Erkebispegården - Sideversjonshistorikk

Eivind Moskvil på 27. jun. 2025 kl. 10:52

2025-06-27T10:52:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2025 kl. 10:52
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Nidaros bispedømme]]		[[Kategori:Nidaros bispedømme]]
	[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]]		[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]]
	{{Artikkelkoord\|63.4260776\|N\|10.3967211\|Ø~~}}{{bm~~}}		{{bm}}
			{{Artikkelkoord\|63.4260776\|N\|10.3967211\|Ø}}

Eivind Moskvil: Koord

2025-06-27T10:52:20Z

Koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2025 kl. 10:52
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Nidaros bispedømme]]		[[Kategori:Nidaros bispedømme]]
	[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]]		[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]]
	{{bm}}		{{Artikkelkoord\|63.4260776\|N\|10.3967211\|Ø}}{{bm}}

Janes på 31. des. 2023 kl. 15:29

2023-12-31T15:29:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2023 kl. 15:29
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|12107cr Erkebispegarden.jpg\|Erkebispegården\|Olve Utne\|2009}}		{{thumb\|12107cr Erkebispegarden.jpg\|Erkebispegården\|Olve Utne\|2009}}
	{{thumb\|12108 Erkebispegarden.jpg\|Erkebispegården\|Olve Utne\|2009}}		{{thumb\|12108 Erkebispegarden.jpg\|Erkebispegården\|Olve Utne\|2009}}
	'''[[Erkebispegården]]''' i [[Trondheim]] ble anlagt på 1100-tallet som befesta bolig for [[erkebiskopen av Nidaros]]. Den er første gang nevnt i Sverres saga i 1178 under navnet Biskopsgaarden. Videre i Håkon Håkonsons saga i 1280. Den første byggefasen, nordfløyen, ble trolig starta opp under [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/1159–1188) eller [[Eirik Ivarsson]] (erkebiskop 1188–1205)~~. Den ble kalt tårnet og hadde en tårnkuppel over portalen~~. Her hadde biskopen bolig på den ene siden av midtportalen og en mottakshall og kontor på den andre siden. Vestfløyen ble trolig oppført på 1200-tallet. Østfløyen og sørfløyen er slik de står i dag moderne museumsbygninger som ble oppført etter en brann i 1997. Bygningskomplekset ligger som fløyer rundt en kvadratisk gårdsplass, ved siden av [[Nidarosdomen]]. Gården rommer i dag domkirkas museum, [[Rustkammeret (Trondheim)\|Rustkammeret]] og [[Nordenfjeldske Hjemmefrontmuseum]].		'''[[Erkebispegården]]''' i [[Trondheim]] ble anlagt på 1100-tallet som befesta bolig for [[erkebiskopen av Nidaros]]. Den er første gang nevnt i Sverres saga i 1178 under navnet Biskopsgaarden. Videre i Håkon Håkonsons saga i 1280. Den første byggefasen, nordfløyen, ble trolig starta opp under [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/1159–1188) eller [[Eirik Ivarsson]] (erkebiskop 1188–1205). Her hadde biskopen bolig på den ene siden av midtportalen og en mottakshall og kontor på den andre siden. Vestfløyen ble trolig oppført på 1200-tallet. Østfløyen og sørfløyen er slik de står i dag moderne museumsbygninger som ble oppført etter en brann i 1997. Bygningskomplekset ligger som fløyer rundt en kvadratisk gårdsplass, ved siden av [[Nidarosdomen]]. Gården rommer i dag domkirkas museum, [[Rustkammeret (Trondheim)\|Rustkammeret]] og [[Nordenfjeldske Hjemmefrontmuseum]].

