Enghumleblom i Østfold - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Øivind Johansen +Øivind Johansen)

2024-06-06T08:34:30Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Øivind Johansen +Øivind Johansen)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 08:34
Linje 23:		Linje 23:
	Enghumleblom omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver hvordan roten ble brukt i Canada<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge''. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Christian_Printz Prinz] i [[Spydeberg leseselskap\|Spydeberg]] 1844<ref>Printz, Hans Christian, 1844. Herbarieark av enghumleblom samlet i Spydeberg. [https://www.gbif.org/occurrence/1701868842 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Enghumleblom omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver hvordan roten ble brukt i Canada<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge''. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Christian_Printz Prinz] i [[Spydeberg leseselskap\|Spydeberg]] 1844<ref>Printz, Hans Christian, 1844. Herbarieark av enghumleblom samlet i Spydeberg. [https://www.gbif.org/occurrence/1701868842 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] skriver i 1868 om enghumleblom at den er alminnelig på [[Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref>. [[Øivind Johansen]] omtaler i [[Onsøy]] enghumleblom som «Vanlig, til Søster»<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=57}}</ref>. Videre er den listet opp i artslistene på [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. Østfold-Natur 14. 104s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=87}}</ref>. På Søndre Asmaløy er enghumleblom vanlig på beiter<ref>Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. ''Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler.'' - Østfold-Natur 31. 81s.</ref>. I [[Bohuslän]] er enhumleblom ''vanlig till mycket vanlig i hela landskapet<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''.</ref>.''		[[Robert Collett]] skriver i 1868 om enghumleblom at den er alminnelig på [[Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref>. [[Øivind Johansen (botaniker)\|Øivind Johansen]] omtaler i [[Onsøy]] enghumleblom som «Vanlig, til Søster»<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=57}}</ref>. Videre er den listet opp i artslistene på [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. Østfold-Natur 14. 104s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=87}}</ref>. På Søndre Asmaløy er enghumleblom vanlig på beiter<ref>Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. ''Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler.'' - Østfold-Natur 31. 81s.</ref>. I [[Bohuslän]] er enhumleblom ''vanlig till mycket vanlig i hela landskapet<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''.</ref>.''
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som spontan og livskraftig (LC)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av enghumleblom ''Geum rivale'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/6740 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref> i Norge.		Arten regnes som spontan og livskraftig (LC)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av enghumleblom ''Geum rivale'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/6740 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref> i Norge.

Haubar på 6. feb. 2024 kl. 10:59

2024-02-06T10:59:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2024 kl. 10:59
Linje 21:		Linje 21:
	Enghumleblom vokser på fuktig grasmark, åpen skog og langs bekkekanter.		Enghumleblom vokser på fuktig grasmark, åpen skog og langs bekkekanter.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Enghumleblom omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver hvordan roten ble brukt i Canada<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge''. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Christian_Printz Prinz] i [[Spydeberg leseselskap\|Spydeberg]] 1844<ref>Printz, Hans Christian, ~~18448~~. Herbarieark av enghumleblom samlet i Spydeberg. [https://www.gbif.org/occurrence/1701868842 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Enghumleblom omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver hvordan roten ble brukt i Canada<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge''. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Christian_Printz Prinz] i [[Spydeberg leseselskap\|Spydeberg]] 1844<ref>Printz, Hans Christian, 1844. Herbarieark av enghumleblom samlet i Spydeberg. [https://www.gbif.org/occurrence/1701868842 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] skriver i 1868 om enghumleblom at den er alminnelig på [[Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref>. [[Øivind Johansen]] omtaler i [[Onsøy]] enghumleblom som «Vanlig, til Søster»<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=57}}</ref>. Videre er den listet opp i artslistene på [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. Østfold-Natur 14. 104s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=87}}</ref>. På Søndre Asmaløy er enghumleblom vanlig på beiter<ref>Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. ''Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler.'' - Østfold-Natur 31. 81s.</ref>. I [[Bohuslän]] er enhumleblom ''vanlig till mycket vanlig i hela landskapet<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''.</ref>.''		[[Robert Collett]] skriver i 1868 om enghumleblom at den er alminnelig på [[Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref>. [[Øivind Johansen]] omtaler i [[Onsøy]] enghumleblom som «Vanlig, til Søster»<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=57}}</ref>. Videre er den listet opp i artslistene på [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. Østfold-Natur 14. 104s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=87}}</ref>. På Søndre Asmaløy er enghumleblom vanlig på beiter<ref>Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. ''Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler.'' - Østfold-Natur 31. 81s.</ref>. I [[Bohuslän]] er enhumleblom ''vanlig till mycket vanlig i hela landskapet<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''.</ref>.''

