Erling Skakke - Sideversjonshistorikk

Janes: /* Sverre-konflikten og slaget på Kalvskinnet */

2026-02-26T20:31:40Z

Sverre-konflikten og slaget på Kalvskinnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 20:31
Linje 23:		Linje 23:

	== Sverre-konflikten og slaget på Kalvskinnet ==		== Sverre-konflikten og slaget på Kalvskinnet ==
	Den direkte konfrontasjonen mellom Erling og Sverre kom sommeren [[1179]], etter flere mindre trefninger mellom flokkene. Erling og Magnus hadde store styrker med seg i Nidaros, og følte seg trygge. Utover kvelden [[18. juni]] ble vaktholdet stadig dårligere og alkoholinntaket vokste. Sagaen antyder at Erling var blitt nokså drikkfeldig. Da Sverres menn angrep morgenen [[19. juni]] var Erling svært uforsiktig. Han møtte Sverre med bare en mindre styrke, og dro ikke ut med flåten. Ifølge ''Sverres saga'' hadde Erling og Magnus med seg 500 mann mot Sverres 300. Tar man med i betraktningen at mange av Erlings menn hadde drukket store deler av natta og ble revet ut av søvnen, mens Sverres menn hadde forberedt seg på kamp, var dette et ugunstig forholdstall som lett kunne gå Sverres vei. I [[slaget på Kalvskinnet]] fikk Erling banesår, et spydstikk i livet. Magnus måtte flykte med det som var igjen av hans hær. Sverre fikk Erling gravlagt på sørsida av Kristkirken. Da denne ble utvida havnet grava innafor veggene i den nye Nidarosdomen.		Den direkte konfrontasjonen mellom Erling og Sverre kom sommeren [[1179]], etter flere mindre trefninger mellom flokkene. Erling og Magnus hadde store styrker med seg i Nidaros, og følte seg trygge. Utover kvelden [[18. juni]] ble vaktholdet stadig dårligere og alkoholinntaket vokste. Sagaen antyder at Erling var blitt nokså drikkfeldig. Da Sverres menn angrep morgenen [[19. juni]] var Erling svært uforsiktig. Han møtte Sverre med bare en mindre styrke, og dro ikke ut med flåten. Ifølge ''Sverres saga'' hadde Erling og Magnus med seg 500 mann mot Sverres 300. Tar man med i betraktningen at mange av Erlings menn hadde drukket store deler av natta og ble revet ut av søvnen, mens Sverres menn hadde forberedt seg på kamp, var dette et ugunstig forholdstall som lett kunne gå Sverres vei. I [[slaget på Kalvskinnet]] på innsiden av byporten fikk Erling banesår, et spydstikk i livet. Magnus måtte flykte med det som var igjen av hans hær. Sverre fikk Erling gravlagt på sørsida av Kristkirken. Da denne ble utvida havnet grava innafor veggene i den nye Nidarosdomen.

	[[Erling Skakkes gate (Trondheim)\|Erling Skakkes gate]] i Trondheim og [[Erling Skakkes vei (Kristiansand)\|Erling Skakkes vei]] i [[Kristiansand]] har fått navn etter ham.		[[Erling Skakkes gate (Trondheim)\|Erling Skakkes gate]] i Trondheim og [[Erling Skakkes vei (Kristiansand)\|Erling Skakkes vei]] i [[Kristiansand]] har fått navn etter ham.

RolfSteinar: overskrifter

2025-06-25T09:48:31Z

overskrifter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2025 kl. 09:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Erling Skakke\|Erling Ormsson Skakke]]''' (død [[19. juni]] [[1179]] på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]] ved [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[lendmann]], [[jarl]] og riksstyrer mens sønnen [[Magnus Erlingsson]] var konge fra [[1161]]. Han hadde en enorm innflytelse på utviklinga i denne perioden.		'''[[Erling Skakke\|Erling Ormsson Skakke]]''' (død [[19. juni]] [[1179]] på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]] ved [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[lendmann]], [[jarl]] og riksstyrer mens sønnen [[Magnus Erlingsson]] var konge fra [[1161]]. Han hadde en enorm innflytelse på utviklinga i denne perioden.