	Flatøyannalerne forteller at det i 1295 var en brann. Det heter; «brunnu hallur a erchibyscups i nidarosi jola nott. Dette forteller at det fra starten var flere bygninger. Anlegget har blitt om- og påbygd en rekke ganger, og hadde trolig sitt største omfang omkring 1450. Erkebispegården ble satt i brann av danske tropper i 1532, under et angrep på erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. Etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den brukt som bolig for [[lensherre]]n, og den ble da kalt Kongsgården og Trondhjemsgaard. Lensherrene slutta raskt å bruke den, da det var gjort lite for å rette opp ødeleggelsene fra brannen i 1532. De flytta i stedet ut til Olav Engelbrektssons borg [[Steinviksholm]].		Flatøyannalerne forteller at det i 1295 var en brann. Det heter; «brunnu hallur a erchibyscups i nidarosi jola nott. Dette forteller at det fra starten var flere bygninger. Anlegget har blitt om- og påbygd en rekke ganger, og hadde trolig sitt største omfang omkring 1450. Erkebispegården ble satt i brann av danske tropper i 1532, under et angrep på erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. Etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den brukt som bolig for [[lensherre]]n, og den ble da kalt Kongsgården og Trondhjemsgaard. Lensherrene slutta raskt å bruke den, da det var gjort lite for å rette opp ødeleggelsene fra brannen i 1532. De flytta i stedet ut til Olav Engelbrektssons borg [[Steinviksholm]].

Janes på 31. des. 2023 kl. 15:24

2023-12-31T15:24:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2023 kl. 15:24
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|12107cr Erkebispegarden.jpg\|Erkebispegården\|Olve Utne\|2009}}		{{thumb\|12107cr Erkebispegarden.jpg\|Erkebispegården\|Olve Utne\|2009}}
	{{thumb\|12108 Erkebispegarden.jpg\|Erkebispegården\|Olve Utne\|2009}}		{{thumb\|12108 Erkebispegarden.jpg\|Erkebispegården\|Olve Utne\|2009}}
	'''[[Erkebispegården]]''' i [[Trondheim]] ble anlagt på 1100-tallet som befesta bolig for [[erkebiskopen av Nidaros]]. Den er ~~nevnt~~ første gang i ~~sagalitteraturen~~ i 1178 under navnet ~~Biskopsgården~~. Den første byggefasen, nordfløyen, ble trolig starta opp under [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/1159–1188) eller [[Eirik Ivarsson]] (erkebiskop 1188–1205). Her hadde biskopen bolig på den ene siden av midtportalen og en mottakshall og kontor på den andre siden. Vestfløyen ble trolig oppført på 1200-tallet. Østfløyen og sørfløyen er slik de står i dag moderne museumsbygninger som ble oppført etter en brann i 1997. Bygningskomplekset ligger som fløyer rundt en kvadratisk gårdsplass, ved siden av [[Nidarosdomen]]. Gården rommer i dag domkirkas museum, [[Rustkammeret (Trondheim)\|Rustkammeret]] og [[Nordenfjeldske Hjemmefrontmuseum]].		'''[[Erkebispegården]]''' i [[Trondheim]] ble anlagt på 1100-tallet som befesta bolig for [[erkebiskopen av Nidaros]]. Den er første gang nevnt i Sverres saga i 1178 under navnet Biskopsgaarden. Videre i Håkon Håkonsons saga i 1280. Den første byggefasen, nordfløyen, ble trolig starta opp under [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/1159–1188) eller [[Eirik Ivarsson]] (erkebiskop 1188–1205). Den ble kalt tårnet og hadde en tårnkuppel over portalen. Her hadde biskopen bolig på den ene siden av midtportalen og en mottakshall og kontor på den andre siden. Vestfløyen ble trolig oppført på 1200-tallet. Østfløyen og sørfløyen er slik de står i dag moderne museumsbygninger som ble oppført etter en brann i 1997. Bygningskomplekset ligger som fløyer rundt en kvadratisk gårdsplass, ved siden av [[Nidarosdomen]]. Gården rommer i dag domkirkas museum, [[Rustkammeret (Trondheim)\|Rustkammeret]] og [[Nordenfjeldske Hjemmefrontmuseum]].

