Erstatningsmat under andre verdenskrig - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Erstattet tekst med omdirigering

2023-08-14T08:57:02Z

Erstattet tekst med omdirigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 08:57
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''I~~ [[~~1940~~]]''' var butikkene fulle av varer, men ganske snart etter 9.april ble både luksus- og nødvendighetsartikler strengt rasjonert. Varemangelen gjorde at småindustri på erstatningsvarer blomstret og oppfinnsomheten var stor. Svartebørs og "orging" ble vanlige sysler.		#OMDIRIGERING[[Erstatningsvarer_under_andre_verdenskrig]]

	[[Norge]] hadde lenge vært et importland som finansierte underskuddet på handelsbalansen med overskudd fra skipsfart og hvalfangst. Ganske snart etter 9. april 1940 ble det sterke restriksjoner på importen og varemangelen begynte å gjøre seg gjeldende. Okkupasjonsmyndighetene innførte rasjoneringssystemer som skulle sikre en rimelig fordeling, men folks behov og ønsker oversteg kvotene. Dette førte til en omfattende småindustri for produksjon av erstatningsvarer og det skapte grobunn for svartebørshandel og ”orging” av mange slag.


	~~'''”Himavla” tobakk'''~~

	Tobakken var en av de første importvarene som ble strengt rasjonert. Tobakk var opprinnelig en medisinplante som hjalp mot det meste. Hos indianerne inngikk Himavla-planten også i enkelte rituelle handlinger. Egentlig var det indianernes pipe som het ”tobago”.

	~~I Portugal arvet tobakksplanten dette navnet da den ble dyrket der på 1400’tallet.~~

	Det viste seg at det gikk an å dyrke tobakk i Norge. Det var både frø og småplanter å få kjøpt og mang en røyksugen kar fikk gartnerinteresser for første gang i sitt liv. Bladene fra plantene ble tørket og viderebehandlet på de underligste måter. Noen dynket bladene i plommesyltetøy for å få i gang gjæring (fermentering) og gravde tobakksboksen ned i gjødselhaugen slik at den riktig kunne godgjøre seg.

	Etter hvert ble det ordninger slik at tobakksfabrikkene tok imot ”himavla” tobakksblader for profesjonell videreforedling. Det gikk til og med an å få egen logo på sigarett- og tobakkseskene. Det skal ha vært 10 slike lokale tobakksfabrikker bare i Drammen og omegn. Kjente tobakksmerker fra denne tiden er Bahorka og Mahuni.

	Noen sorter av planteslekten "Nicotiana" produserte svært store blader. Midtstilkene ble da gjerne skåret ut og tørket for seg før de ble malt til snuspulver. Tilsettingsstoffer kunne være så mangt. En historie forteller at det ble brukt nikotinsulfat som var en vanlig insektmiddel under krigen. Denne snusen skal ha blitt svært sterk.


	~~'''”Nakkeskudd” og ”Plankesaft”'''~~

	Brennevin var strengt rasjonert og mange brukte rasjoneringskortet som byttemiddel. De vanligste varene du fikk på kortet var borgerakevitt og karveakevitt. De folkelige navnene var Nakkeskudd og Plankesaft.
	[[Hjemmebrenning\|Hjemmebrenningen]] ble vanskeliggjort under krigen fordi sukker var rasjonert. Noen prøvde å koke ut sukkerbeter ( En nepeliknende grønsak med høyt sukkerinnhold) og lage en gjæringsprosess på dette. Det var nok litt lettere for dem som hadde tilgang på melasse (Sirupsliknende restprodukt fra sukkerindustrien) Melkebønder hadde mellassekvote som ble gitt til kuene for å gjøre cellulosen litt mer smakelig.


	~~'''Sukkerbeter, sakkarinkuler og honning'''~~

	Det ble plukket mye bær under krigen, men det var ikke lett å få laget syltetøy uten sukker. Mange dyrket sukkerbete i hagen og brukte dette som søtingsmiddel. Sukkerbete er en rotvekst, som er nærmest hvit i fargen og kjegleformet, som brukes til fremstilling av sukker. Roten kan inneholde opp mot 20% sukker.

