Esther Bryn Gleditsch (1920–2007) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv og virke */

2025-10-20T18:56:46Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2025 kl. 18:56
Linje 13:		Linje 13:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Hun vokste opp på [[Abbediengen (strøk)\|Abbediengen]]/[[Bestum (strøk)\|Bestum]], og avla [[examen artium]] på reallinjen på [[Ullern videregående skole\|Ullern skole]] i 1939. I 1947 fullførte hun sine medisinstudier ved [[Universitetet i Oslo]] med [[laud]]. [[Andre verdenskrig\|Okkupasjonen]] førte til at studiene ble noe annerledes enn de skulle ha vært. Vi vet at hun i 1943 var ute i praksis på [[Lillehammer sykehus]], der hun dukker opp på et bilde av ansatte (se bildet over).		Hun vokste opp på [[Abbediengen (strøk)\|Abbediengen]]/[[Bestum (strøk)\|Bestum]], og avla [[examen artium]] på reallinjen på [[Ullern videregående skole\|Ullern skole]] i 1939.<ref>''Studentene fra 1939'', s. 174. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1939. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013042906044\|side=256}}.</ref> I 1947 fullførte hun sine medisinstudier ved [[Universitetet i Oslo]] med [[laud]]. [[Andre verdenskrig\|Okkupasjonen]] førte til at studiene ble noe annerledes enn de skulle ha vært. Vi vet at hun i 1943 var ute i praksis på [[Lillehammer sykehus]], der hun dukker opp på et bilde av ansatte (se bildet over).

	Kandidatperioden tilbrakte hun først på [[Sør-Odal sykehus]] fra februar til august 1948, og deretter på [[Dikemark sykehus]] fra september og ut året 1948. Gjennom hele 1949 og 1950 var hun assistenlege på Dikemark, for så å flytte over til [[Ullevål sykehus]] avd. [[Krohgstøtten sykehus]] i Oslo som kandidatlege. I 1952 og 1953 vikarierte hun i en privat praksis i Oslo. Deretter fulgte et par måneder som fiskerilege i [[Lofoten]] i 1953, før hun igjen begynte på Ullevål sykehus som kandidat og etter hvert kvalifikasjonskandidat. I 1954 ble hun ansatt som assistentlege ved [[Drammen sykehus]]. Hun ble ansatte som assisterende overlege ved Krohgstøtten sykehus i 1964,<ref>«Oslo formannskap», ''Aftenposten'' 1964-05-20. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19640520_105_226_2}}.</ref> og fra 1976 til 1978 var hun konstituert overlege der. Hun hadde blitt spesialist i indremedisin, og arbeidet særlig med leversykdommer. Der ble hun til sommeren 1979 da hun måtte gå på grunn av nedskjæringer. I den forbindelse uttalte hun seg kritisk til den planlagte nedleggelsen av sykehuset.<ref>«600 sykehusplasser i Oslo skal bort» i ''Klassekampen'' 1979-04-26. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19790426_11_95_1}}.</ref> Vi finner henne også nevnt som bedriftslege hos [[Jens Evensen (foretak)\|Jens Evensen]] i 1982.<ref>Larsen 1982: 54.</ref> Hun skrev også flere artikler, der hun blant annet gjorde viktige bidrag til forståelse av kroniske leversykdommer.<ref>Myren 1995: 122.</ref>		Kandidatperioden tilbrakte hun først på [[Sør-Odal sykehus]] fra februar til august 1948, og deretter på [[Dikemark sykehus]] fra september og ut året 1948. Gjennom hele 1949 og 1950 var hun assistenlege på Dikemark, for så å flytte over til [[Ullevål sykehus]] avd. [[Krohgstøtten sykehus]] i Oslo som kandidatlege. I 1952 og 1953 vikarierte hun i en privat praksis i Oslo. Deretter fulgte et par måneder som fiskerilege i [[Lofoten]] i 1953, før hun igjen begynte på Ullevål sykehus som kandidat og etter hvert kvalifikasjonskandidat. I 1954 ble hun ansatt som assistentlege ved [[Drammen sykehus]]. Hun ble ansatte som assisterende overlege ved Krohgstøtten sykehus i 1964,<ref>«Oslo formannskap», ''Aftenposten'' 1964-05-20. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19640520_105_226_2}}.</ref> og fra 1976 til 1978 var hun konstituert overlege der. Hun hadde blitt spesialist i indremedisin, og arbeidet særlig med leversykdommer. Der ble hun til sommeren 1979 da hun måtte gå på grunn av nedskjæringer. I den forbindelse uttalte hun seg kritisk til den planlagte nedleggelsen av sykehuset.<ref>«600 sykehusplasser i Oslo skal bort» i ''Klassekampen'' 1979-04-26. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19790426_11_95_1}}.</ref> Vi finner henne også nevnt som bedriftslege hos [[Jens Evensen (foretak)\|Jens Evensen]] i 1982.<ref>Larsen 1982: 54.</ref> Hun skrev også flere artikler, der hun blant annet gjorde viktige bidrag til forståelse av kroniske leversykdommer.<ref>Myren 1995: 122.</ref>

PaulVIF: /* Liv og virke */

2025-10-20T18:54:40Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2025 kl. 18:54
Linje 13:		Linje 13:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Hun vokste opp ~~i Oslo~~, og avla [[examen artium]] ~~der~~ i 1939. I 1947 fullførte hun sine medisinstudier ved [[Universitetet i Oslo]] med [[laud]]. [[Andre verdenskrig\|Okkupasjonen]] førte til at studiene ble noe annerledes enn de skulle ha vært. Vi vet at hun i 1943 var ute i praksis på [[Lillehammer sykehus]], der hun dukker opp på et bilde av ansatte (se bildet over).		Hun vokste opp på [[Abbediengen (strøk)\|Abbediengen]]/[[Bestum (strøk)\|Bestum]], og avla [[examen artium]] på reallinjen på [[Ullern videregående skole\|Ullern skole]] i 1939. I 1947 fullførte hun sine medisinstudier ved [[Universitetet i Oslo]] med [[laud]]. [[Andre verdenskrig\|Okkupasjonen]] førte til at studiene ble noe annerledes enn de skulle ha vært. Vi vet at hun i 1943 var ute i praksis på [[Lillehammer sykehus]], der hun dukker opp på et bilde av ansatte (se bildet over).

