Erik Gustaf Tunmarck - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 5. jun. 2026 kl. 18:17

2026-06-05T18:17:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2026 kl. 18:17
Linje 4:		Linje 4:
	Tunmarck ble født i nærheten av [[Gøteborg]] 1. mai 1729, og han døde på [[Bragernes]] i [[Drammen]] i 1789. Han gikk i lære hos den kjente kirkedekorasjonsmaleren Jacob Schönfeldt, og han fulgte sannsynligvis med da denne ble mestermaler i Västerås i 1744.		Tunmarck ble født i nærheten av [[Gøteborg]] 1. mai 1729, og han døde på [[Bragernes]] i [[Drammen]] i 1789. Han gikk i lære hos den kjente kirkedekorasjonsmaleren Jacob Schönfeldt, og han fulgte sannsynligvis med da denne ble mestermaler i Västerås i 1744.

	Mellom 1749 og 1760 er det ukjent hvor Tunmarck arbeidet, men han hadde med attest fra sogneprest [[Hans Bagge]] i [[Holmestrand]] da han kom til [[Kongsberg]] i 1760 og gikk i tjeneste hos mestermaler [[Søren Daugaard]], som hadde hovedansvaret for dekorasjonene i taket på [[Kongsberg kirke]]. Tunmarck arbeidet her til 1764, det meste av tiden under malermester [[Diderich von Dram]]. Han er blant annet mester for det store takmaleriet i kirken - «Kristi forklarelse på berget» - og han har signert dekorasjonene (~~supraportene~~) over inngangsdørene på nord- og sørveggen. Dessuten utførte han marmoreringer og rankedekor i kirken, og i 1762 malte han sitt kanskje mest kjente portrett, av [[berghauptmann]] [[Michael Heltzen]], som tilhører [[Norsk Bergverksmuseum]] og ligger på Digitalt Museum.<ref>[https://digitaltmuseum.no/021029599523/ Portrett av Michael Heltzen malt av Eric Gustaf Tunmarck, trolig i 1762.]</ref>		Mellom 1749 og 1760 er det ukjent hvor Tunmarck arbeidet, men han hadde med attest fra sogneprest [[Hans Bagge]] i [[Holmestrand]] da han kom til [[Kongsberg]] i 1760 og gikk i tjeneste hos mestermaler [[Søren Daugaard]], som hadde hovedansvaret for dekorasjonene i taket på [[Kongsberg kirke]]. Tunmarck arbeidet her til 1764, det meste av tiden under malermester [[Diderich von Dram]]. Han er blant annet mester for det store takmaleriet i kirken - «Kristi forklarelse på berget» - og han har signert dekorasjonene ([[supraport]]ene) over inngangsdørene på nord- og sørveggen. Dessuten utførte han marmoreringer og rankedekor i kirken, og i 1762 malte han sitt kanskje mest kjente portrett, av [[berghauptmann]] [[Michael Heltzen]], som tilhører [[Norsk Bergverksmuseum]] og ligger på Digitalt Museum.<ref>[https://digitaltmuseum.no/021029599523/ Portrett av Michael Heltzen malt av Eric Gustaf Tunmarck, trolig i 1762.]</ref>
	[[Fil:Fossesholm-sagbruksscenen (bk-mg0555).JPG\|miniatyr\|Den kjente «sagbruksscenen» fra Fossesholmtapetene. (Foto: Bjørn Kristoffersen)]]		[[Fil:Fossesholm-sagbruksscenen (bk-mg0555).JPG\|miniatyr\|Den kjente «sagbruksscenen» fra Fossesholmtapetene. (Foto: Bjørn Kristoffersen)]]
	I 1763 ble Tunmarck engasjert av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] for å utføre marmoreringer på [[Fossesholm Herregård]], samt tapetscenene i Storstua på gården, [[Fossesholmtapetene]], som regnes som et av hans hovedverk. Her tok han utgangspunkt i dagliglivet på [[Fossesholmgodset]], men flettet samtidig inn romantiske motiver som antikke ruiner og middelalderborger. Særlig kjent er «sagbruksscenen», som viser gårdens sagbruk i [[Vestfossen]] og som er gjengitt i mange bøker for å illustrere framveksten av sagbruksnæringen i Norge. Tunmarck er trolig også mester for portrettene av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] og hans kone [[Magdalena Darjes]].		I 1763 ble Tunmarck engasjert av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] for å utføre marmoreringer på [[Fossesholm Herregård]], samt tapetscenene i Storstua på gården, [[Fossesholmtapetene]], som regnes som et av hans hovedverk. Her tok han utgangspunkt i dagliglivet på [[Fossesholmgodset]], men flettet samtidig inn romantiske motiver som antikke ruiner og middelalderborger. Særlig kjent er «sagbruksscenen», som viser gårdens sagbruk i [[Vestfossen]] og som er gjengitt i mange bøker for å illustrere framveksten av sagbruksnæringen i Norge. Tunmarck er trolig også mester for portrettene av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] og hans kone [[Magdalena Darjes]].