	~~Det var sakkarinkuler å få kjøpt, men søtsmaken var ikke god.~~

	[[Honning]] var etterspurt og dyrt, men svært vanskelig å få tak i. Store birøktere hadde sukkerkvote, men det var ikke nok. Noen prøvde å vinterfore bier med melasse, men det var ikke særlig vellykket.


	~~'''Bensin var ikke fri vare'''~~

	Drivstoff til biler var svært strengt rasjonert. Det var bare distriktslegen, lensmannen og okkupasjonsmyndighetene som kunne kjøre bensinbil. Biltransport for øvrig var avhengig av gassgeneratorer hvor gassen kom fra kull eller ”knott”. Knott er småved av or. Vedgassgenerator ble ettermontert på vanlige bensinbiler uten vesentlige maskinendringer.


	~~'''Ekte kaffe var uhyre sjeldent'''~~

	Kaffen var en av de første varene som forsvant fra butikkene, men snart var det erstatningskaffe å få. Selv erstatningskaffen var rasjonert og du måtte ha kaffeerstatningskort for å få kjøpt. Sikorirot, løvetannrot, erter og korn var vanlige ingredienser i kaffeerstatningene.


	~~'''Fiskeskinn og papir'''~~

	Cellulose var ikke mangelvare. Derfor ble mange erstatningsvarer laget av papir. Både klær, møbelstoffer, hyssing og sko-overlær ble laget av spesialpapir. Det sier seg selv at holdbarheten var så ymse. Fiskeskinn ble også brukt som erstatningslær i sko og andre produkter.


	~~'''Oppskrift på heimelaget røyketobakk'''~~

	~~Fra firma Hilmar Johnsen i Oslo ble denne oppskriften på heimelaget røyketobakk sendt til Fr. Sigrid Botten i Leinesfjorden 23. februar 1945~~

	~~OPPSKRIFT PÅ HEIMELAGET RØYKETOBAKK~~

	''Benytt fullmodne blade. Tørr disse omhyggelig, helst lufttørret. La ikke solen skinne direkte på bladene under tørringen.- Hvis kunstig tørring på rist over kokeplate, ovn, eller lign., må man passe på at bladene blir gjevnt tørret. Dette er av største betydning for den ferdige tobakks kvalitet.

	~~''Legg de tørrede blade utover og overstryk forsiktig den ene side av bladene ved hjelp av en flat pensel av følgende oppløsning:~~

	* 100 gr. Kokt vann
	* 25 gr. Sukker
	* 10 gr. Glysering
	* 10 gr. Honning''

	''Etter ca. 20 minutter rulles tobakksbladene godt sammen til en pølseformet rull (hvis store blade, fjernes midtstilken) hvoretter man kutter med en tynnbladet, skarp kniv i så tynde skiver som man ønsker den ferdige tobakk i ”snitt”. Man arbeider deretter massen godt sammen over trebrett eller liknende. Legg så massen over i en blikkboks med trykklokk. Boksen må være vann og lufttett. Settes derpå over en kokeplate eller ovn 12 timer idet man av og til rister boksen (Boksen kan være ¾ full)

	''Tobakken er da godt gjennomdampet og tas av og helles utover samme trebrett hvor den atter gjennomdynkes av forannevnte oppløsning. Henstår en time. Massen helles derpå tilbake i blikkboksen hvori den atter får en gjennomdamping under lokk. Derpå tørres massen i åpen boks under stadig omrysting over svak varme inntil man oppnår den tørrehetgrad som den ferdige tobakk skal ha.''''

