Eriksrudsæter (Vestre Toten gnr. 23/8) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.november +. november)

2025-04-25T12:23:41Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.november +. november)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:23
Linje 19:		Linje 19:

	==Skylddeling og navnsetting==		==Skylddeling og navnsetting==
	Eriksrudsæter ble skylddelt 22.november 1853.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126620286\|Toten tingrett Pantebok nr. 9a, 1851-1854, side 285 nr. 84}}</ref> Den ble delt fra [[Østre Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23/6)\|Østre Eriksrud]], daværende løpenummer 300 c og d.		Eriksrudsæter ble skylddelt 22. november 1853.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126620286\|Toten tingrett Pantebok nr. 9a, 1851-1854, side 285 nr. 84}}</ref> Den ble delt fra [[Østre Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23/6)\|Østre Eriksrud]], daværende løpenummer 300 c og d.

	En stednavnundersøkelse i 1975 registrerte ''Sætra'' som vanlig lokalt navn på eiendommen.<ref>Stedsnavninnsamling ved Vigdis Bjørhovde 1975</ref> Tidligere seterdrift på stedet er ikke funnet dokumentert på annen måte enn ved navnet, men det det vil ikke være uvanlig om tidligere setre har gått over til å bli permanent bebodde gardsbruk.		En stednavnundersøkelse i 1975 registrerte ''Sætra'' som vanlig lokalt navn på eiendommen.<ref>Stedsnavninnsamling ved Vigdis Bjørhovde 1975</ref> Tidligere seterdrift på stedet er ikke funnet dokumentert på annen måte enn ved navnet, men det det vil ikke være uvanlig om tidligere setre har gått over til å bli permanent bebodde gardsbruk.
Linje 32:		Linje 32:
	Auksjonen nevnt i forrige avsnitt ble holdt 14. juni 1867. Det var bankkasserer og senere ordfører [[O.C. Prestesæter]] som hadde krevd tvangsauksjon på vegne av kreditoren Karen Rognstad. Hun var født som gardbrukerdatter på [[Li (Vestre Toten gnr. 19/1)\|Li]] i [[Fjellsmarka]]. Karen Rognstad hadde blitt enke i 1866, giftet seg for andre gang i 1868, og var altså enslig i 1867. I anledning giftermål i 1868 oppga hun bosted Rognstad, som også var hennes bostedsnavn i kravet om auksjon. Rognstad med daværende løpenummer 715 var et bruk i [[Veståsen (Vestre Toten)\|Veståsen]] under matrikkelgarden [[Roset (Vestre Toten gnr. 142)\|Roset]].		Auksjonen nevnt i forrige avsnitt ble holdt 14. juni 1867. Det var bankkasserer og senere ordfører [[O.C. Prestesæter]] som hadde krevd tvangsauksjon på vegne av kreditoren Karen Rognstad. Hun var født som gardbrukerdatter på [[Li (Vestre Toten gnr. 19/1)\|Li]] i [[Fjellsmarka]]. Karen Rognstad hadde blitt enke i 1866, giftet seg for andre gang i 1868, og var altså enslig i 1867. I anledning giftermål i 1868 oppga hun bosted Rognstad, som også var hennes bostedsnavn i kravet om auksjon. Rognstad med daværende løpenummer 715 var et bruk i [[Veståsen (Vestre Toten)\|Veståsen]] under matrikkelgarden [[Roset (Vestre Toten gnr. 142)\|Roset]].

	'''Peder Adolf Olsen Lie''' fikk tilslaget på auksjonen med et bud på 351 [[Daler_(mynt)#Speciedaler\|speciedaler]]. Han var bror til Karen Rognstad, og han hadde overtatt farsgarden. Han hadde åpenbart ervervet Eriksrudsæter med tanke på videre salg, og etter noen år fikk han 28.oktober 1871 inngått avtale med en kjøper som var villig til å betale 450 speciedaler. Det praktiske ved handelen skulle ordnes ved at Peder Adolf Olsen ba sorenskriveren utstede auksjonsskjøte direkte til den nye eieren.		'''Peder Adolf Olsen Lie''' fikk tilslaget på auksjonen med et bud på 351 [[Daler_(mynt)#Speciedaler\|speciedaler]]. Han var bror til Karen Rognstad, og han hadde overtatt farsgarden. Han hadde åpenbart ervervet Eriksrudsæter med tanke på videre salg, og etter noen år fikk han 28. oktober 1871 inngått avtale med en kjøper som var villig til å betale 450 speciedaler. Det praktiske ved handelen skulle ordnes ved at Peder Adolf Olsen ba sorenskriveren utstede auksjonsskjøte direkte til den nye eieren.

	Det var en ung mann fra Kolbu, '''Helmer Hansen''', som på denne måten ble eier av Eriksrudsæter. Fram til da hadde han bodd hos foreldrene på [[Dystebakken (Østre Toten gnr. 284/4)\|Dystebakken]], der han var født i 1849. Helmer Hansen fikk auksjonsskjøte 20. mars 1872.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331042\|Toten tingrett Pantebok nr. 12a, 1868-1872, side 304 nr. 1}}</ref> Auksjonsskjøtet gir også oversikt over sakens forløp fra 1867 til 1872.		Det var en ung mann fra Kolbu, '''Helmer Hansen''', som på denne måten ble eier av Eriksrudsæter. Fram til da hadde han bodd hos foreldrene på [[Dystebakken (Østre Toten gnr. 284/4)\|Dystebakken]], der han var født i 1849. Helmer Hansen fikk auksjonsskjøte 20. mars 1872.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331042\|Toten tingrett Pantebok nr. 12a, 1868-1872, side 304 nr. 1}}</ref> Auksjonsskjøtet gir også oversikt over sakens forløp fra 1867 til 1872.

