Erik Andreas Colban (1876–1956) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2024-03-07T18:57:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 18:57
Linje 39:		Linje 39:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{hbr1-1\|pf01037371000280\|Erik Andreas Colban}}		* {{hbr1-1\|pf01037371000280\|Erik Andreas Colban}}

	{{DEFAULTSORT:Colban,Erik Andreas (1876-1956)}}		{{DEFAULTSORT:Colban, Erik Andreas (1876-1956)}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1876]]		[[Kategori:Fødsler i 1876]]
Linje 51:		Linje 50:
	[[Kategori:Storbritannia]]		[[Kategori:Storbritannia]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			{{bm}}

Stigrp: /* Ettermæle */ setter inn sitat

2023-12-26T09:46:04Z

Ettermæle: setter inn sitat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2023 kl. 09:46
Linje 23:		Linje 23:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Erik Andreas Colban diplomat gravminne Oslo.jpg\|Erik Andreas Colban er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|Stig Rune Pedersen (2015)}}		{{thumb\|Erik Andreas Colban diplomat gravminne Oslo.jpg\|Erik Andreas Colban er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|Stig Rune Pedersen (2015)}}
			I et minneord over Erik Colban i Dagbladet 31. mai 1956 (usignert), ble han beskrevet slik (utdrag):

			{{sitat\|Erik Colban representerte mye av det beste ved vår gamle embetsmanns-tradisjon, noe hans elskverdige memoarer "50 år" også viser. Skjebnen plasserte ham flere ganger i internasjonale brennpunkter, hvor han fikk god anledning til å virke for sitt land – helt fra han som ung legasjonssekretær i London i 1905 fikk i oppdrag å lese og rette Nansen-artikler til Times for at de skulle bli helt vanntette. Han var en av de få norske diplomater som gjorde en virkelig stor internasjonal innsats, særlig som sjef for minoritetsavdelingen i Genève. Her ble det gjort mye godt fredsarbeid i Europa. Som sendemann i Paris og senere som ambassadør i London i hele krigsperioden gjorde han et godt arbeid for landet sitt. ... En klok og betydelig mann er gått bort med Erik Colban.}}

	Erik Andreas Colban er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Ambassadør'' er benyttet på gravminnet.		Erik Andreas Colban er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Ambassadør'' er benyttet på gravminnet.

Stigrp: /* Kilder */

2023-12-26T09:39:45Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2023 kl. 09:39
Linje 33:		Linje 33:
	* Studentene fra 1895 : biografiske opplysninger samlet i anledning av 50-årsjubileet 1945. Oslo : Cammermeyers Bogh., 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071806011}}		* Studentene fra 1895 : biografiske opplysninger samlet i anledning av 50-årsjubileet 1945. Oslo : Cammermeyers Bogh., 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071806011}}
	* Amundsen: Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Oslo : Grøndahl, 1947. {{nb.no\|\|NBN:no-nb_digibok_2014040348001}}		* Amundsen: Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Oslo : Grøndahl, 1947. {{nb.no\|\|NBN:no-nb_digibok_2014040348001}}
			*''«Erik Colban død». Dagbladet 1956.03.31''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19560331_88_76_1}}.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:58:59Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:58
Linje 31:		Linje 31:
	*{{folketelling\|pf01037371000280\|Erik Colban\|1900\|Molde kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037371000280\|Erik Colban\|1900\|Molde kjøpstad}}
	*[https://nbl.snl.no/Erik_Colban Atle Towsen om Erik Colban i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Erik_Colban Atle Towsen om Erik Colban i Norsk biografisk leksikon]
	* Studentene fra 1895 : biografiske opplysninger samlet i anledning av 50-årsjubileet 1945. Oslo : Cammermeyers Bogh., 1949. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013071806011}}		* Studentene fra 1895 : biografiske opplysninger samlet i anledning av 50-årsjubileet 1945. Oslo : Cammermeyers Bogh., 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071806011}}
	* Amundsen: Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Oslo : Grøndahl, 1947. {{~~bokhylla~~\|\|NBN:no-nb_digibok_2014040348001}}		* Amundsen: Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Oslo : Grøndahl, 1947. {{nb.no\|\|NBN:no-nb_digibok_2014040348001}}