	~~''Av fullmodne, rene tobakksblade vil man etter ovenstående fremgangsmåte få en god og brukbar røyketobakk av god aroma.''~~

	~~''I mangel av sukker kan anvendes sterk, sukret saft. Mørk sirup må ikke anvendes.''~~
	''

	~~== Kilder og litteratur ==~~
	* historieboka.no med råtekst av Terje Bautz

	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	~~{{Historieboka.no}}~~
	~~{{Historieboka oppfølging}}~~
	~~{{bm}}~~

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden ”Himavla” tobakk og andre kriseprodukter til Erstatningsmat under andre verdenskrig

2023-08-11T13:42:25Z

Marianne Wiig flyttet siden ”Himavla” tobakk og andre kriseprodukter til Erstatningsmat under andre verdenskrig

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 13:42
(Ingen forskjell)

Siri Iversen: bildet må slettes

2023-04-05T09:18:13Z

bildet må slettes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2023 kl. 09:18
Linje 9:		Linje 9:

	I Portugal arvet tobakksplanten dette navnet da den ble dyrket der på 1400’tallet.		I Portugal arvet tobakksplanten dette navnet da den ble dyrket der på 1400’tallet.
	~~[[Fil:Tobakk.jpg\|rammeløs\|høyre\|"Himavla" tobakk]]~~

	Det viste seg at det gikk an å dyrke tobakk i Norge. Det var både frø og småplanter å få kjøpt og mang en røyksugen kar fikk gartnerinteresser for første gang i sitt liv. Bladene fra plantene ble tørket og viderebehandlet på de underligste måter. Noen dynket bladene i plommesyltetøy for å få i gang gjæring (fermentering) og gravde tobakksboksen ned i gjødselhaugen slik at den riktig kunne godgjøre seg.		Det viste seg at det gikk an å dyrke tobakk i Norge. Det var både frø og småplanter å få kjøpt og mang en røyksugen kar fikk gartnerinteresser for første gang i sitt liv. Bladene fra plantene ble tørket og viderebehandlet på de underligste måter. Noen dynket bladene i plommesyltetøy for å få i gang gjæring (fermentering) og gravde tobakksboksen ned i gjødselhaugen slik at den riktig kunne godgjøre seg.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2021-03-29T10:43:39Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2021 kl. 10:43
Linje 76:		Linje 76:

	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
			{{Historieboka.no}}
			{{Historieboka oppfølging}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Foreløpig kategorisering

2021-03-29T06:20:59Z

Foreløpig kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2021 kl. 06:20
Linje 72:		Linje 72:
	''		''

			== Kilder og litteratur ==
			* historieboka.no med råtekst av Terje Bautz

	''		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	~~''Kilde~~:''		{{bm}}
	* historieboka.no med råtekst av Terje Bautz

Egil Øygard: Ekstra avsnitt

2021-03-28T16:26:14Z

Ekstra avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2021 kl. 16:26
Linje 48:		Linje 48:


			'''Oppskrift på heimelaget røyketobakk'''

			Fra firma Hilmar Johnsen i Oslo ble denne oppskriften på heimelaget røyketobakk sendt til Fr. Sigrid Botten i Leinesfjorden 23. februar 1945

			OPPSKRIFT PÅ HEIMELAGET RØYKETOBAKK

			''Benytt fullmodne blade. Tørr disse omhyggelig, helst lufttørret. La ikke solen skinne direkte på bladene under tørringen.- Hvis kunstig tørring på rist over kokeplate, ovn, eller lign., må man passe på at bladene blir gjevnt tørret. Dette er av største betydning for den ferdige tobakks kvalitet.

			''Legg de tørrede blade utover og overstryk forsiktig den ene side av bladene ved hjelp av en flat pensel av følgende oppløsning:

			* 100 gr. Kokt vann
			* 25 gr. Sukker
			* 10 gr. Glysering
			* 10 gr. Honning''

			''Etter ca. 20 minutter rulles tobakksbladene godt sammen til en pølseformet rull (hvis store blade, fjernes midtstilken) hvoretter man kutter med en tynnbladet, skarp kniv i så tynde skiver som man ønsker den ferdige tobakk i ”snitt”. Man arbeider deretter massen godt sammen over trebrett eller liknende. Legg så massen over i en blikkboks med trykklokk. Boksen må være vann og lufttett. Settes derpå over en kokeplate eller ovn 12 timer idet man av og til rister boksen (Boksen kan være ¾ full)

			''Tobakken er da godt gjennomdampet og tas av og helles utover samme trebrett hvor den atter gjennomdynkes av forannevnte oppløsning. Henstår en time. Massen helles derpå tilbake i blikkboksen hvori den atter får en gjennomdamping under lokk. Derpå tørres massen i åpen boks under stadig omrysting over svak varme inntil man oppnår den tørrehetgrad som den ferdige tobakk skal ha.''''