	Helmer Hansen døde tidlig; som 26-åring i 1875. Dødsårsak er ikke oppgitt i noen av de tilgjengelige kildene. Noe som ''er'' notert i sorenskriverens dødsfallsjournal er at det «Skal være optaget Tingsvidne angaaende hvem der ere Arvinger.»<ref>{{digitalarkivet-skann\|sk10211110140052\|Toten tingrett Dødsfallsjournal, 1868-1892, side 50b-51a nr. 80}}</ref> Et slikt «testamentstingvidne» som hadde hørt Helmers muntlige beskjed ble ført på høsttinget 27.november 1875.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070515330658\|Toten tingrett Panteregister nr. 36, 1878, side 84}}</ref> Helmer Hansen hadde ønsket at alt han etterlot seg skulle tilfalle broren '''Hans Hansen'''. Broren var 18 år yngre, og Helmer Hansen hadde vært fadder da broren ble døpt i 1867. Hans Hansen var 8 år gammel da han ble eier av garden, og foreldrene flyttet med han til Eriksrudsæter. Faren het også Hans Hansen. Ved en senere anlednng, i et dokument fra 1889, har unge Hans omtalt seg selv som «Underskrevne Hans Hansen Sæteren den yngre, der er lovlig Eier af Eriksrudsæter og Eriksrudsæterengen».<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129311278\|Toten tingrett Pantebok nr. 15a, 1888-1891, side 213 nr. 29}}</ref>		Helmer Hansen døde tidlig; som 26-åring i 1875. Dødsårsak er ikke oppgitt i noen av de tilgjengelige kildene. Noe som ''er'' notert i sorenskriverens dødsfallsjournal er at det «Skal være optaget Tingsvidne angaaende hvem der ere Arvinger.»<ref>{{digitalarkivet-skann\|sk10211110140052\|Toten tingrett Dødsfallsjournal, 1868-1892, side 50b-51a nr. 80}}</ref> Et slikt «testamentstingvidne» som hadde hørt Helmers muntlige beskjed ble ført på høsttinget 27. november 1875.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070515330658\|Toten tingrett Panteregister nr. 36, 1878, side 84}}</ref> Helmer Hansen hadde ønsket at alt han etterlot seg skulle tilfalle broren '''Hans Hansen'''. Broren var 18 år yngre, og Helmer Hansen hadde vært fadder da broren ble døpt i 1867. Hans Hansen var 8 år gammel da han ble eier av garden, og foreldrene flyttet med han til Eriksrudsæter. Faren het også Hans Hansen. Ved en senere anlednng, i et dokument fra 1889, har unge Hans omtalt seg selv som «Underskrevne Hans Hansen Sæteren den yngre, der er lovlig Eier af Eriksrudsæter og Eriksrudsæterengen».<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129311278\|Toten tingrett Pantebok nr. 15a, 1888-1891, side 213 nr. 29}}</ref>

	I 1898 ble garden solgt ut av familien. Den nye eieren het '''Otto Jakobsen'''. I en del sammenhenger brukte han [[Hjepestein (Vestre Toten gnr. 1)\|Hjelpestein]] som etternavn, etter å ha bodd der for eksempel i folketellingen i 1891. Han giftet seg i 1892 med '''Syverine Torkildsdatter''' fra Østre Toten. Ekteparet fikk tre døtre.		I 1898 ble garden solgt ut av familien. Den nye eieren het '''Otto Jakobsen'''. I en del sammenhenger brukte han [[Hjepestein (Vestre Toten gnr. 1)\|Hjelpestein]] som etternavn, etter å ha bodd der for eksempel i folketellingen i 1891. Han giftet seg i 1892 med '''Syverine Torkildsdatter''' fra Østre Toten. Ekteparet fikk tre døtre.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:17:34Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:17
Linje 45:		Linje 45:
	*'''Julie Eriksrudsæter''' (1892-1982).		*'''Julie Eriksrudsæter''' (1892-1982).

	Driftsbygningen på Eriksrudsæter er fra 1950-tallet, opplyses det i verket ''Norske Gardsbruk''.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'', Noresund 1997, side 244. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}</ref> Den er med andre ord gjenoppbygget etter brannen på garden på formiddagen 27. august 1953. Begge uthusene brant ned. I den ene bygningen var det låve, stall og fjøs, og i den andre stabbur og vognskjul. En gris og en del høner brant inne, og all redskap og avling som var i hus gikk tapt. Lenge var også hovedbygningen truet, men ble reddet av at en nabo med håndsprøyte satte raskt i gang, og at brannvesenet fra Raufoss kom til.<ref>''Oppland Arbeiderblad 28. august 1953'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19530828_30_198_1}}</ref> Brannen viste seg å være forårsaket av barns lek med fyrstikker. En fem år gammel gutt hadde fått tak i en fyrstikkeske og tente på under låven.<ref>''Totens Blad 3.september 1953'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19530903_26_99_1}}</ref> Det ble foretatt skadetakst etter brannen, før utbetaling av forsikringsbeløpet. ''«Det er opplagt at søstrene Eriksrudseter lider et større tap ved brannen, da de ikke kan få bygd noen ny driftsbygning for assuransesummen»'' meldte lokalavisen.<ref>''Totens Blad 5.september 1953'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19530905_26_100_1}}</ref>		Driftsbygningen på Eriksrudsæter er fra 1950-tallet, opplyses det i verket ''Norske Gardsbruk''.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'', Noresund 1997, side 244. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}</ref> Den er med andre ord gjenoppbygget etter brannen på garden på formiddagen 27. august 1953. Begge uthusene brant ned. I den ene bygningen var det låve, stall og fjøs, og i den andre stabbur og vognskjul. En gris og en del høner brant inne, og all redskap og avling som var i hus gikk tapt. Lenge var også hovedbygningen truet, men ble reddet av at en nabo med håndsprøyte satte raskt i gang, og at brannvesenet fra Raufoss kom til.<ref>''Oppland Arbeiderblad 28. august 1953'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19530828_30_198_1}}</ref> Brannen viste seg å være forårsaket av barns lek med fyrstikker. En fem år gammel gutt hadde fått tak i en fyrstikkeske og tente på under låven.<ref>''Totens Blad 3. september 1953'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19530903_26_99_1}}</ref> Det ble foretatt skadetakst etter brannen, før utbetaling av forsikringsbeløpet. ''«Det er opplagt at søstrene Eriksrudseter lider et større tap ved brannen, da de ikke kan få bygd noen ny driftsbygning for assuransesummen»'' meldte lokalavisen.<ref>''Totens Blad 5. september 1953'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19530905_26_100_1}}</ref>

