Enger (Kongsvinger gnr. 13/8) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 13. apr. 2026 kl. 07:57

2026-04-13T07:57:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 07:57
Linje 27:		Linje 27:
	Ved denne folketellingen har også husmann uten jord og ugift husmor Kristine Olsen født 1829 tilhold i egen husholdning på Enger. Sammen med henne bor moren enke Berthe Bergersdatter født 1793. Sammen med dem losjerer også skomaker og innerst Hans Olsen født 1820. Mor og datter var på [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]] i 1865, og Kristine er tilbake der før år 1900.		Ved denne folketellingen har også husmann uten jord og ugift husmor Kristine Olsen født 1829 tilhold i egen husholdning på Enger. Sammen med henne bor moren enke Berthe Bergersdatter født 1793. Sammen med dem losjerer også skomaker og innerst Hans Olsen født 1820. Mor og datter var på [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]] i 1865, og Kristine er tilbake der før år 1900.

	Ole Olsen døde 1898, og i 1900 er det sønnen Erik som har tatt over som gardbruker på Enger. Erik hadde 1886 giftet seg med Maren Hansdatter (1867–1953) fra Katrinebråten på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. I tillegg til gårdsdrifta livnærer Erik seg som skomaker og portner ved jernbaneovergangen like ved. Erik og Maren fikk ti barn: Hanna i 1886, Ole i 1889, Einar Martinus i 1890, Karen Amalie i 1892, Ragnhild Marte i 1894, Karl Vilhelm i 1896, Johan Oskar i 1898, Anna Mathilde i 1900, Jørgen Trygve i 1903 og Kristian Fredrik i 1905. Erik Olsen Enger fikk skjøte av sin mor, Ragnhild, på eiendommen i 1901. Moren døde 1906.		Ole Olsen døde 1898, og i 1900 er det sønnen Erik som har tatt over som gardbruker på Enger. Erik hadde 1886 giftet seg med Maren Hansdatter (1867–1953) fra Katrinebråten på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. I tillegg til gårdsdrifta livnærer Erik seg som skomaker og portner ved jernbaneovergangen like ved. Erik og Maren fikk ti barn: Hanna født 1886, Ole 1889, Einar Martinus 1890, Karen Amalie 1892, Ragnhild Marte 1894, Karl Vilhelm 1896, Johan Oskar 1898, Anna Mathilde 1900, Jørgen Trygve 1903 og Kristian Fredrik 1905. Erik Olsen Enger fikk skjøte av sin mor, Ragnhild, på eiendommen i 1901. Moren døde 1906.

	I 1917 solgte Erik Enger eiendommen til P. O. Diesen i Kongsvinger. Diesens søster Konstanse Marie født 1878 og ektemannen Leif Emil Sandberg bodde på Enger en tid. Leif Emil livnærte seg som jord-, skog- og sagarbeider. Ved folketellingen 1920 har de barna Elsa Rigmor født 1904, Kirsten Solveig 1911, Per 1917 og et udøpt barn født 1920 som senere ble døpt Mimi.		I 1917 solgte Erik Enger eiendommen til P. O. Diesen i Kongsvinger. Diesens søster Konstanse Marie født 1878 og ektemannen Leif Emil Sandberg bodde på Enger en tid. Leif Emil livnærte seg som jord-, skog- og sagarbeider. Ved folketellingen 1920 har de barna Elsa Rigmor født 1904, Kirsten Solveig 1911, Per 1917 og et udøpt barn født 1920 som senere ble døpt Mimi.

Per tore på 13. apr. 2026 kl. 07:50

2026-04-13T07:50:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 07:50
Linje 29:		Linje 29:
	Ole Olsen døde 1898, og i 1900 er det sønnen Erik som har tatt over som gardbruker på Enger. Erik hadde 1886 giftet seg med Maren Hansdatter (1867–1953) fra Katrinebråten på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. I tillegg til gårdsdrifta livnærer Erik seg som skomaker og portner ved jernbaneovergangen like ved. Erik og Maren fikk ti barn: Hanna i 1886, Ole i 1889, Einar Martinus i 1890, Karen Amalie i 1892, Ragnhild Marte i 1894, Karl Vilhelm i 1896, Johan Oskar i 1898, Anna Mathilde i 1900, Jørgen Trygve i 1903 og Kristian Fredrik i 1905. Erik Olsen Enger fikk skjøte av sin mor, Ragnhild, på eiendommen i 1901. Moren døde 1906.		Ole Olsen døde 1898, og i 1900 er det sønnen Erik som har tatt over som gardbruker på Enger. Erik hadde 1886 giftet seg med Maren Hansdatter (1867–1953) fra Katrinebråten på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. I tillegg til gårdsdrifta livnærer Erik seg som skomaker og portner ved jernbaneovergangen like ved. Erik og Maren fikk ti barn: Hanna i 1886, Ole i 1889, Einar Martinus i 1890, Karen Amalie i 1892, Ragnhild Marte i 1894, Karl Vilhelm i 1896, Johan Oskar i 1898, Anna Mathilde i 1900, Jørgen Trygve i 1903 og Kristian Fredrik i 1905. Erik Olsen Enger fikk skjøte av sin mor, Ragnhild, på eiendommen i 1901. Moren døde 1906.

