Erling Vidkunnsson (1292–1355) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-i følge +ifølge)

2026-07-22T08:51:39Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-i følge +ifølge)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2026 kl. 08:51
Linje 66:		Linje 66:
	=== Opprør mot Magnus Eiriksson ===		=== Opprør mot Magnus Eiriksson ===
	{{Utdypende artikkel\|Magnus VII Eiriksson}}		{{Utdypende artikkel\|Magnus VII Eiriksson}}
	Erling skal, ~~i følge~~ islandske annaler fra 1333, sammen med [[Havtoressønnene]] [[Jon Havtoresson\|Jon]] og [[Sigurd Havtoresson\|Sigurd]] holdt [[Tunsberghus]] mot kong Magnus Eriksson, men at de senere overgav seg, fikk grid og beholdt retten til sine eiendommer.		Erling skal, ifølge islandske annaler fra 1333, sammen med [[Havtoressønnene]] [[Jon Havtoresson\|Jon]] og [[Sigurd Havtoresson\|Sigurd]] holdt [[Tunsberghus]] mot kong Magnus Eriksson, men at de senere overgav seg, fikk grid og beholdt retten til sine eiendommer.

	Bakgrunnen for dette opprøret er uklart, men kan ha vært en reaksjon og uenighet mot den politikken Magnus slo inn på som myndig konge. Dette kan ha en sammenheng med det forbudet kongen i desember 1332 satte mot at andre enn [[Lendmann\|lendmenn]] og høvdinger skulle kunne holde edsvorne sveiner.		Bakgrunnen for dette opprøret er uklart, men kan ha vært en reaksjon og uenighet mot den politikken Magnus slo inn på som myndig konge. Dette kan ha en sammenheng med det forbudet kongen i desember 1332 satte mot at andre enn [[Lendmann\|lendmenn]] og høvdinger skulle kunne holde edsvorne sveiner.

PaulVIF på 14. mai 2026 kl. 08:56

2026-05-14T08:56:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2026 kl. 08:56
Linje 30:		Linje 30:
	Erling Vidkunnsson ble [[ridder]] i 1316, men skal ikke ha gjort seg særlig politisk markert mens [[Håkon V Magnusson]] var konge.		Erling Vidkunnsson ble [[ridder]] i 1316, men skal ikke ha gjort seg særlig politisk markert mens [[Håkon V Magnusson]] var konge.

	Men da [[Riksrådet]] ble opprettet etter kongens død i 1319, sto Erling høyt i rang og var blant de 30 lendmennene og ridderne som samme år inngikk Oslo-avtalen om kongefellesskap med Sverige, etter at [[Hårfagreætten]] døde ut på mannssiden ved Håkon Magnussons død.		Men da [[Riksrådet]] ble opprettet etter kongens død i 1319, sto Erling høyt i rang og var blant de 30 lendmennene og ridderne som samme år inngikk Oslo-avtalen om kongefellesskap med Sverige under [[Magnus VII Eriksson]], etter at [[Hårfagreætten]] døde ut på mannssiden ved Håkon Magnussons død.

	=== Drottsete ===		=== Drottsete ===

PaulVIF på 6. mai 2026 kl. 16:06

2026-05-06T16:06:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 16:06
Linje 93:		Linje 93:
	[[Kategori:Adelige personer]]		[[Kategori:Adelige personer]]
	[[Kategori:Medlemmer av riksrådet]]		[[Kategori:Medlemmer av riksrådet]]
			[[Kategori:Drottsete]]
	[[Kategori:Lendmenn]]		[[Kategori:Lendmenn]]
	[[Kategori:Godseiere]]		[[Kategori:Godseiere]]

PaulVIF på 6. mai 2026 kl. 15:17

2026-05-06T15:17:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 15:17
Linje 87:		Linje 87:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* [https://snl.no/Erling_Vidkunnsson_av_Bjarkøy_og_Giske Erling Vidkunnsson av Bjarkøy og Giske~~] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''~~		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Erling_Vidkunnsson_av_Bjarkøy_og_Giske\|Erling Vidkunnsson av Bjarkøy og Giske}}