	Anlegget har blitt om- og påbygd en rekke ganger, og hadde trolig sitt største omfang omkring 1450. Erkebispegården ble satt i brann av danske tropper i 1532, under et angrep på erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. Etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den brukt som bolig for [[lensherre]]n, og den ble da kalt Kongsgården og Trondhjemsgaard. Lensherrene slutta raskt å bruke den, da det var gjort lite for å rette opp ødeleggelsene fra brannen i 1532. De flytta i stedet ut til Olav Engelbrektssons borg [[Steinviksholm]].		Flatøyannalerne forteller at det i 1295 var en brann. Det heter; «brunnu hallur a erchibyscups i nidarosi jola nott. Dette forteller at det fra starten var flere bygninger. Anlegget har blitt om- og påbygd en rekke ganger, og hadde trolig sitt største omfang omkring 1450. Erkebispegården ble satt i brann av danske tropper i 1532, under et angrep på erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. Etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den brukt som bolig for [[lensherre]]n, og den ble da kalt Kongsgården og Trondhjemsgaard. Lensherrene slutta raskt å bruke den, da det var gjort lite for å rette opp ødeleggelsene fra brannen i 1532. De flytta i stedet ut til Olav Engelbrektssons borg [[Steinviksholm]].

	I 1556 fikk så lensherre [[Evert Bild]] ordre fra kongen om å flytte til Kongsgården. Han flytta inn i et trehus ved østre ringmur, og starta med enkle reparasjoner på nordfløyen. Under [[Claus Daa]], som var lensherre 1613–1620, ble det utført grundigere reparasjoner, og Kongsgården ble omgjort til et renessanseslott. Omkring 1615 fikk han oppført et tårn i bindingsverk over porten.		I 1556 fikk så lensherre [[Evert Bild]] ordre fra kongen om å flytte til Kongsgården. Han flytta inn i et trehus ved østre ringmur, og starta med enkle reparasjoner på nordfløyen. Under [[Claus Daa]], som var lensherre 1613–1620, ble det utført grundigere reparasjoner, og Kongsgården ble omgjort til et renessanseslott. Omkring 1615 fikk han oppført et tårn i bindingsverk over porten.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:04:27Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:04
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Bispegarder]]		[[Kategori:Bispegarder]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[~~kategori~~:Nidaros bispedømme]]		[[Kategori:Nidaros bispedømme]]
	[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]]		[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]]
	{{bm}}		{{bm}}

Janes på 20. sep. 2021 kl. 21:49

2021-09-20T21:49:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2021 kl. 21:49
Linje 9:		Linje 9:
	I 1556 fikk så lensherre [[Evert Bild]] ordre fra kongen om å flytte til Kongsgården. Han flytta inn i et trehus ved østre ringmur, og starta med enkle reparasjoner på nordfløyen. Under [[Claus Daa]], som var lensherre 1613–1620, ble det utført grundigere reparasjoner, og Kongsgården ble omgjort til et renessanseslott. Omkring 1615 fikk han oppført et tårn i bindingsverk over porten.		I 1556 fikk så lensherre [[Evert Bild]] ordre fra kongen om å flytte til Kongsgården. Han flytta inn i et trehus ved østre ringmur, og starta med enkle reparasjoner på nordfløyen. Under [[Claus Daa]], som var lensherre 1613–1620, ble det utført grundigere reparasjoner, og Kongsgården ble omgjort til et renessanseslott. Omkring 1615 fikk han oppført et tårn i bindingsverk over porten.

	Da lensherrene ble erstatta av stiftsamtmenn etter innføringa av [[eneveldet]] i 1660 ,fortsatte Kongsgården å være deres tjenestebolig. [[Ove Bjelke]] fikk i 1672 revet tårnet over porten. I 1681 ble Trondheim ramma av en omfattende bybrann, kjent som [[Hornemannbrannen]]. Kongsgården klarte seg, men måtte tas i bruk til militære formål.Dette førte til at man murte igjen vinduene i østfløyen, og mot slutten av 1680-åra fikk samme fløy en ekstra etasje for å øke kapasiteten. Fjerning av ei trapp opp til hallen førte til at man i 1706 måtte støtte opp fløyen med store strebepillarer. Under militærperioden ble den også benevnt som Artillerigården.		Da lensherrene ble erstatta av stiftsamtmenn etter innføringa av [[eneveldet]] i 1660 fortsatte Kongsgården å være deres tjenestebolig. [[Ove Bjelke]] fikk i 1672 revet tårnet over porten. I 1681 ble Trondheim ramma av en omfattende bybrann, kjent som [[Hornemannbrannen]]. Kongsgården klarte seg, men måtte tas i bruk til militære formål.Dette førte til at man murte igjen vinduene i østfløyen, og mot slutten av 1680-åra fikk samme fløy en ekstra etasje for å øke kapasiteten. Fjerning av ei trapp opp til hallen førte til at man i 1706 måtte støtte opp fløyen med store strebepillarer. Under militærperioden ble den også benevnt som Artillerigården.