	I 1917 solgte Erik Enger eiendommen til P. O. Diesen i Kongsvinger. Diesens søster Konstanse Marie født 1878 og ektemannen Leif Emil Sandberg bodde på Enger en tid. Leif Emil livnærte seg som jord-, skog- og sagarbeider. Ved folketellingen 1920 har de ~~sønnen~~ Per ~~født~~ 1917 og et udøpt barn i 1920~~. Her bor også Konstanses nieser Elsa født 1904 og Kirsten i 1911~~.		I 1917 solgte Erik Enger eiendommen til P. O. Diesen i Kongsvinger. Diesens søster Konstanse Marie født 1878 og ektemannen Leif Emil Sandberg bodde på Enger en tid. Leif Emil livnærte seg som jord-, skog- og sagarbeider. Ved folketellingen 1920 har de barna Elsa Rigmor født 1904, Kirsten Solveig 1911, Per 1917 og et udøpt barn født 1920 som senere ble døpt Mimi.

	P. O. Diesen solgte 1927 Enger til sin ~~datter~~ Elsa (1904–1977) og banevokter Gunnar Bergheim (1901–1978). Eiendommen ble videresolgt til Leif Gjems i 1946, og han er også eier fire år senere:		P. O. Diesen solgte 1927 Enger til sin niese Elsa (1904–1977) og banevokter Gunnar Bergheim (1901–1978). Eiendommen ble videresolgt til Leif Gjems i 1946, og han er også eier fire år senere:

	[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]		[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]

Per tore på 8. jun. 2025 kl. 09:15

2025-06-08T09:15:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2025 kl. 09:15
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}

	'''[[Enger (Kongsvinger gnr. 13/8)\|Enger]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Nedre Gjermshus i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen blir først nevnt 1851 da Ole Jakobsen Brenna fikk kontrakt her og skulle betal 9 riksdaler i årlig avgift.		'''[[Enger (Kongsvinger gnr. 13/8)\|Enger]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nedre Gjermshus (Kongsvinger gnr. 13)\|Nedre Gjermshus]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen blir først nevnt 1851 da Ole Jakobsen Brenna fikk kontrakt her og skulle betal 9 riksdaler i årlig avgift.

	Enger var husmannsplass bare i kort tid, for allerede i 1864 solgte eieren av Enger, Gunder Larsen på Gjermshus gnr. 13/7, plassen til Ole Olsen som da hadde vært husmann her i ti år. Ole brukte Kalvberget i navnet sitt i 1854, men var ikke derfra.		Enger var husmannsplass bare i kort tid, for allerede i 1864 solgte eieren av Enger, Gunder Larsen på Gjermshus gnr. 13/7, plassen til Ole Olsen som da hadde vært husmann her i ti år. Ole brukte Kalvberget i navnet sitt i 1854, men var ikke derfra.

Per tore på 4. mai 2025 kl. 08:49

2025-05-04T08:49:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 08:49
Linje 17:		Linje 17:
	'''[[Enger (Kongsvinger gnr. 13/8)\|Enger]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Nedre Gjermshus i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen blir først nevnt 1851 da Ole Jakobsen Brenna fikk kontrakt her og skulle betal 9 riksdaler i årlig avgift.		'''[[Enger (Kongsvinger gnr. 13/8)\|Enger]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Nedre Gjermshus i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen blir først nevnt 1851 da Ole Jakobsen Brenna fikk kontrakt her og skulle betal 9 riksdaler i årlig avgift.

	Enger var husmannsplass bare i kort tid, for allerede i 1864 solgte eieren av Enger, Gunder Larsen på Gjermshus gnr. 13/7, plassen til Ole Olsen som da hadde vært husmann her i ti år. Ole brukte [[Kalvberget ~~under Skinnarbøl\|Kalvberget]]~~ i navnet sitt i 1854, men var ikke derfra.		Enger var husmannsplass bare i kort tid, for allerede i 1864 solgte eieren av Enger, Gunder Larsen på Gjermshus gnr. 13/7, plassen til Ole Olsen som da hadde vært husmann her i ti år. Ole brukte Kalvberget i navnet sitt i 1854, men var ikke derfra.

	Ole Olsen var født 1827 og hadde i 1854 giftet seg med Ragnhild Eriksdatter født 1826 fra Drøserud i Eidskog. Sammen fikk de tre barn: Berthea i 1854, Erik (1856–1935) og Karen (1860–1918).		Ole Olsen var født 1827 og hadde i 1854 giftet seg med Ragnhild Eriksdatter født 1826 fra Drøserud i Eidskog. Sammen fikk de tre barn: Berthea i 1854, Erik (1856–1935) og Karen (1860–1918).

Per tore på 30. apr. 2025 kl. 12:00

2025-04-30T12:00:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2025 kl. 12:00
Linje 5:		Linje 5:
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
	\| sokn = ~~Brandval~~		\| sokn = Vinger
	\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark\|Hedmark]])		\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark\|Hedmark]])
	\| utskilt = 1864		\| utskilt = 1864
	\| gnr = 13		\| gnr = 13
	\| bnr = 8		\| bnr = 8
	\| type = [[Småbruk]] (~~tidl.~~ [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
	\| bilde = Enger gnr. 13.8 i Kongsvinger kart 1967.jpg		\| bilde = Enger gnr. 13.8 i Kongsvinger kart 1967.jpg
	\| bildetekst = Enger i grønn sirkel på kart fra 1967. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv.]]		\| bildetekst = Enger i grønn sirkel på kart fra 1967. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv.]]
	}}		}}

	'''[[Enger (Kongsvinger gnr. 13/8)\|Enger]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Gjermshus ~~nedre~~ i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen blir først nevnt 1851 da Ole Jakobsen Brenna fikk kontrakt her og skulle betal 9 riksdaler i årlig avgift.		'''[[Enger (Kongsvinger gnr. 13/8)\|Enger]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Nedre Gjermshus i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen blir først nevnt 1851 da Ole Jakobsen Brenna fikk kontrakt her og skulle betal 9 riksdaler i årlig avgift.