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Erik Andreas Colban (1876-1956) til Erik Andreas Colban (1876–1956): tegnsetting i tittel

2017-03-28T09:32:45Z

Cnyborg flyttet siden Erik Andreas Colban (1876-1956) til Erik Andreas Colban (1876–1956): tegnsetting i tittel

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 28. mar. 2017 kl. 09:32

Cnyborg på 28. mar. 2017 kl. 09:32

2017-03-28T09:32:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2017 kl. 09:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Erik Andreas Colban 1876-1956 foto.jpg\|Erik Andreas Colban\|Ukjent, hentet fra Amundsen: (1947): ''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947''.}}		{{thumb\|Erik Andreas Colban 1876-1956 foto.jpg\|Erik Andreas Colban\|Ukjent, hentet fra Amundsen: (1947): ''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947''.}}
	'''[[Erik Andreas Colban (~~1876-1956~~)\|Erik Andreas Colban]]''' (født 18. oktober 1876 i [[Christiania]], død 28. mars 1956) var jurist og diplomat. Han tilhørte den første generasjonen av diplomater i den selvstendige norske utenrikstjenesten etter unionsoppløsningen i 1905, med en karrière som varte til 1950. Colban spilte en betydelig rolle både i Folkeforbundet og i FNs første år, og som norsk sendemann i [[London]] under [[andre verdenskrig]].		'''[[Erik Andreas Colban (1876–1956)\|Erik Andreas Colban]]''' (født 18. oktober 1876 i [[Christiania]], død 28. mars 1956) var jurist og diplomat. Han tilhørte den første generasjonen av diplomater i den selvstendige norske utenrikstjenesten etter unionsoppløsningen i 1905, med en karrière som varte til 1950. Colban spilte en betydelig rolle både i Folkeforbundet og i FNs første år, og som norsk sendemann i [[London]] under [[andre verdenskrig]].

	== Familie ==		== Familie ==

Kallrustad: lenker, enda en med tilknytning til London, Stig Rune!

2016-01-06T10:58:19Z

lenker, enda en med tilknytning til London, Stig Rune!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2016 kl. 10:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Erik Andreas Colban 1876-1956 foto.jpg\|Erik Andreas Colban\|Ukjent, hentet fra Amundsen: (1947): ''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947''.}}		{{thumb\|Erik Andreas Colban 1876-1956 foto.jpg\|Erik Andreas Colban\|Ukjent, hentet fra Amundsen: (1947): ''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947''.}}
	'''[[Erik Andreas Colban (1876-1956)\|Erik Andreas Colban]]''' (født 18. oktober 1876 i [[Christiania]], død 28. mars 1956) var jurist og diplomat. Han tilhørte den første generasjonen av diplomater i den selvstendige norske utenrikstjenesten etter unionsoppløsningen i 1905, med en karrière som varte til 1950. Colban spilte en betydelig rolle både i Folkeforbundet og i FNs første år, og som norsk sendemann i London under andre verdenskrig.		'''[[Erik Andreas Colban (1876-1956)\|Erik Andreas Colban]]''' (født 18. oktober 1876 i [[Christiania]], død 28. mars 1956) var jurist og diplomat. Han tilhørte den første generasjonen av diplomater i den selvstendige norske utenrikstjenesten etter unionsoppløsningen i 1905, med en karrière som varte til 1950. Colban spilte en betydelig rolle både i Folkeforbundet og i FNs første år, og som norsk sendemann i [[London]] under [[andre verdenskrig]].

	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborg: hbr

2015-12-17T11:28:00Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2015 kl. 11:28
Linje 11:		Linje 11:
	Colban ble cand.jur. i 1899. Han var først edsvoren fullmektig ved sorenskriverembetet i Romsdal og advokatfullmektig i Molde, deretter kom han i 1901 til Kristiania som advokatfullmektig. I 1903 ble han sekretær i utenriksavdelingen i Departementet for udenrigske Sager, Handel, Sjøfart og Industri. Etter unionsoppløsningen i 1905 dro Colban med stipend fra universitetet og Utenriksdepartementet til Paris for videre studier, men allerede i 1906 ble han sendt til Le Havre som bestyrer av å bestyre visekonsulatet der. Dette innledet hans lange virke i utenrikstjenesten.		Colban ble cand.jur. i 1899. Han var først edsvoren fullmektig ved sorenskriverembetet i Romsdal og advokatfullmektig i Molde, deretter kom han i 1901 til Kristiania som advokatfullmektig. I 1903 ble han sekretær i utenriksavdelingen i Departementet for udenrigske Sager, Handel, Sjøfart og Industri. Etter unionsoppløsningen i 1905 dro Colban med stipend fra universitetet og Utenriksdepartementet til Paris for videre studier, men allerede i 1906 ble han sendt til Le Havre som bestyrer av å bestyre visekonsulatet der. Dette innledet hans lange virke i utenrikstjenesten.