	[[Bybrannen i Trondheim 1708\|Bybrannen i 1708]] ramma Kongsgården, men ikke verre enn at den raskt kunne restaureres. Det ble oppført nye bygninger senere på 1700-tallet, med Feltartillerihuset i forlengelse av vestfløyen som den største. Den ble oppført 1753–1755, blant annet med stein fra ringmuren. Artillerilavetthuset ble oppført i vestenden av sørsida, trolig i 1780-åra. Det kom også et par militære magasinbygninger.		[[Bybrannen i Trondheim 1708\|Bybrannen i 1708]] ramma Kongsgården, men ikke verre enn at den raskt kunne restaureres. Det ble oppført nye bygninger senere på 1700-tallet, med Feltartillerihuset i forlengelse av vestfløyen som den største. Den ble oppført 1753–1755, blant annet med stein fra ringmuren. Artillerilavetthuset ble oppført i vestenden av sørsida, trolig i 1780-åra. Det kom også et par militære magasinbygninger.

Janes på 20. sep. 2021 kl. 21:48

2021-09-20T21:48:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2021 kl. 21:48
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|12107cr Erkebispegarden.jpg\|Erkebispegården\|Olve Utne\|2009}}		{{thumb\|12107cr Erkebispegarden.jpg\|Erkebispegården\|Olve Utne\|2009}}
	{{thumb\|12108 Erkebispegarden.jpg\|Erkebispegården\|Olve Utne\|2009}}		{{thumb\|12108 Erkebispegarden.jpg\|Erkebispegården\|Olve Utne\|2009}}
	'''[[Erkebispegården]]''' i [[Trondheim]] ble anlagt på 1100-tallet som befesta bolig for [[erkebiskopen av Nidaros]]. Den er nevnt første gang i sagalitteraturen i 1178 under navnet Biskopsgården. Den første byggefasen, nordfløyen, ble trolig starta opp under [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/1159–1188) eller [[Eirik Ivarsson]] (erkebiskop 1188–1205). Her hadde biskopen bolig på den ene siden av ~~portalen~~ og en mottakshall og kontor på den andre siden. Vestfløyen ble trolig oppført på 1200-tallet. Østfløyen og sørfløyen er slik de står i dag moderne museumsbygninger som ble oppført etter en brann i 1997. Bygningskomplekset ligger som fløyer rundt en kvadratisk gårdsplass, ved siden av [[Nidarosdomen]]. Gården rommer i dag domkirkas museum, [[Rustkammeret (Trondheim)\|Rustkammeret]] og [[Nordenfjeldske Hjemmefrontmuseum]].		'''[[Erkebispegården]]''' i [[Trondheim]] ble anlagt på 1100-tallet som befesta bolig for [[erkebiskopen av Nidaros]]. Den er nevnt første gang i sagalitteraturen i 1178 under navnet Biskopsgården. Den første byggefasen, nordfløyen, ble trolig starta opp under [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/1159–1188) eller [[Eirik Ivarsson]] (erkebiskop 1188–1205). Her hadde biskopen bolig på den ene siden av midtportalen og en mottakshall og kontor på den andre siden. Vestfløyen ble trolig oppført på 1200-tallet. Østfløyen og sørfløyen er slik de står i dag moderne museumsbygninger som ble oppført etter en brann i 1997. Bygningskomplekset ligger som fløyer rundt en kvadratisk gårdsplass, ved siden av [[Nidarosdomen]]. Gården rommer i dag domkirkas museum, [[Rustkammeret (Trondheim)\|Rustkammeret]] og [[Nordenfjeldske Hjemmefrontmuseum]].