	Enger var husmannsplass bare i kort tid, for allerede i 1864 solgte eieren av Enger, Gunder Larsen på Gjermshus gnr. 13/7, plassen til Ole Olsen som da hadde vært husmann her i ti år. Ole brukte [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]] i navnet sitt i 1854, men var ikke derfra.		Enger var husmannsplass bare i kort tid, for allerede i 1864 solgte eieren av Enger, Gunder Larsen på Gjermshus gnr. 13/7, plassen til Ole Olsen som da hadde vært husmann her i ti år. Ole brukte [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]] i navnet sitt i 1854, men var ikke derfra.
Linje 25:		Linje 25:
	Fram til 1875 var åker og eng utvidet betydelig. Familien hadde da 2 kyr, 6 sauer og 1 gris, sådd 1 skjeppe bygg, ½ tønne [[blandkorn\|blandkorn]], 2 tønner havre, 4 skålpund grasfrø og satt 4 tønner poteter.		Fram til 1875 var åker og eng utvidet betydelig. Familien hadde da 2 kyr, 6 sauer og 1 gris, sådd 1 skjeppe bygg, ½ tønne [[blandkorn\|blandkorn]], 2 tønner havre, 4 skålpund grasfrø og satt 4 tønner poteter.

	Ved denne ~~ftellingen~~ har også husmann uten jord og ugift husmor Kristine Olsen født 1829 tilhold i egen husholdning på Enger. Sammen med henne bor moren enke Berthe Bergersdatter født 1793. Sammen med dem losjerer også skomaker og innerst Hans Olsen født 1820. Mor og datter var på [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]] i 1865, og Kristine er tilbake der før år 1900.		Ved denne folketellingen har også husmann uten jord og ugift husmor Kristine Olsen født 1829 tilhold i egen husholdning på Enger. Sammen med henne bor moren enke Berthe Bergersdatter født 1793. Sammen med dem losjerer også skomaker og innerst Hans Olsen født 1820. Mor og datter var på [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]] i 1865, og Kristine er tilbake der før år 1900.

	Ole Olsen døde 1898, og i 1900 er det sønnen Erik som har tatt over som gardbruker på Enger. Erik hadde 1886 giftet seg med Maren Hansdatter (1867–1953) fra Katrinebråten på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. I tillegg til gårdsdrifta livnærer Erik seg som skomaker og portner ved jernbaneovergangen like ved. Erik og Maren fikk ti barn: Hanna i 1886, Ole i 1889, Einar Martinus i 1890, Karen Amalie i 1892, Ragnhild Marte i 1894, Karl Vilhelm i 1896, Johan Oskar i 1898, Anna Mathilde i 1900, Jørgen Trygve i 1903 og Kristian Fredrik i 1905. Erik Olsen Enger fikk skjøte av sin mor, Ragnhild, på eiendommen i 1901. Moren døde 1906.		Ole Olsen døde 1898, og i 1900 er det sønnen Erik som har tatt over som gardbruker på Enger. Erik hadde 1886 giftet seg med Maren Hansdatter (1867–1953) fra Katrinebråten på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. I tillegg til gårdsdrifta livnærer Erik seg som skomaker og portner ved jernbaneovergangen like ved. Erik og Maren fikk ti barn: Hanna i 1886, Ole i 1889, Einar Martinus i 1890, Karen Amalie i 1892, Ragnhild Marte i 1894, Karl Vilhelm i 1896, Johan Oskar i 1898, Anna Mathilde i 1900, Jørgen Trygve i 1903 og Kristian Fredrik i 1905. Erik Olsen Enger fikk skjøte av sin mor, Ragnhild, på eiendommen i 1901. Moren døde 1906.
Linje 40:		Linje 40:
	\|Leif Gjems		\|Leif Gjems
	\|}		\|}
	==Se også==		== Se også==
	*Enger på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=338351.45&lat=6669969.13&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6669969.129055561&markerLon=338351.451361537&p=searchOptionsPanel&sok=Austmarkavegen Norgeskart]		*Enger på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=338351.45&lat=6669969.13&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6669969.129055561&markerLon=338351.451361537&p=searchOptionsPanel&sok=Austmarkavegen Norgeskart]
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]

Per tore på 5. jan. 2025 kl. 10:56

2025-01-05T10:56:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2025 kl. 10:56
Linje 19:		Linje 19:
	Enger var husmannsplass bare i kort tid, for allerede i 1864 solgte eieren av Enger, Gunder Larsen på Gjermshus gnr. 13/7, plassen til Ole Olsen som da hadde vært husmann her i ti år. Ole brukte [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]] i navnet sitt i 1854, men var ikke derfra.		Enger var husmannsplass bare i kort tid, for allerede i 1864 solgte eieren av Enger, Gunder Larsen på Gjermshus gnr. 13/7, plassen til Ole Olsen som da hadde vært husmann her i ti år. Ole brukte [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]] i navnet sitt i 1854, men var ikke derfra.