			== Opphav og slektens maktgrunnlag ==
	Erling var sønn av lendmannen [[Orm Sveinsson]] og [[Ragnhils Sveinkesdatter]]. Faren ble kalt ''Kyrpinge-Orm'' etter slektsgården [[Kyrping]] i [[Etne kommune\|Etne]]. Han var sønnesønns sønn av lendmannen [[Erlend fra Gjerde]], som var en av anførerne blant [[Olav den hellige]]s motstandere på [[slaget ved Stiklestad\|Stiklestad]]. Mora, som var Orms andre kone, var datter av lendmannen [[Sveinke Steinarsson]] fra [[Ranrike]]. Orm Sveinsson var fosterfar til [[Harald Gille]]s yngste sønn, [[Magnus Haraldsson (1135–1145)\|Magnus Haraldsson]], mens hans sønn fra første ekteskap, [[Ogmund Dengje]], var formynder og rådgiver for [[Haraldssønnene]]. Han ble gift med [[Kristin Sigurdsdotter]], som var datter av [[Sigurd Jorsalfare]] og [[Malmfrid Mstislavsdatter]]. De fikk sønnen Magnus, født [[1156]]. Slektas jordeiendommer var først og fremst samla rundt [[Gjerde (Etne)\|Gjerde]] i Etne. Erling bodde på gården [[Stødle (Etne)\|Stødle]] sammen med Kristin. Antagelig sto han bak oppføringa av [[Stødle kyrkje\|Stødle kirke]]. Eiendommene ved Gjerde ser det ut til at han senere ga bort til [[Halsnøy kloster]] og domkapitlet ved [[Kristkirken (Bergen)\|Kristkirken]] i [[Bergen]].		Erling var sønn av lendmannen [[Orm Sveinsson]] og [[Ragnhils Sveinkesdatter]]. Faren ble kalt ''Kyrpinge-Orm'' etter slektsgården [[Kyrping]] i [[Etne kommune\|Etne]]. Han var sønnesønns sønn av lendmannen [[Erlend fra Gjerde]], som var en av anførerne blant [[Olav den hellige]]s motstandere på [[slaget ved Stiklestad\|Stiklestad]]. Mora, som var Orms andre kone, var datter av lendmannen [[Sveinke Steinarsson]] fra [[Ranrike]]. Orm Sveinsson var fosterfar til [[Harald Gille]]s yngste sønn, [[Magnus Haraldsson (1135–1145)\|Magnus Haraldsson]], mens hans sønn fra første ekteskap, [[Ogmund Dengje]], var formynder og rådgiver for [[Haraldssønnene]]. Han ble gift med [[Kristin Sigurdsdotter]], som var datter av [[Sigurd Jorsalfare]] og [[Malmfrid Mstislavsdatter]]. De fikk sønnen Magnus, født [[1156]]. Slektas jordeiendommer var først og fremst samla rundt [[Gjerde (Etne)\|Gjerde]] i Etne. Erling bodde på gården [[Stødle (Etne)\|Stødle]] sammen med Kristin. Antagelig sto han bak oppføringa av [[Stødle kyrkje\|Stødle kirke]]. Eiendommene ved Gjerde ser det ut til at han senere ga bort til [[Halsnøy kloster]] og domkapitlet ved [[Kristkirken (Bergen)\|Kristkirken]] i [[Bergen]].

	Det er usikkert om han gifta seg med Kristin Sigurdsdotter før eller etter korsferden, men det synes klart at dette ekteskapet med ei kongsdatter, som [[Inge Krokrygg]] hadde arrangert, var til hjelp for ham. Hun var ved enkelte anledninger direkte involvert i viktige hendelser, som forhandlinger med sitt søskenbarn Valdemar av Danmark. Ekteskapet med Kristin resulterte i ett barn, Magnus. Erling fikk også fire andre sønner med tre forskjellige kvinner. Ei av dem, [[Åsa den lyse]], nevnes som en fastere [[frille]]. Kristin skal på et tidspunkt ha forlatt Erling, og reiste ut av landet med en Grim Rusle. ''Heimskringla'' forteller at de fikk barn sammen i Konstantinopel. Det er uklart når dette skjedde og hva som utløste det. Ifølge sagaene var det en alvorlig hendelse i tida Erling var på korstog. Hun skal ha fått en sønn med sitt søskenbarn Sigurd Munn, noe som på den tida ble regna som blodskam. Erling skal ha fått gutten henretta. Muligens skjedde dette noen år etter, slik at det var dette som førte til at Kristin forlot ham. Fra Erlings ståsted var ikke en sønn av Sigurd og Kristin bare en skamplett, men også en trussel mot Magnus fordi det dreide seg om en gutt som var både sønn og dattersønn av konger. Uavhengig av om han var ektefødt kunne dette ha vært nok til å reise en opprørsflokk omkring gutten. Dette kan også ha skjedd en tid før Kristin forlot Erling, men i så fall må det ha etterlatt en bitterhet som var en viktig, om ikke den eneste, årsak til hennes valg.		Det er usikkert om han gifta seg med Kristin Sigurdsdotter før eller etter korsferden, men det synes klart at dette ekteskapet med ei kongsdatter, som [[Inge Krokrygg]] hadde arrangert, var til hjelp for ham. Hun var ved enkelte anledninger direkte involvert i viktige hendelser, som forhandlinger med sitt søskenbarn Valdemar av Danmark. Ekteskapet med Kristin resulterte i ett barn, Magnus. Erling fikk også fire andre sønner med tre forskjellige kvinner. Ei av dem, [[Åsa den lyse]], nevnes som en fastere [[frille]]. Kristin skal på et tidspunkt ha forlatt Erling, og reiste ut av landet med en Grim Rusle. ''Heimskringla'' forteller at de fikk barn sammen i Konstantinopel. Det er uklart når dette skjedde og hva som utløste det. Ifølge sagaene var det en alvorlig hendelse i tida Erling var på korstog. Hun skal ha fått en sønn med sitt søskenbarn Sigurd Munn, noe som på den tida ble regna som blodskam. Erling skal ha fått gutten henretta. Muligens skjedde dette noen år etter, slik at det var dette som førte til at Kristin forlot ham. Fra Erlings ståsted var ikke en sønn av Sigurd og Kristin bare en skamplett, men også en trussel mot Magnus fordi det dreide seg om en gutt som var både sønn og dattersønn av konger. Uavhengig av om han var ektefødt kunne dette ha vært nok til å reise en opprørsflokk omkring gutten. Dette kan også ha skjedd en tid før Kristin forlot Erling, men i så fall må det ha etterlatt en bitterhet som var en viktig, om ikke den eneste, årsak til hennes valg.