	Anlegget har blitt om- og påbygd en rekke ganger, og hadde trolig sitt største omfang omkring 1450. Erkebispegården ble satt i brann av danske tropper i 1532, under et angrep på erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. Etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den brukt som bolig for [[lensherre]]n, og den ble da kalt Kongsgården og Trondhjemsgaard. Lensherrene slutta raskt å bruke den, da det var gjort lite for å rette opp ødeleggelsene fra brannen i 1532. De flytta i stedet ut til Olav Engelbrektssons borg [[Steinviksholm]].		Anlegget har blitt om- og påbygd en rekke ganger, og hadde trolig sitt største omfang omkring 1450. Erkebispegården ble satt i brann av danske tropper i 1532, under et angrep på erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. Etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den brukt som bolig for [[lensherre]]n, og den ble da kalt Kongsgården og Trondhjemsgaard. Lensherrene slutta raskt å bruke den, da det var gjort lite for å rette opp ødeleggelsene fra brannen i 1532. De flytta i stedet ut til Olav Engelbrektssons borg [[Steinviksholm]].

Janes på 20. sep. 2021 kl. 21:47

2021-09-20T21:47:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2021 kl. 21:47
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|12107cr Erkebispegarden.jpg\|Erkebispegården\|Olve Utne\|2009}}		{{thumb\|12107cr Erkebispegarden.jpg\|Erkebispegården\|Olve Utne\|2009}}
	{{thumb\|12108 Erkebispegarden.jpg\|Erkebispegården\|Olve Utne\|2009}}		{{thumb\|12108 Erkebispegarden.jpg\|Erkebispegården\|Olve Utne\|2009}}
	'''[[Erkebispegården]]''' i [[Trondheim]] ble anlagt på 1100-tallet som befesta bolig for [[erkebiskopen av Nidaros]]. Den er nevnt første gang i sagalitteraturen i 1178 under navnet ~~Biskopsgaarden~~. Den første byggefasen, nordfløyen, ble trolig starta opp under [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/1159–1188) eller [[Eirik Ivarsson]] (erkebiskop 1188–1205). Her hadde biskopen bolig på den ene siden av portalen og en mottakshall og kontor på den andre siden. Vestfløyen ble trolig oppført på 1200-tallet. Østfløyen og sørfløyen er slik de står i dag moderne museumsbygninger som ble oppført etter en brann i 1997. Bygningskomplekset ligger som fløyer rundt en kvadratisk gårdsplass, ved siden av [[Nidarosdomen]]. Gården rommer i dag domkirkas museum, [[Rustkammeret (Trondheim)\|Rustkammeret]] og [[Nordenfjeldske Hjemmefrontmuseum]].		'''[[Erkebispegården]]''' i [[Trondheim]] ble anlagt på 1100-tallet som befesta bolig for [[erkebiskopen av Nidaros]]. Den er nevnt første gang i sagalitteraturen i 1178 under navnet Biskopsgården. Den første byggefasen, nordfløyen, ble trolig starta opp under [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/1159–1188) eller [[Eirik Ivarsson]] (erkebiskop 1188–1205). Her hadde biskopen bolig på den ene siden av portalen og en mottakshall og kontor på den andre siden. Vestfløyen ble trolig oppført på 1200-tallet. Østfløyen og sørfløyen er slik de står i dag moderne museumsbygninger som ble oppført etter en brann i 1997. Bygningskomplekset ligger som fløyer rundt en kvadratisk gårdsplass, ved siden av [[Nidarosdomen]]. Gården rommer i dag domkirkas museum, [[Rustkammeret (Trondheim)\|Rustkammeret]] og [[Nordenfjeldske Hjemmefrontmuseum]].

