Erling Bjørnson - Sideversjonshistorikk

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-11T15:26:33Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 15:26
Linje 12:		Linje 12:
	Fra 1934 til okkupasjonen var Bjørnson [[Bondepartiet\|Bondeparti]]-representant for [[Oppland]] på Stortinget, etter at han fra 1931 hadde vært suppleant. I perioden 1934-1936 var han medlem av Justiskomiteen, 1937-1940 i Finans- og tollkomiteen. Trass i til dels ulike politiske sympatier var han en god venn av Arbeiderdemokratenes stortingsmann [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]. I 1931 var begge blant gjestene i rasehygienikeren [[Jon Alfred Mjøen]]s jubileumsfest for [[Vinderen Laboratorium]]. Fem år seinere samarbeidet Bjørnson og Alf Mjøen også politisk, da de foreslo den tyske rasebiologen Alfred Ploetz som kandidat til Nobels fredspris, sannsynligvis med Jon Alfred Mjøen som aktiv bakmann. I 1934 var Bjørnson for øvrig saksordfører for [[steriliseringsloven]] som Stortinget vedtok mot ei stemme.		Fra 1934 til okkupasjonen var Bjørnson [[Bondepartiet\|Bondeparti]]-representant for [[Oppland]] på Stortinget, etter at han fra 1931 hadde vært suppleant. I perioden 1934-1936 var han medlem av Justiskomiteen, 1937-1940 i Finans- og tollkomiteen. Trass i til dels ulike politiske sympatier var han en god venn av Arbeiderdemokratenes stortingsmann [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]. I 1931 var begge blant gjestene i rasehygienikeren [[Jon Alfred Mjøen]]s jubileumsfest for [[Vinderen Laboratorium]]. Fem år seinere samarbeidet Bjørnson og Alf Mjøen også politisk, da de foreslo den tyske rasebiologen Alfred Ploetz som kandidat til Nobels fredspris, sannsynligvis med Jon Alfred Mjøen som aktiv bakmann. I 1934 var Bjørnson for øvrig saksordfører for [[steriliseringsloven]] som Stortinget vedtok mot ei stemme.

	Under krigen ble Bjørnson et svært aktivt medlem av NS. Bjørnson-brødrene hadde bodd deler av oppveksten i Tyskland, men de hadde svært ulikt syn på Hitler og nasjonalsosialismen. Broren [[Bjørn Bjørnson\|Bjørn]] var gift med ei jødisk kvinne og holdt appeller mot nazismen. Den nest yngste av brødrene, [[Einar Bjørnson]], var passivt medlem i NS. Samla bidro dette til å skape et inntrykk av at hele Bjørnson-familien støtta NS, spesielt fordi Erling var en mye brukt agitator, ikke minst i radio. I 1944 skreiv han en en artikkel i ''[[Ragnarok]]'', der han postulerte at faren ville ha vært NS-mann om han hadde levd.		Under krigen ble Bjørnson et svært aktivt medlem av NS. Bjørnson-brødrene hadde bodd deler av oppveksten i Tyskland, men de hadde svært ulikt syn på Hitler og nasjonalsosialismen. Broren [[Bjørn Bjørnson\|Bjørn]] var gift med ei jødisk kvinne og holdt appeller mot nazismen. Den nest yngste av brødrene, [[Einar Bjørnson]], var passivt medlem i NS. Samla bidro dette til å skape et inntrykk av at hele Bjørnson-familien støtta NS, spesielt fordi Erling var en mye brukt agitator, ikke minst i radio. I 1944 skreiv han en artikkel i ''[[Ragnarok]]'', der han postulerte at faren ville ha vært NS-mann om han hadde levd.