Siri Iversen: kat

2026-02-17T09:03:31Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2026 kl. 09:03
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Västmanlands län]]		[[Kategori:Västmanlands län]]
	[[Kategori:Västra Götalands län]]		[[Kategori:Västra Götalands län]]
			[[Kategori:Personer]]

Bent på 25. jan. 2026 kl. 09:48

2026-01-25T09:48:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2026 kl. 09:48
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Tunmarck - Kongsberg kirke (bk IMG 2870)\|miniatyr\|Tunmarcks maleri i taket på Kongsberg kirke: "Kristo forklarelse på berget". (Foto: Bjørn Kristoffersen)]]		[[Fil:Tunmarck - Kongsberg kirke (bk IMG 2870).JPG\|miniatyr\|Tunmarcks maleri i taket på Kongsberg kirke: "Kristo forklarelse på berget". (Foto: Bjørn Kristoffersen)]]
	'''[[Erik Gustaf Tunmarck]]''' (1729-1789) var en svensk-norsk maler, som var særlig kjent for sine marmoreringer og for sine dekorasjoner i [[Kongsberg kirke]] og ved [[Fossesholm Herregård]], men han malte også portretter, altertavler og annen kirkekunst.		'''[[Erik Gustaf Tunmarck]]''' (1729-1789) var en svensk-norsk maler, som var særlig kjent for sine marmoreringer og for sine dekorasjoner i [[Kongsberg kirke]] og ved [[Fossesholm Herregård]], men han malte også portretter, altertavler og annen kirkekunst.

Bent på 25. jan. 2026 kl. 09:47

2026-01-25T09:47:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2026 kl. 09:47
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Tunmarck - Kongsberg kirke (bk IMG 2870)\|miniatyr\|Tunmarcks maleri i taket på Kongsberg kirke: "Kristo forklarelse på berget". (Foto: Bjørn Kristoffersen)]]
	'''[[Erik Gustaf Tunmarck]]''' (1729-1789) var en svensk-norsk maler, som var særlig kjent for sine marmoreringer og for sine dekorasjoner i [[Kongsberg kirke]] og ved [[Fossesholm Herregård]], men han malte også portretter, altertavler og annen kirkekunst.		'''[[Erik Gustaf Tunmarck]]''' (1729-1789) var en svensk-norsk maler, som var særlig kjent for sine marmoreringer og for sine dekorasjoner i [[Kongsberg kirke]] og ved [[Fossesholm Herregård]], men han malte også portretter, altertavler og annen kirkekunst.

Bent på 16. jan. 2026 kl. 11:03

2026-01-16T11:03:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2026 kl. 11:03
Linje 3:		Linje 3:
	Tunmarck ble født i nærheten av [[Gøteborg]] 1. mai 1729, og han døde på [[Bragernes]] i [[Drammen]] i 1789. Han gikk i lære hos den kjente kirkedekorasjonsmaleren Jacob Schönfeldt, og han fulgte sannsynligvis med da denne ble mestermaler i Västerås i 1744.		Tunmarck ble født i nærheten av [[Gøteborg]] 1. mai 1729, og han døde på [[Bragernes]] i [[Drammen]] i 1789. Han gikk i lære hos den kjente kirkedekorasjonsmaleren Jacob Schönfeldt, og han fulgte sannsynligvis med da denne ble mestermaler i Västerås i 1744.