	Ole Olsen var født 1827 og hadde i 1854 giftet seg med Ragnhild Eriksdatter født 1826 fra Drøserud i Eidskog. Sammen fikk de tre barn: Berthea i 1854, Erik (~~1856 – 1935~~) og Karen (~~1860 – 1918~~).		Ole Olsen var født 1827 og hadde i 1854 giftet seg med Ragnhild Eriksdatter født 1826 fra Drøserud i Eidskog. Sammen fikk de tre barn: Berthea i 1854, Erik (1856–1935) og Karen (1860–1918).

	Ved folketellingen 1865 hadde selveier og gårdbruker Ole Olsen 2 kyr og 2 sauer, de hadde sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, omkring ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt 1 tønne poteter.		Ved folketellingen 1865 hadde selveier og gårdbruker Ole Olsen 2 kyr og 2 sauer, de hadde sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, omkring ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt 1 tønne poteter.
Linje 27:		Linje 27:
	Ved denne ftellingen har også husmann uten jord og ugift husmor Kristine Olsen født 1829 tilhold i egen husholdning på Enger. Sammen med henne bor moren enke Berthe Bergersdatter født 1793. Sammen med dem losjerer også skomaker og innerst Hans Olsen født 1820. Mor og datter var på [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]] i 1865, og Kristine er tilbake der før år 1900.		Ved denne ftellingen har også husmann uten jord og ugift husmor Kristine Olsen født 1829 tilhold i egen husholdning på Enger. Sammen med henne bor moren enke Berthe Bergersdatter født 1793. Sammen med dem losjerer også skomaker og innerst Hans Olsen født 1820. Mor og datter var på [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]] i 1865, og Kristine er tilbake der før år 1900.

	Ole Olsen døde 1898, og i 1900 er det sønnen Erik som har tatt over som gardbruker på Enger. Erik hadde 1886 giftet seg med Maren Hansdatter (~~1867 – 1953~~) fra Katrinebråten på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. I tillegg til gårdsdrifta livnærer Erik seg som skomaker og portner ved jernbaneovergangen like ved. Erik og Maren fikk ti barn: Hanna i 1886, Ole i 1889, Einar Martinus i 1890, Karen Amalie i 1892, Ragnhild Marte i 1894, Karl Vilhelm i 1896, Johan Oskar i 1898, Anna Mathilde i 1900, Jørgen Trygve i 1903 og Kristian Fredrik i 1905. Erik Olsen Enger fikk skjøte av sin mor, Ragnhild, på eiendommen i 1901. Moren døde 1906.		Ole Olsen døde 1898, og i 1900 er det sønnen Erik som har tatt over som gardbruker på Enger. Erik hadde 1886 giftet seg med Maren Hansdatter (1867–1953) fra Katrinebråten på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. I tillegg til gårdsdrifta livnærer Erik seg som skomaker og portner ved jernbaneovergangen like ved. Erik og Maren fikk ti barn: Hanna i 1886, Ole i 1889, Einar Martinus i 1890, Karen Amalie i 1892, Ragnhild Marte i 1894, Karl Vilhelm i 1896, Johan Oskar i 1898, Anna Mathilde i 1900, Jørgen Trygve i 1903 og Kristian Fredrik i 1905. Erik Olsen Enger fikk skjøte av sin mor, Ragnhild, på eiendommen i 1901. Moren døde 1906.

	I 1917 solgte Erik Enger eiendommen til P. O. Diesen i Kongsvinger. Diesens søster Konstanse Marie født 1878 og ektemannen Leif Emil Sandberg bodde på Enger en tid. Leif Emil livnærte seg som jord-, skog- og sagarbeider. Ved folketellingen 1920 har de sønnen Per født 1917 og et udøpt barn i 1920. Her bor også Konstanses nieser Elsa født 1904 og Kirsten i 1911.		I 1917 solgte Erik Enger eiendommen til P. O. Diesen i Kongsvinger. Diesens søster Konstanse Marie født 1878 og ektemannen Leif Emil Sandberg bodde på Enger en tid. Leif Emil livnærte seg som jord-, skog- og sagarbeider. Ved folketellingen 1920 har de sønnen Per født 1917 og et udøpt barn i 1920. Her bor også Konstanses nieser Elsa født 1904 og Kirsten i 1911.

	P. O. Diesen solgte 1927 Enger til sin datter Elsa (~~1904 – 1977~~) og banevokter Gunnar Bergheim (~~1901 – 1978~~). Eiendommen ble videresolgt til Leif Gjems i 1946, og han er også eier fire år senere:		P. O. Diesen solgte 1927 Enger til sin datter Elsa (1904–1977) og banevokter Gunnar Bergheim (1901–1978). Eiendommen ble videresolgt til Leif Gjems i 1946, og han er også eier fire år senere:

	[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]		[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]

Per tore på 9. nov. 2024 kl. 13:43

2024-11-09T13:43:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2024 kl. 13:43
Linje 19:		Linje 19:
	Enger var husmannsplass bare i kort tid, for allerede i 1864 solgte eieren av Enger, Gunder Larsen på Gjermshus gnr. 13/7, plassen til Ole Olsen som da hadde vært husmann her i ti år. Ole brukte [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]] i navnet sitt i 1854, men var ikke derfra.		Enger var husmannsplass bare i kort tid, for allerede i 1864 solgte eieren av Enger, Gunder Larsen på Gjermshus gnr. 13/7, plassen til Ole Olsen som da hadde vært husmann her i ti år. Ole brukte [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]] i navnet sitt i 1854, men var ikke derfra.