	{{DEFAULTSORT:Vidkunnsson, Erling}}		{{DEFAULTSORT:Vidkunnsson, Erling}}

PaulVIF på 6. mai 2026 kl. 14:16

2026-05-06T14:16:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 14:16
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|19 Troms vapen.png\|[[Troms fylke\|Troms fylkesvåpen]] bygger på [[Bjarkøyætten]]s og Erling Vidkunnssons våpen}}
	'''[[Erling Vidkunnsson (1292–1355)\|Erling Vidkunnsson av Bjarkøy og Giske]]''' (født antatt i 1292, død 1355) var [[ridder]], [[Riksrådet\|riksråd]] og [[drottsete]]. Han var i sin samtid Norges rikeste og mektigste mann. Han skal etter hvert ha eid mer enn sju prosent av alt adelsgods i landet, herunder [[Giskegodset\|Giske]]-, Bjarkøy- og Stovreim-godsene.		'''[[Erling Vidkunnsson (1292–1355)\|Erling Vidkunnsson av Bjarkøy og Giske]]''' (født antatt i 1292, død 1355) var [[ridder]], [[Riksrådet\|riksråd]] og [[drottsete]]. Han var i sin samtid Norges rikeste og mektigste mann. Han skal etter hvert ha eid mer enn sju prosent av alt adelsgods i landet, herunder [[Giskegodset\|Giske]]-, Bjarkøy- og Stovreim-godsene.

PaulVIF: /* Godseier */

2026-05-06T14:13:00Z

Godseier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 14:13
Linje 13:		Linje 13:

	== Godseier ==		== Godseier ==
			{{thumb\|Bjarkøygodset.jpg\|Bjarkøy med godset avmerket.\|type=Kart\|Finn Bjørklid}}
	Erling Vidkunnsson samlet seg store eiendommer, både gjennom arv og oppkjøp.		Erling Vidkunnsson samlet seg store eiendommer, både gjennom arv og oppkjøp.

PaulVIF på 6. mai 2026 kl. 14:03

2026-05-06T14:03:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 14:03
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Erling Vidkunnsson (1292–1355)\|Erling Vidkunnsson av Bjarkøy og Giske]]''' (født antatt i 1292, død 1355) var [[ridder]], [[Riksrådet\|riksråd]] og [[drottsete]]. Han var i sin samtid Norges rikeste og mektigste mann. Han skal etter hvert ha eid mer enn sju prosent av alt adelsgods i landet, herunder [[Giskegodset\|Giske]]-, Bjarkøy- og Stovreim-godsene.		'''[[Erling Vidkunnsson (1292–1355)\|Erling Vidkunnsson av Bjarkøy og Giske]]''' (født antatt i 1292, død 1355) var [[ridder]], [[Riksrådet\|riksråd]] og [[drottsete]]. Han var i sin samtid Norges rikeste og mektigste mann. Han skal etter hvert ha eid mer enn sju prosent av alt adelsgods i landet, herunder [[Giskegodset\|Giske]]-, Bjarkøy- og Stovreim-godsene.

Linje 79:		Linje 78:

	Etter at [[svartedauden]] hadde herjet som verst i 1349/1350, reiste han til hest på pilegrimsferd til Roma med to sveiner. På hjemveien ble han fengslet i England, men den nyutnevnte erkebiskop [[Olav (d. 1370)\|Olav]] i [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]] fikk løst ham ut, og de to vendte da sammen hjem til Norge i 1351. Som takk skjenket Erling [[Tjøtta (øy)\|Tjøtta]] og [[Tilrem (gård i Brønnøy)\|Tilrem]] i [[Brønnøy kommune\|Brønnøy]] til erkebispestolen.		Etter at [[svartedauden]] hadde herjet som verst i 1349/1350, reiste han til hest på pilegrimsferd til Roma med to sveiner. På hjemveien ble han fengslet i England, men den nyutnevnte erkebiskop [[Olav (d. 1370)\|Olav]] i [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]] fikk løst ham ut, og de to vendte da sammen hjem til Norge i 1351. Som takk skjenket Erling [[Tjøtta (øy)\|Tjøtta]] og [[Tilrem (gård i Brønnøy)\|Tilrem]] i [[Brønnøy kommune\|Brønnøy]] til erkebispestolen.