	Mellom 1749 og 1760 er det ukjent hvor Tunmarck arbeidet, men han hadde med attest fra sogneprest [[Hans Bagge]] da han kom til [[Kongsberg]] i 1760 og gikk i tjeneste hos mestermaler [[Søren Daugaard]], som hadde hovedansvaret for dekorasjonene i taket på [[Kongsberg kirke]]. Tunmarck arbeidet her til 1764, det meste av tiden under malermester [[Diderich von Dram]]. Han er blant annet mester for det store takmaleriet i kirken - «Kristi forklarelse på berget» - og han har signert dekorasjonene (supraportene) over inngangsdørene på nord- og sørveggen. Dessuten utførte han marmoreringer og rankedekor i kirken, og i 1762 malte han sitt kanskje mest kjente portrett, av [[berghauptmann]] [[Michael Heltzen]], som tilhører [[Norsk Bergverksmuseum]] og ligger på Digitalt Museum.<ref>[https://digitaltmuseum.no/021029599523/ Portrett av Michael Heltzen malt av Eric Gustaf Tunmarck, trolig i 1762.]</ref>		Mellom 1749 og 1760 er det ukjent hvor Tunmarck arbeidet, men han hadde med attest fra sogneprest [[Hans Bagge]] i [[Holmestrand]] da han kom til [[Kongsberg]] i 1760 og gikk i tjeneste hos mestermaler [[Søren Daugaard]], som hadde hovedansvaret for dekorasjonene i taket på [[Kongsberg kirke]]. Tunmarck arbeidet her til 1764, det meste av tiden under malermester [[Diderich von Dram]]. Han er blant annet mester for det store takmaleriet i kirken - «Kristi forklarelse på berget» - og han har signert dekorasjonene (supraportene) over inngangsdørene på nord- og sørveggen. Dessuten utførte han marmoreringer og rankedekor i kirken, og i 1762 malte han sitt kanskje mest kjente portrett, av [[berghauptmann]] [[Michael Heltzen]], som tilhører [[Norsk Bergverksmuseum]] og ligger på Digitalt Museum.<ref>[https://digitaltmuseum.no/021029599523/ Portrett av Michael Heltzen malt av Eric Gustaf Tunmarck, trolig i 1762.]</ref>
	[[Fil:Fossesholm-sagbruksscenen (bk-mg0555).JPG\|miniatyr\|Den kjente «sagbruksscenen» fra Fossesholmtapetene. (Foto: Bjørn Kristoffersen)]]		[[Fil:Fossesholm-sagbruksscenen (bk-mg0555).JPG\|miniatyr\|Den kjente «sagbruksscenen» fra Fossesholmtapetene. (Foto: Bjørn Kristoffersen)]]
	I 1763 ble Tunmarck engasjert av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] for å utføre marmoreringer på [[Fossesholm Herregård]], samt tapetscenene i Storstua på gården, [[Fossesholmtapetene]], som regnes som et av hans hovedverk. Her tok han utgangspunkt i dagliglivet på [[Fossesholmgodset]], men flettet samtidig inn romantiske motiver som antikke ruiner og middelalderborger. Særlig kjent er «sagbruksscenen», som viser gårdens sagbruk i [[Vestfossen]] og som er gjengitt i mange bøker for å illustrere framveksten av sagbruksnæringen i Norge. Tunmarck er trolig også mester for portrettene av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] og hans kone [[Magdalena Darjes]].		I 1763 ble Tunmarck engasjert av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] for å utføre marmoreringer på [[Fossesholm Herregård]], samt tapetscenene i Storstua på gården, [[Fossesholmtapetene]], som regnes som et av hans hovedverk. Her tok han utgangspunkt i dagliglivet på [[Fossesholmgodset]], men flettet samtidig inn romantiske motiver som antikke ruiner og middelalderborger. Særlig kjent er «sagbruksscenen», som viser gårdens sagbruk i [[Vestfossen]] og som er gjengitt i mange bøker for å illustrere framveksten av sagbruksnæringen i Norge. Tunmarck er trolig også mester for portrettene av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] og hans kone [[Magdalena Darjes]].