	Ole Olsen var født i 1827 og hadde i 1854 giftet seg med Ragnhild Eriksdatter født 1826 fra Drøserud i Eidskog. Sammen fikk de tre barn: Berthea i 1854, Erik (1856 – 1935) og Karen (1860 – 1918).		Ole Olsen var født 1827 og hadde i 1854 giftet seg med Ragnhild Eriksdatter født 1826 fra Drøserud i Eidskog. Sammen fikk de tre barn: Berthea i 1854, Erik (1856 – 1935) og Karen (1860 – 1918).

	Ved folketellingen 1865 hadde selveier og gårdbruker Ole Olsen 2 kyr og 2 sauer, de hadde sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, omkring ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt 1 tønne poteter.		Ved folketellingen 1865 hadde selveier og gårdbruker Ole Olsen 2 kyr og 2 sauer, de hadde sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, omkring ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt 1 tønne poteter.
Linje 25:		Linje 25:
	Fram til 1875 var åker og eng utvidet betydelig. Familien hadde da 2 kyr, 6 sauer og 1 gris, sådd 1 skjeppe bygg, ½ tønne [[blandkorn\|blandkorn]], 2 tønner havre, 4 skålpund grasfrø og satt 4 tønner poteter.		Fram til 1875 var åker og eng utvidet betydelig. Familien hadde da 2 kyr, 6 sauer og 1 gris, sådd 1 skjeppe bygg, ½ tønne [[blandkorn\|blandkorn]], 2 tønner havre, 4 skålpund grasfrø og satt 4 tønner poteter.

	Ved denne ~~folketellingen~~ har også husmann uten jord og ugift husmor Kristine Olsen født 1829 tilhold i egen husholdning på Enger. Sammen med henne bor moren enke Berthe Bergersdatter født 1793. Sammen med dem losjerer også skomaker og innerst Hans Olsen født 1820. Mor og datter var på [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]] i 1865, og Kristine er tilbake der før år 1900.		Ved denne ftellingen har også husmann uten jord og ugift husmor Kristine Olsen født 1829 tilhold i egen husholdning på Enger. Sammen med henne bor moren enke Berthe Bergersdatter født 1793. Sammen med dem losjerer også skomaker og innerst Hans Olsen født 1820. Mor og datter var på [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]] i 1865, og Kristine er tilbake der før år 1900.

	Ole Olsen døde 1898, og i 1900 er det sønnen Erik som har tatt over som gardbruker på Enger. Erik hadde 1886 giftet seg med Maren Hansdatter (1867 – 1953) fra Katrinebråten på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. I tillegg til gårdsdrifta livnærer Erik seg som skomaker og portner ved jernbaneovergangen like ved. Erik og Maren fikk ti barn: Hanna i 1886, Ole i 1889, Einar Martinus i 1890, Karen Amalie i 1892, Ragnhild Marte i 1894, Karl Vilhelm i 1896, Johan Oskar i 1898, Anna Mathilde i 1900, Jørgen Trygve i 1903 og Kristian Fredrik i 1905. Erik Olsen Enger fikk skjøte av sin mor, Ragnhild, på eiendommen i 1901. Moren døde 1906.		Ole Olsen døde 1898, og i 1900 er det sønnen Erik som har tatt over som gardbruker på Enger. Erik hadde 1886 giftet seg med Maren Hansdatter (1867 – 1953) fra Katrinebråten på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. I tillegg til gårdsdrifta livnærer Erik seg som skomaker og portner ved jernbaneovergangen like ved. Erik og Maren fikk ti barn: Hanna i 1886, Ole i 1889, Einar Martinus i 1890, Karen Amalie i 1892, Ragnhild Marte i 1894, Karl Vilhelm i 1896, Johan Oskar i 1898, Anna Mathilde i 1900, Jørgen Trygve i 1903 og Kristian Fredrik i 1905. Erik Olsen Enger fikk skjøte av sin mor, Ragnhild, på eiendommen i 1901. Moren døde 1906.

Per tore på 3. nov. 2024 kl. 09:38

2024-11-03T09:38:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2024 kl. 09:38
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}

	'''[[Enger (Kongsvinger gnr. 13/8)\|Enger]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Gjermshus nedre i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen blir først nevnt i 1851 da Ole Jakobsen Brenna fikk kontrakt her og skulle betal 9 riksdaler i årlig avgift.		'''[[Enger (Kongsvinger gnr. 13/8)\|Enger]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Gjermshus nedre i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen blir først nevnt 1851 da Ole Jakobsen Brenna fikk kontrakt her og skulle betal 9 riksdaler i årlig avgift.

	Enger var husmannsplass bare i kort tid, for allerede i 1864 solgte eieren av Enger, Gunder Larsen på Gjermshus gnr. 13/7, plassen til Ole Olsen som da hadde vært husmann her i ti år. Ole brukte [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]] i navnet sitt i 1854, men var ikke derfra.		Enger var husmannsplass bare i kort tid, for allerede i 1864 solgte eieren av Enger, Gunder Larsen på Gjermshus gnr. 13/7, plassen til Ole Olsen som da hadde vært husmann her i ti år. Ole brukte [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]] i navnet sitt i 1854, men var ikke derfra.

