Ergotisme - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:12:37Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:12
Linje 24:		Linje 24:

	* [http://en.wikipedia.org/wiki/Ergotism Ergotism] på Wikipedia på engelsk		* [http://en.wikipedia.org/wiki/Ergotism Ergotism] på Wikipedia på engelsk
			{{Bm}}

	[[Kategori:Sjukdommer]]		[[Kategori:Sjukdommer]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til manglende -element

2024-03-08T11:50:49Z

Robot: Legger til manglende <references />-element

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 11:50
Linje 16:		Linje 16:
	Sykdommen førte med seg byller på huden. Fingre, armer, tær og bein måtte ofte amputeres. Kroppen visnet bort, og nervøse rykkninger, diare, hallusinasjoner og galskap førte til død. De syke var straffet av Gud eller forhekset, mente man. Hele bygdelag døde ut, før det bedret seg noe utover i middelalderen.		Sykdommen førte med seg byller på huden. Fingre, armer, tær og bein måtte ofte amputeres. Kroppen visnet bort, og nervøse rykkninger, diare, hallusinasjoner og galskap førte til død. De syke var straffet av Gud eller forhekset, mente man. Hele bygdelag døde ut, før det bedret seg noe utover i middelalderen.

	Men da byllepesten (Yersinia pestis) angrep i årene 1348-1350, ble det værre enn noen gang, også i Nord-Europa. Det var kalde, fuktige somre, så ergotismen blomstret opp samtidig med pesten. Sommeren 1355 brøt det ut smittsom galskap i England, og år 1374 skjedde det samme i Tyskland.		Men da byllepesten (Yersinia pestis) angrep i årene 1348-1350, ble det værre enn noen gang, også i Nord-Europa. Det var kalde, fuktige somre, så ergotismen blomstret opp samtidig med pesten. Sommeren 1355 brøt det ut smittsom galskap i England, og år 1374 skjedde det samme i Tyskland.

			== Referanser ==
			<references />

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: formatering av sitat

2020-05-06T07:18:47Z

formatering av sitat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2020 kl. 07:18
Linje 3:		Linje 3:
	Sykdommen kan ta flere former, enten som krampeanfall eller hudutslett som går over i koldbrann. Stort inntak kan føre til at personen faller i koma. Uansett form var sykdommen i [[middelalderen]] svært ofte dødelig; et av de mest kjente ofrene er kong [[Magnus Haraldsson]], som man antar døde av ergotisme i [[1069]]. Den kunne også arte seg som en epidemi, med høye dødstall. En religiøs orden, [[antonitterordenen]], ble grunnlagt spesifikt for å hjelpe pasienter med denne sykdommen. De etablerte seg i Norge i [[1507]], da de tok over [[Nonneseter kloster (Bergen)\|Nonneseter kloster]] i [[Bergen]].		Sykdommen kan ta flere former, enten som krampeanfall eller hudutslett som går over i koldbrann. Stort inntak kan føre til at personen faller i koma. Uansett form var sykdommen i [[middelalderen]] svært ofte dødelig; et av de mest kjente ofrene er kong [[Magnus Haraldsson]], som man antar døde av ergotisme i [[1069]]. Den kunne også arte seg som en epidemi, med høye dødstall. En religiøs orden, [[antonitterordenen]], ble grunnlagt spesifikt for å hjelpe pasienter med denne sykdommen. De etablerte seg i Norge i [[1507]], da de tok over [[Nonneseter kloster (Bergen)\|Nonneseter kloster]] i [[Bergen]].