			== Korstoget og veien til makt ==
	Erling Skakke er omtalt i flere sagaer: ''[[Ágrip]]'', ''[[Orkneyinga saga]]'', ''[[Morkinskinna]]'', ''[[Fagrskinna]]'', ''[[Heimskringla]]'' og til sist fra [[1177]] i ''[[Sverres saga]]''. Det fortelles at halvbroren Ogmund var den dominerende av de to så lange han levde. Det er ikke helt klart når Ogmund døde, men det ser ut til å ha skjedd rett før eller mens Erling var på [[korstog]] i åra [[1153]]–[[1155]]. Det var under bordingen av et skip ved Sardinia at han fikk et hogg i halsen som førte til at han i alle sine år etter holdt hodet på skjeve, derav tilnavnet «Skakke». Etter hjemkomsten hadde han en høyere status i Norge.		Erling Skakke er omtalt i flere sagaer: ''[[Ágrip]]'', ''[[Orkneyinga saga]]'', ''[[Morkinskinna]]'', ''[[Fagrskinna]]'', ''[[Heimskringla]]'' og til sist fra [[1177]] i ''[[Sverres saga]]''. Det fortelles at halvbroren Ogmund var den dominerende av de to så lange han levde. Det er ikke helt klart når Ogmund døde, men det ser ut til å ha skjedd rett før eller mens Erling var på [[korstog]] i åra [[1153]]–[[1155]]. Det var under bordingen av et skip ved Sardinia at han fikk et hogg i halsen som førte til at han i alle sine år etter holdt hodet på skjeve, derav tilnavnet «Skakke». Etter hjemkomsten hadde han en høyere status i Norge.

			== Regentskap, kirkeallianser og politisk spill ==
	Inge Krokrygg tok Erling som en av sine rådgivere, og Erling satt i denne perioden mye i Bergen. Han var en helt sentral person for Inges styre av landet, men kom allikevel i skyggen av [[Gregorius Dagsson]]. ''Heimskringla'' gjør mye ut av konflikten mellom de to, og beskriver dem som to helt ulike personer. Det er en del som tyder på at dette delvis er et litterært virkemiddel, for selv om det er åpenbart at det var en konflikt, og at denne ble spesielt alvorlig etter [[1159]], jobbet de også sammen for å opprette et stormannsvelde med maktsentra i [[Viken]] og på [[Vestlandet]]. Dette lendmannspartiet gikk seirende ut av striden mellom Haraldssønnene; [[Sigurd Munn]] ble drept i [[1155]] og [[Øystein Haraldsson]] i [[1157]].		Inge Krokrygg tok Erling som en av sine rådgivere, og Erling satt i denne perioden mye i Bergen. Han var en helt sentral person for Inges styre av landet, men kom allikevel i skyggen av [[Gregorius Dagsson]]. ''Heimskringla'' gjør mye ut av konflikten mellom de to, og beskriver dem som to helt ulike personer. Det er en del som tyder på at dette delvis er et litterært virkemiddel, for selv om det er åpenbart at det var en konflikt, og at denne ble spesielt alvorlig etter [[1159]], jobbet de også sammen for å opprette et stormannsvelde med maktsentra i [[Viken]] og på [[Vestlandet]]. Dette lendmannspartiet gikk seirende ut av striden mellom Haraldssønnene; [[Sigurd Munn]] ble drept i [[1155]] og [[Øystein Haraldsson]] i [[1157]].

Linje 19:		Linje 22:
	Det er ukjent når Erling ble født, men sagaen antyder at han begynte å fra på årene. Magnus begynte også å bli voksen, og da han seiret over [[birkebeinerne]] i [[slaget på Re 1177\|slaget på Re]] i [[1177]] satt Erling i Bergen. Birkebeinernes [[Øystein Møyla]] falt, men for Erling og Magnus ble dette å gå fra asken til ilden. Birkebeinerne sto uten leder, og [[Sverre Sigurdsson]] benyttet seg av dette tomrommet.		Det er ukjent når Erling ble født, men sagaen antyder at han begynte å fra på årene. Magnus begynte også å bli voksen, og da han seiret over [[birkebeinerne]] i [[slaget på Re 1177\|slaget på Re]] i [[1177]] satt Erling i Bergen. Birkebeinernes [[Øystein Møyla]] falt, men for Erling og Magnus ble dette å gå fra asken til ilden. Birkebeinerne sto uten leder, og [[Sverre Sigurdsson]] benyttet seg av dette tomrommet.

			== Sverre-konflikten og slaget på Kalvskinnet ==
	Den direkte konfrontasjonen mellom Erling og Sverre kom sommeren [[1179]], etter flere mindre trefninger mellom flokkene. Erling og Magnus hadde store styrker med seg i Nidaros, og følte seg trygge. Utover kvelden [[18. juni]] ble vaktholdet stadig dårligere og alkoholinntaket vokste. Sagaen antyder at Erling var blitt nokså drikkfeldig. Da Sverres menn angrep morgenen [[19. juni]] var Erling svært uforsiktig. Han møtte Sverre med bare en mindre styrke, og dro ikke ut med flåten. Ifølge ''Sverres saga'' hadde Erling og Magnus med seg 500 mann mot Sverres 300. Tar man med i betraktningen at mange av Erlings menn hadde drukket store deler av natta og ble revet ut av søvnen, mens Sverres menn hadde forberedt seg på kamp, var dette et ugunstig forholdstall som lett kunne gå Sverres vei. I [[slaget på Kalvskinnet]] fikk Erling banesår, et spydstikk i livet. Magnus måtte flykte med det som var igjen av hans hær. Sverre fikk Erling gravlagt på sørsida av Kristkirken. Da denne ble utvida havnet grava innafor veggene i den nye Nidarosdomen.		Den direkte konfrontasjonen mellom Erling og Sverre kom sommeren [[1179]], etter flere mindre trefninger mellom flokkene. Erling og Magnus hadde store styrker med seg i Nidaros, og følte seg trygge. Utover kvelden [[18. juni]] ble vaktholdet stadig dårligere og alkoholinntaket vokste. Sagaen antyder at Erling var blitt nokså drikkfeldig. Da Sverres menn angrep morgenen [[19. juni]] var Erling svært uforsiktig. Han møtte Sverre med bare en mindre styrke, og dro ikke ut med flåten. Ifølge ''Sverres saga'' hadde Erling og Magnus med seg 500 mann mot Sverres 300. Tar man med i betraktningen at mange av Erlings menn hadde drukket store deler av natta og ble revet ut av søvnen, mens Sverres menn hadde forberedt seg på kamp, var dette et ugunstig forholdstall som lett kunne gå Sverres vei. I [[slaget på Kalvskinnet]] fikk Erling banesår, et spydstikk i livet. Magnus måtte flykte med det som var igjen av hans hær. Sverre fikk Erling gravlagt på sørsida av Kristkirken. Da denne ble utvida havnet grava innafor veggene i den nye Nidarosdomen.

