engelund (Østre Toten gnr. 122/6)\|Engelund]]''', før kalt '''Kallrustadbakken''', er et tidligere småbruk (gnr. 122/6) i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]]. Kallrustadbakken var opprinnelig [[husmannsplass]] under [[Øver-Kallrustad]], men ble skilt ut som sjølstendig bruk i 1890. Bruket hadde om lag 15 mål dyrka jord, men mesteparten ble i 1977 solgt til boligtomter. Tre tomter til ble solgt fra rundt 2020, og de har adressa til den nyanlagte [[Engelundsvegen (Østre Toten)\|Engelundsvegen]]. Det eldste våningshuset i Engelund er utskilt som egen eiendom (bnr. 99), mens nyhuset fra 1970-tallet har beholdt det gamle bruksnummeret.

	== Husmannsplass ==		== Husmannsplass ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 13:23
Linje 33:		Linje 33:
	{{thumb høyre\|Kallrustadbakken.jpg\|På bakken til venstre i bildet lå trulig husmannsplassen Kallrustadbakken. Etter at plassen ble sjøleierbruk med navnet Engelund (1890), ble det bygd nye hus lenger nede, på andre sida av [[Nordlivegen (Østre Toten)\|Nordlivegen]].		{{thumb høyre\|Kallrustadbakken.jpg\|På bakken til venstre i bildet lå trulig husmannsplassen Kallrustadbakken. Etter at plassen ble sjøleierbruk med navnet Engelund (1890), ble det bygd nye hus lenger nede, på andre sida av [[Nordlivegen (Østre Toten)\|Nordlivegen]].
	\|Trond Nygård\|2009}}		\|Trond Nygård\|2009}}
	'''[[Peder Anton Martinsen Engelund\|Peder Anton Martinsen Engelund]]''' (1857–1937) fikk i 1890 skilt ut Kallrustadbakken som eget bruk.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310728 Toten sorenskriveri: panteregister 32, side 136a.]</ref> Han bygde nye hus ca. 100 meter ~~nordvest~~ for tomta til den gamle husmannsplassen og kalte den nye eiendommen Engelund.<ref>Husa i Engelund lå ikke på en bakke, slik husmannsplassen hadde gjort. Dette var nok den strengt saklige grunnen til navneskiftet til Engelund. I tillegg markerte det nye navnet at stedet ikke lenger var underlagt Kallrustad. Etterleddet -lund dominerte forresten i nabolaget, der en fant både Bekkelund og Frydenlund.</ref> Peder Anton var gift med '''Mina Syversdatter''' (1857–1926) fra [[Vardal]]. De hadde kanskje møttes da Peder Anton kom til garden [[Bjørnsveen (Gjøvik gnr. 77)\|Bjørnsveen]], litt nord for [[Gjøvik]]. Der dreiv han i flere år som gardsbestyrer for [[garver]]mester [[Hans Alfstad (1847–1917)\|Hans Alfstad]] (1847–1917)~~, også han opprinnelig fra Østre Toten~~. De fikk to barn som vokste opp: Anna (1889–1968, g. Granheim) og Martinus (1895–1973).		'''[[Peder Anton Martinsen Engelund\|Peder Anton Martinsen Engelund]]''' (1857–1937) fikk i 1890 skilt ut Kallrustadbakken som eget bruk.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310728 Toten sorenskriveri: panteregister 32, side 136a.]</ref> Han bygde nye hus ca. 100 meter nord for tomta til den gamle husmannsplassen og kalte den nye eiendommen Engelund.<ref>Husa i Engelund lå ikke på en bakke, slik husmannsplassen hadde gjort. Dette var nok den strengt saklige grunnen til navneskiftet til Engelund. I tillegg markerte det nye navnet at stedet ikke lenger var underlagt Kallrustad. Etterleddet -lund dominerte forresten i nabolaget, der en fant både Bekkelund og Frydenlund.</ref> Peder Anton var gift med '''Mina Syversdatter''' (1857–1926) fra [[Vardal]]. De hadde kanskje møttes da Peder Anton kom til garden [[Bjørnsveen (Gjøvik gnr. 77)\|Bjørnsveen]], litt nord for [[Gjøvik]]. Der dreiv han i flere år som gardsbestyrer for [[garver]]mester [[Hans Alfstad (1847–1917)\|Hans Alfstad]] (1847–1917). Peder Anton og Mina fikk to barn som vokste opp: Anna (1889–1968, g. Granheim) og Martinus (1895–1973).