	Eriksrudsæter ble solgt i 1982 etter at alle de tre gamle søstrene var døde. Kjøperen het '''Arvid Halvorsrud''' (1928-2001). Han var gift med '''Ragnhild Halvorsrud''' født Bratlien, og de hadde barna Roar og Ranveig. Arvid Halvorsrud eide fra før [[Hagen under Eriksrud (Vestre Toten gnr 23/26)\|Hagen under Eriksrud]]. Allerede første året på Eriksrudsæter bygget han nytt våningshus.'''		Eriksrudsæter ble solgt i 1982 etter at alle de tre gamle søstrene var døde. Kjøperen het '''Arvid Halvorsrud''' (1928-2001). Han var gift med '''Ragnhild Halvorsrud''' født Bratlien, og de hadde barna Roar og Ranveig. Arvid Halvorsrud eide fra før [[Hagen under Eriksrud (Vestre Toten gnr 23/26)\|Hagen under Eriksrud]]. Allerede første året på Eriksrudsæter bygget han nytt våningshus.'''

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:11:49Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:11
Linje 40:		Linje 40:
	I 1898 ble garden solgt ut av familien. Den nye eieren het '''Otto Jakobsen'''. I en del sammenhenger brukte han [[Hjepestein (Vestre Toten gnr. 1)\|Hjelpestein]] som etternavn, etter å ha bodd der for eksempel i folketellingen i 1891. Han giftet seg i 1892 med '''Syverine Torkildsdatter''' fra Østre Toten. Ekteparet fikk tre døtre.		I 1898 ble garden solgt ut av familien. Den nye eieren het '''Otto Jakobsen'''. I en del sammenhenger brukte han [[Hjepestein (Vestre Toten gnr. 1)\|Hjelpestein]] som etternavn, etter å ha bodd der for eksempel i folketellingen i 1891. Han giftet seg i 1892 med '''Syverine Torkildsdatter''' fra Østre Toten. Ekteparet fikk tre døtre.

	Otto Jakobsen døde i 1936, 73 år gammel. De nærmest følgende 6 årene satt enken Syverine med garden i uskifte. Ved skjøte tinglyst 26.august 1942<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001656481\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-09, 1942, Dagboknr: 2122/1942}}</ref> overdro hun så garden til de tre døtrene		Otto Jakobsen døde i 1936, 73 år gammel. De nærmest følgende 6 årene satt enken Syverine med garden i uskifte. Ved skjøte tinglyst 26. august 1942<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001656481\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-09, 1942, Dagboknr: 2122/1942}}</ref> overdro hun så garden til de tre døtrene
	*'''Petra Eriksrudsæter''' (1894-1979)'''		*'''Petra Eriksrudsæter''' (1894-1979)'''
	*'''Anna Eriksrudsæter''' (1898-1981)		*'''Anna Eriksrudsæter''' (1898-1981)
	*'''Julie Eriksrudsæter''' (1892-1982).		*'''Julie Eriksrudsæter''' (1892-1982).