Cnyborg på 11. mar. 2024 kl. 10:17

2024-03-11T10:17:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 10:17
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{DEFAULTSORT:Erling Skakke}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

2023-11-26T02:38:04Z

Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 02:38
Linje 35:		Linje 35:

	[[Kategori:Jarler]]		[[Kategori:Jarler]]
	[[Kategori:~~personer~~]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Etne kommune]]		[[Kategori:Etne kommune]]
	[[Kategori:Borgerkrigstida]]		[[Kategori:Borgerkrigstida]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:03:21Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:03
Linje 34:		Linje 34:
	* ''[[Regesta Norvegica]]'' (RN), se referanser		* ''[[Regesta Norvegica]]'' (RN), se referanser

	[[~~kategori~~:Jarler]]		[[Kategori:Jarler]]
	[[Kategori:personer]]		[[Kategori:personer]]
	[[Kategori:Etne kommune]]		[[Kategori:Etne kommune]]
	[[~~kategori~~:Borgerkrigstida]]		[[Kategori:Borgerkrigstida]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall på 1100-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]
	{{bm}}		{{bm}}

Ola Alsvik: Strøket Malmfrid - grunnet manglende kildebelegg (se samtale)

2023-02-23T10:45:01Z

Strøket Malmfrid - grunnet manglende kildebelegg (se samtale)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2023 kl. 10:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Erling Skakke\|Erling Ormsson Skakke]]''' (død [[19. juni]] [[1179]] på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]] ved [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[lendmann]], [[jarl]] og riksstyrer mens sønnen [[Magnus Erlingsson]] var konge fra [[1161]]. Han hadde en enorm innflytelse på utviklinga i denne perioden.		'''[[Erling Skakke\|Erling Ormsson Skakke]]''' (død [[19. juni]] [[1179]] på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]] ved [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[lendmann]], [[jarl]] og riksstyrer mens sønnen [[Magnus Erlingsson]] var konge fra [[1161]]. Han hadde en enorm innflytelse på utviklinga i denne perioden.

	Erling var sønn av lendmannen [[Orm Sveinsson]] og [[Ragnhils Sveinkesdatter]]. Faren ble kalt ''Kyrpinge-Orm'' etter slektsgården [[Kyrping]] i [[Etne kommune\|Etne]]. Han var sønnesønns sønn av lendmannen [[Erlend fra Gjerde]], som var en av anførerne blant [[Olav den hellige]]s motstandere på [[slaget ved Stiklestad\|Stiklestad]]. Mora, som var Orms andre kone, var datter av lendmannen [[Sveinke Steinarsson]] fra [[Ranrike]]. Orm Sveinsson var fosterfar til [[Harald Gille]]s yngste sønn, [[Magnus Haraldsson (1135–1145)\|Magnus Haraldsson]], mens hans sønn fra første ekteskap, [[Ogmund Dengje]], var formynder og rådgiver for [[Haraldssønnene]]. Han ble gift med [[Kristin Sigurdsdotter]], som var datter av [[Sigurd Jorsalfare]] og [[Malmfrid Mstislavsdatter]]. De fikk sønnen Magnus, født [[1156]]. Slektas jordeiendommer var først og fremst samla rundt [[Gjerde (Etne)\|Gjerde]] i Etne. Erling bodde på gården [[Stødle (Etne)\|Stødle]] sammen med Kristin ~~og Malmfrid~~. Antagelig sto han bak oppføringa av [[Stødle kyrkje\|Stødle kirke]]. Eiendommene ved Gjerde ser det ut til at han senere ga bort til [[Halsnøy kloster]] og domkapitlet ved [[Kristkirken (Bergen)\|Kristkirken]] i [[Bergen]].		Erling var sønn av lendmannen [[Orm Sveinsson]] og [[Ragnhils Sveinkesdatter]]. Faren ble kalt ''Kyrpinge-Orm'' etter slektsgården [[Kyrping]] i [[Etne kommune\|Etne]]. Han var sønnesønns sønn av lendmannen [[Erlend fra Gjerde]], som var en av anførerne blant [[Olav den hellige]]s motstandere på [[slaget ved Stiklestad\|Stiklestad]]. Mora, som var Orms andre kone, var datter av lendmannen [[Sveinke Steinarsson]] fra [[Ranrike]]. Orm Sveinsson var fosterfar til [[Harald Gille]]s yngste sønn, [[Magnus Haraldsson (1135–1145)\|Magnus Haraldsson]], mens hans sønn fra første ekteskap, [[Ogmund Dengje]], var formynder og rådgiver for [[Haraldssønnene]]. Han ble gift med [[Kristin Sigurdsdotter]], som var datter av [[Sigurd Jorsalfare]] og [[Malmfrid Mstislavsdatter]]. De fikk sønnen Magnus, født [[1156]]. Slektas jordeiendommer var først og fremst samla rundt [[Gjerde (Etne)\|Gjerde]] i Etne. Erling bodde på gården [[Stødle (Etne)\|Stødle]] sammen med Kristin. Antagelig sto han bak oppføringa av [[Stødle kyrkje\|Stødle kirke]]. Eiendommene ved Gjerde ser det ut til at han senere ga bort til [[Halsnøy kloster]] og domkapitlet ved [[Kristkirken (Bergen)\|Kristkirken]] i [[Bergen]].