Kallrustad: geografiske kategorier Sverige

2026-01-09T07:39:49Z

geografiske kategorier Sverige

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2026 kl. 07:39
Linje 8:		Linje 8:

	Seinere dekorerte Tunmarck flere gårder i [[Drammen]] og omegn, blant annet [[Lillemoen (Gulskogen)\|Lillemoen]] på [[Gulskogen]] og [[Johannes Arbo (1729-1799)\|Johannes Arbos]] bygård, og han malte veggtapetene på gården [[Øvre Strøm (Drammen)\|Øvre Strøm]]. Han døde i [[Drammen]] i 1789 og ble gravlagt i «fattig jord».		Seinere dekorerte Tunmarck flere gårder i [[Drammen]] og omegn, blant annet [[Lillemoen (Gulskogen)\|Lillemoen]] på [[Gulskogen]] og [[Johannes Arbo (1729-1799)\|Johannes Arbos]] bygård, og han malte veggtapetene på gården [[Øvre Strøm (Drammen)\|Øvre Strøm]]. Han døde i [[Drammen]] i 1789 og ble gravlagt i «fattig jord».
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Referanser:==		==Referanser==
	<references/>		<references />
	<br>		<br>
	<br>		<br>

	==Kilder:==		==Kilder==
	*[https://nbl.snl.no/Eric_Gustaf_Tunmarck Norsk Biografisk Leksikon: Erik Gustaf Tunmarck]		*[https://nbl.snl.no/Eric_Gustaf_Tunmarck Norsk Biografisk Leksikon: Erik Gustaf Tunmarck]
	* [[Norsk kunstnerleksikon]], bind 4 : Sp-Å, side 293–294 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120524001#295 digital utgave]		* [[Norsk kunstnerleksikon]], bind 4 : Sp-Å, side 293–294 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120524001#295 digital utgave]
Linje 27:		Linje 25:
	[[Kategori:Kunstnere]]		[[Kategori:Kunstnere]]
	[[Kategori:Malere]]		[[Kategori:Malere]]
	~~[[Kategori:Sverige]]~~
	[[Kategori:Kongsberg kommune]]		[[Kategori:Kongsberg kommune]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
Linje 33:		Linje 30:
	[[Kategori:Fødsler i 1729]]		[[Kategori:Fødsler i 1729]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1789]]		[[Kategori:Dødsfall i 1789]]
			[[Kategori:Västmanlands län]]
			[[Kategori:Västra Götalands län]]

Stigrp: tar med leveår i starten også

2026-01-09T07:04:57Z

tar med leveår i starten også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2026 kl. 07:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Erik Gustaf Tunmarck]]''' var en svensk-norsk maler, som var særlig kjent for sine marmoreringer og for sine dekorasjoner i [[Kongsberg kirke]] og ved [[Fossesholm Herregård]], men han malte også portretter, altertavler og annen kirkekunst.		'''[[Erik Gustaf Tunmarck]]''' (1729-1789) var en svensk-norsk maler, som var særlig kjent for sine marmoreringer og for sine dekorasjoner i [[Kongsberg kirke]] og ved [[Fossesholm Herregård]], men han malte også portretter, altertavler og annen kirkekunst.

	Tunmarck ble født i nærheten av [[Gøteborg]] 1. mai 1729, og han døde på [[Bragernes]] i [[Drammen]] i 1789. Han gikk i lære hos den kjente kirkedekorasjonsmaleren Jacob Schönfeldt, og han fulgte sannsynligvis med da denne ble mestermaler i Västerås i 1744.		Tunmarck ble født i nærheten av [[Gøteborg]] 1. mai 1729, og han døde på [[Bragernes]] i [[Drammen]] i 1789. Han gikk i lære hos den kjente kirkedekorasjonsmaleren Jacob Schönfeldt, og han fulgte sannsynligvis med da denne ble mestermaler i Västerås i 1744.

