Eriksrud demning (Vestre Toten gnr. 23/12) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober)

2025-04-25T12:23:40Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:23
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Eriksrud demning (Vestre Toten gnr. 23/12)\|Eriksrud demning]]''' er et friluftsområde og badeplass ved [[Eriksrudtjernet]] i [[Ihle (grunnkrets i Vestre Toten)\|Ihle]] i [[Bøverbru (krets)\|delområdet Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune]]. Arealet er 4822 m<sup>2</sup>. Eiendommen har bruksnummer under matrikkelgarden [[Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23)\|gnr. 23 Eriksrud]].		'''[[Eriksrud demning (Vestre Toten gnr. 23/12)\|Eriksrud demning]]''' er et friluftsområde og badeplass ved [[Eriksrudtjernet]] i [[Ihle (grunnkrets i Vestre Toten)\|Ihle]] i [[Bøverbru (krets)\|delområdet Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune]]. Arealet er 4822 m<sup>2</sup>. Eiendommen har bruksnummer under matrikkelgarden [[Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23)\|gnr. 23 Eriksrud]].

	Oppdemning av Eriksrudtjernet skriver seg fra 1700-tallet da [[Hekshus Brænderi]] i [[Nordlia]] trengte god og pålitelig vannforsyning, og man ville få mer ut av [[Hekshuselva]], som har sitt utspring i Eriksrudtjernet. I den anledning utstedte sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt\|Sommerfelt]] skjøte på Eriksrud Dæmning til Haagen Jensen på Hekshus i 1797.<ref>Svenn Sandvold og Rolf Johansen: «Fra poteter til edle dråper. Hekshus Brænderi i 96 år», i TOTN årbok 2005, særlig side 43. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181305_001}}</ref> Fram til 1929 ble så demningseiendommen eid av gardbrukeren på [[Hekshus]], gnr. 107/1 i [[Østre Toten kommune]]. Birger og Johanne Børresen, sjølfolkene på Hekshus, skrev under skjøte 12.oktober 1929 der de overdro eiendommen til A/S Hekshus Brenderi. Dette ble tinglyst 6. januar 1930.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131321463\|Pantebok nr. 41, 1929-1930, side 343}}</ref> Eiendommen er registrert i grunnboka som Eriksrud demning, men ble også kalt ''Demningslykkja''.<ref>{{Totens bygdebok I}} side 74</ref>		Oppdemning av Eriksrudtjernet skriver seg fra 1700-tallet da [[Hekshus Brænderi]] i [[Nordlia]] trengte god og pålitelig vannforsyning, og man ville få mer ut av [[Hekshuselva]], som har sitt utspring i Eriksrudtjernet. I den anledning utstedte sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt\|Sommerfelt]] skjøte på Eriksrud Dæmning til Haagen Jensen på Hekshus i 1797.<ref>Svenn Sandvold og Rolf Johansen: «Fra poteter til edle dråper. Hekshus Brænderi i 96 år», i TOTN årbok 2005, særlig side 43. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181305_001}}</ref> Fram til 1929 ble så demningseiendommen eid av gardbrukeren på [[Hekshus]], gnr. 107/1 i [[Østre Toten kommune]]. Birger og Johanne Børresen, sjølfolkene på Hekshus, skrev under skjøte 12. oktober 1929 der de overdro eiendommen til A/S Hekshus Brenderi. Dette ble tinglyst 6. januar 1930.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131321463\|Pantebok nr. 41, 1929-1930, side 343}}</ref> Eiendommen er registrert i grunnboka som Eriksrud demning, men ble også kalt ''Demningslykkja''.<ref>{{Totens bygdebok I}} side 74</ref>