Haubar på 6. feb. 2024 kl. 10:57

2024-02-06T10:57:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2024 kl. 10:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''Enghumleblom''' er i [[Østfold]] en spontan art som vokser på fuktig grasmark, åpen skog og bekker <ref>Enghumleblom i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/293304,6589013/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B209262%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Artskart] hos Artsdatabanken.</ref>.{{Infoboks lokalflora		'''Enghumleblom''' ''Geum rivale'' er i [[Østfold]] en spontan art som vokser på fuktig grasmark, åpen skog og bekker <ref>Enghumleblom i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/293304,6589013/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B209262%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Artskart] hos Artsdatabanken.</ref>.{{Infoboks lokalflora
	\| målform =		\| målform =
	\| navn =Enghumleblom		\| navn =Enghumleblom
Linje 21:		Linje 21:
	Enghumleblom vokser på fuktig grasmark, åpen skog og langs bekkekanter.		Enghumleblom vokser på fuktig grasmark, åpen skog og langs bekkekanter.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Enghumleblom omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver hvordan roten ble brukt i Canada<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge''. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Christian_Printz Prinz] i [[Spydeberg leseselskap\|Spydeberg]] ~~og er datert den 1~~.1.~~1844~~.		Enghumleblom omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver hvordan roten ble brukt i Canada<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge''. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Christian_Printz Prinz] i [[Spydeberg leseselskap\|Spydeberg]] 1844<ref>Printz, Hans Christian, 18448. Herbarieark av enghumleblom samlet i Spydeberg. [https://www.gbif.org/occurrence/1701868842 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] skriver i 1868 om enghumleblom at den er alminnelig på [[Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref>. [[Øivind Johansen]] omtaler i [[Onsøy]] enghumleblom som «Vanlig, til Søster»<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=57}}</ref>. Videre er den listet opp i artslistene på [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. Østfold-Natur 14. 104s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=87}}</ref>. På Søndre Asmaløy er enghumleblom vanlig på beiter<ref>Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. ''Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler.'' - Østfold-Natur 31. 81s.</ref>. I [[Bohuslän]] er enhumleblom ''vanlig till mycket vanlig i hela landskapet<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''.</ref>.''		[[Robert Collett]] skriver i 1868 om enghumleblom at den er alminnelig på [[Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref>. [[Øivind Johansen]] omtaler i [[Onsøy]] enghumleblom som «Vanlig, til Søster»<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=57}}</ref>. Videre er den listet opp i artslistene på [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. Østfold-Natur 14. 104s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=87}}</ref>. På Søndre Asmaløy er enghumleblom vanlig på beiter<ref>Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. ''Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler.'' - Østfold-Natur 31. 81s.</ref>. I [[Bohuslän]] er enhumleblom ''vanlig till mycket vanlig i hela landskapet<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''.</ref>.''