	Erling Bjørnson ble i 1946 dømt til 10 års straffearbeid, men måtte betale et lavere erstatningbeløp enn andre landssvikdømte. Begrunnelsen skal ha vært at familien skulle makte å beholde Aulestad. Bjørnson døde 7. desember 1959 og ble gravlagt på [[Follebu kirkegård]].		Erling Bjørnson ble i 1946 dømt til 10 års straffearbeid, men måtte betale et lavere erstatningbeløp enn andre landssvikdømte. Begrunnelsen skal ha vært at familien skulle makte å beholde Aulestad. Bjørnson døde 7. desember 1959 og ble gravlagt på [[Follebu kirkegård]].

Stigrp på 6. des. 2024 kl. 20:01

2024-12-06T20:01:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2024 kl. 20:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{Thumb\|Erling Bjørnson.jpg\|Erling Bjørnson ~~(ukjent~~ fotograf).}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Erling Bjørnson.jpg\|Erling Bjørnson.\|Ukjent fotograf, faksimile fra ''Stortinget og statsrådet 1915-1945''.}}
	'''[[Erling Bjørnson]]''' (født [[19. april]] [[1868]] i København, død [[7. desember]] [[1959]] i [[Gausdal]]) var bonde og politiker. Han representerte fra 1934 til 1940 [[Bondepartiet]] på Stortinget, men under krigen ble han et aktivt [[NS]]-medlem.		'''[[Erling Bjørnson]]''' (født [[19. april]] [[1868]] i København, død [[7. desember]] [[1959]] i [[Gausdal]]) var bonde og politiker. Han representerte fra 1934 til 1940 [[Bondepartiet]] på Stortinget, men under krigen ble han et aktivt [[NS]]-medlem.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:44:21Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Erling Bjørnson.jpg\|Erling Bjørnson (ukjent fotograf).}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Erling Bjørnson.jpg\|Erling Bjørnson (ukjent fotograf).}}
	'''[[Erling Bjørnson]]''' (født [[19. april]] [[1868]] i København, død [[7. desember]] [[1959]] i [[Gausdal]]) var bonde og politiker. Han representerte fra 1934 til 1940 [[Bondepartiet]] på Stortinget, men under krigen ble han et aktivt [[NS]]-medlem.		'''[[Erling Bjørnson]]''' (født [[19. april]] [[1868]] i København, død [[7. desember]] [[1959]] i [[Gausdal]]) var bonde og politiker. Han representerte fra 1934 til 1940 [[Bondepartiet]] på Stortinget, men under krigen ble han et aktivt [[NS]]-medlem.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:05:42Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:05
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:Sp-politikere]]		[[Kategori:Sp-politikere]]
	[[~~kategori~~:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
	[[Kategori:Gausdal kommune]]		[[Kategori:Gausdal kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1868]]		[[Kategori:Fødsler i 1868]]

Marianne Wiig: kat

2023-10-05T13:36:14Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2023 kl. 13:36
Linje 16:		Linje 16:
	Erling Bjørnson ble i 1946 dømt til 10 års straffearbeid, men måtte betale et lavere erstatningbeløp enn andre landssvikdømte. Begrunnelsen skal ha vært at familien skulle makte å beholde Aulestad. Bjørnson døde 7. desember 1959 og ble gravlagt på [[Follebu kirkegård]].		Erling Bjørnson ble i 1946 dømt til 10 års straffearbeid, men måtte betale et lavere erstatningbeløp enn andre landssvikdømte. Begrunnelsen skal ha vært at familien skulle makte å beholde Aulestad. Bjørnson døde 7. desember 1959 og ble gravlagt på [[Follebu kirkegård]].