	"Hos den bekanta mjøldrygesvampen, Claviceps purpurea, sørja konidier (sporer), sklerotier (sporesekker) och askosporer (soppsporer i fruktlegemet / stroma) i tur och ordning før førøkningen och spridningen.		{{sitat\|Hos den bekanta mjøldrygesvampen, Claviceps purpurea, sørja konidier (sporer), sklerotier (sporesekker) och askosporer (soppsporer i fruktlegemet / stroma) i tur och ordning før førøkningen och spridningen.
	Da rågen blommar - Claviceps parasiterar nemligen i regel på detta sedesslag, men angriper aven andra gras - infekterar askosporerna fruktemnena, vilka genomdragas av svampens hyfer (samrnenhengende celler) och snart forvandlas till en vit, mjuk fårad myceliemassa (nettverk av celler). I fårorna sitta konidiebærare hopade, och de avsøndra otroliga mengder av ovala, genomskinliga konidier. De bakas in i en søtt smakande vetska," honungsdagg", som samtidigt avsøndras och droppar ned från axen. Det nu beskrivna konidiestadiet har tidigare, då svampens utvecklingshistoria icke var utredd, beskrivits under namnet Sphacelia segetum (ergot).		Da rågen blommar - Claviceps parasiterar nemligen i regel på detta sedesslag, men angriper aven andra gras - infekterar askosporerna fruktemnena, vilka genomdragas av svampens hyfer (samrnenhengende celler) och snart forvandlas till en vit, mjuk fårad myceliemassa (nettverk av celler). I fårorna sitta konidiebærare hopade, och de avsøndra otroliga mengder av ovala, genomskinliga konidier. De bakas in i en søtt smakande vetska," honungsdagg", som samtidigt avsøndras och droppar ned från axen. Det nu beskrivna konidiestadiet har tidigare, då svampens utvecklingshistoria icke var utredd, beskrivits under namnet Sphacelia segetum (ergot).
	Lockade av den søta vætskan besøka flugor och andra insekter de infekterade blommoma och kunna derigenom bidraga tiII konidiernas spridning, som också i någon mån kan førmedlas av regn ock vind. Så småningom upphør emellertid konidieavsøndringen, de hittills mjuka myceliekropparna omvandlas till hornartade sklerotier, som på ytan er sværtvioletta men inuti består av en vit parenkymliknande mycelievevnad. Eftersom deras tillvaxt pågår rett så lenge, skjuta de slutligen ut bortåt en centimeter eller mer ur smaaxen, i toppen av sklerotiema førtsetter konidiebildningen!engst, men slutligen tørka Sphacelia-hyfema ihop even der och bilda då den så kallade møssan. Det er dessa sklerotier, som går under namnet mjøldrygor.		Lockade av den søta vætskan besøka flugor och andra insekter de infekterade blommoma och kunna derigenom bidraga tiII konidiernas spridning, som också i någon mån kan førmedlas av regn ock vind. Så småningom upphør emellertid konidieavsøndringen, de hittills mjuka myceliekropparna omvandlas till hornartade sklerotier, som på ytan er sværtvioletta men inuti består av en vit parenkymliknande mycelievevnad. Eftersom deras tillvaxt pågår rett så lenge, skjuta de slutligen ut bortåt en centimeter eller mer ur smaaxen, i toppen av sklerotiema førtsetter konidiebildningen!engst, men slutligen tørka Sphacelia-hyfema ihop even der och bilda då den så kallade møssan. Det er dessa sklerotier, som går under namnet mjøldrygor.
	Da rågen er ferdig att skørdas ha emellertid manga mjøldrygor redan løssnat och fallit ned på marken, der de myllas ned och overvintra. Om fuktigheten ar tilrecklig och de ej ligga alltfor djupt nedbeddade, "gro" de nesta vår, det vill sega från den hårda sklerotievevnaden utvecklas många små fruktkroppar eller riktigare stromåutskott, som bestå av ett sterilt, rødgult skaft och ett klotrunt, mørkrøtt huvud med flasklika perithecier (små runde beholdere med sporer, som slipper ut gjennom ostiole-"hullet" i tidens fylde) insenkta i det yttre vevnadsskiktet. Huvudena nå nett och jemnt over markytan. Var och en av de cylindriska sporseckarna bilda åtta trådformiga askosporer. Dessa mogna vid tiden før rågens blomning, spridas med vinden till rågblommomas mærken (arr), der de lett fastna och åstadkomma en infektion" (Svensson 1934 ).<ref> Svensson H. 1934 II Vaxtemas liv, Bd.2, red.Carl Skottsberg, Stockholm</ref>		Da rågen er ferdig att skørdas ha emellertid manga mjøldrygor redan løssnat och fallit ned på marken, der de myllas ned och overvintra. Om fuktigheten ar tilrecklig och de ej ligga alltfor djupt nedbeddade, "gro" de nesta vår, det vill sega från den hårda sklerotievevnaden utvecklas många små fruktkroppar eller riktigare stromåutskott, som bestå av ett sterilt, rødgult skaft och ett klotrunt, mørkrøtt huvud med flasklika perithecier (små runde beholdere med sporer, som slipper ut gjennom ostiole-"hullet" i tidens fylde) insenkta i det yttre vevnadsskiktet. Huvudena nå nett och jemnt over markytan. Var och en av de cylindriska sporseckarna bilda åtta trådformiga askosporer. Dessa mogna vid tiden før rågens blomning, spridas med vinden till rågblommomas mærken (arr), der de lett fastna och åstadkomma en infektion. (Svensson 1934 ).<ref> Svensson H. 1934 II Vaxtemas liv, Bd.2, red.Carl Skottsberg, Stockholm</ref>}}