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

2024-01-01T09:31:28Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:31
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}		[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold fylke]]

Haubar: /* Hyppighet og utbredelse */

2023-11-15T13:53:38Z

Hyppighet og utbredelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 13:53
Linje 5:		Linje 5:
	\| bildetekst =Veikant, Lindset i Kongsberg		\| bildetekst =Veikant, Lindset i Kongsberg
	Foto: Bård Haugsrud		Foto: Bård Haugsrud
	\| oppdatert =		\| oppdatert =5.11.2023
	\| kart5x5 =Geum_rivale.png		\| kart5x5 =Geum_rivale.png
	\| ruter5x5 =203		\| ruter5x5 =203
	\| kart1x1 =Geum_rivale_1.png		\| kart1x1 =Geum_rivale_1.png
	\| ruter1x1 =1222		\| ruter1x1 =1222
	\| ruter01a =		\| ruter01a =1411
	\| ruter01b =		\| ruter01b =
	\| først =1844		\| først =1844
Linje 17:		Linje 17:
	\|latinsknavn=''Geum rivale'' L.\|familie=Rosefamilien}}		\|latinsknavn=''Geum rivale'' L.\|familie=Rosefamilien}}
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Enghumleblom er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5-~~kmskalen~~ og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget vanlig]] i 1x1-~~kmskalen~~. Den vokser i hele Østfold, men med noe mindre hyppighet i skogsområdene i øst<ref>Stabbetorp, Odd. Enghumleblom i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Geum_rivale.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.		Enghumleblom er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget vanlig]] i 1x1-kmskalaen. Den vokser i hele [[Østfold]], men med noe mindre hyppighet i skogsområdene i øst<ref>Stabbetorp, Odd. Enghumleblom i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Geum_rivale.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	~~I Østfold~~ vokser ~~enghumleblom~~ på fuktig grasmark, åpen skog og langs bekkekanter.		Enghumleblom vokser på fuktig grasmark, åpen skog og langs bekkekanter.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Enghumleblom omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver hvordan roten ble brukt i Canada<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge''. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Christian_Printz Prinz] i Spydeberg og datert den 1.1.1844. [[Øivind Johansen]] omtaler enghumleblom i Onsøy’s flora<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=57}}</ref> som «Vanlig, til Søster». Videre er den listet opp i Kråkerøy’s Natur<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. Østfold-Natur 14. 104s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=87}}</ref> ([[Ole Jørgen Hanssen]]) i artslistene. I Fauna og Flora på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. ''Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler.'' - Østfold-Natur 31. 81s.</ref> står det at den er «Vanlig, beiter».		Enghumleblom omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver hvordan roten ble brukt i Canada<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge''. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Christian_Printz Prinz] i [[Spydeberg leseselskap\|Spydeberg]] og er datert den 1.1.1844.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] skriver i 1868 om enghumleblom at den er alminnelig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref>. ~~Bohusläns~~ flora<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''.</ref> ~~skriver at den ''er vanlig till mycket vanlig i hela landskapet~~.''		[[Robert Collett]] skriver i 1868 om enghumleblom at den er alminnelig på [[Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref>. [[Øivind Johansen]] omtaler i [[Onsøy]] enghumleblom som «Vanlig, til Søster»<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=57}}</ref>. Videre er den listet opp i artslistene på [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. Østfold-Natur 14. 104s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=87}}</ref>. På Søndre Asmaløy er enghumleblom vanlig på beiter<ref>Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. ''Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler.'' - Østfold-Natur 31. 81s.</ref>. I [[Bohuslän]] er enhumleblom ''vanlig till mycket vanlig i hela landskapet<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''.</ref>.''
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som spontan og livskraftig (LC)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av enghumleblom ''Geum rivale'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/6740 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref> i Norge.		Arten regnes som spontan og livskraftig (LC)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av enghumleblom ''Geum rivale'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/6740 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref> i Norge.