	Driftsbygningen på Eriksrudsæter er fra 1950-tallet, opplyses det i verket ''Norske Gardsbruk''.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'', Noresund 1997, side 244. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}</ref> Den er med andre ord gjenoppbygget etter brannen på garden på formiddagen 27.august 1953. Begge uthusene brant ned. I den ene bygningen var det låve, stall og fjøs, og i den andre stabbur og vognskjul. En gris og en del høner brant inne, og all redskap og avling som var i hus gikk tapt. Lenge var også hovedbygningen truet, men ble reddet av at en nabo med håndsprøyte satte raskt i gang, og at brannvesenet fra Raufoss kom til.<ref>''Oppland Arbeiderblad 28.august 1953'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19530828_30_198_1}}</ref> Brannen viste seg å være forårsaket av barns lek med fyrstikker. En fem år gammel gutt hadde fått tak i en fyrstikkeske og tente på under låven.<ref>''Totens Blad 3.september 1953'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19530903_26_99_1}}</ref> Det ble foretatt skadetakst etter brannen, før utbetaling av forsikringsbeløpet. ''«Det er opplagt at søstrene Eriksrudseter lider et større tap ved brannen, da de ikke kan få bygd noen ny driftsbygning for assuransesummen»'' meldte lokalavisen.<ref>''Totens Blad 5.september 1953'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19530905_26_100_1}}</ref>		Driftsbygningen på Eriksrudsæter er fra 1950-tallet, opplyses det i verket ''Norske Gardsbruk''.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'', Noresund 1997, side 244. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}</ref> Den er med andre ord gjenoppbygget etter brannen på garden på formiddagen 27. august 1953. Begge uthusene brant ned. I den ene bygningen var det låve, stall og fjøs, og i den andre stabbur og vognskjul. En gris og en del høner brant inne, og all redskap og avling som var i hus gikk tapt. Lenge var også hovedbygningen truet, men ble reddet av at en nabo med håndsprøyte satte raskt i gang, og at brannvesenet fra Raufoss kom til.<ref>''Oppland Arbeiderblad 28. august 1953'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19530828_30_198_1}}</ref> Brannen viste seg å være forårsaket av barns lek med fyrstikker. En fem år gammel gutt hadde fått tak i en fyrstikkeske og tente på under låven.<ref>''Totens Blad 3.september 1953'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19530903_26_99_1}}</ref> Det ble foretatt skadetakst etter brannen, før utbetaling av forsikringsbeløpet. ''«Det er opplagt at søstrene Eriksrudseter lider et større tap ved brannen, da de ikke kan få bygd noen ny driftsbygning for assuransesummen»'' meldte lokalavisen.<ref>''Totens Blad 5.september 1953'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19530905_26_100_1}}</ref>

	Eriksrudsæter ble solgt i 1982 etter at alle de tre gamle søstrene var døde. Kjøperen het '''Arvid Halvorsrud''' (1928-2001). Han var gift med '''Ragnhild Halvorsrud''' født Bratlien, og de hadde barna Roar og Ranveig. Arvid Halvorsrud eide fra før [[Hagen under Eriksrud (Vestre Toten gnr 23/26)\|Hagen under Eriksrud]]. Allerede første året på Eriksrudsæter bygget han nytt våningshus.'''		Eriksrudsæter ble solgt i 1982 etter at alle de tre gamle søstrene var døde. Kjøperen het '''Arvid Halvorsrud''' (1928-2001). Han var gift med '''Ragnhild Halvorsrud''' født Bratlien, og de hadde barna Roar og Ranveig. Arvid Halvorsrud eide fra før [[Hagen under Eriksrud (Vestre Toten gnr 23/26)\|Hagen under Eriksrud]]. Allerede første året på Eriksrudsæter bygget han nytt våningshus.'''

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T11:57:36Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:57
Linje 30:		Linje 30:
	Det var '''Peder Andersen''' som kjøpte garden i 1857. Han ble kjent som postbudet «Pær Post» som gikk til nåværende [[Kapp]] tre ganger i uka og bar posten til Vestre Toten hjem på ryggen.<ref>{{Totens bygdebok II}} side 216-217</ref> I de første ti årene etter 1857 ble Peder Andersen omtalt som selveier i folketelling og ved kirkelige handlinger. Så krevde en kreditor tvangsauksjon i 1867. Peder og familien fikk tydeligvis bo på stedet i ytterligere noen år, men med endret status, så da han hadde barn til dåpen i 1868 og 1871 ble han kalt [[innerst]] på Eriksrudsæter. Noe lenger ut på 1870-tallet - og før folketellingen i 1875 - flyttet familien til en plass under Eriksrud kalt Kringlebekk. Der døde Peder Andersen i 1897, og året etter ble Kringlebekk solgt som selveierbruk og gitt navnet [[Roland (Vestre Toten gnr. 23/21)\|Roland]].		Det var '''Peder Andersen''' som kjøpte garden i 1857. Han ble kjent som postbudet «Pær Post» som gikk til nåværende [[Kapp]] tre ganger i uka og bar posten til Vestre Toten hjem på ryggen.<ref>{{Totens bygdebok II}} side 216-217</ref> I de første ti årene etter 1857 ble Peder Andersen omtalt som selveier i folketelling og ved kirkelige handlinger. Så krevde en kreditor tvangsauksjon i 1867. Peder og familien fikk tydeligvis bo på stedet i ytterligere noen år, men med endret status, så da han hadde barn til dåpen i 1868 og 1871 ble han kalt [[innerst]] på Eriksrudsæter. Noe lenger ut på 1870-tallet - og før folketellingen i 1875 - flyttet familien til en plass under Eriksrud kalt Kringlebekk. Der døde Peder Andersen i 1897, og året etter ble Kringlebekk solgt som selveierbruk og gitt navnet [[Roland (Vestre Toten gnr. 23/21)\|Roland]].

	Auksjonen nevnt i forrige avsnitt ble holdt 14.juni 1867. Det var bankkasserer og senere ordfører [[O.C. Prestesæter]] som hadde krevd tvangsauksjon på vegne av kreditoren Karen Rognstad. Hun var født som gardbrukerdatter på [[Li (Vestre Toten gnr. 19/1)\|Li]] i [[Fjellsmarka]]. Karen Rognstad hadde blitt enke i 1866, giftet seg for andre gang i 1868, og var altså enslig i 1867. I anledning giftermål i 1868 oppga hun bosted Rognstad, som også var hennes bostedsnavn i kravet om auksjon. Rognstad med daværende løpenummer 715 var et bruk i [[Veståsen (Vestre Toten)\|Veståsen]] under matrikkelgarden [[Roset (Vestre Toten gnr. 142)\|Roset]].		Auksjonen nevnt i forrige avsnitt ble holdt 14. juni 1867. Det var bankkasserer og senere ordfører [[O.C. Prestesæter]] som hadde krevd tvangsauksjon på vegne av kreditoren Karen Rognstad. Hun var født som gardbrukerdatter på [[Li (Vestre Toten gnr. 19/1)\|Li]] i [[Fjellsmarka]]. Karen Rognstad hadde blitt enke i 1866, giftet seg for andre gang i 1868, og var altså enslig i 1867. I anledning giftermål i 1868 oppga hun bosted Rognstad, som også var hennes bostedsnavn i kravet om auksjon. Rognstad med daværende løpenummer 715 var et bruk i [[Veståsen (Vestre Toten)\|Veståsen]] under matrikkelgarden [[Roset (Vestre Toten gnr. 142)\|Roset]].