	Det er usikkert om han gifta seg med Kristin Sigurdsdotter før eller etter korsferden, men det synes klart at dette ekteskapet med ei kongsdatter, som [[Inge Krokrygg]] hadde arrangert, var til hjelp for ham. Hun var ved enkelte anledninger direkte involvert i viktige hendelser, som forhandlinger med sitt søskenbarn Valdemar av Danmark. Ekteskapet med Kristin resulterte i ett barn, Magnus. Erling fikk også fire andre sønner med tre forskjellige kvinner. Ei av dem, [[Åsa den lyse]], nevnes som en fastere [[frille]]. Kristin skal på et tidspunkt ha forlatt Erling, og reiste ut av landet med en Grim Rusle. ''Heimskringla'' forteller at de fikk barn sammen i Konstantinopel. Det er uklart når dette skjedde og hva som utløste det. Ifølge sagaene var det en alvorlig hendelse i tida Erling var på korstog. Hun skal ha fått en sønn med sitt søskenbarn Sigurd Munn, noe som på den tida ble regna som blodskam. Erling skal ha fått gutten henretta. Muligens skjedde dette noen år etter, slik at det var dette som førte til at Kristin forlot ham. Fra Erlings ståsted var ikke en sønn av Sigurd og Kristin bare en skamplett, men også en trussel mot Magnus fordi det dreide seg om en gutt som var både sønn og dattersønn av konger. Uavhengig av om han var ektefødt kunne dette ha vært nok til å reise en opprørsflokk omkring gutten. Dette kan også ha skjedd en tid før Kristin forlot Erling, men i så fall må det ha etterlatt en bitterhet som var en viktig, om ikke den eneste, årsak til hennes valg.		Det er usikkert om han gifta seg med Kristin Sigurdsdotter før eller etter korsferden, men det synes klart at dette ekteskapet med ei kongsdatter, som [[Inge Krokrygg]] hadde arrangert, var til hjelp for ham. Hun var ved enkelte anledninger direkte involvert i viktige hendelser, som forhandlinger med sitt søskenbarn Valdemar av Danmark. Ekteskapet med Kristin resulterte i ett barn, Magnus. Erling fikk også fire andre sønner med tre forskjellige kvinner. Ei av dem, [[Åsa den lyse]], nevnes som en fastere [[frille]]. Kristin skal på et tidspunkt ha forlatt Erling, og reiste ut av landet med en Grim Rusle. ''Heimskringla'' forteller at de fikk barn sammen i Konstantinopel. Det er uklart når dette skjedde og hva som utløste det. Ifølge sagaene var det en alvorlig hendelse i tida Erling var på korstog. Hun skal ha fått en sønn med sitt søskenbarn Sigurd Munn, noe som på den tida ble regna som blodskam. Erling skal ha fått gutten henretta. Muligens skjedde dette noen år etter, slik at det var dette som førte til at Kristin forlot ham. Fra Erlings ståsted var ikke en sønn av Sigurd og Kristin bare en skamplett, men også en trussel mot Magnus fordi det dreide seg om en gutt som var både sønn og dattersønn av konger. Uavhengig av om han var ektefødt kunne dette ha vært nok til å reise en opprørsflokk omkring gutten. Dette kan også ha skjedd en tid før Kristin forlot Erling, men i så fall må det ha etterlatt en bitterhet som var en viktig, om ikke den eneste, årsak til hennes valg.

Janes på 22. feb. 2023 kl. 15:27

2023-02-22T15:27:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2023 kl. 15:27
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Erling Skakke\|Erling Ormsson Skakke]]''' (død [[19. juni]] [[1179]] på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]] ved [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[lendmann]], [[jarl]] og riksstyrer mens sønnen [[Magnus Erlingsson]] var konge fra [[1161]]. Han hadde en enorm innflytelse på utviklinga i denne perioden.		'''[[Erling Skakke\|Erling Ormsson Skakke]]''' (død [[19. juni]] [[1179]] på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]] ved [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[lendmann]], [[jarl]] og riksstyrer mens sønnen [[Magnus Erlingsson]] var konge fra [[1161]]. Han hadde en enorm innflytelse på utviklinga i denne perioden.