	Kandidatperioden tilbrakte hun først på [[Sør-Odal sykehus]] fra februar til august 1948, og deretter på [[Dikemark sykehus]] fra september og ut året 1948. Gjennom hele 1949 og 1950 var hun assistenlege på Dikemark, for så å flytte over til [[Ullevål sykehus]] avd. [[Krohgstøtten sykehus]] i Oslo som kandidatlege. I 1952 og 1953 vikarierte hun i en privat praksis i Oslo. Deretter fulgte et par måneder som fiskerilege i [[Lofoten]] i 1953, før hun igjen begynte på Ullevål sykehus som kandidat og etter hvert kvalifikasjonskandidat. I 1954 ble hun ansatt som assistentlege ved [[Drammen sykehus]]. Hun ble ansatte som assisterende overlege ved Krohgstøtten sykehus i 1964,<ref>«Oslo formannskap», ''Aftenposten'' 1964-05-20. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19640520_105_226_2}}.</ref> og fra 1976 til 1978 var hun konstituert overlege der. Hun hadde blitt spesialist i indremedisin, og arbeidet særlig med leversykdommer. Der ble hun til sommeren 1979 da hun måtte gå på grunn av nedskjæringer. I den forbindelse uttalte hun seg kritisk til den planlagte nedleggelsen av sykehuset.<ref>«600 sykehusplasser i Oslo skal bort» i ''Klassekampen'' 1979-04-26. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19790426_11_95_1}}.</ref> Vi finner henne også nevnt som bedriftslege hos [[Jens Evensen (foretak)\|Jens Evensen]] i 1982.<ref>Larsen 1982: 54.</ref> Hun skrev også flere artikler, der hun blant annet gjorde viktige bidrag til forståelse av kroniske leversykdommer.<ref>Myren 1995: 122.</ref>		Kandidatperioden tilbrakte hun først på [[Sør-Odal sykehus]] fra februar til august 1948, og deretter på [[Dikemark sykehus]] fra september og ut året 1948. Gjennom hele 1949 og 1950 var hun assistenlege på Dikemark, for så å flytte over til [[Ullevål sykehus]] avd. [[Krohgstøtten sykehus]] i Oslo som kandidatlege. I 1952 og 1953 vikarierte hun i en privat praksis i Oslo. Deretter fulgte et par måneder som fiskerilege i [[Lofoten]] i 1953, før hun igjen begynte på Ullevål sykehus som kandidat og etter hvert kvalifikasjonskandidat. I 1954 ble hun ansatt som assistentlege ved [[Drammen sykehus]]. Hun ble ansatte som assisterende overlege ved Krohgstøtten sykehus i 1964,<ref>«Oslo formannskap», ''Aftenposten'' 1964-05-20. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19640520_105_226_2}}.</ref> og fra 1976 til 1978 var hun konstituert overlege der. Hun hadde blitt spesialist i indremedisin, og arbeidet særlig med leversykdommer. Der ble hun til sommeren 1979 da hun måtte gå på grunn av nedskjæringer. I den forbindelse uttalte hun seg kritisk til den planlagte nedleggelsen av sykehuset.<ref>«600 sykehusplasser i Oslo skal bort» i ''Klassekampen'' 1979-04-26. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19790426_11_95_1}}.</ref> Vi finner henne også nevnt som bedriftslege hos [[Jens Evensen (foretak)\|Jens Evensen]] i 1982.<ref>Larsen 1982: 54.</ref> Hun skrev også flere artikler, der hun blant annet gjorde viktige bidrag til forståelse av kroniske leversykdommer.<ref>Myren 1995: 122.</ref>

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:50:39Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:04:07Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:04
Linje 39:		Linje 39:
	{{DEFAULTSORT:Gleditsch, Esther Bryn}}		{{DEFAULTSORT:Gleditsch, Esther Bryn}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Leger]]		[[Kategori:Leger]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Røyken]]		[[Kategori:Røyken]]

Cnyborg på 18. jul. 2023 kl. 11:06

2023-07-18T11:06:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2023 kl. 11:06
Linje 35:		Linje 35:
	* Myren, Johannes: ''Fra gastroenterologiens historie i Norge : festskrift til Norsk gastroenterologisk forenings 30-års jubileum''. Utg. Norsk gastroenterologisk forening. [Oslo]. 1995. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012103108127}}.		* Myren, Johannes: ''Fra gastroenterologiens historie i Norge : festskrift til Norsk gastroenterologisk forenings 30-års jubileum''. Utg. Norsk gastroenterologisk forening. [Oslo]. 1995. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012103108127}}.
	* Møller, Arvid: ''Huset som aldri sover : sykehuset på Lillehammer gjennom 150 år''. 2005. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052505080}}.		* Møller, Arvid: ''Huset som aldri sover : sykehuset på Lillehammer gjennom 150 år''. 2005. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052505080}}.
			* {{hbr1-1\|pc00000002487234\|Esther Bryn Gleditsch}}.

	{{DEFAULTSORT:Gleditsch, Esther Bryn}}		{{DEFAULTSORT:Gleditsch, Esther Bryn}}

Cnyborg: Teksterstatting – «kategori:Røyken kommune» til «[[Kategori:Asker kommune [[Kategori:Røyken»

2020-01-03T08:17:44Z

Teksterstatting – «[[kategori:Røyken kommune» til «Kategori:Asker kommune [[Kategori:Røyken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:17
Linje 40:		Linje 40:
	[[kategori:Leger]]		[[kategori:Leger]]
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Røyken ~~kommune~~]]		[[Kategori:Asker kommune]]
			[[Kategori:Røyken]]
	[[Kategori:Fødsler i 1920]]		[[Kategori:Fødsler i 1920]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2007]]		[[Kategori:Dødsfall i 2007]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Cnyborg på 4. jan. 2018 kl. 13:41

2018-01-04T13:41:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2018 kl. 13:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ansatte Lillehammer sykehus 1943.JPG\|Esther Bryn Gleditsch er nummer to fra venstre på dette bildet, som ble tatt mens hun var i praksis på Lillehammer sykehus i 1943. De andre er, fra venstre: Martin Seip, Jørgen Brochmann, Gudbrand Holen, Ole W. Tenfjord og Ellen Margrethe Bjerke (gift Askevold).\|Jørgen H.H. Brochmann\|1943}}		{{thumb\|Ansatte Lillehammer sykehus 1943.JPG\|Esther Bryn Gleditsch er nummer to fra venstre på dette bildet, som ble tatt mens hun var i praksis på Lillehammer sykehus i 1943. De andre er, fra venstre: Martin Seip, Jørgen Brochmann, Gudbrand Holen, Ole W. Tenfjord og Ellen Margrethe Bjerke (gift Askevold).\|Jørgen H.H. Brochmann\|1943}}
			{{thumb\|Gravminne Røyken Caldwell og Gleditsch.jpg\|Gravminnet til Turid Caldwell og Esther Bryn Gleditsch på Røyken kirkegård.\|Ragnhild Birgitte Schumann Sageng}}
	'''[[Esther Bryn Gleditsch (1920–2007)\|Esther Bryn Gleditsch]]''' (født [[28. desember]] [[1920]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[31. desember]] [[2007]] i [[Røyken kommune\|Røyken]]) var lege med virke en rekke steder i landet, blant annet som overlege på [[Krohgstøtten sykehus]] i Oslo.		'''[[Esther Bryn Gleditsch (1920–2007)\|Esther Bryn Gleditsch]]''' (født [[28. desember]] [[1920]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[31. desember]] [[2007]] i [[Røyken kommune\|Røyken]]) var lege med virke en rekke steder i landet, blant annet som overlege på [[Krohgstøtten sykehus]] i Oslo.