	'''Peder Adolf Olsen Lie''' fikk tilslaget på auksjonen med et bud på 351 [[Daler_(mynt)#Speciedaler\|speciedaler]]. Han var bror til Karen Rognstad, og han hadde overtatt farsgarden. Han hadde åpenbart ervervet Eriksrudsæter med tanke på videre salg, og etter noen år fikk han 28.oktober 1871 inngått avtale med en kjøper som var villig til å betale 450 speciedaler. Det praktiske ved handelen skulle ordnes ved at Peder Adolf Olsen ba sorenskriveren utstede auksjonsskjøte direkte til den nye eieren.		'''Peder Adolf Olsen Lie''' fikk tilslaget på auksjonen med et bud på 351 [[Daler_(mynt)#Speciedaler\|speciedaler]]. Han var bror til Karen Rognstad, og han hadde overtatt farsgarden. Han hadde åpenbart ervervet Eriksrudsæter med tanke på videre salg, og etter noen år fikk han 28.oktober 1871 inngått avtale med en kjøper som var villig til å betale 450 speciedaler. Det praktiske ved handelen skulle ordnes ved at Peder Adolf Olsen ba sorenskriveren utstede auksjonsskjøte direkte til den nye eieren.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:46:12Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:46
Linje 24:		Linje 24:

	==Folk på Eriksrudsæter==		==Folk på Eriksrudsæter==
	'''Peder Olsen''' framstår som den første eier av Eriksrudsæter etter skylddelingen. Det er ikke funnet henvisning til hvordan hjemmelen oppsto, men da han solgte garden videre i 1856 ble skjøte med han som selger tinglyst 12.mai 1856.<ref>Einar Rolands opplysninger om Eriksrud. Mjøsmuseets arkiv, boks 237 legg 3</ref>		'''Peder Olsen''' framstår som den første eier av Eriksrudsæter etter skylddelingen. Det er ikke funnet henvisning til hvordan hjemmelen oppsto, men da han solgte garden videre i 1856 ble skjøte med han som selger tinglyst 12. mai 1856.<ref>Einar Rolands opplysninger om Eriksrud. Mjøsmuseets arkiv, boks 237 legg 3</ref>

	Den nye eieren fra mai 1856 het '''Iver Madsen'''. Etter bare ett år som eier av Eriksrudsæter solgte Iver Maden garden videre i juni 1857.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126620644\|Toten tingrett Pantebok nr. 9b, 1854-1858, side 642 nr. 29}}</ref>		Den nye eieren fra mai 1856 het '''Iver Madsen'''. Etter bare ett år som eier av Eriksrudsæter solgte Iver Maden garden videre i juni 1857.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126620644\|Toten tingrett Pantebok nr. 9b, 1854-1858, side 642 nr. 29}}</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:34:00Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:34
Linje 34:		Linje 34:
	'''Peder Adolf Olsen Lie''' fikk tilslaget på auksjonen med et bud på 351 [[Daler_(mynt)#Speciedaler\|speciedaler]]. Han var bror til Karen Rognstad, og han hadde overtatt farsgarden. Han hadde åpenbart ervervet Eriksrudsæter med tanke på videre salg, og etter noen år fikk han 28.oktober 1871 inngått avtale med en kjøper som var villig til å betale 450 speciedaler. Det praktiske ved handelen skulle ordnes ved at Peder Adolf Olsen ba sorenskriveren utstede auksjonsskjøte direkte til den nye eieren.		'''Peder Adolf Olsen Lie''' fikk tilslaget på auksjonen med et bud på 351 [[Daler_(mynt)#Speciedaler\|speciedaler]]. Han var bror til Karen Rognstad, og han hadde overtatt farsgarden. Han hadde åpenbart ervervet Eriksrudsæter med tanke på videre salg, og etter noen år fikk han 28.oktober 1871 inngått avtale med en kjøper som var villig til å betale 450 speciedaler. Det praktiske ved handelen skulle ordnes ved at Peder Adolf Olsen ba sorenskriveren utstede auksjonsskjøte direkte til den nye eieren.

	Det var en ung mann fra Kolbu, '''Helmer Hansen''', som på denne måten ble eier av Eriksrudsæter. Fram til da hadde han bodd hos foreldrene på [[Dystebakken (Østre Toten gnr. 284/4)\|Dystebakken]], der han var født i 1849. Helmer Hansen fikk auksjonsskjøte 20.mars 1872.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331042\|Toten tingrett Pantebok nr. 12a, 1868-1872, side 304 nr. 1}}</ref> Auksjonsskjøtet gir også oversikt over sakens forløp fra 1867 til 1872.		Det var en ung mann fra Kolbu, '''Helmer Hansen''', som på denne måten ble eier av Eriksrudsæter. Fram til da hadde han bodd hos foreldrene på [[Dystebakken (Østre Toten gnr. 284/4)\|Dystebakken]], der han var født i 1849. Helmer Hansen fikk auksjonsskjøte 20. mars 1872.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331042\|Toten tingrett Pantebok nr. 12a, 1868-1872, side 304 nr. 1}}</ref> Auksjonsskjøtet gir også oversikt over sakens forløp fra 1867 til 1872.