	== Kilder og litteratur ==		== Fotnoter==
			<references />

			==Kilder og litteratur==
	*[http://www.apollon.uio.no/vis/art/2000/2/rasehygiene Apollon 1/2 2000]		*[http://www.apollon.uio.no/vis/art/2000/2/rasehygiene Apollon 1/2 2000]
	*[http://www.sno.no/applications/DocumentLibraryManager/upload/FL/1960_1/1960_1_4.pdf Bergsvik, Arne: ''Erling Bjørnson in memoriam'' (i Folk og land, 9. januar 1960)]		*[http://www.sno.no/applications/DocumentLibraryManager/upload/FL/1960_1/1960_1_4.pdf Bergsvik, Arne: ''Erling Bjørnson in memoriam'' (i Folk og land, 9. januar 1960)]
	*Mjøen, Sonja: ''Da mor var ung - samtaler og minner'', Oslo 1975, s. 72.		* Mjøen, Sonja: ''Da mor var ung - samtaler og minner'', Oslo 1975, s. 72.
	*[http://www.norgeslexi.com/krigslex/b/b3.html Norsk krigsleksikon]		*[http://www.norgeslexi.com/krigslex/b/b3.html Norsk krigsleksikon]
	*[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10328 NSDS politikerbiografier]		*[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10328 NSDS politikerbiografier]
	* {{hbr1-1\|pf01036435000851\|Erling Bjørnson}}.		*{{hbr1-1\|pf01036435000851\|Erling Bjørnson}}.
	<references />		<references />

	== Videre lesing ==		==Videre lesing==

	*[https://www.idunn.no/ht/2018/04/aulestads_besvaerlige_arv_godviljens_hoevdingsete_og_nazi Egeland, Marianne: «Aulestads besværlige arv: "Godviljens høvdingsete" og "nazireir"», i ''Historisk tidsskrift'', 4/2018.]		*[https://www.idunn.no/ht/2018/04/aulestads_besvaerlige_arv_godviljens_hoevdingsete_og_nazi Egeland, Marianne: «Aulestads besværlige arv: "Godviljens høvdingsete" og "nazireir"», i ''Historisk tidsskrift'', 4/2018.]
Linje 31:		Linje 34:
	{{DEFAULTSORT:Bjørnson, Erling}}		{{DEFAULTSORT:Bjørnson, Erling}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:~~Gausdal kommune~~]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:Sp-politikere]]		[[Kategori:Sp-politikere]]
	[[kategori:NS-politikere]]		[[kategori:NS-politikere]]
	[[Kategori:~~Bjørnson-familien]]~~		[[Kategori:Gausdal kommune]]
	~~[[Kategori:Stortingsrepresentanter~~]]
	[[Kategori:Fødsler i 1868]]		[[Kategori:Fødsler i 1868]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1959]]		[[Kategori:Dødsfall i 1959]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 29. nov. 2022 kl. 14:41

2022-11-29T14:41:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2022 kl. 14:41
Linje 10:		Linje 10:
	Innenfor bondebevegelsen hadde Bjørnson mange tillitsverv; han var landsstyremedlem i [[Bondelaget]] og formann i kretslaget i Søndre Gudbrandsdalen. Bjørnson skreiv også mange artikler om landbruksspørsmål i avisene.		Innenfor bondebevegelsen hadde Bjørnson mange tillitsverv; han var landsstyremedlem i [[Bondelaget]] og formann i kretslaget i Søndre Gudbrandsdalen. Bjørnson skreiv også mange artikler om landbruksspørsmål i avisene.