Cnyborg på 4. jan. 2018 kl. 13:20

2018-01-04T13:20:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2018 kl. 13:20
Linje 16:		Linje 16:
	Kandidatperioden tilbrakte hun først på [[Sør-Odal sykehus]] fra februar til august 1948, og deretter på [[Dikemark sykehus]] fra september og ut året 1948. Gjennom hele 1949 og 1950 var hun assistenlege på Dikemark, for så å flytte over til [[Ullevål sykehus]] avd. [[Krohgstøtten sykehus]] i Oslo som kandidatlege. I 1952 og 1953 vikarierte hun i en privat praksis i Oslo. Deretter fulgte et par måneder som fiskerilege i [[Lofoten]] i 1953, før hun igjen begynte på Ullevål sykehus som kandidat og etter hvert kvalifikasjonskandidat. I 1954 ble hun ansatt som assistentlege ved [[Drammen sykehus]]. Hun ble ansatte som assisterende overlege ved Krohgstøtten sykehus i 1964,<ref>«Oslo formannskap», ''Aftenposten'' 1964-05-20. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19640520_105_226_2}}.</ref> og fra 1976 til 1978 var hun konstituert overlege der. Hun hadde blitt spesialist i indremedisin, og arbeidet særlig med leversykdommer. Der ble hun til sommeren 1979 da hun måtte gå på grunn av nedskjæringer. I den forbindelse uttalte hun seg kritisk til den planlagte nedleggelsen av sykehuset.<ref>«600 sykehusplasser i Oslo skal bort» i ''Klassekampen'' 1979-04-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19790426_11_95_1}}.</ref> Vi finner henne også nevnt som bedriftslege hos [[Jens Evensen (foretak)\|Jens Evensen]] i 1982.<ref>Larsen 1982: 54.</ref> Hun skrev også flere artikler, der hun blant annet gjorde viktige bidrag til forståelse av kroniske leversykdommer.<ref>Myren 1995: 122.</ref>		Kandidatperioden tilbrakte hun først på [[Sør-Odal sykehus]] fra februar til august 1948, og deretter på [[Dikemark sykehus]] fra september og ut året 1948. Gjennom hele 1949 og 1950 var hun assistenlege på Dikemark, for så å flytte over til [[Ullevål sykehus]] avd. [[Krohgstøtten sykehus]] i Oslo som kandidatlege. I 1952 og 1953 vikarierte hun i en privat praksis i Oslo. Deretter fulgte et par måneder som fiskerilege i [[Lofoten]] i 1953, før hun igjen begynte på Ullevål sykehus som kandidat og etter hvert kvalifikasjonskandidat. I 1954 ble hun ansatt som assistentlege ved [[Drammen sykehus]]. Hun ble ansatte som assisterende overlege ved Krohgstøtten sykehus i 1964,<ref>«Oslo formannskap», ''Aftenposten'' 1964-05-20. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19640520_105_226_2}}.</ref> og fra 1976 til 1978 var hun konstituert overlege der. Hun hadde blitt spesialist i indremedisin, og arbeidet særlig med leversykdommer. Der ble hun til sommeren 1979 da hun måtte gå på grunn av nedskjæringer. I den forbindelse uttalte hun seg kritisk til den planlagte nedleggelsen av sykehuset.<ref>«600 sykehusplasser i Oslo skal bort» i ''Klassekampen'' 1979-04-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19790426_11_95_1}}.</ref> Vi finner henne også nevnt som bedriftslege hos [[Jens Evensen (foretak)\|Jens Evensen]] i 1982.<ref>Larsen 1982: 54.</ref> Hun skrev også flere artikler, der hun blant annet gjorde viktige bidrag til forståelse av kroniske leversykdommer.<ref>Myren 1995: 122.</ref>

	Hun hadde et langvarig og nært vennskap med [[Turid Caldwell (1930–2005)\|Turid Caldwell]] (1930–2005). I 1969 kjøpte de eiendommen [[Skrenten (Røyken gnr. 461/120)\|Skrenten]], [[Lagetveien (Røyken)\|Lagetveien]] nr. 7 i Røyken, og der bodde de sammen gjennom mange år.<ref>SAKO, Grunnboksblad Røyken (1627), Gnr 46 / Bnr 120: Skrenten Lagetveien 7.</ref> De hadde også fritidseiendommen [[Bekkerabben (Sel gnr. 251/40)\|Bekkerabben]] ~~sammen~~ i [[Sel kommune]]. Den tilhørte opprinnelig Gleditsch, som så solgte halvparten av den til Caldwell i 1973.<ref>«Eiendomsoverdragelser i norddalen i februar» i ''Gudbrandsdølen'' 1973-03-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19730330_80_76_1}}.</ref> Denne eiendommen solgte de sammen i 2000.<ref>«Tinglyste eiendommer 15.07.2000 - 15.08.2000» i ''Gudbrandsdølen Dagningen'' 2000-08-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20000830_164_199_1}}</ref> Vi finner dem også som sameiere av en leilighet i [[Hoffsjef Løvenskiolds vei (Oslo)\|Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 15 i Oslo, som de solgte i 1988.<ref>«Eiendomsoverdragelser» i ''Aftenposten'' 1988-06-09. {bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19880609_129_259_2}}.</ref> Senere bodde de sammen i Røyken. Da Caldwell gikk bort i 2005 var det Esthers navn som sto øverst i dødsannonsen, sammen med Gleditsch-familien.<ref>Dødsannonse for Turid Caldwell, ''Aftenposten'' 2005-02-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20050215_146_76_1}}.</ref>		Hun hadde et langvarig og nært vennskap med [[Turid Caldwell (1930–2005)\|Turid Caldwell]] (1930–2005). I 1969 kjøpte de eiendommen [[Skrenten (Røyken gnr. 461/120)\|Skrenten]], [[Lagetveien (Røyken)\|Lagetveien]] nr. 7 i Røyken, og der bodde de sammen gjennom mange år.<ref>SAKO, Grunnboksblad Røyken (1627), Gnr 46 / Bnr 120: Skrenten Lagetveien 7.</ref> De hadde også fritidseiendommen [[Bekkerabben (Sel gnr. 251/40)\|Bekkerabben]] i [[Sel kommune]] sammen. Den tilhørte opprinnelig Gleditsch, som så solgte halvparten av den til Caldwell i 1973.<ref>«Eiendomsoverdragelser i norddalen i februar» i ''Gudbrandsdølen'' 1973-03-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19730330_80_76_1}}.</ref> Denne eiendommen solgte de sammen i 2000.<ref>«Tinglyste eiendommer 15.07.2000 - 15.08.2000» i ''Gudbrandsdølen Dagningen'' 2000-08-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20000830_164_199_1}}</ref> Vi finner dem også som sameiere av en leilighet i [[Hoffsjef Løvenskiolds vei (Oslo)\|Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 15 i Oslo, som de solgte i 1988.<ref>«Eiendomsoverdragelser» i ''Aftenposten'' 1988-06-09. {bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19880609_129_259_2}}.</ref> Senere bodde de sammen i Røyken. Da Caldwell gikk bort i 2005 var det Esthers navn som sto øverst i dødsannonsen, sammen med Gleditsch-familien.<ref>Dødsannonse for Turid Caldwell, ''Aftenposten'' 2005-02-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20050215_146_76_1}}.</ref>

	I sine siste år bodde hun på [[Bråset bo- og omsorgssenter]] i Røyken, og der sovnet hun stille inn nyttårsaften 2007.<ref>Dødsannonse for Esther Bryn Gleditsch, ''Aftenposten'' 2008-01-10. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20080110_149_15_1}}.</ref> Hun er gravlagt sammen med Turid Caldwell på Røyken kirkegård.		I sine siste år bodde hun på [[Bråset bo- og omsorgssenter]] i Røyken, og der sovnet hun stille inn nyttårsaften 2007.<ref>Dødsannonse for Esther Bryn Gleditsch, ''Aftenposten'' 2008-01-10. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20080110_149_15_1}}.</ref> Hun er gravlagt sammen med Turid Caldwell på Røyken kirkegård.