	Anlegget har blitt om- og påbygd en rekke ganger, og hadde trolig sitt største omfang omkring 1450. Erkebispegården ble satt i brann av danske tropper i 1532, under et angrep på erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. Etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den brukt som bolig for [[lensherre]]n, og den ble da kalt Kongsgården og Trondhjemsgaard. Lensherrene slutta raskt å bruke den, da det var gjort lite for å rette opp ødeleggelsene fra brannen i 1532. De flytta i stedet ut til Olav Engelbrektssons borg [[Steinviksholm]].		Anlegget har blitt om- og påbygd en rekke ganger, og hadde trolig sitt største omfang omkring 1450. Erkebispegården ble satt i brann av danske tropper i 1532, under et angrep på erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. Etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den brukt som bolig for [[lensherre]]n, og den ble da kalt Kongsgården og Trondhjemsgaard. Lensherrene slutta raskt å bruke den, da det var gjort lite for å rette opp ødeleggelsene fra brannen i 1532. De flytta i stedet ut til Olav Engelbrektssons borg [[Steinviksholm]].

Janes på 20. sep. 2021 kl. 21:46

2021-09-20T21:46:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2021 kl. 21:46
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|12107cr Erkebispegarden.jpg\|Erkebispegården\|Olve Utne\|2009}}		{{thumb\|12107cr Erkebispegarden.jpg\|Erkebispegården\|Olve Utne\|2009}}
	{{thumb\|12108 Erkebispegarden.jpg\|Erkebispegården\|Olve Utne\|2009}}		{{thumb\|12108 Erkebispegarden.jpg\|Erkebispegården\|Olve Utne\|2009}}
	'''[[Erkebispegården]]''' i [[Trondheim]] ble anlagt på 1100-tallet som befesta bolig for [[erkebiskopen av Nidaros]]. Den er nevnt første gang i sagalitteraturen i 1178 under navnet Biskopsgaarden. Den første byggefasen, nordfløyen, ble trolig starta opp under [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/1159–1188) eller [[Eirik Ivarsson]] (erkebiskop 1188–1205). Her hadde biskopen bolig på den ene siden av portalen og en mottakshall og kontor på den andre ~~side,~~ Vestfløyen ble trolig oppført på 1200-tallet. Østfløyen og sørfløyen er slik de står i dag moderne museumsbygninger som ble oppført etter en brann i 1997. Bygningskomplekset ligger som fløyer rundt en kvadratisk gårdsplass, ved siden av [[Nidarosdomen]]. Gården rommer i dag domkirkas museum, [[Rustkammeret (Trondheim)\|Rustkammeret]] og [[Nordenfjeldske Hjemmefrontmuseum]].		'''[[Erkebispegården]]''' i [[Trondheim]] ble anlagt på 1100-tallet som befesta bolig for [[erkebiskopen av Nidaros]]. Den er nevnt første gang i sagalitteraturen i 1178 under navnet Biskopsgaarden. Den første byggefasen, nordfløyen, ble trolig starta opp under [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/1159–1188) eller [[Eirik Ivarsson]] (erkebiskop 1188–1205). Her hadde biskopen bolig på den ene siden av portalen og en mottakshall og kontor på den andre siden. Vestfløyen ble trolig oppført på 1200-tallet. Østfløyen og sørfløyen er slik de står i dag moderne museumsbygninger som ble oppført etter en brann i 1997. Bygningskomplekset ligger som fløyer rundt en kvadratisk gårdsplass, ved siden av [[Nidarosdomen]]. Gården rommer i dag domkirkas museum, [[Rustkammeret (Trondheim)\|Rustkammeret]] og [[Nordenfjeldske Hjemmefrontmuseum]].

	Anlegget har blitt om- og påbygd en rekke ganger, og hadde trolig sitt største omfang omkring 1450. Erkebispegården ble satt i brann av danske tropper i 1532, under et angrep på erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. Etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den brukt som bolig for [[lensherre]]n, og den ble da kalt Kongsgården og Trondhjemsgaard. Lensherrene slutta raskt å bruke den, da det var gjort lite for å rette opp ødeleggelsene fra brannen i 1532. De flytta i stedet ut til Olav Engelbrektssons borg [[Steinviksholm]].		Anlegget har blitt om- og påbygd en rekke ganger, og hadde trolig sitt største omfang omkring 1450. Erkebispegården ble satt i brann av danske tropper i 1532, under et angrep på erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. Etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den brukt som bolig for [[lensherre]]n, og den ble da kalt Kongsgården og Trondhjemsgaard. Lensherrene slutta raskt å bruke den, da det var gjort lite for å rette opp ødeleggelsene fra brannen i 1532. De flytta i stedet ut til Olav Engelbrektssons borg [[Steinviksholm]].