	Den tidligere husmannsplassen [[Kvernstueløkken (Vestre Toten gnr. 23/35)\|Kvernstueløkken]] ble delt fra i 1953 og solgt separat. Matrikkelskylda på Eriksrud demning ble da redusert med 1/7, fra 0,70 til 0,60 skyldmark. Resterende eiendom Eriksrud demning er i senere målebrev oppmålt til 4822 m<sup>2</sup>.		Den tidligere husmannsplassen [[Kvernstueløkken (Vestre Toten gnr. 23/35)\|Kvernstueløkken]] ble delt fra i 1953 og solgt separat. Matrikkelskylda på Eriksrud demning ble da redusert med 1/7, fra 0,70 til 0,60 skyldmark. Resterende eiendom Eriksrud demning er i senere målebrev oppmålt til 4822 m<sup>2</sup>.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:11:48Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:11
Linje 9:		Linje 9:
	Sommeren 1959 skjedde det eierskifte i to ledd på Eriksrud demning. Første solgte Hekshus Brenneri demningseiendommen til brødrene Sverre og Eivind Roland, som etter noen tiår i USA var tilbake på ferie.<ref>Skjøte tinglyst 9. juli 1959, Toten sorenskriveri, dagboknr. 2702/1959; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> På denne tiden var driften på Hekshus Brenneri opphørt, dets eiendommer skulle selges, og brødrene Roland fryktet at deres barndoms badeparadis skulle havne på private hender og bli stengt for allmennheten. Så da ''«ble vi enige om å kjøpe hele stasen til beste for bygda»'' fortalte de to til en lokalavis.<ref>''Oppland Arbeiderblad 23. juli 1959'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19590723_36_167_1}}</ref> Norskamerikanerne ville straks gi området videre til lokalbefolkningen.		Sommeren 1959 skjedde det eierskifte i to ledd på Eriksrud demning. Første solgte Hekshus Brenneri demningseiendommen til brødrene Sverre og Eivind Roland, som etter noen tiår i USA var tilbake på ferie.<ref>Skjøte tinglyst 9. juli 1959, Toten sorenskriveri, dagboknr. 2702/1959; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> På denne tiden var driften på Hekshus Brenneri opphørt, dets eiendommer skulle selges, og brødrene Roland fryktet at deres barndoms badeparadis skulle havne på private hender og bli stengt for allmennheten. Så da ''«ble vi enige om å kjøpe hele stasen til beste for bygda»'' fortalte de to til en lokalavis.<ref>''Oppland Arbeiderblad 23. juli 1959'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19590723_36_167_1}}</ref> Norskamerikanerne ville straks gi området videre til lokalbefolkningen.

	[[Eriksrudgrenda Vel]] ble opprettet for å forvalte gaven, og denne foreningen fikk overdratt eiendommen ved skjøte tinglyst 18.august 1959.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 3254/1959; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref> En tredje bror - [[Einar Roland (1897–1997)\|Einar Roland]], leder for trygdekontoret i Vestre Toten - ble den første formann i Eriksrudgrenda Vel.		[[Eriksrudgrenda Vel]] ble opprettet for å forvalte gaven, og denne foreningen fikk overdratt eiendommen ved skjøte tinglyst 18. august 1959.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 3254/1959; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref> En tredje bror - [[Einar Roland (1897–1997)\|Einar Roland]], leder for trygdekontoret i Vestre Toten - ble den første formann i Eriksrudgrenda Vel.

	Det er fremdeles (januar 2025) Eriksrudgrenda Vel som står med hjemmel til eiendommen i grunnboka.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/23/12 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>		Det er fremdeles (januar 2025) Eriksrudgrenda Vel som står med hjemmel til eiendommen i grunnboka.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/23/12 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:06:17Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:06
Linje 7:		Linje 7:
	Den tidligere husmannsplassen [[Kvernstueløkken (Vestre Toten gnr. 23/35)\|Kvernstueløkken]] ble delt fra i 1953 og solgt separat. Matrikkelskylda på Eriksrud demning ble da redusert med 1/7, fra 0,70 til 0,60 skyldmark. Resterende eiendom Eriksrud demning er i senere målebrev oppmålt til 4822 m<sup>2</sup>.		Den tidligere husmannsplassen [[Kvernstueløkken (Vestre Toten gnr. 23/35)\|Kvernstueløkken]] ble delt fra i 1953 og solgt separat. Matrikkelskylda på Eriksrud demning ble da redusert med 1/7, fra 0,70 til 0,60 skyldmark. Resterende eiendom Eriksrud demning er i senere målebrev oppmålt til 4822 m<sup>2</sup>.