			''Av fullmodne, rene tobakksblade vil man etter ovenstående fremgangsmåte få en god og brukbar røyketobakk av god aroma.''

			''I mangel av sukker kan anvendes sterk, sukret saft. Mørk sirup må ikke anvendes.''
			''


			''
	''Kilde:''		''Kilde:''
	* historieboka.no med råtekst av Terje Bautz		* historieboka.no med råtekst av Terje Bautz

Egil Øygard på 28. mar. 2021 kl. 16:18

2021-03-28T16:18:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2021 kl. 16:18
Linje 1:		Linje 1:
	I [[1940]] var butikkene fulle av varer, men ganske snart etter 9.april ble både luksus- og nødvendighetsartikler strengt rasjonert. Varemangelen gjorde at småindustri på erstatningsvarer blomstret og oppfinnsomheten var stor. Svartebørs og "orging" ble vanlige sysler.		'''I [[1940]]''' var butikkene fulle av varer, men ganske snart etter 9.april ble både luksus- og nødvendighetsartikler strengt rasjonert. Varemangelen gjorde at småindustri på erstatningsvarer blomstret og oppfinnsomheten var stor. Svartebørs og "orging" ble vanlige sysler.

	[[Norge]] hadde lenge vært et importland som finansierte underskuddet på handelsbalansen med overskudd fra skipsfart og hvalfangst. Ganske snart etter 9. april 1940 ble det sterke restriksjoner på importen og varemangelen begynte å gjøre seg gjeldende. Okkupasjonsmyndighetene innførte rasjoneringssystemer som skulle sikre en rimelig fordeling, men folks behov og ønsker oversteg kvotene. Dette førte til en omfattende småindustri for produksjon av erstatningsvarer og det skapte grobunn for svartebørshandel og ”orging” av mange slag.		[[Norge]] hadde lenge vært et importland som finansierte underskuddet på handelsbalansen med overskudd fra skipsfart og hvalfangst. Ganske snart etter 9. april 1940 ble det sterke restriksjoner på importen og varemangelen begynte å gjøre seg gjeldende. Okkupasjonsmyndighetene innførte rasjoneringssystemer som skulle sikre en rimelig fordeling, men folks behov og ønsker oversteg kvotene. Dette førte til en omfattende småindustri for produksjon av erstatningsvarer og det skapte grobunn for svartebørshandel og ”orging” av mange slag.
Linje 21:		Linje 21:

	Brennevin var strengt rasjonert og mange brukte rasjoneringskortet som byttemiddel. De vanligste varene du fikk på kortet var borgerakevitt og karveakevitt. De folkelige navnene var Nakkeskudd og Plankesaft.		Brennevin var strengt rasjonert og mange brukte rasjoneringskortet som byttemiddel. De vanligste varene du fikk på kortet var borgerakevitt og karveakevitt. De folkelige navnene var Nakkeskudd og Plankesaft.
	Hjemmebrenningen ble vanskeliggjort under krigen fordi sukker var rasjonert. Noen prøvde å koke ut sukkerbeter ( En nepeliknende grønsak med høyt sukkerinnhold) og lage en gjæringsprosess på dette. Det var nok litt lettere for dem som hadde tilgang på melasse (Sirupsliknende restprodukt fra sukkerindustrien) Melkebønder hadde mellassekvote som ble gitt til kuene for å gjøre cellulosen litt mer smakelig.		[[Hjemmebrenning\|Hjemmebrenningen]] ble vanskeliggjort under krigen fordi sukker var rasjonert. Noen prøvde å koke ut sukkerbeter ( En nepeliknende grønsak med høyt sukkerinnhold) og lage en gjæringsprosess på dette. Det var nok litt lettere for dem som hadde tilgang på melasse (Sirupsliknende restprodukt fra sukkerindustrien) Melkebønder hadde mellassekvote som ble gitt til kuene for å gjøre cellulosen litt mer smakelig.