Cnyborg: /* Liv og virke */

2018-01-04T13:19:42Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2018 kl. 13:19
Linje 16:		Linje 16:
	Kandidatperioden tilbrakte hun først på [[Sør-Odal sykehus]] fra februar til august 1948, og deretter på [[Dikemark sykehus]] fra september og ut året 1948. Gjennom hele 1949 og 1950 var hun assistenlege på Dikemark, for så å flytte over til [[Ullevål sykehus]] avd. [[Krohgstøtten sykehus]] i Oslo som kandidatlege. I 1952 og 1953 vikarierte hun i en privat praksis i Oslo. Deretter fulgte et par måneder som fiskerilege i [[Lofoten]] i 1953, før hun igjen begynte på Ullevål sykehus som kandidat og etter hvert kvalifikasjonskandidat. I 1954 ble hun ansatt som assistentlege ved [[Drammen sykehus]]. Hun ble ansatte som assisterende overlege ved Krohgstøtten sykehus i 1964,<ref>«Oslo formannskap», ''Aftenposten'' 1964-05-20. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19640520_105_226_2}}.</ref> og fra 1976 til 1978 var hun konstituert overlege der. Hun hadde blitt spesialist i indremedisin, og arbeidet særlig med leversykdommer. Der ble hun til sommeren 1979 da hun måtte gå på grunn av nedskjæringer. I den forbindelse uttalte hun seg kritisk til den planlagte nedleggelsen av sykehuset.<ref>«600 sykehusplasser i Oslo skal bort» i ''Klassekampen'' 1979-04-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19790426_11_95_1}}.</ref> Vi finner henne også nevnt som bedriftslege hos [[Jens Evensen (foretak)\|Jens Evensen]] i 1982.<ref>Larsen 1982: 54.</ref> Hun skrev også flere artikler, der hun blant annet gjorde viktige bidrag til forståelse av kroniske leversykdommer.<ref>Myren 1995: 122.</ref>		Kandidatperioden tilbrakte hun først på [[Sør-Odal sykehus]] fra februar til august 1948, og deretter på [[Dikemark sykehus]] fra september og ut året 1948. Gjennom hele 1949 og 1950 var hun assistenlege på Dikemark, for så å flytte over til [[Ullevål sykehus]] avd. [[Krohgstøtten sykehus]] i Oslo som kandidatlege. I 1952 og 1953 vikarierte hun i en privat praksis i Oslo. Deretter fulgte et par måneder som fiskerilege i [[Lofoten]] i 1953, før hun igjen begynte på Ullevål sykehus som kandidat og etter hvert kvalifikasjonskandidat. I 1954 ble hun ansatt som assistentlege ved [[Drammen sykehus]]. Hun ble ansatte som assisterende overlege ved Krohgstøtten sykehus i 1964,<ref>«Oslo formannskap», ''Aftenposten'' 1964-05-20. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19640520_105_226_2}}.</ref> og fra 1976 til 1978 var hun konstituert overlege der. Hun hadde blitt spesialist i indremedisin, og arbeidet særlig med leversykdommer. Der ble hun til sommeren 1979 da hun måtte gå på grunn av nedskjæringer. I den forbindelse uttalte hun seg kritisk til den planlagte nedleggelsen av sykehuset.<ref>«600 sykehusplasser i Oslo skal bort» i ''Klassekampen'' 1979-04-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19790426_11_95_1}}.</ref> Vi finner henne også nevnt som bedriftslege hos [[Jens Evensen (foretak)\|Jens Evensen]] i 1982.<ref>Larsen 1982: 54.</ref> Hun skrev også flere artikler, der hun blant annet gjorde viktige bidrag til forståelse av kroniske leversykdommer.<ref>Myren 1995: 122.</ref>

	Hun hadde et langvarig og nært vennskap med [[Turid Caldwell (1930–2005)\|Turid Caldwell]] (1930–2005). ~~Blant annet~~ hadde de fritidseiendommen [[Bekkerabben (Sel gnr. 251/40)\|Bekkerabben]] sammen i [[Sel kommune]]. Den tilhørte opprinnelig Gleditsch, som så solgte halvparten av den til Caldwell i 1973.<ref>«Eiendomsoverdragelser i norddalen i februar» i ''Gudbrandsdølen'' 1973-03-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19730330_80_76_1}}.</ref> Denne eiendommen solgte de sammen i 2000.<ref>«Tinglyste eiendommer 15.07.2000 - 15.08.2000» i ''Gudbrandsdølen Dagningen'' 2000-08-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20000830_164_199_1}}</ref> Vi finner dem også som sameiere av en leilighet i [[Hoffsjef Løvenskiolds vei (Oslo)\|Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 15 i Oslo, som de solgte i 1988.<ref>«Eiendomsoverdragelser» i ''Aftenposten'' 1988-06-09. {bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19880609_129_259_2}}.</ref> Senere bodde de sammen i Røyken. Da Caldwell gikk bort i 2005 var det Esthers navn som sto øverst i dødsannonsen, sammen med Gleditsch-familien.<ref>Dødsannonse for Turid Caldwell, ''Aftenposten'' 2005-02-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20050215_146_76_1}}.</ref>		Hun hadde et langvarig og nært vennskap med [[Turid Caldwell (1930–2005)\|Turid Caldwell]] (1930–2005). I 1969 kjøpte de eiendommen [[Skrenten (Røyken gnr. 461/120)\|Skrenten]], [[Lagetveien (Røyken)\|Lagetveien]] nr. 7 i Røyken, og der bodde de sammen gjennom mange år.<ref>SAKO, Grunnboksblad Røyken (1627), Gnr 46 / Bnr 120: Skrenten Lagetveien 7.</ref> De hadde også fritidseiendommen [[Bekkerabben (Sel gnr. 251/40)\|Bekkerabben]] sammen i [[Sel kommune]]. Den tilhørte opprinnelig Gleditsch, som så solgte halvparten av den til Caldwell i 1973.<ref>«Eiendomsoverdragelser i norddalen i februar» i ''Gudbrandsdølen'' 1973-03-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19730330_80_76_1}}.</ref> Denne eiendommen solgte de sammen i 2000.<ref>«Tinglyste eiendommer 15.07.2000 - 15.08.2000» i ''Gudbrandsdølen Dagningen'' 2000-08-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20000830_164_199_1}}</ref> Vi finner dem også som sameiere av en leilighet i [[Hoffsjef Løvenskiolds vei (Oslo)\|Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 15 i Oslo, som de solgte i 1988.<ref>«Eiendomsoverdragelser» i ''Aftenposten'' 1988-06-09. {bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19880609_129_259_2}}.</ref> Senere bodde de sammen i Røyken. Da Caldwell gikk bort i 2005 var det Esthers navn som sto øverst i dødsannonsen, sammen med Gleditsch-familien.<ref>Dødsannonse for Turid Caldwell, ''Aftenposten'' 2005-02-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20050215_146_76_1}}.</ref>

	I sine siste år bodde hun på [[Bråset bo- og omsorgssenter]] i Røyken, og der sovnet hun stille inn nyttårsaften 2007.<ref>Dødsannonse for Esther Bryn Gleditsch, ''Aftenposten'' 2008-01-10. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20080110_149_15_1}}.</ref> Hun er gravlagt sammen med Turid Caldwell på Røyken kirkegård.		I sine siste år bodde hun på [[Bråset bo- og omsorgssenter]] i Røyken, og der sovnet hun stille inn nyttårsaften 2007.<ref>Dødsannonse for Esther Bryn Gleditsch, ''Aftenposten'' 2008-01-10. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20080110_149_15_1}}.</ref> Hun er gravlagt sammen med Turid Caldwell på Røyken kirkegård.