	Fra 1934 til okkupasjonen var Bjørnson [[Bondepartiet\|Bondeparti]]-representant for [[Oppland]] på Stortinget, etter at han fra 1931 hadde vært suppleant. I perioden 1934-1936 var han medlem av Justiskomiteen, 1937-1940 i Finans- og tollkomiteen. Trass i til dels ulike politiske sympatier var han en god venn av Arbeiderdemokratenes stortingsmann [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]. I 1931 var begge blant gjestene i rasehygienikeren [[Jon Alfred Mjøen]]s jubileumsfest for [[Vinderen Laboratorium]]. Fem år seinere ~~samarbeidde~~ Bjørnson og Alf Mjøen også politisk, da de foreslo den tyske rasebiologen Alfred Ploetz som kandidat til Nobels fredspris, sannsynligvis med Jon Alfred Mjøen som aktiv bakmann. I 1934 var Bjørnson for øvrig saksordfører for [[steriliseringsloven]] som Stortinget vedtok mot ei stemme.		Fra 1934 til okkupasjonen var Bjørnson [[Bondepartiet\|Bondeparti]]-representant for [[Oppland]] på Stortinget, etter at han fra 1931 hadde vært suppleant. I perioden 1934-1936 var han medlem av Justiskomiteen, 1937-1940 i Finans- og tollkomiteen. Trass i til dels ulike politiske sympatier var han en god venn av Arbeiderdemokratenes stortingsmann [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]. I 1931 var begge blant gjestene i rasehygienikeren [[Jon Alfred Mjøen]]s jubileumsfest for [[Vinderen Laboratorium]]. Fem år seinere samarbeidet Bjørnson og Alf Mjøen også politisk, da de foreslo den tyske rasebiologen Alfred Ploetz som kandidat til Nobels fredspris, sannsynligvis med Jon Alfred Mjøen som aktiv bakmann. I 1934 var Bjørnson for øvrig saksordfører for [[steriliseringsloven]] som Stortinget vedtok mot ei stemme.

	Under krigen ble Bjørnson et svært aktivt medlem av NS. Bjørnson-brødrene hadde bodd deler av oppveksten i Tyskland, men de hadde svært ulikt syn på Hitler og nasjonalsosialismen. Broren [[Bjørn Bjørnson\|Bjørn]] var gift med ei jødisk kvinne og holdt appeller mot nazismen. Den nest yngste av brødrene, [[Einar Bjørnson]], var passivt medlem i NS. Samla bidro dette til å skape et inntrykk av at hele Bjørnson-familien støtta NS, spesielt fordi Erling var en mye brukt agitator, ikke minst i radio. I 1944 skreiv han en en artikkel i [[Ragnarok]], der han postulerte at faren ville ha vært NS-mann om han hadde levd.		Under krigen ble Bjørnson et svært aktivt medlem av NS. Bjørnson-brødrene hadde bodd deler av oppveksten i Tyskland, men de hadde svært ulikt syn på Hitler og nasjonalsosialismen. Broren [[Bjørn Bjørnson\|Bjørn]] var gift med ei jødisk kvinne og holdt appeller mot nazismen. Den nest yngste av brødrene, [[Einar Bjørnson]], var passivt medlem i NS. Samla bidro dette til å skape et inntrykk av at hele Bjørnson-familien støtta NS, spesielt fordi Erling var en mye brukt agitator, ikke minst i radio. I 1944 skreiv han en en artikkel i ''[[Ragnarok]]'', der han postulerte at faren ville ha vært NS-mann om han hadde levd.

	Erling Bjørnson ble i 1946 dømt til 10 års straffearbeid, men måtte betale et lavere erstatningbeløp enn andre landssvikdømte. Begrunnelsen skal ha vært at familien skulle makte å beholde Aulestad. Bjørnson døde 7. desember 1959 og ble gravlagt på [[Follebu kirkegård]].		Erling Bjørnson ble i 1946 dømt til 10 års straffearbeid, men måtte betale et lavere erstatningbeløp enn andre landssvikdømte. Begrunnelsen skal ha vært at familien skulle makte å beholde Aulestad. Bjørnson døde 7. desember 1959 og ble gravlagt på [[Follebu kirkegård]].