	Helmer Hansen døde tidlig; som 26-åring i 1875. Dødsårsak er ikke oppgitt i noen av de tilgjengelige kildene. Noe som ''er'' notert i sorenskriverens dødsfallsjournal er at det «Skal være optaget Tingsvidne angaaende hvem der ere Arvinger.»<ref>{{digitalarkivet-skann\|sk10211110140052\|Toten tingrett Dødsfallsjournal, 1868-1892, side 50b-51a nr. 80}}</ref> Et slikt «testamentstingvidne» som hadde hørt Helmers muntlige beskjed ble ført på høsttinget 27.november 1875.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070515330658\|Toten tingrett Panteregister nr. 36, 1878, side 84}}</ref> Helmer Hansen hadde ønsket at alt han etterlot seg skulle tilfalle broren '''Hans Hansen'''. Broren var 18 år yngre, og Helmer Hansen hadde vært fadder da broren ble døpt i 1867. Hans Hansen var 8 år gammel da han ble eier av garden, og foreldrene flyttet med han til Eriksrudsæter. Faren het også Hans Hansen. Ved en senere anlednng, i et dokument fra 1889, har unge Hans omtalt seg selv som «Underskrevne Hans Hansen Sæteren den yngre, der er lovlig Eier af Eriksrudsæter og Eriksrudsæterengen».<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129311278\|Toten tingrett Pantebok nr. 15a, 1888-1891, side 213 nr. 29}}</ref>		Helmer Hansen døde tidlig; som 26-åring i 1875. Dødsårsak er ikke oppgitt i noen av de tilgjengelige kildene. Noe som ''er'' notert i sorenskriverens dødsfallsjournal er at det «Skal være optaget Tingsvidne angaaende hvem der ere Arvinger.»<ref>{{digitalarkivet-skann\|sk10211110140052\|Toten tingrett Dødsfallsjournal, 1868-1892, side 50b-51a nr. 80}}</ref> Et slikt «testamentstingvidne» som hadde hørt Helmers muntlige beskjed ble ført på høsttinget 27.november 1875.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070515330658\|Toten tingrett Panteregister nr. 36, 1878, side 84}}</ref> Helmer Hansen hadde ønsket at alt han etterlot seg skulle tilfalle broren '''Hans Hansen'''. Broren var 18 år yngre, og Helmer Hansen hadde vært fadder da broren ble døpt i 1867. Hans Hansen var 8 år gammel da han ble eier av garden, og foreldrene flyttet med han til Eriksrudsæter. Faren het også Hans Hansen. Ved en senere anlednng, i et dokument fra 1889, har unge Hans omtalt seg selv som «Underskrevne Hans Hansen Sæteren den yngre, der er lovlig Eier af Eriksrudsæter og Eriksrudsæterengen».<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129311278\|Toten tingrett Pantebok nr. 15a, 1888-1891, side 213 nr. 29}}</ref>

TorolHaug: Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = | bilde = Kart Eriksrudsæter i Vestre Toten.jpg | bildestr = | bildetekst = ©kartverket/norgeskart.no | altnavn = | førstnevnt = | sted = Bøverbru | kommune = Vestre Toten | fylke = Innlandet | gnr = 23 | bnr = 8 | postnr = }} '''Eriksrudsæter (Vestre Toten gnr. 23/8)|Eri…

2024-11-29T12:12:14Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = | bilde = Kart Eriksrudsæter i Vestre Toten.jpg | bildestr = | bildetekst = ©kartverket/norgeskart.no | altnavn = | førstnevnt = | sted = Bøverbru | kommune = Vestre Toten | fylke = Innlandet | gnr = 23 | bnr = 8 | postnr = }} '''Eriksrudsæter (Vestre Toten gnr. 23/8)|Eri…

Ny side

{{Infoboks gard
| målform = nb
| bgfarge =
| navn =
| bilde = Kart Eriksrudsæter i Vestre Toten.jpg
| bildestr =
| bildetekst = ©kartverket/norgeskart.no
| altnavn =
| førstnevnt =
| sted = [[Bøverbru (krets)|Bøverbru]]
| kommune = [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]
| fylke = [[Innlandet]]
| gnr = 23
| bnr = 8
| postnr =
}}

'''[[Eriksrudsæter (Vestre Toten gnr. 23/8)|Eriksrudsæter]]''' er et gardsbruk i [[Grunnkretser i Vestre Toten kommune|grunnkretsen]] [[Ihle (grunnkrets i Vestre Toten)|Ihle]] i [[Bøverbru (krets)|delområdet Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune]]. Adressen er [[Trosterudvegen (Vestre Toten)|Trosterudvegen]] 30. Arealet er 92,7 mål. Eiendommen har bruksnummer under matrikkelgarden [[Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23)|gnr. 23 Eriksrud]].

==Skylddeling og navnsetting==
Eriksrudsæter ble skylddelt 22.november 1853.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070126620286|Toten tingrett Pantebok nr. 9a, 1851-1854, side 285 nr. 84}}</ref> Den ble delt fra [[Østre Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23/6)|Østre Eriksrud]], daværende løpenummer 300 c og d.