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2023-11-02T11:48:11Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2023 kl. 11:48
Linje 21:		Linje 21:
	I Østfold vokser enghumleblom på fuktig grasmark, åpen skog og langs bekkekanter.		I Østfold vokser enghumleblom på fuktig grasmark, åpen skog og langs bekkekanter.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Enghumleblom omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver hvordan roten ble brukt i Canada<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge''. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Christian_Printz Prinz] i Spydeberg og datert den 1.1.1844. [[Øivind Johansen]] omtaler enghumleblom i Onsøy’s flora<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.</ref> som «Vanlig, til Søster». Videre er den listet opp i Kråkerøy’s Natur<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. Østfold-Natur 14. 104s.</ref> ([[Ole Jørgen Hanssen]]) i artslistene. I Fauna og Flora på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. ''Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler.'' - Østfold-Natur 31. 81s.</ref> står det at den er «Vanlig, beiter».		Enghumleblom omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver hvordan roten ble brukt i Canada<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge''. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Christian_Printz Prinz] i Spydeberg og datert den 1.1.1844. [[Øivind Johansen]] omtaler enghumleblom i Onsøy’s flora<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=57}}</ref> som «Vanlig, til Søster». Videre er den listet opp i Kråkerøy’s Natur<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. Østfold-Natur 14. 104s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=87}}</ref> ([[Ole Jørgen Hanssen]]) i artslistene. I Fauna og Flora på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. ''Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler.'' - Østfold-Natur 31. 81s.</ref> står det at den er «Vanlig, beiter».
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] skriver i 1868 om enghumleblom at den er alminnelig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref>. Bohusläns flora<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''.</ref> skriver at den ''er vanlig till mycket vanlig i hela landskapet.''		[[Robert Collett]] skriver i 1868 om enghumleblom at den er alminnelig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref>. Bohusläns flora<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''.</ref> skriver at den ''er vanlig till mycket vanlig i hela landskapet.''

Haubar: Ingress

2023-09-04T16:05:03Z

Ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2023 kl. 16:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''Enghumleblom''' er i Østfold en spontan art som vokser på fuktig grasmark, åpen skog og bekker <ref>Enghumleblom i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/293304,6589013/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B209262%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Artskart] hos Artsdatabanken.</ref>.{{Infoboks lokalflora		'''Enghumleblom''' er i [[Østfold]] en spontan art som vokser på fuktig grasmark, åpen skog og bekker <ref>Enghumleblom i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/293304,6589013/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B209262%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Artskart] hos Artsdatabanken.</ref>.{{Infoboks lokalflora
	\| målform =		\| målform =
	\| navn =Enghumleblom		\| navn =Enghumleblom

Haubar på 20. mar. 2023 kl. 10:59

2023-03-20T10:59:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2023 kl. 10:59
Linje 6:		Linje 6:
	Foto: Bård Haugsrud		Foto: Bård Haugsrud
	\| oppdatert =		\| oppdatert =
	\| kart5x5 =		\| kart5x5 =Geum_rivale.png
	\| ruter5x5 =		\| ruter5x5 =203
	\| kart1x1 =		\| kart1x1 =Geum_rivale_1.png
	\| ruter1x1 =		\| ruter1x1 =1222
	\| ruter01a =		\| ruter01a =
	\| ruter01b =		\| ruter01b =
	\| først =		\| først =1844
	\| sist =		\| sist =2022
	\| graf =		\| graf =
	\|latinsknavn=''Geum rivale'' L.\|familie=Rosefamilien}}		\|latinsknavn=''Geum rivale'' L.\|familie=Rosefamilien}}