	Erling var sønn av lendmannen [[Orm Sveinsson]] og [[Ragnhils Sveinkesdatter]]. Faren ble kalt ''Kyrpinge-Orm'' etter slektsgården [[Kyrping]] i [[Etne kommune\|Etne]]. Han var sønnesønns sønn av lendmannen [[Erlend fra Gjerde]], som var en av anførerne blant [[Olav den hellige]]s motstandere på [[slaget ved Stiklestad\|Stiklestad]]. Mora, som var Orms andre kone, var datter av lendmannen [[Sveinke Steinarsson]] fra [[Ranrike]]. Orm Sveinsson var fosterfar til [[Harald Gille]]s yngste sønn, [[Magnus Haraldsson (1135–1145)\|Magnus Haraldsson]], mens hans sønn fra første ekteskap, [[Ogmund Dengje]], var formynder og rådgiver for [[Haraldssønnene]]. Han ble gift med [[Kristin Sigurdsdotter]], som var datter av [[Sigurd Jorsalfare]] og [[Malmfrid Mstislavsdatter]]. De fikk sønnen Magnus, født [[1156]]. Slektas jordeiendommer var først og fremst samla rundt [[Gjerde (Etne)\|Gjerde]] i Etne. Erling ~~fikk sete~~ på [[~~Støle~~ (Etne)\|~~Støle~~]]. Antagelig sto han bak oppføringa av [[Stødle kyrkje\|Stødle kirke]]. Eiendommene ved Gjerde ser det ut til at han senere ga bort til [[Halsnøy kloster]] og domkapitlet ved [[Kristkirken (Bergen)\|Kristkirken]] i [[Bergen]].		Erling var sønn av lendmannen [[Orm Sveinsson]] og [[Ragnhils Sveinkesdatter]]. Faren ble kalt ''Kyrpinge-Orm'' etter slektsgården [[Kyrping]] i [[Etne kommune\|Etne]]. Han var sønnesønns sønn av lendmannen [[Erlend fra Gjerde]], som var en av anførerne blant [[Olav den hellige]]s motstandere på [[slaget ved Stiklestad\|Stiklestad]]. Mora, som var Orms andre kone, var datter av lendmannen [[Sveinke Steinarsson]] fra [[Ranrike]]. Orm Sveinsson var fosterfar til [[Harald Gille]]s yngste sønn, [[Magnus Haraldsson (1135–1145)\|Magnus Haraldsson]], mens hans sønn fra første ekteskap, [[Ogmund Dengje]], var formynder og rådgiver for [[Haraldssønnene]]. Han ble gift med [[Kristin Sigurdsdotter]], som var datter av [[Sigurd Jorsalfare]] og [[Malmfrid Mstislavsdatter]]. De fikk sønnen Magnus, født [[1156]]. Slektas jordeiendommer var først og fremst samla rundt [[Gjerde (Etne)\|Gjerde]] i Etne. Erling bodde på gården [[Stødle (Etne)\|Stødle]] sammen med Kristin og Malmfrid. Antagelig sto han bak oppføringa av [[Stødle kyrkje\|Stødle kirke]]. Eiendommene ved Gjerde ser det ut til at han senere ga bort til [[Halsnøy kloster]] og domkapitlet ved [[Kristkirken (Bergen)\|Kristkirken]] i [[Bergen]].

	Det er usikkert om han gifta seg med Kristin Sigurdsdotter før eller etter korsferden, men det synes klart at dette ekteskapet med ei kongsdatter, som [[Inge Krokrygg]] hadde arrangert, var til hjelp for ham. Hun var ved enkelte anledninger direkte involvert i viktige hendelser, som forhandlinger med sitt søskenbarn Valdemar av Danmark. Ekteskapet med Kristin resulterte i ett barn, Magnus. Erling fikk også fire andre sønner med tre forskjellige kvinner. Ei av dem, [[Åsa den lyse]], nevnes som en fastere [[frille]]. Kristin skal på et tidspunkt ha forlatt Erling, og reiste ut av landet med en Grim Rusle. ''Heimskringla'' forteller at de fikk barn sammen i Konstantinopel. Det er uklart når dette skjedde og hva som utløste det. Ifølge sagaene var det en alvorlig hendelse i tida Erling var på korstog. Hun skal ha fått en sønn med sitt søskenbarn Sigurd Munn, noe som på den tida ble regna som blodskam. Erling skal ha fått gutten henretta. Muligens skjedde dette noen år etter, slik at det var dette som førte til at Kristin forlot ham. Fra Erlings ståsted var ikke en sønn av Sigurd og Kristin bare en skamplett, men også en trussel mot Magnus fordi det dreide seg om en gutt som var både sønn og dattersønn av konger. Uavhengig av om han var ektefødt kunne dette ha vært nok til å reise en opprørsflokk omkring gutten. Dette kan også ha skjedd en tid før Kristin forlot Erling, men i så fall må det ha etterlatt en bitterhet som var en viktig, om ikke den eneste, årsak til hennes valg.		Det er usikkert om han gifta seg med Kristin Sigurdsdotter før eller etter korsferden, men det synes klart at dette ekteskapet med ei kongsdatter, som [[Inge Krokrygg]] hadde arrangert, var til hjelp for ham. Hun var ved enkelte anledninger direkte involvert i viktige hendelser, som forhandlinger med sitt søskenbarn Valdemar av Danmark. Ekteskapet med Kristin resulterte i ett barn, Magnus. Erling fikk også fire andre sønner med tre forskjellige kvinner. Ei av dem, [[Åsa den lyse]], nevnes som en fastere [[frille]]. Kristin skal på et tidspunkt ha forlatt Erling, og reiste ut av landet med en Grim Rusle. ''Heimskringla'' forteller at de fikk barn sammen i Konstantinopel. Det er uklart når dette skjedde og hva som utløste det. Ifølge sagaene var det en alvorlig hendelse i tida Erling var på korstog. Hun skal ha fått en sønn med sitt søskenbarn Sigurd Munn, noe som på den tida ble regna som blodskam. Erling skal ha fått gutten henretta. Muligens skjedde dette noen år etter, slik at det var dette som førte til at Kristin forlot ham. Fra Erlings ståsted var ikke en sønn av Sigurd og Kristin bare en skamplett, men også en trussel mot Magnus fordi det dreide seg om en gutt som var både sønn og dattersønn av konger. Uavhengig av om han var ektefødt kunne dette ha vært nok til å reise en opprørsflokk omkring gutten. Dette kan også ha skjedd en tid før Kristin forlot Erling, men i så fall må det ha etterlatt en bitterhet som var en viktig, om ikke den eneste, årsak til hennes valg.