	I andre halvdel av [[1600-tallet]] fant engelske og franske forskere sammenhengen mellom meldrøye og sykdommen, da de klarte å identifisere giftstoffet ergotamin. Fra denne tid begynte sykdommen gradvis å forsvinne, og den har ikke lenger noen utbredning i den industrialiserte verden utover tilfeller der ergotamin brukt som hallusinerende narkotikum utløser sykdommen. I den tredje verden dukker den fortsatt til tider opp.		I andre halvdel av [[1600-tallet]] fant engelske og franske forskere sammenhengen mellom meldrøye og sykdommen, da de klarte å identifisere giftstoffet ergotamin. Fra denne tid begynte sykdommen gradvis å forsvinne, og den har ikke lenger noen utbredning i den industrialiserte verden utover tilfeller der ergotamin brukt som hallusinerende narkotikum utløser sykdommen. I den tredje verden dukker den fortsatt til tider opp.

	Siden ergot er mye vanligere på rug enn på andre kornsorter, har den trolig fulgt med rugen og begynt på denne. Det er tydelig at ikke alle har hatt "rent mel i posen".		Siden ergot er mye vanligere på rug enn på andre kornsorter, har den trolig fulgt med rugen og begynt på denne. Det er tydelig at ikke alle har hatt "rent mel i posen".

	~~Ergotisme, antonild og mange andre navn har denne skjebnesvangre dødlige sykdommen hatt.~~

	Den er en god del dokumentert; i Rhindalen 857 e.Kr. og år 944 e.Kr. døde over 40.000 i Frankrike. År 1039 e.Kr. brøt epidemien ut igjen her. Kong Magnus II. Sigurdson døde i 1069 av ergotisme bare 21 år gammel. Han var nok smittet utenlands. Lista kan gjøres meget lengre.		Den er en god del dokumentert; i Rhindalen 857 e.Kr. og år 944 e.Kr. døde over 40.000 i Frankrike. År 1039 e.Kr. brøt epidemien ut igjen her. Kong Magnus II. Sigurdson døde i 1069 av ergotisme bare 21 år gammel. Han var nok smittet utenlands. Lista kan gjøres meget lengre.

BE: Utfyllende opplysninger

2018-04-12T10:09:54Z

Utfyllende opplysninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2018 kl. 10:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''Ergotisme''', tidligere kalt ''[[Leksikon:Antonseld\|antonseld]]'', er en sykdom som forårsakes av inntak av soppen [[meldrøye]], som vokser på flere gressarter, inkludert matkornene rug, hvete og bygg. Meldrøya ble, som navnet viser, sett på som noe som drøyet melet når man brukte korn med denne soppen på. Dermed anså man den for noe positivt, og konsekvensen var at ergotisme var en svært utbredt sykdom.		'''Ergotisme''', tidligere kalt ''[[Leksikon:Antonseld\|antonseld]]'', er en sykdom som forårsakes av inntak av soppen [[meldrøye]] Claviceps purpurea; antonild mutterkorn, hungerkorn, bockhorn, hahnenspore, rukkitungal, tungaltera, tungalpea, nøgitera, nøgipea og ergot blant mange navn. Disse soppene produserer giftige alkaloider, blant flere andre ergotaminer. , som vokser på flere gressarter, inkludert matkornene rug, hvete og bygg. Meldrøya ble, som navnet viser, sett på som noe som drøyet melet når man brukte korn med denne soppen på. Dermed anså man den for noe positivt, og konsekvensen var at ergotisme var en svært utbredt sykdom.

	Sykdommen kan ta flere former, enten som krampeanfall eller hudutslett som går over i koldbrann. Stort inntak kan føre til at personen faller i koma. Uansett form var sykdommen i [[middelalderen]] svært ofte dødelig; et av de mest kjente ofrene er kong [[Magnus Haraldsson]], som man antar døde av ergotisme i [[1069]]. Den kunne også arte seg som en epidemi, med høye dødstall. En religiøs orden, [[antonitterordenen]], ble grunnlagt spesifikt for å hjelpe pasienter med denne sykdommen. De etablerte seg i Norge i [[1507]], da de tok over [[Nonneseter kloster (Bergen)\|Nonneseter kloster]] i [[Bergen]].		Sykdommen kan ta flere former, enten som krampeanfall eller hudutslett som går over i koldbrann. Stort inntak kan føre til at personen faller i koma. Uansett form var sykdommen i [[middelalderen]] svært ofte dødelig; et av de mest kjente ofrene er kong [[Magnus Haraldsson]], som man antar døde av ergotisme i [[1069]]. Den kunne også arte seg som en epidemi, med høye dødstall. En religiøs orden, [[antonitterordenen]], ble grunnlagt spesifikt for å hjelpe pasienter med denne sykdommen. De etablerte seg i Norge i [[1507]], da de tok over [[Nonneseter kloster (Bergen)\|Nonneseter kloster]] i [[Bergen]].