	Sommeren 1959 skjedde det eierskifte i to ledd på Eriksrud demning. Første solgte Hekshus Brenneri demningseiendommen til brødrene Sverre og Eivind Roland, som etter noen tiår i USA var tilbake på ferie.<ref>Skjøte tinglyst 9.juli 1959, Toten sorenskriveri, dagboknr. 2702/1959; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> På denne tiden var driften på Hekshus Brenneri opphørt, dets eiendommer skulle selges, og brødrene Roland fryktet at deres barndoms badeparadis skulle havne på private hender og bli stengt for allmennheten. Så da ''«ble vi enige om å kjøpe hele stasen til beste for bygda»'' fortalte de to til en lokalavis.<ref>''Oppland Arbeiderblad 23.juli 1959'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19590723_36_167_1}}</ref> Norskamerikanerne ville straks gi området videre til lokalbefolkningen.		Sommeren 1959 skjedde det eierskifte i to ledd på Eriksrud demning. Første solgte Hekshus Brenneri demningseiendommen til brødrene Sverre og Eivind Roland, som etter noen tiår i USA var tilbake på ferie.<ref>Skjøte tinglyst 9. juli 1959, Toten sorenskriveri, dagboknr. 2702/1959; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> På denne tiden var driften på Hekshus Brenneri opphørt, dets eiendommer skulle selges, og brødrene Roland fryktet at deres barndoms badeparadis skulle havne på private hender og bli stengt for allmennheten. Så da ''«ble vi enige om å kjøpe hele stasen til beste for bygda»'' fortalte de to til en lokalavis.<ref>''Oppland Arbeiderblad 23. juli 1959'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19590723_36_167_1}}</ref> Norskamerikanerne ville straks gi området videre til lokalbefolkningen.

	[[Eriksrudgrenda Vel]] ble opprettet for å forvalte gaven, og denne foreningen fikk overdratt eiendommen ved skjøte tinglyst 18.august 1959.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 3254/1959; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref> En tredje bror - [[Einar Roland (1897–1997)\|Einar Roland]], leder for trygdekontoret i Vestre Toten - ble den første formann i Eriksrudgrenda Vel.		[[Eriksrudgrenda Vel]] ble opprettet for å forvalte gaven, og denne foreningen fikk overdratt eiendommen ved skjøte tinglyst 18.august 1959.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 3254/1959; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref> En tredje bror - [[Einar Roland (1897–1997)\|Einar Roland]], leder for trygdekontoret i Vestre Toten - ble den første formann i Eriksrudgrenda Vel.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

2025-04-25T11:22:36Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:22
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Eriksrud demning (Vestre Toten gnr. 23/12)\|Eriksrud demning]]''' er et friluftsområde og badeplass ved [[Eriksrudtjernet]] i [[Ihle (grunnkrets i Vestre Toten)\|Ihle]] i [[Bøverbru (krets)\|delområdet Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune]]. Arealet er 4822 m<sup>2</sup>. Eiendommen har bruksnummer under matrikkelgarden [[Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23)\|gnr. 23 Eriksrud]].		'''[[Eriksrud demning (Vestre Toten gnr. 23/12)\|Eriksrud demning]]''' er et friluftsområde og badeplass ved [[Eriksrudtjernet]] i [[Ihle (grunnkrets i Vestre Toten)\|Ihle]] i [[Bøverbru (krets)\|delområdet Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune]]. Arealet er 4822 m<sup>2</sup>. Eiendommen har bruksnummer under matrikkelgarden [[Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23)\|gnr. 23 Eriksrud]].