	Det var ikke tilfeldig at de valgte å slå seg ned i Nordlia. Peder Anton hadde vokst opp her, og foreldrene hans (Martin og Anne Mathea) hadde siden 1870-tallet vært husmannsfolk i [[Frydenlund (Nordlia)\|Frydenlund]], som lå like ved Engelund. En annen naboplass var [[Bekkelund (Nordlia)\|Bekkelund]], der Peder Antons søster Sofia (1867–1958) og familien bodde. Peder Anton kjente nok godt til selgeren av Kallrustadbakken også. [[Martin Kalrustad\|Martin Hansen Kalrustad]] (1855–1927) og Peder Anton var omtrent jevngamle og hadde som smågutter bodd få hundre meter fra hverandre på [[Nordlihøgda]]. Martin var sannsynligvis også motivert for å selge, for han hadde dratt på seg gjeld da han året før hadde kjøpt Øver-Kallrustad. Husmannsplassen Kallrustadbakken lå dessuten upraktisk til for han; den lå som ei «øy», omgitt av nabogarden [[Ner-Kallrustad]] og andre boplasser, men uten felles grense med Øver-Kallrustad.		Det var ikke tilfeldig at de valgte å slå seg ned i Nordlia. Peder Anton hadde vokst opp her, og foreldrene hans (Martin og Anne Mathea) hadde siden 1870-tallet vært husmannsfolk i [[Frydenlund (Nordlia)\|Frydenlund]], som lå like ved Engelund. En annen naboplass var [[Bekkelund (Nordlia)\|Bekkelund]], der Peder Antons søster Sofia (1867–1958) og familien bodde. Peder Anton kjente nok godt til selgeren av Kallrustadbakken også. [[Martin Kalrustad\|Martin Hansen Kalrustad]] (1855–1927) og Peder Anton var omtrent jevngamle og hadde som smågutter bodd få hundre meter fra hverandre på [[Nordlihøgda]]. Martin var sannsynligvis også motivert for å selge, for han hadde dratt på seg gjeld da han året før hadde kjøpt Øver-Kallrustad. Husmannsplassen Kallrustadbakken lå dessuten upraktisk til for han; den lå som ei «øy», omgitt av nabogarden [[Ner-Kallrustad]] og andre boplasser, men uten felles grense med Øver-Kallrustad.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 13:18
Linje 24:		Linje 24:
	Husmannsplassen Kallrustadbakken ble sannsynligvis bygd opp rundt 1810. I 1814 var ekteparet '''Halvor''' og '''Kari''' på «Kalrudstadbakken» faddere for dåpsbarnet Maria Håkensdatter i [[Gropen og Sørli\|Gropen]].<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000006432799\|Halvord (fadder)\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1814-1820}}</ref> De kan ha vært i slekt med den '''Hans''' på Kallrustadbakken som i 1818 var dåpsvitne for guttebarnet Torkild Nilsen i [[Fjellsstuggua (Østre Toten)\|Fjellsstuggua]].<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000006440697\|Hans (fadder)\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1814-1820}}</ref> I 1822 bodde '''Johan Mortensen''' og '''Berit Hansdatter''' her.<ref>{{hbr-kjelde\|pv00000001587719\|Johan Mortensen}}</ref>		Husmannsplassen Kallrustadbakken ble sannsynligvis bygd opp rundt 1810. I 1814 var ekteparet '''Halvor''' og '''Kari''' på «Kalrudstadbakken» faddere for dåpsbarnet Maria Håkensdatter i [[Gropen og Sørli\|Gropen]].<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000006432799\|Halvord (fadder)\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1814-1820}}</ref> De kan ha vært i slekt med den '''Hans''' på Kallrustadbakken som i 1818 var dåpsvitne for guttebarnet Torkild Nilsen i [[Fjellsstuggua (Østre Toten)\|Fjellsstuggua]].<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000006440697\|Hans (fadder)\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1814-1820}}</ref> I 1822 bodde '''Johan Mortensen''' og '''Berit Hansdatter''' her.<ref>{{hbr-kjelde\|pv00000001587719\|Johan Mortensen}}</ref>