Haubar: Kilder mv

2023-03-19T09:29:54Z

Kilder mv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2023 kl. 09:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''Enghumleblom'''~~, ''Geum rivale'' L.,~~ er i Østfold en spontan art som vokser på fuktig grasmark, åpen skog og bekker <ref>Enghumleblom i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/293304,6589013/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B209262%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Artskart] hos Artsdatabanken.</ref>.{{Infoboks lokalflora		'''Enghumleblom''' er i Østfold en spontan art som vokser på fuktig grasmark, åpen skog og bekker <ref>Enghumleblom i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/293304,6589013/7/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B209262%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Artskart] hos Artsdatabanken.</ref>.{{Infoboks lokalflora
	\| målform =		\| målform =
	\| navn =Enghumleblom		\| navn =Enghumleblom
	\| bilde =Enghumleblom_BH.jpg		\| bilde =Enghumleblom_BH.jpg
	\| bildetekst =Veikant, Lindset i Kongsberg		\| bildetekst =Veikant, Lindset i Kongsberg
			Foto: Bård Haugsrud
	\| oppdatert =		\| oppdatert =
	\| kart5x5 =		\| kart5x5 =
Linje 14:		Linje 15:
	\| sist =		\| sist =
	\| graf =		\| graf =
	\|latinsknavn=''Geum rivale''\|familie=Rosefamilien}}		\|latinsknavn=''Geum rivale'' L.\|familie=Rosefamilien}}
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Enghumleblom er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5-kmskalen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget vanlig]] i 1x1-kmskalen. Den vokser i hele Østfold, men med noe mindre hyppighet i skogsområdene i øst<ref>Stabbetorp, Odd. Enghumleblom i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Geum_rivale.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.		Enghumleblom er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5-kmskalen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget vanlig]] i 1x1-kmskalen. Den vokser i hele Østfold, men med noe mindre hyppighet i skogsområdene i øst<ref>Stabbetorp, Odd. Enghumleblom i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Geum_rivale.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.
Linje 20:		Linje 21:
	I Østfold vokser enghumleblom på fuktig grasmark, åpen skog og langs bekkekanter.		I Østfold vokser enghumleblom på fuktig grasmark, åpen skog og langs bekkekanter.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Enghumleblom omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver hvordan roten ble brukt i Canada<ref>Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg ~~Præstegield~~ og Egn i ~~Aggershuus-~~Stift udi Norge, ~~og i Anledning deraf adskillige afhandlinger og Anmerkninger (nb~~.~~no)~~.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Christian_Printz Prinz] i Spydeberg og datert den 1.1.1844. [[Øivind Johansen]] omtaler enghumleblom i Onsøy’s flora<ref>Østfold-natur ~~: rapportserie. 1981~~ 11 ~~(nb~~.~~no)~~.</ref> som «Vanlig, til Søster». Videre er den listet opp i Kråkerøy’s Natur<ref>Østfold-~~natur : rapportserie. 1982~~ 14 ~~(nb~~.~~no)~~.</ref> ([[Ole Jørgen Hanssen]]) i artslistene. I Fauna og Flora på Søndre Asmaløy<ref>~~Østfold-natur nr~~. 31 Fauna og ~~flora~~ på søndre Asmaløy, Hvaler ~~1990~~.</ref> ~~(Viker, Bosy, Viker)~~ står det at den er «Vanlig, beiter».		Enghumleblom omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver hvordan roten ble brukt i Canada<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge''. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Christian_Printz Prinz] i Spydeberg og datert den 1.1.1844. [[Øivind Johansen]] omtaler enghumleblom i Onsøy’s flora<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.</ref> som «Vanlig, til Søster». Videre er den listet opp i Kråkerøy’s Natur<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. Østfold-Natur 14. 104s.</ref> ([[Ole Jørgen Hanssen]]) i artslistene. I Fauna og Flora på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. ''Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler.'' - Østfold-Natur 31. 81s.</ref> står det at den er «Vanlig, beiter».
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] skriver i 1868 om enghumleblom at den er alminnelig på Hvaler<ref>~~Nytt magasin for naturvidenskapene (trykt utg.).~~ 1868 ~~Vol~~. ~~15 (nb~~.~~no).</ref>. Fra Norsk rødliste 2021<ref>Geum rivale~~ - ~~Rødlista 2021~~ - ~~Artsdatabanken~~.</ref> ~~står det at enhumlelblom ikke er rødlistet~~. Bohusläns flora<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohusläns Flora.</ref> skriver at den ''er vanlig till mycket vanlig i hela landskapet.''		[[Robert Collett]] skriver i 1868 om enghumleblom at den er alminnelig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref>. Bohusläns flora<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''.</ref> skriver at den ''er vanlig till mycket vanlig i hela landskapet.''
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som spontan og livskraftig (LC)<ref>Geum rivale - Artsdatabanken.</ref> i Norge.		Arten regnes som spontan og livskraftig (LC)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av enghumleblom ''Geum rivale'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/6740 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref> i Norge.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Haubar: /* Utviklingstrekk, endringer i tid og rom */