	Oppdemning av Eriksrudtjernet skriver seg fra 1700-tallet da [[Hekshus Brænderi]] i [[Nordlia]] trengte god og pålitelig vannforsyning, og man ville få mer ut av [[Hekshuselva]], som har sitt utspring i Eriksrudtjernet. I den anledning utstedte sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt\|Sommerfelt]] skjøte på Eriksrud Dæmning til Haagen Jensen på Hekshus i 1797.<ref>Svenn Sandvold og Rolf Johansen: «Fra poteter til edle dråper. Hekshus Brænderi i 96 år», i TOTN årbok 2005, særlig side 43. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181305_001}}</ref> Fram til 1929 ble så demningseiendommen eid av gardbrukeren på [[Hekshus]], gnr. 107/1 i [[Østre Toten kommune]]. Birger og Johanne Børresen, sjølfolkene på Hekshus, skrev under skjøte 12.oktober 1929 der de overdro eiendommen til A/S Hekshus Brenderi. Dette ble tinglyst 6.januar 1930.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131321463\|Pantebok nr. 41, 1929-1930, side 343}}</ref> Eiendommen er registrert i grunnboka som Eriksrud demning, men ble også kalt ''Demningslykkja''.<ref>{{Totens bygdebok I}} side 74</ref>		Oppdemning av Eriksrudtjernet skriver seg fra 1700-tallet da [[Hekshus Brænderi]] i [[Nordlia]] trengte god og pålitelig vannforsyning, og man ville få mer ut av [[Hekshuselva]], som har sitt utspring i Eriksrudtjernet. I den anledning utstedte sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt\|Sommerfelt]] skjøte på Eriksrud Dæmning til Haagen Jensen på Hekshus i 1797.<ref>Svenn Sandvold og Rolf Johansen: «Fra poteter til edle dråper. Hekshus Brænderi i 96 år», i TOTN årbok 2005, særlig side 43. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181305_001}}</ref> Fram til 1929 ble så demningseiendommen eid av gardbrukeren på [[Hekshus]], gnr. 107/1 i [[Østre Toten kommune]]. Birger og Johanne Børresen, sjølfolkene på Hekshus, skrev under skjøte 12.oktober 1929 der de overdro eiendommen til A/S Hekshus Brenderi. Dette ble tinglyst 6. januar 1930.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131321463\|Pantebok nr. 41, 1929-1930, side 343}}</ref> Eiendommen er registrert i grunnboka som Eriksrud demning, men ble også kalt ''Demningslykkja''.<ref>{{Totens bygdebok I}} side 74</ref>

	Den tidligere husmannsplassen [[Kvernstueløkken (Vestre Toten gnr. 23/35)\|Kvernstueløkken]] ble delt fra i 1953 og solgt separat. Matrikkelskylda på Eriksrud demning ble da redusert med 1/7, fra 0,70 til 0,60 skyldmark. Resterende eiendom Eriksrud demning er i senere målebrev oppmålt til 4822 m<sup>2</sup>.		Den tidligere husmannsplassen [[Kvernstueløkken (Vestre Toten gnr. 23/35)\|Kvernstueløkken]] ble delt fra i 1953 og solgt separat. Matrikkelskylda på Eriksrud demning ble da redusert med 1/7, fra 0,70 til 0,60 skyldmark. Resterende eiendom Eriksrud demning er i senere målebrev oppmålt til 4822 m<sup>2</sup>.

Kallrustad: lenke etc.

2025-01-30T07:10:47Z

lenke etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2025 kl. 07:10
Linje 7:		Linje 7:
	Den tidligere husmannsplassen [[Kvernstueløkken (Vestre Toten gnr. 23/35)\|Kvernstueløkken]] ble delt fra i 1953 og solgt separat. Matrikkelskylda på Eriksrud demning ble da redusert med 1/7, fra 0,70 til 0,60 skyldmark. Resterende eiendom Eriksrud demning er i senere målebrev oppmålt til 4822 m<sup>2</sup>.		Den tidligere husmannsplassen [[Kvernstueløkken (Vestre Toten gnr. 23/35)\|Kvernstueløkken]] ble delt fra i 1953 og solgt separat. Matrikkelskylda på Eriksrud demning ble da redusert med 1/7, fra 0,70 til 0,60 skyldmark. Resterende eiendom Eriksrud demning er i senere målebrev oppmålt til 4822 m<sup>2</sup>.