			"Hos den bekanta mjøldrygesvampen, Claviceps purpurea, sørja konidier (sporer), sklerotier (sporesekker) och askosporer (soppsporer i fruktlegemet / stroma) i tur och ordning før førøkningen och spridningen.
			Da rågen blommar - Claviceps parasiterar nemligen i regel på detta sedesslag, men angriper aven andra gras - infekterar askosporerna fruktemnena, vilka genomdragas av svampens hyfer (samrnenhengende celler) och snart forvandlas till en vit, mjuk fårad myceliemassa (nettverk av celler). I fårorna sitta konidiebærare hopade, och de avsøndra otroliga mengder av ovala, genomskinliga konidier. De bakas in i en søtt smakande vetska," honungsdagg", som samtidigt avsøndras och droppar ned från axen. Det nu beskrivna konidiestadiet har tidigare, då svampens utvecklingshistoria icke var utredd, beskrivits under namnet Sphacelia segetum (ergot).
			Lockade av den søta vætskan besøka flugor och andra insekter de infekterade blommoma och kunna derigenom bidraga tiII konidiernas spridning, som också i någon mån kan førmedlas av regn ock vind. Så småningom upphør emellertid konidieavsøndringen, de hittills mjuka myceliekropparna omvandlas till hornartade sklerotier, som på ytan er sværtvioletta men inuti består av en vit parenkymliknande mycelievevnad. Eftersom deras tillvaxt pågår rett så lenge, skjuta de slutligen ut bortåt en centimeter eller mer ur smaaxen, i toppen av sklerotiema førtsetter konidiebildningen!engst, men slutligen tørka Sphacelia-hyfema ihop even der och bilda då den så kallade møssan. Det er dessa sklerotier, som går under namnet mjøldrygor.
			Da rågen er ferdig att skørdas ha emellertid manga mjøldrygor redan løssnat och fallit ned på marken, der de myllas ned och overvintra. Om fuktigheten ar tilrecklig och de ej ligga alltfor djupt nedbeddade, "gro" de nesta vår, det vill sega från den hårda sklerotievevnaden utvecklas många små fruktkroppar eller riktigare stromåutskott, som bestå av ett sterilt, rødgult skaft och ett klotrunt, mørkrøtt huvud med flasklika perithecier (små runde beholdere med sporer, som slipper ut gjennom ostiole-"hullet" i tidens fylde) insenkta i det yttre vevnadsskiktet. Huvudena nå nett och jemnt over markytan. Var och en av de cylindriska sporseckarna bilda åtta trådformiga askosporer. Dessa mogna vid tiden før rågens blomning, spridas med vinden till rågblommomas mærken (arr), der de lett fastna och åstadkomma en infektion" (Svensson 1934 ).<ref> Svensson H. 1934 II Vaxtemas liv, Bd.2, red.Carl Skottsberg, Stockholm</ref>

	I andre halvdel av [[1600-tallet]] fant engelske og franske forskere sammenhengen mellom meldrøye og sykdommen, da de klarte å identifisere giftstoffet ergotamin. Fra denne tid begynte sykdommen gradvis å forsvinne, og den har ikke lenger noen utbredning i den industrialiserte verden utover tilfeller der ergotamin brukt som hallusinerende narkotikum utløser sykdommen. I den tredje verden dukker den fortsatt til tider opp.		I andre halvdel av [[1600-tallet]] fant engelske og franske forskere sammenhengen mellom meldrøye og sykdommen, da de klarte å identifisere giftstoffet ergotamin. Fra denne tid begynte sykdommen gradvis å forsvinne, og den har ikke lenger noen utbredning i den industrialiserte verden utover tilfeller der ergotamin brukt som hallusinerende narkotikum utløser sykdommen. I den tredje verden dukker den fortsatt til tider opp.

			Siden ergot er mye vanligere på rug enn på andre kornsorter, har den trolig fulgt med rugen og begynt på denne. Det er tydelig at ikke alle har hatt "rent mel i posen".