En stednavnundersøkelse i 1975 registrerte ''Sætra'' som vanlig lokalt navn på eiendommen.<ref>Stedsnavninnsamling ved Vigdis Bjørhovde 1975</ref> Tidligere seterdrift på stedet er ikke funnet dokumentert på annen måte enn ved navnet, men det det vil ikke være uvanlig om tidligere setre har gått over til å bli permanent bebodde gardsbruk.

==Folk på Eriksrudsæter==
'''Peder Olsen''' framstår som den første eier av Eriksrudsæter etter skylddelingen. Det er ikke funnet henvisning til hvordan hjemmelen oppsto, men da han solgte garden videre i 1856 ble skjøte med han som selger tinglyst 12.mai 1856.<ref>Einar Rolands opplysninger om Eriksrud. Mjøsmuseets arkiv, boks 237 legg 3</ref>

Den nye eieren fra mai 1856 het '''Iver Madsen'''. Etter bare ett år som eier av Eriksrudsæter solgte Iver Maden garden videre i juni 1857.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070126620644|Toten tingrett Pantebok nr. 9b, 1854-1858, side 642 nr. 29}}</ref>

Det var '''Peder Andersen''' som kjøpte garden i 1857. Han ble kjent som postbudet «Pær Post» som gikk til nåværende [[Kapp]] tre ganger i uka og bar posten til Vestre Toten hjem på ryggen.<ref>{{Totens bygdebok II}} side 216-217</ref> I de første ti årene etter 1857 ble Peder Andersen omtalt som selveier i folketelling og ved kirkelige handlinger. Så krevde en kreditor tvangsauksjon i 1867. Peder og familien fikk tydeligvis bo på stedet i ytterligere noen år, men med endret status, så da han hadde barn til dåpen i 1868 og 1871 ble han kalt [[innerst]] på Eriksrudsæter. Noe lenger ut på 1870-tallet - og før folketellingen i 1875 - flyttet familien til en plass under Eriksrud kalt Kringlebekk. Der døde Peder Andersen i 1897, og året etter ble Kringlebekk solgt som selveierbruk og gitt navnet [[Roland (Vestre Toten gnr. 23/21)|Roland]].

Auksjonen nevnt i forrige avsnitt ble holdt 14.juni 1867. Det var bankkasserer og senere ordfører [[O.C. Prestesæter]] som hadde krevd tvangsauksjon på vegne av kreditoren Karen Rognstad. Hun var født som gardbrukerdatter på [[Li (Vestre Toten gnr. 19/1)|Li]] i [[Fjellsmarka]]. Karen Rognstad hadde blitt enke i 1866, giftet seg for andre gang i 1868, og var altså enslig i 1867. I anledning giftermål i 1868 oppga hun bosted Rognstad, som også var hennes bostedsnavn i kravet om auksjon. Rognstad med daværende løpenummer 715 var et bruk i [[Veståsen (Vestre Toten)|Veståsen]] under matrikkelgarden [[Roset (Vestre Toten gnr. 142)|Roset]].

'''Peder Adolf Olsen Lie''' fikk tilslaget på auksjonen med et bud på 351 [[Daler_(mynt)#Speciedaler|speciedaler]]. Han var bror til Karen Rognstad, og han hadde overtatt farsgarden. Han hadde åpenbart ervervet Eriksrudsæter med tanke på videre salg, og etter noen år fikk han 28.oktober 1871 inngått avtale med en kjøper som var villig til å betale 450 speciedaler. Det praktiske ved handelen skulle ordnes ved at Peder Adolf Olsen ba sorenskriveren utstede auksjonsskjøte direkte til den nye eieren.

Det var en ung mann fra Kolbu, '''Helmer Hansen''', som på denne måten ble eier av Eriksrudsæter. Fram til da hadde han bodd hos foreldrene på [[Dystebakken (Østre Toten gnr. 284/4)|Dystebakken]], der han var født i 1849. Helmer Hansen fikk auksjonsskjøte 20.mars 1872.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070126331042|Toten tingrett Pantebok nr. 12a, 1868-1872, side 304 nr. 1}}</ref> Auksjonsskjøtet gir også oversikt over sakens forløp fra 1867 til 1872.

Helmer Hansen døde tidlig; som 26-åring i 1875. Dødsårsak er ikke oppgitt i noen av de tilgjengelige kildene. Noe som ''er'' notert i sorenskriverens dødsfallsjournal er at det «Skal være optaget Tingsvidne angaaende hvem der ere Arvinger.»<ref>{{digitalarkivet-skann|sk10211110140052|Toten tingrett Dødsfallsjournal, 1868-1892, side 50b-51a nr. 80}}</ref> Et slikt «testamentstingvidne» som hadde hørt Helmers muntlige beskjed ble ført på høsttinget 27.november 1875.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070515330658|Toten tingrett Panteregister nr. 36, 1878, side 84}}</ref> Helmer Hansen hadde ønsket at alt han etterlot seg skulle tilfalle broren '''Hans Hansen'''. Broren var 18 år yngre, og Helmer Hansen hadde vært fadder da broren ble døpt i 1867. Hans Hansen var 8 år gammel da han ble eier av garden, og foreldrene flyttet med han til Eriksrudsæter. Faren het også Hans Hansen. Ved en senere anlednng, i et dokument fra 1889, har unge Hans omtalt seg selv som «Underskrevne Hans Hansen Sæteren den yngre, der er lovlig Eier af Eriksrudsæter og Eriksrudsæterengen».<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070129311278|Toten tingrett Pantebok nr. 15a, 1888-1891, side 213 nr. 29}}</ref>

I 1898 ble garden solgt ut av familien. Den nye eieren het '''Otto Jakobsen'''. I en del sammenhenger brukte han [[Hjepestein (Vestre Toten gnr. 1)|Hjelpestein]] som etternavn, etter å ha bodd der for eksempel i folketellingen i 1891. Han giftet seg i 1892 med '''Syverine Torkildsdatter''' fra Østre Toten. Ekteparet fikk tre døtre.