	Sommeren 1959 skjedde det eierskifte i to ledd på Eriksrud demning. Første solgte Hekshus Brenneri demningseiendommen til brødrene Sverre og Eivind Roland, som etter noen tiår i USA var tilbake på ferie.<ref>Skjøte tinglyst 9.juli 1959, Toten sorenskriveri, dagboknr. 2702/1959; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> På denne tiden var driften på Hekshus Brenneri opphørt, dets eiendommer skulle selges, og brødrene Roland fryktet at deres barndoms badeparadis skulle havne på private hender og bli stengt for allmennheten. Så da ''«ble vi enige om å kjøpe hele stasen til beste for bygda»'' ~~fortale~~ de to til en lokalavis.<ref>''Oppland Arbeiderblad 23.juli 1959'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19590723_36_167_1}}</ref> Norskamerikanerne ville straks gi området videre til lokalbefolkningen.		Sommeren 1959 skjedde det eierskifte i to ledd på Eriksrud demning. Første solgte Hekshus Brenneri demningseiendommen til brødrene Sverre og Eivind Roland, som etter noen tiår i USA var tilbake på ferie.<ref>Skjøte tinglyst 9.juli 1959, Toten sorenskriveri, dagboknr. 2702/1959; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> På denne tiden var driften på Hekshus Brenneri opphørt, dets eiendommer skulle selges, og brødrene Roland fryktet at deres barndoms badeparadis skulle havne på private hender og bli stengt for allmennheten. Så da ''«ble vi enige om å kjøpe hele stasen til beste for bygda»'' fortalte de to til en lokalavis.<ref>''Oppland Arbeiderblad 23.juli 1959'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19590723_36_167_1}}</ref> Norskamerikanerne ville straks gi området videre til lokalbefolkningen.

	Eriksrudgrenda Vel ble opprettet for å forvalte gaven, og denne foreningen fikk overdratt eiendommen ved skjøte tinglyst 18.august 1959.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 3254/1959; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref> En tredje bror - [[Einar Roland]], leder for trygdekontoret i Vestre Toten - ble den første formann i Eriksrudgrenda Vel.		[[Eriksrudgrenda Vel]] ble opprettet for å forvalte gaven, og denne foreningen fikk overdratt eiendommen ved skjøte tinglyst 18.august 1959.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 3254/1959; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref> En tredje bror - [[Einar Roland (1897–1997)\|Einar Roland]], leder for trygdekontoret i Vestre Toten - ble den første formann i Eriksrudgrenda Vel.

	Det er fremdeles (januar 2025) Eriksrudgrenda Vel som står med hjemmel til eiendommen i grunnboka.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/23/12 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>		Det er fremdeles (januar 2025) Eriksrudgrenda Vel som står med hjemmel til eiendommen i grunnboka.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/23/12 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>
Linje 15:		Linje 15:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />


	[[Kategori:Friluftsområder]]		[[Kategori:Friluftsområder]]
			[[Kategori:Badeplasser]]
			[[Kategori:Demninger]]
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
	[[Kategori:Bøverbru]]		[[Kategori:Bøverbru]]
	{{bm}}		{{bm}}

	{{artikkelkoord\|60.70692976\|N\|10.73434554\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.70692976\|N\|10.73434554\|Ø}}

TorolHaug: Ny side: {{thumb|align=right|Kart - gnr. 23-12 i V. Toten.jpg|Kart: ©kartverket/norgeskart.no (2024)|}} {{thumb|align=right|Flybilde - gnr. 23-12 i V. Toten.jpg|Flybilde: ©kartverket/norgeskart.no (2024)|}} '''Eriksrud demning''' er et friluftsområde og badeplass ved Eriksrudtjernet i Ihle i delområdet Bøverbru i Vestre Toten kommune. Arealet er 4822 m². Eiendomm…