Cnyborg på 4. jan. 2018 kl. 12:41

2018-01-04T12:41:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2018 kl. 12:41
Linje 18:		Linje 18:
	Hun hadde et langvarig og nært vennskap med [[Turid Caldwell (1930–2005)\|Turid Caldwell]] (1930–2005). Blant annet hadde de fritidseiendommen [[Bekkerabben (Sel gnr. 251/40)\|Bekkerabben]] sammen i [[Sel kommune]]. Den tilhørte opprinnelig Gleditsch, som så solgte halvparten av den til Caldwell i 1973.<ref>«Eiendomsoverdragelser i norddalen i februar» i ''Gudbrandsdølen'' 1973-03-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19730330_80_76_1}}.</ref> Denne eiendommen solgte de sammen i 2000.<ref>«Tinglyste eiendommer 15.07.2000 - 15.08.2000» i ''Gudbrandsdølen Dagningen'' 2000-08-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20000830_164_199_1}}</ref> Vi finner dem også som sameiere av en leilighet i [[Hoffsjef Løvenskiolds vei (Oslo)\|Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 15 i Oslo, som de solgte i 1988.<ref>«Eiendomsoverdragelser» i ''Aftenposten'' 1988-06-09. {bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19880609_129_259_2}}.</ref> Senere bodde de sammen i Røyken. Da Caldwell gikk bort i 2005 var det Esthers navn som sto øverst i dødsannonsen, sammen med Gleditsch-familien.<ref>Dødsannonse for Turid Caldwell, ''Aftenposten'' 2005-02-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20050215_146_76_1}}.</ref>		Hun hadde et langvarig og nært vennskap med [[Turid Caldwell (1930–2005)\|Turid Caldwell]] (1930–2005). Blant annet hadde de fritidseiendommen [[Bekkerabben (Sel gnr. 251/40)\|Bekkerabben]] sammen i [[Sel kommune]]. Den tilhørte opprinnelig Gleditsch, som så solgte halvparten av den til Caldwell i 1973.<ref>«Eiendomsoverdragelser i norddalen i februar» i ''Gudbrandsdølen'' 1973-03-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19730330_80_76_1}}.</ref> Denne eiendommen solgte de sammen i 2000.<ref>«Tinglyste eiendommer 15.07.2000 - 15.08.2000» i ''Gudbrandsdølen Dagningen'' 2000-08-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20000830_164_199_1}}</ref> Vi finner dem også som sameiere av en leilighet i [[Hoffsjef Løvenskiolds vei (Oslo)\|Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 15 i Oslo, som de solgte i 1988.<ref>«Eiendomsoverdragelser» i ''Aftenposten'' 1988-06-09. {bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19880609_129_259_2}}.</ref> Senere bodde de sammen i Røyken. Da Caldwell gikk bort i 2005 var det Esthers navn som sto øverst i dødsannonsen, sammen med Gleditsch-familien.<ref>Dødsannonse for Turid Caldwell, ''Aftenposten'' 2005-02-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20050215_146_76_1}}.</ref>

	I sine siste år bodde hun på [[Bråset bo- og omsorgssenter]] i Røyken, og der sovnet hun stille inn nyttårsaften 2007.<ref>Dødsannonse for Esther Bryn Gleditsch, ''Aftenposten'' 2008-01-10. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20080110_149_15_1}}.</ref>		I sine siste år bodde hun på [[Bråset bo- og omsorgssenter]] i Røyken, og der sovnet hun stille inn nyttårsaften 2007.<ref>Dødsannonse for Esther Bryn Gleditsch, ''Aftenposten'' 2008-01-10. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20080110_149_15_1}}.</ref> Hun er gravlagt sammen med Turid Caldwell på Røyken kirkegård.

	==Referanser==		==Referanser==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2018 kl. 13:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ansatte Lillehammer sykehus 1943.JPG\|Esther Bryn Gleditsch er nummer to fra venstre på dette bildet, som ble tatt mens hun var i praksis på Lillehammer sykehus i 1943. De andre er, fra venstre: Martin Seip, Jørgen Brochmann, Gudbrand Holen, Ole W. Tenfjord og Ellen Margrethe Bjerke (gift Askevold).\|Jørgen H.H. Brochmann\|1943}}		{{thumb\|Ansatte Lillehammer sykehus 1943.JPG\|Esther Bryn Gleditsch er nummer to fra venstre på dette bildet, som ble tatt mens hun var i praksis på Lillehammer sykehus i 1943. De andre er, fra venstre: Martin Seip, Jørgen Brochmann, Gudbrand Holen, Ole W. Tenfjord og Ellen Margrethe Bjerke (gift Askevold).\|Jørgen H.H. Brochmann\|1943}}
			{{thumb\|Gravminne Røyken Caldwell og Gleditsch.jpg\|Gravminnet til Turid Caldwell og Esther Bryn Gleditsch på Røyken kirkegård.\|Ragnhild Birgitte Schumann Sageng}}
	'''[[Esther Bryn Gleditsch (1920–2007)\|Esther Bryn Gleditsch]]''' (født [[28. desember]] [[1920]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[31. desember]] [[2007]] i [[Røyken kommune\|Røyken]]) var lege med virke en rekke steder i landet, blant annet som overlege på [[Krohgstøtten sykehus]] i Oslo.		'''[[Esther Bryn Gleditsch (1920–2007)\|Esther Bryn Gleditsch]]''' (født [[28. desember]] [[1920]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[31. desember]] [[2007]] i [[Røyken kommune\|Røyken]]) var lege med virke en rekke steder i landet, blant annet som overlege på [[Krohgstøtten sykehus]] i Oslo.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2018 kl. 13:20
Linje 16:		Linje 16:
	Kandidatperioden tilbrakte hun først på [[Sør-Odal sykehus]] fra februar til august 1948, og deretter på [[Dikemark sykehus]] fra september og ut året 1948. Gjennom hele 1949 og 1950 var hun assistenlege på Dikemark, for så å flytte over til [[Ullevål sykehus]] avd. [[Krohgstøtten sykehus]] i Oslo som kandidatlege. I 1952 og 1953 vikarierte hun i en privat praksis i Oslo. Deretter fulgte et par måneder som fiskerilege i [[Lofoten]] i 1953, før hun igjen begynte på Ullevål sykehus som kandidat og etter hvert kvalifikasjonskandidat. I 1954 ble hun ansatt som assistentlege ved [[Drammen sykehus]]. Hun ble ansatte som assisterende overlege ved Krohgstøtten sykehus i 1964,<ref>«Oslo formannskap», ''Aftenposten'' 1964-05-20. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19640520_105_226_2}}.</ref> og fra 1976 til 1978 var hun konstituert overlege der. Hun hadde blitt spesialist i indremedisin, og arbeidet særlig med leversykdommer. Der ble hun til sommeren 1979 da hun måtte gå på grunn av nedskjæringer. I den forbindelse uttalte hun seg kritisk til den planlagte nedleggelsen av sykehuset.<ref>«600 sykehusplasser i Oslo skal bort» i ''Klassekampen'' 1979-04-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19790426_11_95_1}}.</ref> Vi finner henne også nevnt som bedriftslege hos [[Jens Evensen (foretak)\|Jens Evensen]] i 1982.<ref>Larsen 1982: 54.</ref> Hun skrev også flere artikler, der hun blant annet gjorde viktige bidrag til forståelse av kroniske leversykdommer.<ref>Myren 1995: 122.</ref>		Kandidatperioden tilbrakte hun først på [[Sør-Odal sykehus]] fra februar til august 1948, og deretter på [[Dikemark sykehus]] fra september og ut året 1948. Gjennom hele 1949 og 1950 var hun assistenlege på Dikemark, for så å flytte over til [[Ullevål sykehus]] avd. [[Krohgstøtten sykehus]] i Oslo som kandidatlege. I 1952 og 1953 vikarierte hun i en privat praksis i Oslo. Deretter fulgte et par måneder som fiskerilege i [[Lofoten]] i 1953, før hun igjen begynte på Ullevål sykehus som kandidat og etter hvert kvalifikasjonskandidat. I 1954 ble hun ansatt som assistentlege ved [[Drammen sykehus]]. Hun ble ansatte som assisterende overlege ved Krohgstøtten sykehus i 1964,<ref>«Oslo formannskap», ''Aftenposten'' 1964-05-20. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19640520_105_226_2}}.</ref> og fra 1976 til 1978 var hun konstituert overlege der. Hun hadde blitt spesialist i indremedisin, og arbeidet særlig med leversykdommer. Der ble hun til sommeren 1979 da hun måtte gå på grunn av nedskjæringer. I den forbindelse uttalte hun seg kritisk til den planlagte nedleggelsen av sykehuset.<ref>«600 sykehusplasser i Oslo skal bort» i ''Klassekampen'' 1979-04-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19790426_11_95_1}}.</ref> Vi finner henne også nevnt som bedriftslege hos [[Jens Evensen (foretak)\|Jens Evensen]] i 1982.<ref>Larsen 1982: 54.</ref> Hun skrev også flere artikler, der hun blant annet gjorde viktige bidrag til forståelse av kroniske leversykdommer.<ref>Myren 1995: 122.</ref>