	Ole Olsen var født i 1827 og hadde i 1854 giftet seg med Ragnhild Eriksdatter født i 1826 fra Drøserud i Eidskog. Sammen fikk de tre barn, Berthea i 1854, Erik (1856 – 1935) og Karen (1860 – 1918).		Ole Olsen var født i 1827 og hadde i 1854 giftet seg med Ragnhild Eriksdatter født 1826 fra Drøserud i Eidskog. Sammen fikk de tre barn: Berthea i 1854, Erik (1856 – 1935) og Karen (1860 – 1918).

	Ved folketellingen i 1865 hadde selveier og gårdbruker Ole Olsen 2 kyr og 2 sauer, de hadde sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, omkring ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt 1 tønne poteter.		Ved folketellingen 1865 hadde selveier og gårdbruker Ole Olsen 2 kyr og 2 sauer, de hadde sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, omkring ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt 1 tønne poteter.

	Fram til 1875 var åker og eng utvidet betydelig. Familien hadde da 2 kyr, 6 sauer og 1 gris, sådd 1 skjeppe bygg, ½ tønne [[blandkorn\|blandkorn]], 2 tønner havre, 4 skålpund grasfrø og satt 4 tønner poteter.		Fram til 1875 var åker og eng utvidet betydelig. Familien hadde da 2 kyr, 6 sauer og 1 gris, sådd 1 skjeppe bygg, ½ tønne [[blandkorn\|blandkorn]], 2 tønner havre, 4 skålpund grasfrø og satt 4 tønner poteter.

	Ved denne folketellingen har også husmann uten jord og ugift husmor Kristine Olsen født i 1829 tilhold i egen husholdning på Enger. Sammen med henne bor moren enke Berthe Bergersdatter født 1793. Sammen med dem losjerer også skomaker og innerst Hans Olsen født i 1820. Mor og datter var på [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]] i 1865, og Kristine er tilbake der før år 1900.		Ved denne folketellingen har også husmann uten jord og ugift husmor Kristine Olsen født 1829 tilhold i egen husholdning på Enger. Sammen med henne bor moren enke Berthe Bergersdatter født 1793. Sammen med dem losjerer også skomaker og innerst Hans Olsen født 1820. Mor og datter var på [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]] i 1865, og Kristine er tilbake der før år 1900.

	Ole Olsen døde i 1898, og i 1900 er det sønnen Erik som har tatt over som gardbruker på Enger. Erik hadde i 1886 giftet seg med Maren Hansdatter (1867 – 1953) fra Katrinebråten på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. I tillegg til gårdsdrifta livnærer Erik seg som skomaker og portner ved jernbaneovergangen like ved. Erik og Maren fikk ~~en stor ungeflokk,~~ Hanna i 1886, Ole i 1889, Einar Martinus i 1890, Karen Amalie i 1892, Ragnhild Marte i 1894, Karl Vilhelm i 1896, Johan Oskar i 1898, Anna Mathilde i 1900, Jørgen Trygve i 1903 og Kristian Fredrik i 1905. Erik Olsen Enger fikk skjøte av sin mor, Ragnhild, på eiendommen i 1901. Moren døde i 1906.		Ole Olsen døde 1898, og i 1900 er det sønnen Erik som har tatt over som gardbruker på Enger. Erik hadde 1886 giftet seg med Maren Hansdatter (1867 – 1953) fra Katrinebråten på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. I tillegg til gårdsdrifta livnærer Erik seg som skomaker og portner ved jernbaneovergangen like ved. Erik og Maren fikk ti barn: Hanna i 1886, Ole i 1889, Einar Martinus i 1890, Karen Amalie i 1892, Ragnhild Marte i 1894, Karl Vilhelm i 1896, Johan Oskar i 1898, Anna Mathilde i 1900, Jørgen Trygve i 1903 og Kristian Fredrik i 1905. Erik Olsen Enger fikk skjøte av sin mor, Ragnhild, på eiendommen i 1901. Moren døde 1906.

	I 1917 solgte Erik Enger eiendommen til P. O. Diesen i Kongsvinger. Diesens søster Konstanse Marie født i 1878 og ektemannen Leif Emil Sandberg bodde på Enger en tid. Leif Emil livnærte seg som jord-, skog- og sagarbeider. Ved folketellingen i 1920 har de sønnen Per født i 1917 og et udøpt barn ~~født~~ i 1920. Her bor også Konstanses nieser Elsa født i 1904 og Kirsten i 1911.		I 1917 solgte Erik Enger eiendommen til P. O. Diesen i Kongsvinger. Diesens søster Konstanse Marie født 1878 og ektemannen Leif Emil Sandberg bodde på Enger en tid. Leif Emil livnærte seg som jord-, skog- og sagarbeider. Ved folketellingen 1920 har de sønnen Per født 1917 og et udøpt barn i 1920. Her bor også Konstanses nieser Elsa født 1904 og Kirsten i 1911.