			Siste kjente opptreden Erling Vidkunnsson skal ha hatt som riksråd, var i 1353 da han på [[Båhus festning]] var garantist og medbesegler ved kongens omskifting av lenene dronning Blanca hadde fått i morgengave. Samme år døde trolig sønnen Bjarne, for det var etter hans bønn på dødsleiet at Erling i januar 1354 skjenket [[Giskegodset]] til datteren Ingeborg.

	== Død ==		== Død ==
			En islandsk annal fra 1355 melder at Erling gikk bort dette året etter et liv som hadde ført ham til sjelden rikdom og en høyere offentlig posisjon en noen annen norsk adelsmann i samtiden.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF: /* Riksråd og sysselmann */

2026-05-06T13:51:08Z

Riksråd og sysselmann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 13:51
Linje 72:		Linje 72:

	=== Riksråd og sysselmann ===		=== Riksråd og sysselmann ===
			Han trakk seg tilbake til Vestlandet etter opprøret i 1333, og kan da ha bodd på Ståreim. Han var imidlertid fortsatt det høyest rangerte verdslige medlemmet av det norske riksrådet.

			Korrespondansen til biskop Håkon Erlingsson i Bergen i årene 1337 til 1341 gir et levende bilde av hvordan nettverket av riksråder og kongelige tjenestemenn fungerte, gjennom løpende skriftlig kontakt med hverandre og på den måten spredte viktige politiske informasjoner. I denne kretsen var Erling en ankermann. Fra Ståreim og Giske fulgte han godt med og trakk etter beste evne i trådene gjennom brev og bud. Han var også ofte i Bergen, som følge av private forretninger, plikter som sysselmann, rådssammenkomster og kongelige oppdrag.

			Ofte kunne det være nødvendig at han også var fysisk til stede ved viktige hendelseer på Østlandet, som riksrådsforhandlinger øst i landet og i de svenske grenseområdene. Dette var blant annet under det østnorske adelsopprøret i årene 1337–1339, ved hyllingen av [[Håkon VI Magnusson]] som etterfulgte faren i 1343, ved utstedelsen av kong Magnus' og dronning [[Blanca av Namur\|Blanca]]s testament i 1347 og ved sakførselen mellom kongen og allmuen på Hedmark og Romerike om betaling av vissøre i 1348. Fra 1340-årene ser det likevel ut til at han overlot til sønnen Bjarne å spille en mer aktiv rolle i den sentrale rådskretsen.

			Etter at [[svartedauden]] hadde herjet som verst i 1349/1350, reiste han til hest på pilegrimsferd til Roma med to sveiner. På hjemveien ble han fengslet i England, men den nyutnevnte erkebiskop [[Olav (d. 1370)\|Olav]] i [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]] fikk løst ham ut, og de to vendte da sammen hjem til Norge i 1351. Som takk skjenket Erling [[Tjøtta (øy)\|Tjøtta]] og [[Tilrem (gård i Brønnøy)\|Tilrem]] i [[Brønnøy kommune\|Brønnøy]] til erkebispestolen.

	== Død ==		== Død ==

PaulVIF: /* Opprør mot Magnus Eiriksson */

2026-05-05T16:36:36Z

Opprør mot Magnus Eiriksson

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 16:36
Linje 65:		Linje 65:
	=== Opprør mot Magnus Eiriksson ===		=== Opprør mot Magnus Eiriksson ===
	{{Utdypende artikkel\|Magnus VII Eiriksson}}		{{Utdypende artikkel\|Magnus VII Eiriksson}}
			Erling skal, i følge islandske annaler fra 1333, sammen med [[Havtoressønnene]] [[Jon Havtoresson\|Jon]] og [[Sigurd Havtoresson\|Sigurd]] holdt [[Tunsberghus]] mot kong Magnus Eriksson, men at de senere overgav seg, fikk grid og beholdt retten til sine eiendommer.