Kallrustad: lenke

2020-10-12T13:04:07Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2020 kl. 13:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Erling Skakke\|Erling Ormsson Skakke]]''' (død [[19. juni]] [[1179]] på [[Kalvskinnet]] ved [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[lendmann]], [[jarl]] og riksstyrer mens sønnen [[Magnus Erlingsson]] var konge fra [[1161]]. Han hadde en enorm innflytelse på utviklinga i denne perioden.		'''[[Erling Skakke\|Erling Ormsson Skakke]]''' (død [[19. juni]] [[1179]] på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]] ved [[Trondheim\|Nidaros]]) var [[lendmann]], [[jarl]] og riksstyrer mens sønnen [[Magnus Erlingsson]] var konge fra [[1161]]. Han hadde en enorm innflytelse på utviklinga i denne perioden.

	Erling var sønn av lendmannen [[Orm Sveinsson]] og [[Ragnhils Sveinkesdatter]]. Faren ble kalt ''Kyrpinge-Orm'' etter slektsgården [[Kyrping]] i [[Etne kommune\|Etne]]. Han var sønnesønns sønn av lendmannen [[Erlend fra Gjerde]], som var en av anførerne blant [[Olav den hellige]]s motstandere på [[slaget ved Stiklestad\|Stiklestad]]. Mora, som var Orms andre kone, var datter av lendmannen [[Sveinke Steinarsson]] fra [[Ranrike]]. Orm Sveinsson var fosterfar til [[Harald Gille]]s yngste sønn, [[Magnus Haraldsson (1135–1145)\|Magnus Haraldsson]], mens hans sønn fra første ekteskap, [[Ogmund Dengje]], var formynder og rådgiver for [[Haraldssønnene]]. Han ble gift med [[Kristin Sigurdsdotter]], som var datter av [[Sigurd Jorsalfare]] og [[Malmfrid Mstislavsdatter]]. De fikk sønnen Magnus, født [[1156]]. Slektas jordeiendommer var først og fremst samla rundt [[Gjerde (Etne)\|Gjerde]] i Etne. Erling fikk sete på [[Støle (Etne)\|Støle]]. Antagelig sto han bak oppføringa av [[Stødle kyrkje\|Stødle kirke]]. Eiendommene ved Gjerde ser det ut til at han senere ga bort til [[Halsnøy kloster]] og domkapitlet ved [[Kristkirken (Bergen)\|Kristkirken]] i [[Bergen]].		Erling var sønn av lendmannen [[Orm Sveinsson]] og [[Ragnhils Sveinkesdatter]]. Faren ble kalt ''Kyrpinge-Orm'' etter slektsgården [[Kyrping]] i [[Etne kommune\|Etne]]. Han var sønnesønns sønn av lendmannen [[Erlend fra Gjerde]], som var en av anførerne blant [[Olav den hellige]]s motstandere på [[slaget ved Stiklestad\|Stiklestad]]. Mora, som var Orms andre kone, var datter av lendmannen [[Sveinke Steinarsson]] fra [[Ranrike]]. Orm Sveinsson var fosterfar til [[Harald Gille]]s yngste sønn, [[Magnus Haraldsson (1135–1145)\|Magnus Haraldsson]], mens hans sønn fra første ekteskap, [[Ogmund Dengje]], var formynder og rådgiver for [[Haraldssønnene]]. Han ble gift med [[Kristin Sigurdsdotter]], som var datter av [[Sigurd Jorsalfare]] og [[Malmfrid Mstislavsdatter]]. De fikk sønnen Magnus, født [[1156]]. Slektas jordeiendommer var først og fremst samla rundt [[Gjerde (Etne)\|Gjerde]] i Etne. Erling fikk sete på [[Støle (Etne)\|Støle]]. Antagelig sto han bak oppføringa av [[Stødle kyrkje\|Stødle kirke]]. Eiendommene ved Gjerde ser det ut til at han senere ga bort til [[Halsnøy kloster]] og domkapitlet ved [[Kristkirken (Bergen)\|Kristkirken]] i [[Bergen]].

Olve Utne: {{bm}}

2018-05-07T23:42:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2018 kl. 23:42
Linje 39:		Linje 39:
	[[kategori:Borgerkrigstida]]		[[kategori:Borgerkrigstida]]
	[[kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]		[[kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]
			{{bm}}