Janes på 20. sep. 2021 kl. 21:46

2021-09-20T21:46:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2021 kl. 21:46
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|12107cr Erkebispegarden.jpg\|Erkebispegården\|Olve Utne\|2009}}		{{thumb\|12107cr Erkebispegarden.jpg\|Erkebispegården\|Olve Utne\|2009}}
	{{thumb\|12108 Erkebispegarden.jpg\|Erkebispegården\|Olve Utne\|2009}}		{{thumb\|12108 Erkebispegarden.jpg\|Erkebispegården\|Olve Utne\|2009}}
	'''[[Erkebispegården]]''' i [[Trondheim]] ble anlagt på 1100-tallet som befesta bolig for [[erkebiskopen av Nidaros]]. Den er nevnt første gang i sagalitteraturen i 1178 under navnet Biskopsgaarden. Den første byggefasen, nordfløyen, ble trolig starta opp under [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/1159–1188) eller [[Eirik Ivarsson]] (erkebiskop 1188–1205). Her hadde biskopen bolig på den ene siden av portalen og en mottakshall og kontor på den andre side, Vestfløyen ble trolig oppført på 1200-tallet. Østfløyen og sørfløyen er slik de står i dag moderne museumsbygninger som ble oppført etter en brann i 1997.		'''[[Erkebispegården]]''' i [[Trondheim]] ble anlagt på 1100-tallet som befesta bolig for [[erkebiskopen av Nidaros]]. Den er nevnt første gang i sagalitteraturen i 1178 under navnet Biskopsgaarden. Den første byggefasen, nordfløyen, ble trolig starta opp under [[Øystein Erlendsson]] (erkebiskop 1158/1159–1188) eller [[Eirik Ivarsson]] (erkebiskop 1188–1205). Her hadde biskopen bolig på den ene siden av portalen og en mottakshall og kontor på den andre side, Vestfløyen ble trolig oppført på 1200-tallet. Østfløyen og sørfløyen er slik de står i dag moderne museumsbygninger som ble oppført etter en brann i 1997. Bygningskomplekset ligger som fløyer rundt en kvadratisk gårdsplass, ved siden av [[Nidarosdomen]]. Gården rommer i dag domkirkas museum, [[Rustkammeret (Trondheim)\|Rustkammeret]] og [[Nordenfjeldske Hjemmefrontmuseum]].

	~~Det senere bygningskomplekset~~ ligger som fløyer rundt en kvadratisk gårdsplass, ved siden av [[Nidarosdomen]]. Gården rommer i dag domkirkas museum, [[Rustkammeret (Trondheim)\|Rustkammeret]] og [[Nordenfjeldske Hjemmefrontmuseum]].

	Anlegget har blitt om- og påbygd en rekke ganger, og hadde trolig sitt største omfang omkring 1450. Erkebispegården ble satt i brann av danske tropper i 1532, under et angrep på erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. Etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den brukt som bolig for [[lensherre]]n, og den ble da kalt Kongsgården og Trondhjemsgaard. Lensherrene slutta raskt å bruke den, da det var gjort lite for å rette opp ødeleggelsene fra brannen i 1532. De flytta i stedet ut til Olav Engelbrektssons borg [[Steinviksholm]].		Anlegget har blitt om- og påbygd en rekke ganger, og hadde trolig sitt største omfang omkring 1450. Erkebispegården ble satt i brann av danske tropper i 1532, under et angrep på erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. Etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den brukt som bolig for [[lensherre]]n, og den ble da kalt Kongsgården og Trondhjemsgaard. Lensherrene slutta raskt å bruke den, da det var gjort lite for å rette opp ødeleggelsene fra brannen i 1532. De flytta i stedet ut til Olav Engelbrektssons borg [[Steinviksholm]].