	''Sukkerbeter, sakkarinkuler og honning''		'''Sukkerbeter, sakkarinkuler og honning'''

	Det ble plukket mye bær under krigen, men det var ikke lett å få laget syltetøy uten sukker. Mange dyrket sukkerbete i hagen og brukte dette som søtingsmiddel. Sukkerbete er en rotvekst, som er nærmest hvit i fargen og kjegleformet, som brukes til fremstilling av sukker. Roten kan inneholde opp mot 20% sukker.		Det ble plukket mye bær under krigen, men det var ikke lett å få laget syltetøy uten sukker. Mange dyrket sukkerbete i hagen og brukte dette som søtingsmiddel. Sukkerbete er en rotvekst, som er nærmest hvit i fargen og kjegleformet, som brukes til fremstilling av sukker. Roten kan inneholde opp mot 20% sukker.

Linje 48:		Linje 49:

	''Kilde:''		''Kilde:''
	* historieboka.no~~. Råtekst~~ av Terje Bautz		* historieboka.no med råtekst av Terje Bautz

Egil Øygard: Bilde og lenker

2021-03-28T16:15:45Z

Bilde og lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2021 kl. 16:15
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''”Himavla” tobakk~~ og ~~andre kriseprodukter'''~~		I [[1940]] var butikkene fulle av varer, men ganske snart etter 9.april ble både luksus- og nødvendighetsartikler strengt rasjonert. Varemangelen gjorde at småindustri på erstatningsvarer blomstret og oppfinnsomheten var stor. Svartebørs og "orging" ble vanlige sysler.

	~~I 1940 var butikkene fulle av varer, men ganske~~ snart etter 9.april ble ~~både luksus-~~ og ~~nødvendighetsartikler strengt rasjonert~~. ~~Varemangelen gjorde at~~ småindustri på erstatningsvarer ~~blomstret~~ og ~~oppfinnsomheten var stor. Svaretbørs~~ og ~~"orging" ble vanlige sysler~~.		[[Norge]] hadde lenge vært et importland som finansierte underskuddet på handelsbalansen med overskudd fra skipsfart og hvalfangst. Ganske snart etter 9. april 1940 ble det sterke restriksjoner på importen og varemangelen begynte å gjøre seg gjeldende. Okkupasjonsmyndighetene innførte rasjoneringssystemer som skulle sikre en rimelig fordeling, men folks behov og ønsker oversteg kvotene. Dette førte til en omfattende småindustri for produksjon av erstatningsvarer og det skapte grobunn for svartebørshandel og ”orging” av mange slag.

	Norge hadde lenge vært et importland som finansierte underskuddet på handelsbalansen med overskudd fra skipsfart og hvalfangst. Ganske snart etter 9 april 1940 ble det sterke restriksjoner på importen og varemangelen begynte å gjøre seg gjeldende. Okkupasjonsmyndighetene innførte rasjoneringssystemer som skulle sikre en rimelig fordeling, men folks behov og ønsker oversteg kvotene. Dette førte til en omfattende småindustri for produksjon av erstatningsvarer og det skapte grobunn for svartebørshandel og ”orging” av mange slag.

			'''”Himavla” tobakk'''

	~~'''”Himavla” tobakk'''~~		Tobakken var en av de første importvarene som ble strengt rasjonert. Tobakk var opprinnelig en medisinplante som hjalp mot det meste. Hos indianerne inngikk Himavla-planten også i enkelte rituelle handlinger. Egentlig var det indianernes pipe som het ”tobago”.
	Tobakken var en av de første importvarene som ble strengt rasjonert. Tobakk var opprinnelig en medisinplante som hjalp mot det meste. Hos indianerne inngikk ~~Himavla1planten~~ også i enkelte rituelle handlinger. Egentlig var det indianernes pipe som het ”tobago”.