Bent på 9. jan. 2026 kl. 05:51

2026-01-09T05:51:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2026 kl. 05:51
Linje 3:		Linje 3:
	Tunmarck ble født i nærheten av [[Gøteborg]] 1. mai 1729, og han døde på [[Bragernes]] i [[Drammen]] i 1789. Han gikk i lære hos den kjente kirkedekorasjonsmaleren Jacob Schönfeldt, og han fulgte sannsynligvis med da denne ble mestermaler i Västerås i 1744.		Tunmarck ble født i nærheten av [[Gøteborg]] 1. mai 1729, og han døde på [[Bragernes]] i [[Drammen]] i 1789. Han gikk i lære hos den kjente kirkedekorasjonsmaleren Jacob Schönfeldt, og han fulgte sannsynligvis med da denne ble mestermaler i Västerås i 1744.

	Mellom 1749 og 1760 er det ukjent hvor Tunmarck arbeidet, men han hadde med attest fra sogneprest [[Hans Bagge]] da han kom til [[Kongsberg]] i 1760 og gikk i tjeneste hos mestermaler [[Søren Daugaard]], som hadde hovedansvaret for dekorasjonene i taket på [[Kongsberg kirke]]. Tunmarck arbeidet her til 1764, det meste av tiden under malermester [[Diderich von Dram]]. Han er blant annet mester for det store takmaleriet i kirken - «Kristi forklarelse på berget» - og han har signert dekorasjonene (supraportene) over inngangsdørene på nord- og sørveggen. Dessuten utførte han marmoreringer og rankedekor i kirken, og i 1762 malte han sitt kanskje mest kjente portrett, av [[berghauptmann]] [[Michael Heltzen]], som tilhører [[Norsk Bergverksmuseum]] og ligger på Digitalt Museum.[https://digitaltmuseum.no/021029599523/ Portrett av Michael Heltzen malt av Eric Gustaf Tunmarck, trolig i 1762.]		Mellom 1749 og 1760 er det ukjent hvor Tunmarck arbeidet, men han hadde med attest fra sogneprest [[Hans Bagge]] da han kom til [[Kongsberg]] i 1760 og gikk i tjeneste hos mestermaler [[Søren Daugaard]], som hadde hovedansvaret for dekorasjonene i taket på [[Kongsberg kirke]]. Tunmarck arbeidet her til 1764, det meste av tiden under malermester [[Diderich von Dram]]. Han er blant annet mester for det store takmaleriet i kirken - «Kristi forklarelse på berget» - og han har signert dekorasjonene (supraportene) over inngangsdørene på nord- og sørveggen. Dessuten utførte han marmoreringer og rankedekor i kirken, og i 1762 malte han sitt kanskje mest kjente portrett, av [[berghauptmann]] [[Michael Heltzen]], som tilhører [[Norsk Bergverksmuseum]] og ligger på Digitalt Museum.<ref>[https://digitaltmuseum.no/021029599523/ Portrett av Michael Heltzen malt av Eric Gustaf Tunmarck, trolig i 1762.]</ref>
	[[Fil:Fossesholm-sagbruksscenen (bk-mg0555).JPG\|miniatyr\|Den kjente «sagbruksscenen» fra Fossesholmtapetene. (Foto: Bjørn Kristoffersen)]]		[[Fil:Fossesholm-sagbruksscenen (bk-mg0555).JPG\|miniatyr\|Den kjente «sagbruksscenen» fra Fossesholmtapetene. (Foto: Bjørn Kristoffersen)]]
	I 1763 ble Tunmarck engasjert av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] for å utføre marmoreringer på [[Fossesholm Herregård]], samt tapetscenene i Storstua på gården, [[Fossesholmtapetene]], som regnes som et av hans hovedverk. Her tok han utgangspunkt i dagliglivet på [[Fossesholmgodset]], men flettet samtidig inn romantiske motiver som antikke ruiner og middelalderborger. Særlig kjent er «sagbruksscenen», som viser gårdens sagbruk i [[Vestfossen]] og som er gjengitt i mange bøker for å illustrere framveksten av sagbruksnæringen i Norge. Tunmarck er trolig også mester for portrettene av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] og hans kone [[Magdalena Darjes]].		I 1763 ble Tunmarck engasjert av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] for å utføre marmoreringer på [[Fossesholm Herregård]], samt tapetscenene i Storstua på gården, [[Fossesholmtapetene]], som regnes som et av hans hovedverk. Her tok han utgangspunkt i dagliglivet på [[Fossesholmgodset]], men flettet samtidig inn romantiske motiver som antikke ruiner og middelalderborger. Særlig kjent er «sagbruksscenen», som viser gårdens sagbruk i [[Vestfossen]] og som er gjengitt i mange bøker for å illustrere framveksten av sagbruksnæringen i Norge. Tunmarck er trolig også mester for portrettene av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] og hans kone [[Magdalena Darjes]].