	Hun hadde et langvarig og nært vennskap med [[Turid Caldwell (1930–2005)\|Turid Caldwell]] (1930–2005). I 1969 kjøpte de eiendommen [[Skrenten (Røyken gnr. 461/120)\|Skrenten]], [[Lagetveien (Røyken)\|Lagetveien]] nr. 7 i Røyken, og der bodde de sammen gjennom mange år.<ref>SAKO, Grunnboksblad Røyken (1627), Gnr 46 / Bnr 120: Skrenten Lagetveien 7.</ref> De hadde også fritidseiendommen [[Bekkerabben (Sel gnr. 251/40)\|Bekkerabben]] ~~sammen~~ i [[Sel kommune]]. Den tilhørte opprinnelig Gleditsch, som så solgte halvparten av den til Caldwell i 1973.<ref>«Eiendomsoverdragelser i norddalen i februar» i ''Gudbrandsdølen'' 1973-03-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19730330_80_76_1}}.</ref> Denne eiendommen solgte de sammen i 2000.<ref>«Tinglyste eiendommer 15.07.2000 - 15.08.2000» i ''Gudbrandsdølen Dagningen'' 2000-08-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20000830_164_199_1}}</ref> Vi finner dem også som sameiere av en leilighet i [[Hoffsjef Løvenskiolds vei (Oslo)\|Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 15 i Oslo, som de solgte i 1988.<ref>«Eiendomsoverdragelser» i ''Aftenposten'' 1988-06-09. {bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19880609_129_259_2}}.</ref> Senere bodde de sammen i Røyken. Da Caldwell gikk bort i 2005 var det Esthers navn som sto øverst i dødsannonsen, sammen med Gleditsch-familien.<ref>Dødsannonse for Turid Caldwell, ''Aftenposten'' 2005-02-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20050215_146_76_1}}.</ref>		Hun hadde et langvarig og nært vennskap med [[Turid Caldwell (1930–2005)\|Turid Caldwell]] (1930–2005). I 1969 kjøpte de eiendommen [[Skrenten (Røyken gnr. 461/120)\|Skrenten]], [[Lagetveien (Røyken)\|Lagetveien]] nr. 7 i Røyken, og der bodde de sammen gjennom mange år.<ref>SAKO, Grunnboksblad Røyken (1627), Gnr 46 / Bnr 120: Skrenten Lagetveien 7.</ref> De hadde også fritidseiendommen [[Bekkerabben (Sel gnr. 251/40)\|Bekkerabben]] i [[Sel kommune]] sammen. Den tilhørte opprinnelig Gleditsch, som så solgte halvparten av den til Caldwell i 1973.<ref>«Eiendomsoverdragelser i norddalen i februar» i ''Gudbrandsdølen'' 1973-03-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19730330_80_76_1}}.</ref> Denne eiendommen solgte de sammen i 2000.<ref>«Tinglyste eiendommer 15.07.2000 - 15.08.2000» i ''Gudbrandsdølen Dagningen'' 2000-08-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20000830_164_199_1}}</ref> Vi finner dem også som sameiere av en leilighet i [[Hoffsjef Løvenskiolds vei (Oslo)\|Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 15 i Oslo, som de solgte i 1988.<ref>«Eiendomsoverdragelser» i ''Aftenposten'' 1988-06-09. {bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19880609_129_259_2}}.</ref> Senere bodde de sammen i Røyken. Da Caldwell gikk bort i 2005 var det Esthers navn som sto øverst i dødsannonsen, sammen med Gleditsch-familien.<ref>Dødsannonse for Turid Caldwell, ''Aftenposten'' 2005-02-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20050215_146_76_1}}.</ref>

	I sine siste år bodde hun på [[Bråset bo- og omsorgssenter]] i Røyken, og der sovnet hun stille inn nyttårsaften 2007.<ref>Dødsannonse for Esther Bryn Gleditsch, ''Aftenposten'' 2008-01-10. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20080110_149_15_1}}.</ref> Hun er gravlagt sammen med Turid Caldwell på Røyken kirkegård.		I sine siste år bodde hun på [[Bråset bo- og omsorgssenter]] i Røyken, og der sovnet hun stille inn nyttårsaften 2007.<ref>Dødsannonse for Esther Bryn Gleditsch, ''Aftenposten'' 2008-01-10. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20080110_149_15_1}}.</ref> Hun er gravlagt sammen med Turid Caldwell på Røyken kirkegård.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2018 kl. 13:19
Linje 16:		Linje 16:
	Kandidatperioden tilbrakte hun først på [[Sør-Odal sykehus]] fra februar til august 1948, og deretter på [[Dikemark sykehus]] fra september og ut året 1948. Gjennom hele 1949 og 1950 var hun assistenlege på Dikemark, for så å flytte over til [[Ullevål sykehus]] avd. [[Krohgstøtten sykehus]] i Oslo som kandidatlege. I 1952 og 1953 vikarierte hun i en privat praksis i Oslo. Deretter fulgte et par måneder som fiskerilege i [[Lofoten]] i 1953, før hun igjen begynte på Ullevål sykehus som kandidat og etter hvert kvalifikasjonskandidat. I 1954 ble hun ansatt som assistentlege ved [[Drammen sykehus]]. Hun ble ansatte som assisterende overlege ved Krohgstøtten sykehus i 1964,<ref>«Oslo formannskap», ''Aftenposten'' 1964-05-20. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19640520_105_226_2}}.</ref> og fra 1976 til 1978 var hun konstituert overlege der. Hun hadde blitt spesialist i indremedisin, og arbeidet særlig med leversykdommer. Der ble hun til sommeren 1979 da hun måtte gå på grunn av nedskjæringer. I den forbindelse uttalte hun seg kritisk til den planlagte nedleggelsen av sykehuset.<ref>«600 sykehusplasser i Oslo skal bort» i ''Klassekampen'' 1979-04-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19790426_11_95_1}}.</ref> Vi finner henne også nevnt som bedriftslege hos [[Jens Evensen (foretak)\|Jens Evensen]] i 1982.<ref>Larsen 1982: 54.</ref> Hun skrev også flere artikler, der hun blant annet gjorde viktige bidrag til forståelse av kroniske leversykdommer.<ref>Myren 1995: 122.</ref>		Kandidatperioden tilbrakte hun først på [[Sør-Odal sykehus]] fra februar til august 1948, og deretter på [[Dikemark sykehus]] fra september og ut året 1948. Gjennom hele 1949 og 1950 var hun assistenlege på Dikemark, for så å flytte over til [[Ullevål sykehus]] avd. [[Krohgstøtten sykehus]] i Oslo som kandidatlege. I 1952 og 1953 vikarierte hun i en privat praksis i Oslo. Deretter fulgte et par måneder som fiskerilege i [[Lofoten]] i 1953, før hun igjen begynte på Ullevål sykehus som kandidat og etter hvert kvalifikasjonskandidat. I 1954 ble hun ansatt som assistentlege ved [[Drammen sykehus]]. Hun ble ansatte som assisterende overlege ved Krohgstøtten sykehus i 1964,<ref>«Oslo formannskap», ''Aftenposten'' 1964-05-20. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19640520_105_226_2}}.</ref> og fra 1976 til 1978 var hun konstituert overlege der. Hun hadde blitt spesialist i indremedisin, og arbeidet særlig med leversykdommer. Der ble hun til sommeren 1979 da hun måtte gå på grunn av nedskjæringer. I den forbindelse uttalte hun seg kritisk til den planlagte nedleggelsen av sykehuset.<ref>«600 sykehusplasser i Oslo skal bort» i ''Klassekampen'' 1979-04-26. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19790426_11_95_1}}.</ref> Vi finner henne også nevnt som bedriftslege hos [[Jens Evensen (foretak)\|Jens Evensen]] i 1982.<ref>Larsen 1982: 54.</ref> Hun skrev også flere artikler, der hun blant annet gjorde viktige bidrag til forståelse av kroniske leversykdommer.<ref>Myren 1995: 122.</ref>