	I Portugal arvet tobakksplanten dette navnet da den ble dyrket der på 1400’tallet.		I Portugal arvet tobakksplanten dette navnet da den ble dyrket der på 1400’tallet.
Linje 16:		Linje 15:
	Etter hvert ble det ordninger slik at tobakksfabrikkene tok imot ”himavla” tobakksblader for profesjonell videreforedling. Det gikk til og med an å få egen logo på sigarett- og tobakkseskene. Det skal ha vært 10 slike lokale tobakksfabrikker bare i Drammen og omegn. Kjente tobakksmerker fra denne tiden er Bahorka og Mahuni.		Etter hvert ble det ordninger slik at tobakksfabrikkene tok imot ”himavla” tobakksblader for profesjonell videreforedling. Det gikk til og med an å få egen logo på sigarett- og tobakkseskene. Det skal ha vært 10 slike lokale tobakksfabrikker bare i Drammen og omegn. Kjente tobakksmerker fra denne tiden er Bahorka og Mahuni.

	Noen sorter av planteslekten "Nicotiana" produserte svært ~~stor~~ blader. Midtstilkene ble da gjerne skåret ut og tørket for seg før de ble malt til snuspulver. Tilsettingsstoffer kunne være så mangt. En historie forteller at det ble brukt nikotinsulfat som var en vanlig insektmiddel under krigen. Denne snusen skal ha blitt svært sterk.		Noen sorter av planteslekten "Nicotiana" produserte svært store blader. Midtstilkene ble da gjerne skåret ut og tørket for seg før de ble malt til snuspulver. Tilsettingsstoffer kunne være så mangt. En historie forteller at det ble brukt nikotinsulfat som var en vanlig insektmiddel under krigen. Denne snusen skal ha blitt svært sterk.


	'''”Nakkeskudd” og ”Plankesaft”'''		'''”Nakkeskudd” og ”Plankesaft”'''

	Brennevin var strengt rasjonert og mange brukte rasjoneringskortet som byttemiddel. De vanligste varene du fikk på kortet var borgerakevitt og karveakevitt. De folkelige navnene var Nakkeskudd og Plankesaft.		Brennevin var strengt rasjonert og mange brukte rasjoneringskortet som byttemiddel. De vanligste varene du fikk på kortet var borgerakevitt og karveakevitt. De folkelige navnene var Nakkeskudd og Plankesaft.
	Hjemmebrenningen ble vanskeliggjort under krigen fordi sukker var rasjonert. Noen prøvde å koke ut sukkerbeter ( En nepeliknende grønsak med høyt sukkerinnhold) og lage en gjæringsprosess på dette. Det var nok litt lettere for dem som hadde tilgang på melasse (Sirupsliknende restprodukt fra sukkerindustrien) Melkebønder hadde mellassekvote som ble gitt til kuene for å gjøre cellulosen litt mer smakelig.		Hjemmebrenningen ble vanskeliggjort under krigen fordi sukker var rasjonert. Noen prøvde å koke ut sukkerbeter ( En nepeliknende grønsak med høyt sukkerinnhold) og lage en gjæringsprosess på dette. Det var nok litt lettere for dem som hadde tilgang på melasse (Sirupsliknende restprodukt fra sukkerindustrien) Melkebønder hadde mellassekvote som ble gitt til kuene for å gjøre cellulosen litt mer smakelig.
Linje 28:		Linje 29:
	Det var sakkarinkuler å få kjøpt, men søtsmaken var ikke god.		Det var sakkarinkuler å få kjøpt, men søtsmaken var ikke god.

	Honning var etterspurt og dyrt, men svært vanskelig å få tak i. Store birøktere hadde sukkerkvote, men det var ikke nok. Noen prøvde å vinterfore bier med melasse, men det var ikke særlig vellykket.		[[Honning]] var etterspurt og dyrt, men svært vanskelig å få tak i. Store birøktere hadde sukkerkvote, men det var ikke nok. Noen prøvde å vinterfore bier med melasse, men det var ikke særlig vellykket.