			Bakgrunnen for dette opprøret er uklart, men kan ha vært en reaksjon og uenighet mot den politikken Magnus slo inn på som myndig konge. Dette kan ha en sammenheng med det forbudet kongen i desember 1332 satte mot at andre enn [[Lendmann\|lendmenn]] og høvdinger skulle kunne holde edsvorne sveiner.

			Det er også tenkelig at Erling var blitt skuffet i sine forventninger om en større kongelig forlening etter Magnus’ maktovertakelse. Uansett ser det ut til at han senere unngikk å komme i motsetning til kongen, mens Havtoressønnene på ny var i konflikt med ham i årene 1337–1339.

	=== Riksråd og sysselmann ===		=== Riksråd og sysselmann ===

PaulVIF: /* Kirken */

2026-05-05T16:28:26Z

Kirken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 16:28
Linje 58:		Linje 58:
	Eling sto fast sammen med den øvrige adelen gjennom de verdslige rådsmedlemmene mot kirkens bestrebelser om forbedrede rettigheter.		Eling sto fast sammen med den øvrige adelen gjennom de verdslige rådsmedlemmene mot kirkens bestrebelser om forbedrede rettigheter.
	{{Utdypende artikkel\|Sættergjerden i Tunsberg}}		{{Utdypende artikkel\|Sættergjerden i Tunsberg}}
	I en kongelig forordning av 1327 ble den gamle kristenretten fra før [[Magnus Lagabøte]]s og erkebiskop [[Jon Raude]]s dager innskjerpet som grunnlag for den kirkelige rettshåndhevingen. Det innebar at rettsgrunnlaget for senere kirkelige nyvinninger ble underkjent, blant annet det nye tienderegulativet kirken hadde fått godkjent ved [[Sættergjerden i Tunsberg]] i 1277. I Bergen gikk håndgangne gårdeiere og andre husbønder sammen om å nekte å betale tiende av leieinntektene av gårdene sine. Dette førte i 1328 til en sterk strid med den stridbare og retthaverske biskop [[Audfinn Sigurdsson (d. 1330)\|Audfinn Sigurdsson]], der Erling og hans nærmeste rådgivere stilte seg på husbøndenes side.		I en kongelig forordning av 1327 ble den gamle kristenretten fra før [[Magnus Lagabøte]]s og erkebiskop [[Jon Raude]]s dager innskjerpet som grunnlag for den kirkelige rettshåndhevingen. Det innebar at rettsgrunnlaget for senere kirkelige nyvinninger ble underkjent, blant annet det nye tienderegulativet kirken hadde fått godkjent ved [[Sættergjerden i Tunsberg]] i 1277.

	~~Et brev fra biskop Audfinn utmaler også en angivelig motsetning mellom drottseten~~ og kansleren Pål Bårdsson. Siden historikeren P. A. Munchs dager har Pål Bårdsson gjerne er blitt oppfattet som en mann kirkelederne i 1327 fikk presset inn i riksstyringen som motvekt mot Erling Vidkunnsson. ~~Denne oppfatningen er~~ i ~~senere år blitt bestridt~~ til ~~fordel for et gjennomgående godt samarbeid mellom drottsete~~ og ~~kansler~~, ~~og det antatt generelle motsetningsforholdet til kirken er blitt dempet ned. Også den alvorlige motsetningen Munch mente gjorde seg gjeldende mellom~~ Erling og ~~ridderen og riksråden Ivar Ogmundsson av Hestbøætten fra Ryfylke, er tonet sterkt ned, slik at de indrepolitiske forholdene i Erlings drottsetetid tegner~~ seg ~~roligere enn tidligere antatt (ifølge historikeren Grethe Authén Blom). Kildematerialet er likevel for spinkelt og fragmentarisk til å bære sikre slutninger om disse forholdene~~.		I Bergen gikk håndgangne gårdeiere og andre husbønder sammen om å nekte å betale tiende av leieinntektene av gårdene sine. Dette førte i 1328 til en sterk strid med den stridbare og retthaverske biskop [[Audfinn Sigurdsson (d. 1330)\|Audfinn Sigurdsson]], der Erling og hans nærmeste rådgivere stilte seg på husbøndenes side.

	== Senere politisk virke ==		== Senere politisk virke ==