Bent på 9. jan. 2026 kl. 05:51

2026-01-09T05:51:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2026 kl. 05:51
Linje 3:		Linje 3:
	Tunmarck ble født i nærheten av [[Gøteborg]] 1. mai 1729, og han døde på [[Bragernes]] i [[Drammen]] i 1789. Han gikk i lære hos den kjente kirkedekorasjonsmaleren Jacob Schönfeldt, og han fulgte sannsynligvis med da denne ble mestermaler i Västerås i 1744.		Tunmarck ble født i nærheten av [[Gøteborg]] 1. mai 1729, og han døde på [[Bragernes]] i [[Drammen]] i 1789. Han gikk i lære hos den kjente kirkedekorasjonsmaleren Jacob Schönfeldt, og han fulgte sannsynligvis med da denne ble mestermaler i Västerås i 1744.

	Mellom 1749 og 1760 er det ukjent hvor Tunmarck arbeidet, men han hadde med attest fra sogneprest [[Hans Bagge]] da han kom til [[Kongsberg]] i 1760 og gikk i tjeneste hos mestermaler [[Søren Daugaard]], som hadde hovedansvaret for dekorasjonene i taket på [[Kongsberg kirke]]. Tunmarck arbeidet her til 1764, det meste av tiden under malermester [[Diderich von Dram]]. Han er blant annet mester for det store takmaleriet i kirken - «Kristi forklarelse på berget» - og han har signert dekorasjonene (supraportene) over inngangsdørene på nord- og sørveggen. Dessuten utførte han marmoreringer og rankedekor i kirken, og i 1762 malte han sitt kanskje mest kjente portrett, av [[berghauptmann]] [[Michael Heltzen]].		Mellom 1749 og 1760 er det ukjent hvor Tunmarck arbeidet, men han hadde med attest fra sogneprest [[Hans Bagge]] da han kom til [[Kongsberg]] i 1760 og gikk i tjeneste hos mestermaler [[Søren Daugaard]], som hadde hovedansvaret for dekorasjonene i taket på [[Kongsberg kirke]]. Tunmarck arbeidet her til 1764, det meste av tiden under malermester [[Diderich von Dram]]. Han er blant annet mester for det store takmaleriet i kirken - «Kristi forklarelse på berget» - og han har signert dekorasjonene (supraportene) over inngangsdørene på nord- og sørveggen. Dessuten utførte han marmoreringer og rankedekor i kirken, og i 1762 malte han sitt kanskje mest kjente portrett, av [[berghauptmann]] [[Michael Heltzen]], som tilhører [[Norsk Bergverksmuseum]] og ligger på Digitalt Museum.[https://digitaltmuseum.no/021029599523/ Portrett av Michael Heltzen malt av Eric Gustaf Tunmarck, trolig i 1762.]
	[[Fil:Fossesholm-sagbruksscenen (bk-mg0555).JPG\|miniatyr\|Den kjente «sagbruksscenen» fra Fossesholmtapetene. (Foto: Bjørn Kristoffersen)]]		[[Fil:Fossesholm-sagbruksscenen (bk-mg0555).JPG\|miniatyr\|Den kjente «sagbruksscenen» fra Fossesholmtapetene. (Foto: Bjørn Kristoffersen)]]
	I 1763 ble Tunmarck engasjert av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] for å utføre marmoreringer på [[Fossesholm Herregård]], samt tapetscenene i Storstua på gården, [[Fossesholmtapetene]], som regnes som et av hans hovedverk. Her tok han utgangspunkt i dagliglivet på [[Fossesholmgodset]], men flettet samtidig inn romantiske motiver som antikke ruiner og middelalderborger. Særlig kjent er «sagbruksscenen», som viser gårdens sagbruk i [[Vestfossen]] og som er gjengitt i mange bøker for å illustrere framveksten av sagbruksnæringen i Norge. Tunmarck er trolig også mester for portrettene av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] og hans kone [[Magdalena Darjes]].		I 1763 ble Tunmarck engasjert av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] for å utføre marmoreringer på [[Fossesholm Herregård]], samt tapetscenene i Storstua på gården, [[Fossesholmtapetene]], som regnes som et av hans hovedverk. Her tok han utgangspunkt i dagliglivet på [[Fossesholmgodset]], men flettet samtidig inn romantiske motiver som antikke ruiner og middelalderborger. Særlig kjent er «sagbruksscenen», som viser gårdens sagbruk i [[Vestfossen]] og som er gjengitt i mange bøker for å illustrere framveksten av sagbruksnæringen i Norge. Tunmarck er trolig også mester for portrettene av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] og hans kone [[Magdalena Darjes]].