	'''Bensin var ikke fri vare'''		'''Bensin var ikke fri vare'''

	Drivstoff til biler var svært strengt rasjonert. Det var bare distriktslegen, lensmannen og okkupasjonsmyndighetene som kunne kjøre bensinbil. Biltransport for øvrig var avhengig av gassgeneratorer hvor gassen kom fra kull eller ”knott”. Knott er småved av or. Vedgassgenerator ble ettermontert på vanlige bensinbiler uten vesentlige maskinendringer.		Drivstoff til biler var svært strengt rasjonert. Det var bare distriktslegen, lensmannen og okkupasjonsmyndighetene som kunne kjøre bensinbil. Biltransport for øvrig var avhengig av gassgeneratorer hvor gassen kom fra kull eller ”knott”. Knott er småved av or. Vedgassgenerator ble ettermontert på vanlige bensinbiler uten vesentlige maskinendringer.


	'''Ekte kaffe var uhyre sjeldent'''		'''Ekte kaffe var uhyre sjeldent'''

	Kaffen var en av de første varene som forsvant fra butikkene, men snart var det erstatningskaffe å få. Selv erstatningskaffen var rasjonert og du måtte ha kaffeerstatningskort for å få kjøpt. Sikorirot, løvetannrot, erter og korn var vanlige ingredienser i kaffeerstatningene.		Kaffen var en av de første varene som forsvant fra butikkene, men snart var det erstatningskaffe å få. Selv erstatningskaffen var rasjonert og du måtte ha kaffeerstatningskort for å få kjøpt. Sikorirot, løvetannrot, erter og korn var vanlige ingredienser i kaffeerstatningene.


	'''Fiskeskinn og papir'''		'''Fiskeskinn og papir'''

	Cellulose var ikke mangelvare. Derfor ble mange erstatningsvarer laget av papir. Både klær, møbelstoffer, hyssing og sko-overlær ble laget av spesialpapir. Det sier seg selv at holdbarheten var så ymse. Fiskeskinn ble også brukt som erstatningslær i sko og andre produkter.		Cellulose var ikke mangelvare. Derfor ble mange erstatningsvarer laget av papir. Både klær, møbelstoffer, hyssing og sko-overlær ble laget av spesialpapir. Det sier seg selv at holdbarheten var så ymse. Fiskeskinn ble også brukt som erstatningslær i sko og andre produkter.

Egil Øygard: Ny side fra historieboka.no

2021-03-28T16:03:57Z

Ny side fra historieboka.no

Ny side

'''”Himavla” tobakk og andre kriseprodukter'''

I 1940 var butikkene fulle av varer, men ganske snart etter 9.april ble både luksus- og nødvendighetsartikler strengt rasjonert. Varemangelen gjorde at småindustri på erstatningsvarer blomstret og oppfinnsomheten var stor. Svaretbørs og "orging" ble vanlige sysler.

Norge hadde lenge vært et importland som finansierte underskuddet på handelsbalansen med overskudd fra skipsfart og hvalfangst. Ganske snart etter 9 april 1940 ble det sterke restriksjoner på importen og varemangelen begynte å gjøre seg gjeldende. Okkupasjonsmyndighetene innførte rasjoneringssystemer som skulle sikre en rimelig fordeling, men folks behov og ønsker oversteg kvotene. Dette førte til en omfattende småindustri for produksjon av erstatningsvarer og det skapte grobunn for svartebørshandel og ”orging” av mange slag.

'''”Himavla” tobakk'''
Tobakken var en av de første importvarene som ble strengt rasjonert. Tobakk var opprinnelig en medisinplante som hjalp mot det meste. Hos indianerne inngikk Himavla1planten også i enkelte rituelle handlinger. Egentlig var det indianernes pipe som het ”tobago”.