Otto Jakobsen døde i 1936, 73 år gammel. De nærmest følgende 6 årene satt enken Syverine med garden i uskifte. Ved skjøte tinglyst 26.august 1942<ref>{{digitalarkivet-skann|tl10061001656481|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-09, 1942, Dagboknr: 2122/1942}}</ref> overdro hun så garden til de tre døtrene
*'''Petra Eriksrudsæter''' (1894-1979)'''
*'''Anna Eriksrudsæter''' (1898-1981)
*'''Julie Eriksrudsæter''' (1892-1982).

Driftsbygningen på Eriksrudsæter er fra 1950-tallet, opplyses det i verket ''Norske Gardsbruk''.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'', Noresund 1997, side 244. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}</ref> Den er med andre ord gjenoppbygget etter brannen på garden på formiddagen 27.august 1953. Begge uthusene brant ned. I den ene bygningen var det låve, stall og fjøs, og i den andre stabbur og vognskjul. En gris og en del høner brant inne, og all redskap og avling som var i hus gikk tapt. Lenge var også hovedbygningen truet, men ble reddet av at en nabo med håndsprøyte satte raskt i gang, og at brannvesenet fra Raufoss kom til.<ref>''Oppland Arbeiderblad 28.august 1953'' side 1. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19530828_30_198_1}}</ref> Brannen viste seg å være forårsaket av barns lek med fyrstikker. En fem år gammel gutt hadde fått tak i en fyrstikkeske og tente på under låven.<ref>''Totens Blad 3.september 1953'' side 3. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19530903_26_99_1}}</ref> Det ble foretatt skadetakst etter brannen, før utbetaling av forsikringsbeløpet. ''«Det er opplagt at søstrene Eriksrudseter lider et større tap ved brannen, da de ikke kan få bygd noen ny driftsbygning for assuransesummen»'' meldte lokalavisen.<ref>''Totens Blad 5.september 1953'' side 1. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19530905_26_100_1}}</ref>

Eriksrudsæter ble solgt i 1982 etter at alle de tre gamle søstrene var døde. Kjøperen het '''Arvid Halvorsrud''' (1928-2001). Han var gift med '''Ragnhild Halvorsrud''' født Bratlien, og de hadde barna Roar og Ranveig. Arvid Halvorsrud eide fra før [[Hagen under Eriksrud (Vestre Toten gnr 23/26)|Hagen under Eriksrud]]. Allerede første året på Eriksrudsæter bygget han nytt våningshus.'''

'''Roar Halvorsrud''' overtok etter faren, og eier Eriksrudsæter sammen med ektefelle '''Torild Halvorsrud''' født Berg, slik at de har en ideell halvpart hver.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/23/8 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>

==Arealdisponering==
Tabellen nedenfor gjengir data fra Norsk institutt for bioøkonomi om arealene på Eriksrudsæter.<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3443/23/8/0 Gardskart 3443-23/8, Norsk institutt for bioøkonomi]</ref>
{| class="wikitable"
| Fulldyrka jord || 21,2 mål
|-
| Produktiv skog || 66,9 mål
|-
| Annet markslag || 1,7 mål
|-
| Bebygd || 2,9 mål
|-
| Sum || 92,7 mål
|}

==Eriksrudsæterengen==
'''Eriksrudsæterengen (Vestre Toten gnr. 23/9)''' er en del av nåværende Eriksrudsæter som eksisterte som selvstendig bruk i et avgrenset tidsrom på 1800-tallet. Som muntlig form har ''Sæterenga'' blitt brukt som navn lokalt.<ref>Stedsnavninnsamling ved Vigdis Bjørhovde 1975</ref>

Skylddelingen ble formalisert på februartinget 1857, der det ble delt fra en parsell fra Iver Madsen Eriksrudsæters eiendom.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070126620608|Toten tingrett Pantebok nr. 9b, 1854-1858, side 606 nr. 27}}</ref>

Allerede ved et salg i 1872 ble det utstedt et skjøte som omfattet både Eriksrudsæter og Eriksrudsæterengen<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070126331042|Toten tingrett Pantebok nr. 12a, 1868-1872, side 304 nr. 1}}</ref> og Eriksrudsæterengen har ikke blitt omsatt som en særskilt enhet ved noen senere anledning.

Den som søker på gnr. 23/9 Eriksrudsæterengen og varianter av det i moderne kartverk får bare se gnr. 23/8 og 23/9 sammen.<ref>[https://www.norgeskart.no/ norgeskart.no] og [https://seeiendom.kartverket.no seeiendom.no]</ref> I andre sammenhenger opplyses at matrikkelnummer 23/9 ikke finnes. På kart er Eriksrudsæterengen en integrert del av Eriksrudsæter.

De forekomster som finnes fra nyere tid av bruksnavnet Sæterengen/-a i Vestre Toten viser seg å være et bruk under matrikkelgarden [[Festadsætra (Vestre Toten gnr. 110)|Festadsætra]] i [[Veståsen (Vestre Toten)|Veståsen]].

== Referanser ==
<references />

{{artikkelkoord|60.71032509|N|10.7406851|Ø}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Bøverbru]]
{{bm}}