Arnfinn Kjelland: Vitalt årstal

2022-11-29T12:44:57Z

Vitalt årstal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2022 kl. 12:44
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb\|Erling Bjørnson med hesten "Kongen" - no-nb digifoto 20160720 00026 bldsa BB 2721.jpg\|Erling og hesten "Kongen"\|Nasjonalbiblioteket}}Bjørnson var yngste sønn av dikteren [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832-1910) og [[Karoline Bjørnson]] (1835-1934). Han vokste opp i Gausdal, hvor faren i 1874 hadde kjøpt garden [[Aulestad]]. I 1887/1888 tok Bjørnson jordbruksutdanning ved [[Jønsberg landbruksskole]] i [[Romedal]], og to år seinere tok han over gardsdrifta på Aulestad. I si brukstid forbedra han garden kraftig, bygde nye hus og fordobla det dyrka arealet.</onlyinclude>		{{thumb\|Erling Bjørnson med hesten "Kongen" - no-nb digifoto 20160720 00026 bldsa BB 2721.jpg\|Erling og hesten "Kongen"\|Nasjonalbiblioteket}}Bjørnson var yngste sønn av dikteren [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832-1910) og [[Karoline Bjørnson]] (1835-1934). Han vokste opp i Gausdal, hvor faren i 1874 hadde kjøpt garden [[Aulestad]]. I 1887/1888 tok Bjørnson jordbruksutdanning ved [[Jønsberg landbruksskole]] i [[Romedal]], og to år seinere tok han over gardsdrifta på Aulestad. I si brukstid forbedra han garden kraftig, bygde nye hus og fordobla det dyrka arealet.</onlyinclude>

	Erling Bjørnson ble i 1890 gift med [[Anna Thora Vestad]] (f. 1869, d. 1955) fra Ringebu, født på [[Bjølstad]] i [[Heidal]]. Anna Thora var datter av John Mæhlum og Anne Bjølstad, født Holen, og vokste opp på nedre [[Vestad (Ringebu)\|Vestad]] i [[Ringebu]]. Erling og Anna Thora fikk fire barn, men ble skilt i ~~1898~~. Erling ble senere gift med Tekla Jensen (f. 1869 i Danmark, d. 1948) og fikk en sønn.		Erling Bjørnson ble i 1890 gift med [[Anna Thora Vestad]] (f. 1869, d. 1955) fra Ringebu, født på [[Bjølstad]] i [[Heidal]]. Anna Thora var datter av John Mæhlum og Anne Bjølstad, født Holen, og vokste opp på nedre [[Vestad (Ringebu)\|Vestad]] i [[Ringebu]]. Erling og Anna Thora fikk fire barn, men ble skilt i 1902.<ref>Separert 1897, skilt 1902 etter kgl. res. Ref.: Vestad, Astrid 2022: ''Anna Thora og hennes samtidige''. Snøhetta forlag a.s s. 117.</ref> Erling ble senere gift med Tekla Jensen (f. 1869 i Danmark, d. 1948) og fikk en sønn.

	Bjørnson var politisk aktiv i hjembygda, og satt fra 1925 til 1931 som medlem av herredsstyret i [[Østre Gausdal]]. Også på 1890-tallet skal han ha vært herredsstyremedlem, dessuten var han en periode formann i fattigstyret.		Bjørnson var politisk aktiv i hjembygda, og satt fra 1925 til 1931 som medlem av herredsstyret i [[Østre Gausdal]]. Også på 1890-tallet skal han ha vært herredsstyremedlem, dessuten var han en periode formann i fattigstyret.
Linje 23:		Linje 23:
	*[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10328 NSDS politikerbiografier]		*[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10328 NSDS politikerbiografier]
	* {{hbr1-1\|pf01036435000851\|Erling Bjørnson}}.		* {{hbr1-1\|pf01036435000851\|Erling Bjørnson}}.
			<references />