I Portugal arvet tobakksplanten dette navnet da den ble dyrket der på 1400’tallet.
[[Fil:Tobakk.jpg|rammeløs|høyre|"Himavla" tobakk]]

Det viste seg at det gikk an å dyrke tobakk i Norge. Det var både frø og småplanter å få kjøpt og mang en røyksugen kar fikk gartnerinteresser for første gang i sitt liv. Bladene fra plantene ble tørket og viderebehandlet på de underligste måter. Noen dynket bladene i plommesyltetøy for å få i gang gjæring (fermentering) og gravde tobakksboksen ned i gjødselhaugen slik at den riktig kunne godgjøre seg.

Etter hvert ble det ordninger slik at tobakksfabrikkene tok imot ”himavla” tobakksblader for profesjonell videreforedling. Det gikk til og med an å få egen logo på sigarett- og tobakkseskene. Det skal ha vært 10 slike lokale tobakksfabrikker bare i Drammen og omegn. Kjente tobakksmerker fra denne tiden er Bahorka og Mahuni.

Noen sorter av planteslekten "Nicotiana" produserte svært stor blader. Midtstilkene ble da gjerne skåret ut og tørket for seg før de ble malt til snuspulver. Tilsettingsstoffer kunne være så mangt. En historie forteller at det ble brukt nikotinsulfat som var en vanlig insektmiddel under krigen. Denne snusen skal ha blitt svært sterk.

'''”Nakkeskudd” og ”Plankesaft”'''
Brennevin var strengt rasjonert og mange brukte rasjoneringskortet som byttemiddel. De vanligste varene du fikk på kortet var borgerakevitt og karveakevitt. De folkelige navnene var Nakkeskudd og Plankesaft.
Hjemmebrenningen ble vanskeliggjort under krigen fordi sukker var rasjonert. Noen prøvde å koke ut sukkerbeter ( En nepeliknende grønsak med høyt sukkerinnhold) og lage en gjæringsprosess på dette. Det var nok litt lettere for dem som hadde tilgang på melasse (Sirupsliknende restprodukt fra sukkerindustrien) Melkebønder hadde mellassekvote som ble gitt til kuene for å gjøre cellulosen litt mer smakelig.

''Sukkerbeter, sakkarinkuler og honning''
Det ble plukket mye bær under krigen, men det var ikke lett å få laget syltetøy uten sukker. Mange dyrket sukkerbete i hagen og brukte dette som søtingsmiddel. Sukkerbete er en rotvekst, som er nærmest hvit i fargen og kjegleformet, som brukes til fremstilling av sukker. Roten kan inneholde opp mot 20% sukker.

Det var sakkarinkuler å få kjøpt, men søtsmaken var ikke god.

Honning var etterspurt og dyrt, men svært vanskelig å få tak i. Store birøktere hadde sukkerkvote, men det var ikke nok. Noen prøvde å vinterfore bier med melasse, men det var ikke særlig vellykket.

'''Bensin var ikke fri vare'''
Drivstoff til biler var svært strengt rasjonert. Det var bare distriktslegen, lensmannen og okkupasjonsmyndighetene som kunne kjøre bensinbil. Biltransport for øvrig var avhengig av gassgeneratorer hvor gassen kom fra kull eller ”knott”. Knott er småved av or. Vedgassgenerator ble ettermontert på vanlige bensinbiler uten vesentlige maskinendringer.

'''Ekte kaffe var uhyre sjeldent'''
Kaffen var en av de første varene som forsvant fra butikkene, men snart var det erstatningskaffe å få. Selv erstatningskaffen var rasjonert og du måtte ha kaffeerstatningskort for å få kjøpt. Sikorirot, løvetannrot, erter og korn var vanlige ingredienser i kaffeerstatningene.

'''Fiskeskinn og papir'''
Cellulose var ikke mangelvare. Derfor ble mange erstatningsvarer laget av papir. Både klær, møbelstoffer, hyssing og sko-overlær ble laget av spesialpapir. Det sier seg selv at holdbarheten var så ymse. Fiskeskinn ble også brukt som erstatningslær i sko og andre produkter.

''Kilde:''
* historieboka.no. Råtekst av Terje Bautz