2025-01-27T12:36:02Z

Ny side: {{thumb|align=right|Kart - gnr. 23-12 i V. Toten.jpg|Kart: ©kartverket/norgeskart.no (2024)|}} {{thumb|align=right|Flybilde - gnr. 23-12 i V. Toten.jpg|Flybilde: ©kartverket/norgeskart.no (2024)|}} '''Eriksrud demning''' er et friluftsområde og badeplass ved Eriksrudtjernet i Ihle i delområdet Bøverbru i Vestre Toten kommune. Arealet er 4822 m2. Eiendomm…

Ny side

{{thumb|align=right|Kart - gnr. 23-12 i V. Toten.jpg|Kart: ©kartverket/norgeskart.no (2024)|}}
{{thumb|align=right|Flybilde - gnr. 23-12 i V. Toten.jpg|Flybilde: ©kartverket/norgeskart.no (2024)|}}
'''[[Eriksrud demning (Vestre Toten gnr. 23/12)|Eriksrud demning]]''' er et friluftsområde og badeplass ved [[Eriksrudtjernet]] i [[Ihle (grunnkrets i Vestre Toten)|Ihle]] i [[Bøverbru (krets)|delområdet Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune]]. Arealet er 4822 m2. Eiendommen har bruksnummer under matrikkelgarden [[Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23)|gnr. 23 Eriksrud]].

Oppdemning av Eriksrudtjernet skriver seg fra 1700-tallet da [[Hekshus Brænderi]] i [[Nordlia]] trengte god og pålitelig vannforsyning, og man ville få mer ut av [[Hekshuselva]], som har sitt utspring i Eriksrudtjernet. I den anledning utstedte sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt|Sommerfelt]] skjøte på Eriksrud Dæmning til Haagen Jensen på Hekshus i 1797.<ref>Svenn Sandvold og Rolf Johansen: «Fra poteter til edle dråper. Hekshus Brænderi i 96 år», i TOTN årbok 2005, særlig side 43. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181305_001}}</ref> Fram til 1929 ble så demningseiendommen eid av gardbrukeren på [[Hekshus]], gnr. 107/1 i [[Østre Toten kommune]]. Birger og Johanne Børresen, sjølfolkene på Hekshus, skrev under skjøte 12.oktober 1929 der de overdro eiendommen til A/S Hekshus Brenderi. Dette ble tinglyst 6.januar 1930.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070131321463|Pantebok nr. 41, 1929-1930, side 343}}</ref> Eiendommen er registrert i grunnboka som Eriksrud demning, men ble også kalt ''Demningslykkja''.<ref>{{Totens bygdebok I}} side 74</ref>

Den tidligere husmannsplassen [[Kvernstueløkken (Vestre Toten gnr. 23/35)|Kvernstueløkken]] ble delt fra i 1953 og solgt separat. Matrikkelskylda på Eriksrud demning ble da redusert med 1/7, fra 0,70 til 0,60 skyldmark. Resterende eiendom Eriksrud demning er i senere målebrev oppmålt til 4822 m2.

Sommeren 1959 skjedde det eierskifte i to ledd på Eriksrud demning. Første solgte Hekshus Brenneri demningseiendommen til brødrene Sverre og Eivind Roland, som etter noen tiår i USA var tilbake på ferie.<ref>Skjøte tinglyst 9.juli 1959, Toten sorenskriveri, dagboknr. 2702/1959; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> På denne tiden var driften på Hekshus Brenneri opphørt, dets eiendommer skulle selges, og brødrene Roland fryktet at deres barndoms badeparadis skulle havne på private hender og bli stengt for allmennheten. Så da ''«ble vi enige om å kjøpe hele stasen til beste for bygda»'' fortale de to til en lokalavis.<ref>''Oppland Arbeiderblad 23.juli 1959'' side 1. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19590723_36_167_1}}</ref> Norskamerikanerne ville straks gi området videre til lokalbefolkningen.

Eriksrudgrenda Vel ble opprettet for å forvalte gaven, og denne foreningen fikk overdratt eiendommen ved skjøte tinglyst 18.august 1959.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 3254/1959; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref> En tredje bror - [[Einar Roland]], leder for trygdekontoret i Vestre Toten - ble den første formann i Eriksrudgrenda Vel.