Mbakkel2 på 19. jun. 2014 kl. 12:20

2014-06-19T12:20:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2014 kl. 12:20
Linje 5:		Linje 5:
	Det er usikkert om han gifta seg med Kristin Sigurdsdotter før eller etter korsferden, men det synes klart at dette ekteskapet med ei kongsdatter, som [[Inge Krokrygg]] hadde arrangert, var til hjelp for ham. Hun var ved enkelte anledninger direkte involvert i viktige hendelser, som forhandlinger med sitt søskenbarn Valdemar av Danmark. Ekteskapet med Kristin resulterte i ett barn, Magnus. Erling fikk også fire andre sønner med tre forskjellige kvinner. Ei av dem, [[Åsa den lyse]], nevnes som en fastere [[frille]]. Kristin skal på et tidspunkt ha forlatt Erling, og reiste ut av landet med en Grim Rusle. ''Heimskringla'' forteller at de fikk barn sammen i Konstantinopel. Det er uklart når dette skjedde og hva som utløste det. Ifølge sagaene var det en alvorlig hendelse i tida Erling var på korstog. Hun skal ha fått en sønn med sitt søskenbarn Sigurd Munn, noe som på den tida ble regna som blodskam. Erling skal ha fått gutten henretta. Muligens skjedde dette noen år etter, slik at det var dette som førte til at Kristin forlot ham. Fra Erlings ståsted var ikke en sønn av Sigurd og Kristin bare en skamplett, men også en trussel mot Magnus fordi det dreide seg om en gutt som var både sønn og dattersønn av konger. Uavhengig av om han var ektefødt kunne dette ha vært nok til å reise en opprørsflokk omkring gutten. Dette kan også ha skjedd en tid før Kristin forlot Erling, men i så fall må det ha etterlatt en bitterhet som var en viktig, om ikke den eneste, årsak til hennes valg.		Det er usikkert om han gifta seg med Kristin Sigurdsdotter før eller etter korsferden, men det synes klart at dette ekteskapet med ei kongsdatter, som [[Inge Krokrygg]] hadde arrangert, var til hjelp for ham. Hun var ved enkelte anledninger direkte involvert i viktige hendelser, som forhandlinger med sitt søskenbarn Valdemar av Danmark. Ekteskapet med Kristin resulterte i ett barn, Magnus. Erling fikk også fire andre sønner med tre forskjellige kvinner. Ei av dem, [[Åsa den lyse]], nevnes som en fastere [[frille]]. Kristin skal på et tidspunkt ha forlatt Erling, og reiste ut av landet med en Grim Rusle. ''Heimskringla'' forteller at de fikk barn sammen i Konstantinopel. Det er uklart når dette skjedde og hva som utløste det. Ifølge sagaene var det en alvorlig hendelse i tida Erling var på korstog. Hun skal ha fått en sønn med sitt søskenbarn Sigurd Munn, noe som på den tida ble regna som blodskam. Erling skal ha fått gutten henretta. Muligens skjedde dette noen år etter, slik at det var dette som førte til at Kristin forlot ham. Fra Erlings ståsted var ikke en sønn av Sigurd og Kristin bare en skamplett, men også en trussel mot Magnus fordi det dreide seg om en gutt som var både sønn og dattersønn av konger. Uavhengig av om han var ektefødt kunne dette ha vært nok til å reise en opprørsflokk omkring gutten. Dette kan også ha skjedd en tid før Kristin forlot Erling, men i så fall må det ha etterlatt en bitterhet som var en viktig, om ikke den eneste, årsak til hennes valg.

	Erling Skakke er omtalt i flere sagaer: ''[[Ágrip]]'', ''[[Orkneyinga saga]]'', ''[[Morkinskinna]]'', ''[[Fagrskinna]]'', ''[[Heimskringla]]'' og til sist fra [[1177]] i ''[[Sverres saga]]''. Det fortelles at halvbroren Ogmund var den dominerende av de to så lange han levde. Det er ikke helt klart når ~~han~~ døde, men det ser ut til å ha skjedd rett før eller mens Erling var på [[korstog]] i åra [[1153]]–[[1155]]. Det var under bordingen av et skip ved Sardinia at han fikk et hogg i halsen som førte til at han i alle sine år etter holdt hodet på skjeve, derav tilnavnet «Skakke». Etter hjemkomsten hadde han en høyere status i Norge.		Erling Skakke er omtalt i flere sagaer: ''[[Ágrip]]'', ''[[Orkneyinga saga]]'', ''[[Morkinskinna]]'', ''[[Fagrskinna]]'', ''[[Heimskringla]]'' og til sist fra [[1177]] i ''[[Sverres saga]]''. Det fortelles at halvbroren Ogmund var den dominerende av de to så lange han levde. Det er ikke helt klart når Ogmund døde, men det ser ut til å ha skjedd rett før eller mens Erling var på [[korstog]] i åra [[1153]]–[[1155]]. Det var under bordingen av et skip ved Sardinia at han fikk et hogg i halsen som førte til at han i alle sine år etter holdt hodet på skjeve, derav tilnavnet «Skakke». Etter hjemkomsten hadde han en høyere status i Norge.

	Inge Krokrygg tok Erling som en av sine rådgivere, og Erling satt i denne perioden mye i Bergen. Han var en helt sentral person for Inges styre av landet, men kom allikevel i skyggen av [[Gregorius Dagsson]]. ''Heimskringla'' gjør mye ut av konflikten mellom de to, og beskriver dem som to helt ulike personer. Det er en del som tyder på at dette delvis er et litterært virkemiddel, for selv om det er åpenbart at det var en konflikt, og at denne ble spesielt alvorlig etter [[1159]], jobbet de også sammen for å opprette et stormannsvelde med maktsentra i [[Viken]] og på [[Vestlandet]]. Dette lendmannspartiet gikk seirende ut av striden mellom Haraldssønnene; [[Sigurd Munn]] ble drept i [[1155]] og [[Øystein Haraldsson]] i [[1157]].		Inge Krokrygg tok Erling som en av sine rådgivere, og Erling satt i denne perioden mye i Bergen. Han var en helt sentral person for Inges styre av landet, men kom allikevel i skyggen av [[Gregorius Dagsson]]. ''Heimskringla'' gjør mye ut av konflikten mellom de to, og beskriver dem som to helt ulike personer. Det er en del som tyder på at dette delvis er et litterært virkemiddel, for selv om det er åpenbart at det var en konflikt, og at denne ble spesielt alvorlig etter [[1159]], jobbet de også sammen for å opprette et stormannsvelde med maktsentra i [[Viken]] og på [[Vestlandet]]. Dette lendmannspartiet gikk seirende ut av striden mellom Haraldssønnene; [[Sigurd Munn]] ble drept i [[1155]] og [[Øystein Haraldsson]] i [[1157]].