	Seinere dekorerte Tunmarck flere gårder i [[Drammen]] og omegn, blant annet [[Lillemoen (Gulskogen)\|Lillemoen]] på [[Gulskogen]] og [[Johannes Arbo (1729-1799)\|Johannes Arbos]] bygård, og han malte veggtapetene på gården [[Øvre Strøm (Drammen)\|Øvre Strøm]]. Han døde i [[Drammen]] i 1789 og ble gravlagt i «fattig jord».		Seinere dekorerte Tunmarck flere gårder i [[Drammen]] og omegn, blant annet [[Lillemoen (Gulskogen)\|Lillemoen]] på [[Gulskogen]] og [[Johannes Arbo (1729-1799)\|Johannes Arbos]] bygård, og han malte veggtapetene på gården [[Øvre Strøm (Drammen)\|Øvre Strøm]]. Han døde i [[Drammen]] i 1789 og ble gravlagt i «fattig jord».
			<br>
			<br>

			==Referanser:==
			<references/>
			<br>
			<br>

	==Kilder:==		==Kilder:==
	*[https://nbl.snl.no/Eric_Gustaf_Tunmarck Norsk Biografisk Leksikon: Erik Gustaf Tunmarck]		*[https://nbl.snl.no/Eric_Gustaf_Tunmarck Norsk Biografisk Leksikon: Erik Gustaf Tunmarck]
	* [[Norsk kunstnerleksikon]], bind 4 : Sp-Å, side 293–294 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120524001#295 digital utgave]		* [[Norsk kunstnerleksikon]], bind 4 : Sp-Å, side 293–294 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120524001#295 digital utgave]
			<br>
			<br>