	Plassen er avmerka på et kart over Toten fra 1827. Den tilhørte [[Kallrustad]], som da var udelt, men som rundt hadde blitt kjøpt innåt nabogarden [[Breili (Østre Toten)\|Breili]] av fogd [[Børge Johan Schultz]]. Etter at fogden var død, ble både Breili og Kallrustad delt. Kallrustadbakken fulgte Øver-Kallrustad da Kallrustad i 1832 ble delt i to bruk. I [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832\|delingsforretningen]] heter det at Øver-Kallrustad skal ha «stuebygningen» på denne plassen samt «Hele den Lille Eng omtrent 7 a 8 Maal, som ligger Østen for Husmandspladsen Kalrustadbakken og før har tilhørt denne Plads, saaledes som denne Eng nu er særskildt indhegnet».		Plassen er avmerka på et kart over Toten fra 1827. Den tilhørte [[Kallrustad]], som da var udelt, men som rundt 1816 hadde blitt kjøpt innåt nabogarden [[Breili (Østre Toten)\|Breili]] av fogd [[Børge Johan Schultz]]. Etter at fogden var død, ble både Breili og Kallrustad delt. Kallrustadbakken fulgte Øver-Kallrustad da Kallrustad i 1832 ble delt i to bruk. I [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832\|delingsforretningen]] heter det at Øver-Kallrustad skal ha «stuebygningen» på denne plassen samt «Hele den Lille Eng omtrent 7 a 8 Maal, som ligger Østen for Husmandspladsen Kalrustadbakken og før har tilhørt denne Plads, saaledes som denne Eng nu er særskildt indhegnet».

	Etterpå finner vi blant annet '''Johannes Nilsen''' og '''Berte Marie Nilsdatter''' som husmannsfolk på Kallrustadbakken. De ble registrert her i 1836 da dattera Inge Andrine ble døpt.<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000006396031\|Johannes Nielsen (far)\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1828-1839}}</ref>		Etterpå finner vi blant annet '''Johannes Nilsen''' og '''Berte Marie Nilsdatter''' som husmannsfolk på Kallrustadbakken. De ble registrert her i 1836 da dattera Inge Andrine ble døpt.<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000006396031\|Johannes Nielsen (far)\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1828-1839}}</ref>

	Plassen var bosatt da [[folketellinga 1865]] ble tatt opp. Da var det husmannsenka '''Kari Tomasdatter''' (1782–1870) som bodde her sammen med dattera Marie Kristiansdatter.<ref>{{folketelling\|bf01038068005387\|Kallerudstadbakken\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}</ref> Kari var opprinnelig bondedatter fra [[Glemmastad]], og hadde vært gift med Kristian Johannesen fra [[Groset (Østre Toten)\|Groset]]. På 1820-tallet forpakta de [[Helset (Vestre Toten)\|Helset]] i [[Vestre Toten]].<ref>{{hbr-kjelde\|pg00000000117784\|Kari Tomasdatter Kallrustadeie}}</ref>		Plassen var bosatt da [[folketellinga 1865]] ble tatt opp. Da var det husmannsenka '''Kari Tomasdatter''' (1782–1870) som bodde her sammen med dattera Marie Kristiansdatter.<ref>{{folketelling\|bf01038068005387\|Kallerudstadbakken\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}</ref> Kari var opprinnelig bondedatter fra [[Glemmastad]], og hadde vært gift med Kristian Johannesen fra [[Groset (Østre Toten)\|Groset]]. På 1820-tallet forpakta de [[Helset (Vestre Toten)\|Helset]] i [[Vestre Toten]].<ref>{{hbr-kjelde\|pg00000000117784\|Kari Tomasdatter Kallrustadeie}}</ref>

	== Sjølstendig bruk ==		== Sjølstendig bruk ==