	P. O. Diesen solgte i 1927 Enger til sin datter Elsa (1904 – 1977) og banevokter Gunnar Bergheim (1901 – 1978). Eiendommen ble videresolgt til Leif Gjems i 1946, og han er også eier fire år senere:		P. O. Diesen solgte 1927 Enger til sin datter Elsa (1904 – 1977) og banevokter Gunnar Bergheim (1901 – 1978). Eiendommen ble videresolgt til Leif Gjems i 1946, og han er også eier fire år senere:

	[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]		[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]

Per tore på 3. nov. 2024 kl. 09:31

2024-11-03T09:31:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2024 kl. 09:31
Linje 27:		Linje 27:
	Ved denne folketellingen har også husmann uten jord og ugift husmor Kristine Olsen født i 1829 tilhold i egen husholdning på Enger. Sammen med henne bor moren enke Berthe Bergersdatter født 1793. Sammen med dem losjerer også skomaker og innerst Hans Olsen født i 1820. Mor og datter var på [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]] i 1865, og Kristine er tilbake der før år 1900.		Ved denne folketellingen har også husmann uten jord og ugift husmor Kristine Olsen født i 1829 tilhold i egen husholdning på Enger. Sammen med henne bor moren enke Berthe Bergersdatter født 1793. Sammen med dem losjerer også skomaker og innerst Hans Olsen født i 1820. Mor og datter var på [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]] i 1865, og Kristine er tilbake der før år 1900.

	Ole Olsen døde i 1898, og i 1900 er det sønnen Erik som har tatt over som gardbruker på Enger. Erik hadde i 1886 giftet seg med Maren Hansdatter (1867 – 1953) fra Katrinebråten på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. I tillegg til gårdsdrifta livnærer Erik seg som skomaker og portner ved jernbaneovergangen like ved. Erik og Maren fikk en stor ungeflokk, Hanna i 1886, Ole i 1889, Karen 1892, Ragnhild i 1894, Karl i 1896, Oskar i 1898, Anna i 1900, Jørgen i 1903 og Kristian i 1905. Erik Olsen Enger fikk skjøte av sin mor, Ragnhild, på eiendommen i 1901. Moren døde i 1906.		Ole Olsen døde i 1898, og i 1900 er det sønnen Erik som har tatt over som gardbruker på Enger. Erik hadde i 1886 giftet seg med Maren Hansdatter (1867 – 1953) fra Katrinebråten på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. I tillegg til gårdsdrifta livnærer Erik seg som skomaker og portner ved jernbaneovergangen like ved. Erik og Maren fikk en stor ungeflokk, Hanna i 1886, Ole i 1889, Einar Martinus i 1890, Karen Amalie i 1892, Ragnhild Marte i 1894, Karl Vilhelm i 1896, Johan Oskar i 1898, Anna Mathilde i 1900, Jørgen Trygve i 1903 og Kristian Fredrik i 1905. Erik Olsen Enger fikk skjøte av sin mor, Ragnhild, på eiendommen i 1901. Moren døde i 1906.

	I 1917 solgte Erik Enger eiendommen til P. O. Diesen i Kongsvinger. Diesens søster Konstanse Marie født i 1878 og ektemannen Leif Emil Sandberg bodde på Enger en tid. Leif Emil livnærte seg som jord-, skog- og sagarbeider. Ved folketellingen i 1920 har de sønnen Per født i 1917 og et udøpt barn født i 1920. Her bor også Konstanses nieser Elsa født i 1904 og Kirsten i 1911.		I 1917 solgte Erik Enger eiendommen til P. O. Diesen i Kongsvinger. Diesens søster Konstanse Marie født i 1878 og ektemannen Leif Emil Sandberg bodde på Enger en tid. Leif Emil livnærte seg som jord-, skog- og sagarbeider. Ved folketellingen i 1920 har de sønnen Per født i 1917 og et udøpt barn født i 1920. Her bor også Konstanses nieser Elsa født i 1904 og Kirsten i 1911.

Per tore på 24. sep. 2024 kl. 09:46

2024-09-24T09:46:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2024 kl. 09:46
Linje 31:		Linje 31:
	I 1917 solgte Erik Enger eiendommen til P. O. Diesen i Kongsvinger. Diesens søster Konstanse Marie født i 1878 og ektemannen Leif Emil Sandberg bodde på Enger en tid. Leif Emil livnærte seg som jord-, skog- og sagarbeider. Ved folketellingen i 1920 har de sønnen Per født i 1917 og et udøpt barn født i 1920. Her bor også Konstanses nieser Elsa født i 1904 og Kirsten i 1911.		I 1917 solgte Erik Enger eiendommen til P. O. Diesen i Kongsvinger. Diesens søster Konstanse Marie født i 1878 og ektemannen Leif Emil Sandberg bodde på Enger en tid. Leif Emil livnærte seg som jord-, skog- og sagarbeider. Ved folketellingen i 1920 har de sønnen Per født i 1917 og et udøpt barn født i 1920. Her bor også Konstanses nieser Elsa født i 1904 og Kirsten i 1911.