Det er fremdeles (januar 2025) Eriksrudgrenda Vel som står med hjemmel til eiendommen i grunnboka.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/23/12 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Friluftsområder]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Bøverbru]]
{{bm}}

{{artikkelkoord|60.70692976|N|10.73434554|Ø}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:23
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Eriksrud demning (Vestre Toten gnr. 23/12)\|Eriksrud demning]]''' er et friluftsområde og badeplass ved [[Eriksrudtjernet]] i [[Ihle (grunnkrets i Vestre Toten)\|Ihle]] i [[Bøverbru (krets)\|delområdet Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune]]. Arealet er 4822 m<sup>2</sup>. Eiendommen har bruksnummer under matrikkelgarden [[Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23)\|gnr. 23 Eriksrud]].		'''[[Eriksrud demning (Vestre Toten gnr. 23/12)\|Eriksrud demning]]''' er et friluftsområde og badeplass ved [[Eriksrudtjernet]] i [[Ihle (grunnkrets i Vestre Toten)\|Ihle]] i [[Bøverbru (krets)\|delområdet Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune]]. Arealet er 4822 m<sup>2</sup>. Eiendommen har bruksnummer under matrikkelgarden [[Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23)\|gnr. 23 Eriksrud]].

	Oppdemning av Eriksrudtjernet skriver seg fra 1700-tallet da [[Hekshus Brænderi]] i [[Nordlia]] trengte god og pålitelig vannforsyning, og man ville få mer ut av [[Hekshuselva]], som har sitt utspring i Eriksrudtjernet. I den anledning utstedte sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt\|Sommerfelt]] skjøte på Eriksrud Dæmning til Haagen Jensen på Hekshus i 1797.<ref>Svenn Sandvold og Rolf Johansen: «Fra poteter til edle dråper. Hekshus Brænderi i 96 år», i TOTN årbok 2005, særlig side 43. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181305_001}}</ref> Fram til 1929 ble så demningseiendommen eid av gardbrukeren på [[Hekshus]], gnr. 107/1 i [[Østre Toten kommune]]. Birger og Johanne Børresen, sjølfolkene på Hekshus, skrev under skjøte 12.oktober 1929 der de overdro eiendommen til A/S Hekshus Brenderi. Dette ble tinglyst 6. januar 1930.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131321463\|Pantebok nr. 41, 1929-1930, side 343}}</ref> Eiendommen er registrert i grunnboka som Eriksrud demning, men ble også kalt ''Demningslykkja''.<ref>{{Totens bygdebok I}} side 74</ref>		Oppdemning av Eriksrudtjernet skriver seg fra 1700-tallet da [[Hekshus Brænderi]] i [[Nordlia]] trengte god og pålitelig vannforsyning, og man ville få mer ut av [[Hekshuselva]], som har sitt utspring i Eriksrudtjernet. I den anledning utstedte sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt\|Sommerfelt]] skjøte på Eriksrud Dæmning til Haagen Jensen på Hekshus i 1797.<ref>Svenn Sandvold og Rolf Johansen: «Fra poteter til edle dråper. Hekshus Brænderi i 96 år», i TOTN årbok 2005, særlig side 43. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181305_001}}</ref> Fram til 1929 ble så demningseiendommen eid av gardbrukeren på [[Hekshus]], gnr. 107/1 i [[Østre Toten kommune]]. Birger og Johanne Børresen, sjølfolkene på Hekshus, skrev under skjøte 12. oktober 1929 der de overdro eiendommen til A/S Hekshus Brenderi. Dette ble tinglyst 6. januar 1930.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131321463\|Pantebok nr. 41, 1929-1930, side 343}}</ref> Eiendommen er registrert i grunnboka som Eriksrud demning, men ble også kalt ''Demningslykkja''.<ref>{{Totens bygdebok I}} side 74</ref>