	Hun hadde et langvarig og nært vennskap med [[Turid Caldwell (1930–2005)\|Turid Caldwell]] (1930–2005). ~~Blant annet~~ hadde de fritidseiendommen [[Bekkerabben (Sel gnr. 251/40)\|Bekkerabben]] sammen i [[Sel kommune]]. Den tilhørte opprinnelig Gleditsch, som så solgte halvparten av den til Caldwell i 1973.<ref>«Eiendomsoverdragelser i norddalen i februar» i ''Gudbrandsdølen'' 1973-03-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19730330_80_76_1}}.</ref> Denne eiendommen solgte de sammen i 2000.<ref>«Tinglyste eiendommer 15.07.2000 - 15.08.2000» i ''Gudbrandsdølen Dagningen'' 2000-08-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20000830_164_199_1}}</ref> Vi finner dem også som sameiere av en leilighet i [[Hoffsjef Løvenskiolds vei (Oslo)\|Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 15 i Oslo, som de solgte i 1988.<ref>«Eiendomsoverdragelser» i ''Aftenposten'' 1988-06-09. {bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19880609_129_259_2}}.</ref> Senere bodde de sammen i Røyken. Da Caldwell gikk bort i 2005 var det Esthers navn som sto øverst i dødsannonsen, sammen med Gleditsch-familien.<ref>Dødsannonse for Turid Caldwell, ''Aftenposten'' 2005-02-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20050215_146_76_1}}.</ref>		Hun hadde et langvarig og nært vennskap med [[Turid Caldwell (1930–2005)\|Turid Caldwell]] (1930–2005). I 1969 kjøpte de eiendommen [[Skrenten (Røyken gnr. 461/120)\|Skrenten]], [[Lagetveien (Røyken)\|Lagetveien]] nr. 7 i Røyken, og der bodde de sammen gjennom mange år.<ref>SAKO, Grunnboksblad Røyken (1627), Gnr 46 / Bnr 120: Skrenten Lagetveien 7.</ref> De hadde også fritidseiendommen [[Bekkerabben (Sel gnr. 251/40)\|Bekkerabben]] sammen i [[Sel kommune]]. Den tilhørte opprinnelig Gleditsch, som så solgte halvparten av den til Caldwell i 1973.<ref>«Eiendomsoverdragelser i norddalen i februar» i ''Gudbrandsdølen'' 1973-03-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19730330_80_76_1}}.</ref> Denne eiendommen solgte de sammen i 2000.<ref>«Tinglyste eiendommer 15.07.2000 - 15.08.2000» i ''Gudbrandsdølen Dagningen'' 2000-08-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20000830_164_199_1}}</ref> Vi finner dem også som sameiere av en leilighet i [[Hoffsjef Løvenskiolds vei (Oslo)\|Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 15 i Oslo, som de solgte i 1988.<ref>«Eiendomsoverdragelser» i ''Aftenposten'' 1988-06-09. {bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19880609_129_259_2}}.</ref> Senere bodde de sammen i Røyken. Da Caldwell gikk bort i 2005 var det Esthers navn som sto øverst i dødsannonsen, sammen med Gleditsch-familien.<ref>Dødsannonse for Turid Caldwell, ''Aftenposten'' 2005-02-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20050215_146_76_1}}.</ref>

	I sine siste år bodde hun på [[Bråset bo- og omsorgssenter]] i Røyken, og der sovnet hun stille inn nyttårsaften 2007.<ref>Dødsannonse for Esther Bryn Gleditsch, ''Aftenposten'' 2008-01-10. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20080110_149_15_1}}.</ref> Hun er gravlagt sammen med Turid Caldwell på Røyken kirkegård.		I sine siste år bodde hun på [[Bråset bo- og omsorgssenter]] i Røyken, og der sovnet hun stille inn nyttårsaften 2007.<ref>Dødsannonse for Esther Bryn Gleditsch, ''Aftenposten'' 2008-01-10. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20080110_149_15_1}}.</ref> Hun er gravlagt sammen med Turid Caldwell på Røyken kirkegård.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:50
Linje 15:		Linje 15:
	Hun vokste opp i Oslo, og avla [[examen artium]] der i 1939. I 1947 fullførte hun sine medisinstudier ved [[Universitetet i Oslo]] med [[laud]]. [[Andre verdenskrig\|Okkupasjonen]] førte til at studiene ble noe annerledes enn de skulle ha vært. Vi vet at hun i 1943 var ute i praksis på [[Lillehammer sykehus]], der hun dukker opp på et bilde av ansatte (se bildet over).		Hun vokste opp i Oslo, og avla [[examen artium]] der i 1939. I 1947 fullførte hun sine medisinstudier ved [[Universitetet i Oslo]] med [[laud]]. [[Andre verdenskrig\|Okkupasjonen]] førte til at studiene ble noe annerledes enn de skulle ha vært. Vi vet at hun i 1943 var ute i praksis på [[Lillehammer sykehus]], der hun dukker opp på et bilde av ansatte (se bildet over).

	Kandidatperioden tilbrakte hun først på [[Sør-Odal sykehus]] fra februar til august 1948, og deretter på [[Dikemark sykehus]] fra september og ut året 1948. Gjennom hele 1949 og 1950 var hun assistenlege på Dikemark, for så å flytte over til [[Ullevål sykehus]] avd. [[Krohgstøtten sykehus]] i Oslo som kandidatlege. I 1952 og 1953 vikarierte hun i en privat praksis i Oslo. Deretter fulgte et par måneder som fiskerilege i [[Lofoten]] i 1953, før hun igjen begynte på Ullevål sykehus som kandidat og etter hvert kvalifikasjonskandidat. I 1954 ble hun ansatt som assistentlege ved [[Drammen sykehus]]. Hun ble ansatte som assisterende overlege ved Krohgstøtten sykehus i 1964,<ref>«Oslo formannskap», ''Aftenposten'' 1964-05-20. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19640520_105_226_2}}.</ref> og fra 1976 til 1978 var hun konstituert overlege der. Hun hadde blitt spesialist i indremedisin, og arbeidet særlig med leversykdommer. Der ble hun til sommeren 1979 da hun måtte gå på grunn av nedskjæringer. I den forbindelse uttalte hun seg kritisk til den planlagte nedleggelsen av sykehuset.<ref>«600 sykehusplasser i Oslo skal bort» i ''Klassekampen'' 1979-04-26. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19790426_11_95_1}}.</ref> Vi finner henne også nevnt som bedriftslege hos [[Jens Evensen (foretak)\|Jens Evensen]] i 1982.<ref>Larsen 1982: 54.</ref> Hun skrev også flere artikler, der hun blant annet gjorde viktige bidrag til forståelse av kroniske leversykdommer.<ref>Myren 1995: 122.</ref>		Kandidatperioden tilbrakte hun først på [[Sør-Odal sykehus]] fra februar til august 1948, og deretter på [[Dikemark sykehus]] fra september og ut året 1948. Gjennom hele 1949 og 1950 var hun assistenlege på Dikemark, for så å flytte over til [[Ullevål sykehus]] avd. [[Krohgstøtten sykehus]] i Oslo som kandidatlege. I 1952 og 1953 vikarierte hun i en privat praksis i Oslo. Deretter fulgte et par måneder som fiskerilege i [[Lofoten]] i 1953, før hun igjen begynte på Ullevål sykehus som kandidat og etter hvert kvalifikasjonskandidat. I 1954 ble hun ansatt som assistentlege ved [[Drammen sykehus]]. Hun ble ansatte som assisterende overlege ved Krohgstøtten sykehus i 1964,<ref>«Oslo formannskap», ''Aftenposten'' 1964-05-20. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19640520_105_226_2}}.</ref> og fra 1976 til 1978 var hun konstituert overlege der. Hun hadde blitt spesialist i indremedisin, og arbeidet særlig med leversykdommer. Der ble hun til sommeren 1979 da hun måtte gå på grunn av nedskjæringer. I den forbindelse uttalte hun seg kritisk til den planlagte nedleggelsen av sykehuset.<ref>«600 sykehusplasser i Oslo skal bort» i ''Klassekampen'' 1979-04-26. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19790426_11_95_1}}.</ref> Vi finner henne også nevnt som bedriftslege hos [[Jens Evensen (foretak)\|Jens Evensen]] i 1982.<ref>Larsen 1982: 54.</ref> Hun skrev også flere artikler, der hun blant annet gjorde viktige bidrag til forståelse av kroniske leversykdommer.<ref>Myren 1995: 122.</ref>