	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

Arnfinn Kjelland: Lenker

2021-05-26T19:51:19Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2021 kl. 19:51
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb\|Erling Bjørnson med hesten "Kongen" - no-nb digifoto 20160720 00026 bldsa BB 2721.jpg\|Erling og hesten "Kongen"\|Nasjonalbiblioteket}}Bjørnson var yngste sønn av dikteren [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832-1910) og [[Karoline Bjørnson]] (1835-1934). Han vokste opp i Gausdal, hvor faren i 1874 hadde kjøpt garden [[Aulestad]]. I 1887/1888 tok Bjørnson jordbruksutdanning ved [[Jønsberg landbruksskole]] i [[Romedal]], og to år seinere tok han over gardsdrifta på Aulestad. I si brukstid forbedra han garden kraftig, bygde nye hus og fordobla det dyrka arealet.</onlyinclude>		{{thumb\|Erling Bjørnson med hesten "Kongen" - no-nb digifoto 20160720 00026 bldsa BB 2721.jpg\|Erling og hesten "Kongen"\|Nasjonalbiblioteket}}Bjørnson var yngste sønn av dikteren [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832-1910) og [[Karoline Bjørnson]] (1835-1934). Han vokste opp i Gausdal, hvor faren i 1874 hadde kjøpt garden [[Aulestad]]. I 1887/1888 tok Bjørnson jordbruksutdanning ved [[Jønsberg landbruksskole]] i [[Romedal]], og to år seinere tok han over gardsdrifta på Aulestad. I si brukstid forbedra han garden kraftig, bygde nye hus og fordobla det dyrka arealet.</onlyinclude>

	Erling Bjørnson ble i 1890 gift med [[Anna Thora Vestad]] (f. 1869, d. 1955) fra Ringebu, født på [[Bjølstad]] i [[Heidal]]. Anna Thora var datter av John Mæhlum og Anne Bjølstad, født Holen, og vokste opp på nedre Vestad i Ringebu. Erling og Anna Thora fikk fire barn, men ble skilt i 1898. Erling ble senere gift med Tekla Jensen (f. 1869 i Danmark, d. 1948) og fikk en sønn.		Erling Bjørnson ble i 1890 gift med [[Anna Thora Vestad]] (f. 1869, d. 1955) fra Ringebu, født på [[Bjølstad]] i [[Heidal]]. Anna Thora var datter av John Mæhlum og Anne Bjølstad, født Holen, og vokste opp på nedre [[Vestad (Ringebu)\|Vestad]] i [[Ringebu]]. Erling og Anna Thora fikk fire barn, men ble skilt i 1898. Erling ble senere gift med Tekla Jensen (f. 1869 i Danmark, d. 1948) og fikk en sønn.

	Bjørnson var politisk aktiv i hjembygda, og satt fra 1925 til 1931 som medlem av herredsstyret i [[Østre Gausdal]]. Også på 1890-tallet skal han ha vært herredsstyremedlem, dessuten var han en periode formann i fattigstyret.		Bjørnson var politisk aktiv i hjembygda, og satt fra 1925 til 1931 som medlem av herredsstyret i [[Østre Gausdal]]. Også på 1890-tallet skal han ha vært herredsstyremedlem, dessuten var han en periode formann i fattigstyret.

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Bjørnstjerne Bjørnson» til «Kategori:Bjørnson-familien»

2019-06-07T09:48:05Z

Teksterstatting – «Kategori:Bjørnstjerne Bjørnson» til «Kategori:Bjørnson-familien»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2019 kl. 09:48
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Sp-politikere]]		[[Kategori:Sp-politikere]]
	[[kategori:NS-politikere]]		[[kategori:NS-politikere]]
	[[Kategori:~~Bjørnstjerne~~ Bjørnson]]		[[Kategori:Bjørnson-familien]]
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:Fødsler i 1868]]		[[Kategori:Fødsler i 1868]]

Kallrustad: /* Videre lesing */

2019-06-04T12:59:39Z

Videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2019 kl. 12:59
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Sp-politikere]]		[[Kategori:Sp-politikere]]
	[[kategori:NS-politikere]]		[[kategori:NS-politikere]]
			[[Kategori:Bjørnstjerne Bjørnson]]
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:Fødsler i 1868]]		[[Kategori:Fødsler i 1868]]