2023-03-14T15:35:55Z

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 15:35
Linje 22:		Linje 22:
	Enghumleblom omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver hvordan roten ble brukt i Canada<ref>Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegield og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge, og i Anledning deraf adskillige afhandlinger og Anmerkninger (nb.no).</ref>. Det eldste belegget er samlet av [https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Christian_Printz Prinz] i Spydeberg og datert den 1.1.1844. [[Øivind Johansen]] omtaler enghumleblom i Onsøy’s flora<ref>Østfold-natur : rapportserie. 1981 11 (nb.no).</ref> som «Vanlig, til Søster». Videre er den listet opp i Kråkerøy’s Natur<ref>Østfold-natur : rapportserie. 1982 14 (nb.no).</ref> ([[Ole Jørgen Hanssen]]) i artslistene. I Fauna og Flora på Søndre Asmaløy<ref>Østfold-natur nr. 31 Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler 1990.</ref> (Viker, Bosy, Viker) står det at den er «Vanlig, beiter».		Enghumleblom omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver hvordan roten ble brukt i Canada<ref>Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegield og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge, og i Anledning deraf adskillige afhandlinger og Anmerkninger (nb.no).</ref>. Det eldste belegget er samlet av [https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Christian_Printz Prinz] i Spydeberg og datert den 1.1.1844. [[Øivind Johansen]] omtaler enghumleblom i Onsøy’s flora<ref>Østfold-natur : rapportserie. 1981 11 (nb.no).</ref> som «Vanlig, til Søster». Videre er den listet opp i Kråkerøy’s Natur<ref>Østfold-natur : rapportserie. 1982 14 (nb.no).</ref> ([[Ole Jørgen Hanssen]]) i artslistene. I Fauna og Flora på Søndre Asmaløy<ref>Østfold-natur nr. 31 Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler 1990.</ref> (Viker, Bosy, Viker) står det at den er «Vanlig, beiter».
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett~~\|Robert Collet~~]] skriver i 1868 om enghumleblom at den er alminnelig på Hvaler<ref>Nytt magasin for naturvidenskapene (trykt utg.). 1868 Vol. 15 (nb.no).</ref>. Fra Norsk rødliste 2021<ref>Geum rivale - Rødlista 2021 - Artsdatabanken.</ref> står det at enhumlelblom ikke er rødlistet. Bohusläns flora<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohusläns Flora.</ref> skriver at den ''er vanlig till mycket vanlig i hela landskapet.''		[[Robert Collett]] skriver i 1868 om enghumleblom at den er alminnelig på Hvaler<ref>Nytt magasin for naturvidenskapene (trykt utg.). 1868 Vol. 15 (nb.no).</ref>. Fra Norsk rødliste 2021<ref>Geum rivale - Rødlista 2021 - Artsdatabanken.</ref> står det at enhumlelblom ikke er rødlistet. Bohusläns flora<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohusläns Flora.</ref> skriver at den ''er vanlig till mycket vanlig i hela landskapet.''
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som spontan og livskraftig (LC)<ref>Geum rivale - Artsdatabanken.</ref> i Norge.		Arten regnes som spontan og livskraftig (LC)<ref>Geum rivale - Artsdatabanken.</ref> i Norge.