			Ergotisme, antonild og mange andre navn har denne skjebnesvangre dødlige sykdommen hatt.

			Den er en god del dokumentert; i Rhindalen 857 e.Kr. og år 944 e.Kr. døde over 40.000 i Frankrike. År 1039 e.Kr. brøt epidemien ut igjen her. Kong Magnus II. Sigurdson døde i 1069 av ergotisme bare 21 år gammel. Han var nok smittet utenlands. Lista kan gjøres meget lengre.

			Sykdommen førte med seg byller på huden. Fingre, armer, tær og bein måtte ofte amputeres. Kroppen visnet bort, og nervøse rykkninger, diare, hallusinasjoner og galskap førte til død. De syke var straffet av Gud eller forhekset, mente man. Hele bygdelag døde ut, før det bedret seg noe utover i middelalderen.

			Men da byllepesten (Yersinia pestis) angrep i årene 1348-1350, ble det værre enn noen gang, også i Nord-Europa. Det var kalde, fuktige somre, så ergotismen blomstret opp samtidig med pesten. Sommeren 1355 brøt det ut smittsom galskap i England, og år 1374 skjedde det samme i Tyskland.
	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 29. des. 2012 kl. 19:56

2012-12-29T19:56:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2012 kl. 19:56
Linje 4:		Linje 4:

	I andre halvdel av [[1600-tallet]] fant engelske og franske forskere sammenhengen mellom meldrøye og sykdommen, da de klarte å identifisere giftstoffet ergotamin. Fra denne tid begynte sykdommen gradvis å forsvinne, og den har ikke lenger noen utbredning i den industrialiserte verden utover tilfeller der ergotamin brukt som hallusinerende narkotikum utløser sykdommen. I den tredje verden dukker den fortsatt til tider opp.		I andre halvdel av [[1600-tallet]] fant engelske og franske forskere sammenhengen mellom meldrøye og sykdommen, da de klarte å identifisere giftstoffet ergotamin. Fra denne tid begynte sykdommen gradvis å forsvinne, og den har ikke lenger noen utbredning i den industrialiserte verden utover tilfeller der ergotamin brukt som hallusinerende narkotikum utløser sykdommen. I den tredje verden dukker den fortsatt til tider opp.

			==Kilder==

			* [http://en.wikipedia.org/wiki/Ergotism Ergotism] på Wikipedia på engelsk

	[[Kategori:Sjukdommer]]		[[Kategori:Sjukdommer]]

Cnyborg: Ny side: '''Ergotisme''', tidligere kalt ''antonseld'', er en sykdom som forårsakes av inntak av soppen meldrøye, som vokser på flere gressarter, inkludert matkornen...

2012-12-29T19:56:20Z

Ny side: '''Ergotisme''', tidligere kalt ''antonseld'', er en sykdom som forårsakes av inntak av soppen meldrøye, som vokser på flere gressarter, inkludert matkornen...

Ny side

'''Ergotisme''', tidligere kalt ''[[Leksikon:Antonseld|antonseld]]'', er en sykdom som forårsakes av inntak av soppen [[meldrøye]], som vokser på flere gressarter, inkludert matkornene rug, hvete og bygg. Meldrøya ble, som navnet viser, sett på som noe som drøyet melet når man brukte korn med denne soppen på. Dermed anså man den for noe positivt, og konsekvensen var at ergotisme var en svært utbredt sykdom.

Sykdommen kan ta flere former, enten som krampeanfall eller hudutslett som går over i koldbrann. Stort inntak kan føre til at personen faller i koma. Uansett form var sykdommen i [[middelalderen]] svært ofte dødelig; et av de mest kjente ofrene er kong [[Magnus Haraldsson]], som man antar døde av ergotisme i [[1069]]. Den kunne også arte seg som en epidemi, med høye dødstall. En religiøs orden, [[antonitterordenen]], ble grunnlagt spesifikt for å hjelpe pasienter med denne sykdommen. De etablerte seg i Norge i [[1507]], da de tok over [[Nonneseter kloster (Bergen)|Nonneseter kloster]] i [[Bergen]].

I andre halvdel av [[1600-tallet]] fant engelske og franske forskere sammenhengen mellom meldrøye og sykdommen, da de klarte å identifisere giftstoffet ergotamin. Fra denne tid begynte sykdommen gradvis å forsvinne, og den har ikke lenger noen utbredning i den industrialiserte verden utover tilfeller der ergotamin brukt som hallusinerende narkotikum utløser sykdommen. I den tredje verden dukker den fortsatt til tider opp.

[[Kategori:Sjukdommer]]