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

Bent på 9. jan. 2026 kl. 05:40

2026-01-09T05:40:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2026 kl. 05:40
Linje 5:		Linje 5:
	Mellom 1749 og 1760 er det ukjent hvor Tunmarck arbeidet, men han hadde med attest fra sogneprest [[Hans Bagge]] da han kom til [[Kongsberg]] i 1760 og gikk i tjeneste hos mestermaler [[Søren Daugaard]], som hadde hovedansvaret for dekorasjonene i taket på [[Kongsberg kirke]]. Tunmarck arbeidet her til 1764, det meste av tiden under malermester [[Diderich von Dram]]. Han er blant annet mester for det store takmaleriet i kirken - «Kristi forklarelse på berget» - og han har signert dekorasjonene (supraportene) over inngangsdørene på nord- og sørveggen. Dessuten utførte han marmoreringer og rankedekor i kirken, og i 1762 malte han sitt kanskje mest kjente portrett, av [[berghauptmann]] [[Michael Heltzen]].		Mellom 1749 og 1760 er det ukjent hvor Tunmarck arbeidet, men han hadde med attest fra sogneprest [[Hans Bagge]] da han kom til [[Kongsberg]] i 1760 og gikk i tjeneste hos mestermaler [[Søren Daugaard]], som hadde hovedansvaret for dekorasjonene i taket på [[Kongsberg kirke]]. Tunmarck arbeidet her til 1764, det meste av tiden under malermester [[Diderich von Dram]]. Han er blant annet mester for det store takmaleriet i kirken - «Kristi forklarelse på berget» - og han har signert dekorasjonene (supraportene) over inngangsdørene på nord- og sørveggen. Dessuten utførte han marmoreringer og rankedekor i kirken, og i 1762 malte han sitt kanskje mest kjente portrett, av [[berghauptmann]] [[Michael Heltzen]].
	[[Fil:Fossesholm-sagbruksscenen (bk-mg0555).JPG\|miniatyr\|Den kjente «sagbruksscenen» fra Fossesholmtapetene. (Foto: Bjørn Kristoffersen)]]		[[Fil:Fossesholm-sagbruksscenen (bk-mg0555).JPG\|miniatyr\|Den kjente «sagbruksscenen» fra Fossesholmtapetene. (Foto: Bjørn Kristoffersen)]]
	I 1763 ble Tunmarck engasjert av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] for å utføre marmoreringer på [[Fossesholm Herregård]], samt tapetscenene i Storstua på gården, [[Fossesholmtapetene]], som regnes som et av hans hovedverk. Her tok han utgangspunkt i dagliglivet på [[Fossesholmgodset]], men flettet samtidig inn romantiske motiver som antikke ruiner og middelalderborger. Særlig kjent er ~~"sagbruksscenen"~~, som viser gårdens sagbruk i [[Vestfossen]] og som er gjengitt i mange bøker for å illustrere framveksten av sagbruksnæringen i Norge. Tunmarck er trolig også mester for portrettene av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] og hans kone [[Magdalena Darjes]].		I 1763 ble Tunmarck engasjert av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] for å utføre marmoreringer på [[Fossesholm Herregård]], samt tapetscenene i Storstua på gården, [[Fossesholmtapetene]], som regnes som et av hans hovedverk. Her tok han utgangspunkt i dagliglivet på [[Fossesholmgodset]], men flettet samtidig inn romantiske motiver som antikke ruiner og middelalderborger. Særlig kjent er «sagbruksscenen», som viser gårdens sagbruk i [[Vestfossen]] og som er gjengitt i mange bøker for å illustrere framveksten av sagbruksnæringen i Norge. Tunmarck er trolig også mester for portrettene av [[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] og hans kone [[Magdalena Darjes]].

	Seinere dekorerte Tunmarck flere gårder i [[Drammen]] og omegn, blant annet [[Lillemoen (Gulskogen)\|Lillemoen]] på [[Gulskogen]] og [[Johannes Arbo (1729-1799)\|Johannes Arbos]] bygård, og han malte veggtapetene på gården [[Øvre Strøm (Drammen)\|Øvre Strøm]]. Han døde i [[Drammen]] i 1789 og ble gravlagt i «fattig jord».		Seinere dekorerte Tunmarck flere gårder i [[Drammen]] og omegn, blant annet [[Lillemoen (Gulskogen)\|Lillemoen]] på [[Gulskogen]] og [[Johannes Arbo (1729-1799)\|Johannes Arbos]] bygård, og han malte veggtapetene på gården [[Øvre Strøm (Drammen)\|Øvre Strøm]]. Han døde i [[Drammen]] i 1789 og ble gravlagt i «fattig jord».