	Etter å ha vært i Le Havre var Colban fungerende byråsjef i Utenriksdepartementet med ansvar for konsulatkontoret, inntil han i 1908 ble legasjonssekretær i Stockholm. I 1911 ble Colban chargé d'affaires og generalkonsul i Rio de Janeiro. I 1916 kom han hjem til Norge på ferie, men på grunn av krigen ble han av utenriksminister Ihlen bedt om å assistere i vanskelige skipsfarts- og handelspolitiske spørsmål. Etter krigen ble Colban konstituert som Utenriksdepartementets handelspolitiske konsulent i London og Paris.		Etter å ha vært i Le Havre var Colban fungerende byråsjef i Utenriksdepartementet med ansvar for konsulatkontoret, inntil han i 1908 ble legasjonssekretær i Stockholm. I 1911 ble Colban chargé d'affaires og generalkonsul i Rio de Janeiro. I 1916 kom han hjem til Norge på ferie, men på grunn av krigen ble han av utenriksminister Ihlen bedt om å assistere i vanskelige skipsfarts- og handelspolitiske spørsmål. Etter krigen ble Colban konstituert som Utenriksdepartementets handelspolitiske konsulent i London og Paris.

	I 1919 forlot Colban den norske utenrikstjenesten for å bli direktør i det nyopprettede [[Folkeforbundet]]. Fram til 1927 var han direktør for avdelingen for administrative kommisjoner og befolkningsminoriteter, og deretter for avrustningsavdelingen. I 1930 kom Colban tilbake til utenrikstjenesten som sendemann i Paris og Brussel, og fra 1931 også i Luxembourg. Han fortsatte imidlertid som norsk delegert til Folkeforbundets nedrustningskonferanse, til forbundets årlige forsamlinger og flere av rådsmøtene. Folkeforbunds-engasjement ble avviklet i 1934 ble utnevnt til sendemann i London, fra 1942 med rang som ambassadør.		I 1919 forlot Colban den norske utenrikstjenesten for å bli direktør i det nyopprettede [[Folkeforbundet]]. Fram til 1927 var han direktør for avdelingen for administrative kommisjoner og befolkningsminoriteter, og deretter for avrustningsavdelingen. I 1930 kom Colban tilbake til utenrikstjenesten som sendemann i Paris og Brussel, og fra 1931 også i Luxembourg. Han fortsatte imidlertid som norsk delegert til Folkeforbundets nedrustningskonferanse, til forbundets årlige forsamlinger og flere av rådsmøtene. Folkeforbunds-engasjement ble avviklet i 1934 ble utnevnt til sendemann i London, fra 1942 med rang som ambassadør.
Linje 33:		Linje 33:
	* Studentene fra 1895 : biografiske opplysninger samlet i anledning av 50-årsjubileet 1945. Oslo : Cammermeyers Bogh., 1949. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013071806011}}		* Studentene fra 1895 : biografiske opplysninger samlet i anledning av 50-årsjubileet 1945. Oslo : Cammermeyers Bogh., 1949. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013071806011}}
	* Amundsen: Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Oslo : Grøndahl, 1947. {{bokhylla\|\|NBN:no-nb_digibok_2014040348001}}		* Amundsen: Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Oslo : Grøndahl, 1947. {{bokhylla\|\|NBN:no-nb_digibok_2014040348001}}

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01037371000280\|Erik Andreas Colban}}

	{{DEFAULTSORT:Colban,Erik Andreas (1876-1956)}}		{{DEFAULTSORT:Colban,Erik Andreas (1876-1956)}}
Linje 42:		Linje 46:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Storbritannia]]		[[Kategori:Storbritannia]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]