	P. O. Diesen solgte i 1927 Enger til sin datter Elsa (1904 – 1977) og banevokter Gunnar Bergheim (1901 – 1978). Eiendommen ble videresolgt til Leif Gjems i 1946:		P. O. Diesen solgte i 1927 Enger til sin datter Elsa (1904 – 1977) og banevokter Gunnar Bergheim (1901 – 1978). Eiendommen ble videresolgt til Leif Gjems i 1946, og han er også eier fire år senere:

			[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|8		\|8
Linje 38:		Linje 40:
	\|Leif Gjems		\|Leif Gjems
	\|}		\|}
			==Se også==
			*Enger på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=338351.45&lat=6669969.13&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6669969.129055561&markerLon=338351.451361537&p=searchOptionsPanel&sok=Austmarkavegen Norgeskart]
			*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1),'' side 329. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=332}}		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1),'' side 329. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=332}}
Linje 49:		Linje 53:
	*{{Folketelling\|pf01073714003697\|Konstanse Sandberg, Enger\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714003697\|Konstanse Sandberg, Enger\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108340271 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.2, 1923, side 294.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108340271 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.2, 1923, side 294.]
	*Enger på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=338351.45&lat=6669969.13&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6669969.129055561&markerLon=338351.451361537&p=searchOptionsPanel&sok=Austmarkavegen Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2024 kl. 13:43
Linje 19:		Linje 19:
	Enger var husmannsplass bare i kort tid, for allerede i 1864 solgte eieren av Enger, Gunder Larsen på Gjermshus gnr. 13/7, plassen til Ole Olsen som da hadde vært husmann her i ti år. Ole brukte [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]] i navnet sitt i 1854, men var ikke derfra.		Enger var husmannsplass bare i kort tid, for allerede i 1864 solgte eieren av Enger, Gunder Larsen på Gjermshus gnr. 13/7, plassen til Ole Olsen som da hadde vært husmann her i ti år. Ole brukte [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]] i navnet sitt i 1854, men var ikke derfra.

	Ole Olsen var født i 1827 og hadde i 1854 giftet seg med Ragnhild Eriksdatter født 1826 fra Drøserud i Eidskog. Sammen fikk de tre barn: Berthea i 1854, Erik (1856 – 1935) og Karen (1860 – 1918).		Ole Olsen var født 1827 og hadde i 1854 giftet seg med Ragnhild Eriksdatter født 1826 fra Drøserud i Eidskog. Sammen fikk de tre barn: Berthea i 1854, Erik (1856 – 1935) og Karen (1860 – 1918).

	Ved folketellingen 1865 hadde selveier og gårdbruker Ole Olsen 2 kyr og 2 sauer, de hadde sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, omkring ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt 1 tønne poteter.		Ved folketellingen 1865 hadde selveier og gårdbruker Ole Olsen 2 kyr og 2 sauer, de hadde sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, omkring ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt 1 tønne poteter.
Linje 25:		Linje 25:
	Fram til 1875 var åker og eng utvidet betydelig. Familien hadde da 2 kyr, 6 sauer og 1 gris, sådd 1 skjeppe bygg, ½ tønne [[blandkorn\|blandkorn]], 2 tønner havre, 4 skålpund grasfrø og satt 4 tønner poteter.		Fram til 1875 var åker og eng utvidet betydelig. Familien hadde da 2 kyr, 6 sauer og 1 gris, sådd 1 skjeppe bygg, ½ tønne [[blandkorn\|blandkorn]], 2 tønner havre, 4 skålpund grasfrø og satt 4 tønner poteter.

	Ved denne ~~folketellingen~~ har også husmann uten jord og ugift husmor Kristine Olsen født 1829 tilhold i egen husholdning på Enger. Sammen med henne bor moren enke Berthe Bergersdatter født 1793. Sammen med dem losjerer også skomaker og innerst Hans Olsen født 1820. Mor og datter var på [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]] i 1865, og Kristine er tilbake der før år 1900.		Ved denne ftellingen har også husmann uten jord og ugift husmor Kristine Olsen født 1829 tilhold i egen husholdning på Enger. Sammen med henne bor moren enke Berthe Bergersdatter født 1793. Sammen med dem losjerer også skomaker og innerst Hans Olsen født 1820. Mor og datter var på [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]] i 1865, og Kristine er tilbake der før år 1900.

	Ole Olsen døde 1898, og i 1900 er det sønnen Erik som har tatt over som gardbruker på Enger. Erik hadde 1886 giftet seg med Maren Hansdatter (1867 – 1953) fra Katrinebråten på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. I tillegg til gårdsdrifta livnærer Erik seg som skomaker og portner ved jernbaneovergangen like ved. Erik og Maren fikk ti barn: Hanna i 1886, Ole i 1889, Einar Martinus i 1890, Karen Amalie i 1892, Ragnhild Marte i 1894, Karl Vilhelm i 1896, Johan Oskar i 1898, Anna Mathilde i 1900, Jørgen Trygve i 1903 og Kristian Fredrik i 1905. Erik Olsen Enger fikk skjøte av sin mor, Ragnhild, på eiendommen i 1901. Moren døde 1906.		Ole Olsen døde 1898, og i 1900 er det sønnen Erik som har tatt over som gardbruker på Enger. Erik hadde 1886 giftet seg med Maren Hansdatter (1867 – 1953) fra Katrinebråten på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. I tillegg til gårdsdrifta livnærer Erik seg som skomaker og portner ved jernbaneovergangen like ved. Erik og Maren fikk ti barn: Hanna i 1886, Ole i 1889, Einar Martinus i 1890, Karen Amalie i 1892, Ragnhild Marte i 1894, Karl Vilhelm i 1896, Johan Oskar i 1898, Anna Mathilde i 1900, Jørgen Trygve i 1903 og Kristian Fredrik i 1905. Erik Olsen Enger fikk skjøte av sin mor, Ragnhild, på eiendommen i 1901. Moren døde 1906.