	Den tidligere husmannsplassen [[Kvernstueløkken (Vestre Toten gnr. 23/35)\|Kvernstueløkken]] ble delt fra i 1953 og solgt separat. Matrikkelskylda på Eriksrud demning ble da redusert med 1/7, fra 0,70 til 0,60 skyldmark. Resterende eiendom Eriksrud demning er i senere målebrev oppmålt til 4822 m<sup>2</sup>.		Den tidligere husmannsplassen [[Kvernstueløkken (Vestre Toten gnr. 23/35)\|Kvernstueløkken]] ble delt fra i 1953 og solgt separat. Matrikkelskylda på Eriksrud demning ble da redusert med 1/7, fra 0,70 til 0,60 skyldmark. Resterende eiendom Eriksrud demning er i senere målebrev oppmålt til 4822 m<sup>2</sup>.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:06
Linje 7:		Linje 7:
	Den tidligere husmannsplassen [[Kvernstueløkken (Vestre Toten gnr. 23/35)\|Kvernstueløkken]] ble delt fra i 1953 og solgt separat. Matrikkelskylda på Eriksrud demning ble da redusert med 1/7, fra 0,70 til 0,60 skyldmark. Resterende eiendom Eriksrud demning er i senere målebrev oppmålt til 4822 m<sup>2</sup>.		Den tidligere husmannsplassen [[Kvernstueløkken (Vestre Toten gnr. 23/35)\|Kvernstueløkken]] ble delt fra i 1953 og solgt separat. Matrikkelskylda på Eriksrud demning ble da redusert med 1/7, fra 0,70 til 0,60 skyldmark. Resterende eiendom Eriksrud demning er i senere målebrev oppmålt til 4822 m<sup>2</sup>.

	Sommeren 1959 skjedde det eierskifte i to ledd på Eriksrud demning. Første solgte Hekshus Brenneri demningseiendommen til brødrene Sverre og Eivind Roland, som etter noen tiår i USA var tilbake på ferie.<ref>Skjøte tinglyst 9.juli 1959, Toten sorenskriveri, dagboknr. 2702/1959; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> På denne tiden var driften på Hekshus Brenneri opphørt, dets eiendommer skulle selges, og brødrene Roland fryktet at deres barndoms badeparadis skulle havne på private hender og bli stengt for allmennheten. Så da ''«ble vi enige om å kjøpe hele stasen til beste for bygda»'' fortalte de to til en lokalavis.<ref>''Oppland Arbeiderblad 23.juli 1959'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19590723_36_167_1}}</ref> Norskamerikanerne ville straks gi området videre til lokalbefolkningen.		Sommeren 1959 skjedde det eierskifte i to ledd på Eriksrud demning. Første solgte Hekshus Brenneri demningseiendommen til brødrene Sverre og Eivind Roland, som etter noen tiår i USA var tilbake på ferie.<ref>Skjøte tinglyst 9. juli 1959, Toten sorenskriveri, dagboknr. 2702/1959; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> På denne tiden var driften på Hekshus Brenneri opphørt, dets eiendommer skulle selges, og brødrene Roland fryktet at deres barndoms badeparadis skulle havne på private hender og bli stengt for allmennheten. Så da ''«ble vi enige om å kjøpe hele stasen til beste for bygda»'' fortalte de to til en lokalavis.<ref>''Oppland Arbeiderblad 23. juli 1959'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19590723_36_167_1}}</ref> Norskamerikanerne ville straks gi området videre til lokalbefolkningen.

	[[Eriksrudgrenda Vel]] ble opprettet for å forvalte gaven, og denne foreningen fikk overdratt eiendommen ved skjøte tinglyst 18.august 1959.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 3254/1959; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref> En tredje bror - [[Einar Roland (1897–1997)\|Einar Roland]], leder for trygdekontoret i Vestre Toten - ble den første formann i Eriksrudgrenda Vel.		[[Eriksrudgrenda Vel]] ble opprettet for å forvalte gaven, og denne foreningen fikk overdratt eiendommen ved skjøte tinglyst 18.august 1959.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 3254/1959; henvist til på tidligere referert grunnbokblad</ref> En tredje bror - [[Einar Roland (1897–1997)\|Einar Roland]], leder for trygdekontoret i Vestre Toten - ble den første formann i Eriksrudgrenda Vel.