Stigrp: /* Liv og virke */

2015-11-28T10:38:57Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2015 kl. 10:38
Linje 17:		Linje 17:
	Etter andre verdenskrig var Colban norsk delegert til FNs første generalforsamling i 1945. Fra 1943 var han medlem av den interallierte Krigsforbryterkommisjonen og den interallierte komiteen som arbeidet for opprettelse av Den internasjonale domstol i Haag.		Etter andre verdenskrig var Colban norsk delegert til FNs første generalforsamling i 1945. Fra 1943 var han medlem av den interallierte Krigsforbryterkommisjonen og den interallierte komiteen som arbeidet for opprettelse av Den internasjonale domstol i Haag.

	I 1946 tok Colban avskjed som ambassadør i London, og var fram til 1947 formann for den norske delegasjonen i den forberedende FN-kommisjonen for planleggingen av en bred internasjonal konferanse om handel og sysselsetting. 1948-1950 var han personlig representant for FNs generalsekretær [[Trygve Lie]] i forhandlingene mellom India og Pakistan om Kashmir. Etter å ga avsluttet sin diplomatiske karriere bosatte Colban seg i Oslo, hvor han i ~~adressebvoka~~ for 1955 er oppført i [[Thomas Heftyes gate]] 42c.		I 1946 tok Colban avskjed som ambassadør i London, og var fram til 1947 formann for den norske delegasjonen i den forberedende FN-kommisjonen for planleggingen av en bred internasjonal konferanse om handel og sysselsetting. 1948-1950 var han personlig representant for FNs generalsekretær [[Trygve Lie]] i forhandlingene mellom India og Pakistan om Kashmir. Etter å ga avsluttet sin diplomatiske karriere bosatte Colban seg i Oslo, hvor han i adresseboka for 1955 er oppført i [[Thomas Heftyes gate]] 42c.

	Erik Colban mottok storkorset av [[St. Olavs Orden]] i 1946 og innehadde også storkorset av den britiske Victoria Order og flere andre utenlandske ordener. I 1952 publiserte han sine erindringer, kalt ''Femti år''.		Erik Colban mottok storkorset av [[St. Olavs Orden]] i 1946 og innehadde også storkorset av den britiske Victoria Order og flere andre utenlandske ordener. I 1952 publiserte han sine erindringer, kalt ''Femti år''.

Stigrp: /* Liv og virke */

2015-11-28T02:40:23Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2015 kl. 02:40
Linje 19:		Linje 19:
	I 1946 tok Colban avskjed som ambassadør i London, og var fram til 1947 formann for den norske delegasjonen i den forberedende FN-kommisjonen for planleggingen av en bred internasjonal konferanse om handel og sysselsetting. 1948-1950 var han personlig representant for FNs generalsekretær [[Trygve Lie]] i forhandlingene mellom India og Pakistan om Kashmir. Etter å ga avsluttet sin diplomatiske karriere bosatte Colban seg i Oslo, hvor han i adressebvoka for 1955 er oppført i [[Thomas Heftyes gate]] 42c.		I 1946 tok Colban avskjed som ambassadør i London, og var fram til 1947 formann for den norske delegasjonen i den forberedende FN-kommisjonen for planleggingen av en bred internasjonal konferanse om handel og sysselsetting. 1948-1950 var han personlig representant for FNs generalsekretær [[Trygve Lie]] i forhandlingene mellom India og Pakistan om Kashmir. Etter å ga avsluttet sin diplomatiske karriere bosatte Colban seg i Oslo, hvor han i adressebvoka for 1955 er oppført i [[Thomas Heftyes gate]] 42c.

	Erik Colban mottok storkorset av [[St. Olavs Orden]] i 1946 og innehadde også storkorset av den britiske Victoria Order og flere andre utenlandske ordener. I 1952 publiserte han sine erindringer, kalt Femti år.		Erik Colban mottok storkorset av [[St. Olavs Orden]] i 1946 og innehadde også storkorset av den britiske Victoria Order og flere andre utenlandske ordener. I 1952 publiserte han sine erindringer, kalt ''Femti år''.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==