	Hun hadde et langvarig og nært vennskap med [[Turid Caldwell (1930–2005)\|Turid Caldwell]] (1930–2005). I 1969 kjøpte de eiendommen [[Skrenten (Røyken gnr. 461/120)\|Skrenten]], [[Lagetveien (Røyken)\|Lagetveien]] nr. 7 i Røyken, og der bodde de sammen gjennom mange år.<ref>SAKO, Grunnboksblad Røyken (1627), Gnr 46 / Bnr 120: Skrenten Lagetveien 7.</ref> De hadde også fritidseiendommen [[Bekkerabben (Sel gnr. 251/40)\|Bekkerabben]] i [[Sel kommune]] sammen. Den tilhørte opprinnelig Gleditsch, som så solgte halvparten av den til Caldwell i 1973.<ref>«Eiendomsoverdragelser i norddalen i februar» i ''Gudbrandsdølen'' 1973-03-30. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19730330_80_76_1}}.</ref> Denne eiendommen solgte de sammen i 2000.<ref>«Tinglyste eiendommer 15.07.2000 - 15.08.2000» i ''Gudbrandsdølen Dagningen'' 2000-08-30. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20000830_164_199_1}}</ref> Vi finner dem også som sameiere av en leilighet i [[Hoffsjef Løvenskiolds vei (Oslo)\|Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 15 i Oslo, som de solgte i 1988.<ref>«Eiendomsoverdragelser» i ''Aftenposten'' 1988-06-09. {bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19880609_129_259_2}}.</ref> Senere bodde de sammen i Røyken. Da Caldwell gikk bort i 2005 var det Esthers navn som sto øverst i dødsannonsen, sammen med Gleditsch-familien.<ref>Dødsannonse for Turid Caldwell, ''Aftenposten'' 2005-02-15. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20050215_146_76_1}}.</ref>		Hun hadde et langvarig og nært vennskap med [[Turid Caldwell (1930–2005)\|Turid Caldwell]] (1930–2005). I 1969 kjøpte de eiendommen [[Skrenten (Røyken gnr. 461/120)\|Skrenten]], [[Lagetveien (Røyken)\|Lagetveien]] nr. 7 i Røyken, og der bodde de sammen gjennom mange år.<ref>SAKO, Grunnboksblad Røyken (1627), Gnr 46 / Bnr 120: Skrenten Lagetveien 7.</ref> De hadde også fritidseiendommen [[Bekkerabben (Sel gnr. 251/40)\|Bekkerabben]] i [[Sel kommune]] sammen. Den tilhørte opprinnelig Gleditsch, som så solgte halvparten av den til Caldwell i 1973.<ref>«Eiendomsoverdragelser i norddalen i februar» i ''Gudbrandsdølen'' 1973-03-30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19730330_80_76_1}}.</ref> Denne eiendommen solgte de sammen i 2000.<ref>«Tinglyste eiendommer 15.07.2000 - 15.08.2000» i ''Gudbrandsdølen Dagningen'' 2000-08-30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdolendagnin_null_null_20000830_164_199_1}}</ref> Vi finner dem også som sameiere av en leilighet i [[Hoffsjef Løvenskiolds vei (Oslo)\|Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 15 i Oslo, som de solgte i 1988.<ref>«Eiendomsoverdragelser» i ''Aftenposten'' 1988-06-09. {bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19880609_129_259_2}}.</ref> Senere bodde de sammen i Røyken. Da Caldwell gikk bort i 2005 var det Esthers navn som sto øverst i dødsannonsen, sammen med Gleditsch-familien.<ref>Dødsannonse for Turid Caldwell, ''Aftenposten'' 2005-02-15. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20050215_146_76_1}}.</ref>

	I sine siste år bodde hun på [[Bråset bo- og omsorgssenter]] i Røyken, og der sovnet hun stille inn nyttårsaften 2007.<ref>Dødsannonse for Esther Bryn Gleditsch, ''Aftenposten'' 2008-01-10. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20080110_149_15_1}}.</ref> Hun er gravlagt sammen med Turid Caldwell på Røyken kirkegård.		I sine siste år bodde hun på [[Bråset bo- og omsorgssenter]] i Røyken, og der sovnet hun stille inn nyttårsaften 2007.<ref>Dødsannonse for Esther Bryn Gleditsch, ''Aftenposten'' 2008-01-10. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20080110_149_15_1}}.</ref> Hun er gravlagt sammen med Turid Caldwell på Røyken kirkegård.

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 28:		Linje 28:

	* {{Erik Berntsen}}.		* {{Erik Berntsen}}.
	* Bonnevie, Kristine: ''Familien Bonnevie i Norge og Danmark 1714-1930 : D. Thraps stamtavle omarbeidet og utvidet''. Utg. Grundt-Tanum. Oslo. 1931. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014110608013}}.		* Bonnevie, Kristine: ''Familien Bonnevie i Norge og Danmark 1714-1930 : D. Thraps stamtavle omarbeidet og utvidet''. Utg. Grundt-Tanum. Oslo. 1931. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014110608013}}.
	* Bryn, Laurits L.: ''Eidsvoldsmannen Thomas Bryn : et omriss av hans liv og virke, med noen opplysninger om hans forfedre og etterkommere''. [Tønsberg]. 1968. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014071524005}}.		* Bryn, Laurits L.: ''Eidsvoldsmannen Thomas Bryn : et omriss av hans liv og virke, med noen opplysninger om hans forfedre og etterkommere''. [Tønsberg]. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014071524005}}.
	* Getz, Bernhard: ''Norske læger : 1947–1951''. Utg. Aschehoug. [Oslo]. 1956. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007052301038}}.		* Getz, Bernhard: ''Norske læger : 1947–1951''. Utg. Aschehoug. [Oslo]. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007052301038}}.
	* Larsen, Terje: ''Alltid i oktober : 75 år 1907–1982 : 14. oktober''. Utg. Nilsen & Linna. Kongsvinger. 1982. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013120608039}}		* Larsen, Terje: ''Alltid i oktober : 75 år 1907–1982 : 14. oktober''. Utg. Nilsen & Linna. Kongsvinger. 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013120608039}}
	* Larsen, Øivind og Kristian Kristiansen: ''Ullevål sykehus i hundre år''. Utg. Oslo kommune. Oslo. 1987. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012122105075}}.		* Larsen, Øivind og Kristian Kristiansen: ''Ullevål sykehus i hundre år''. Utg. Oslo kommune. Oslo. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012122105075}}.
	* Myren, Johannes: ''Fra gastroenterologiens historie i Norge : festskrift til Norsk gastroenterologisk forenings 30-års jubileum''. Utg. Norsk gastroenterologisk forening. [Oslo]. 1995. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012103108127}}.		* Myren, Johannes: ''Fra gastroenterologiens historie i Norge : festskrift til Norsk gastroenterologisk forenings 30-års jubileum''. Utg. Norsk gastroenterologisk forening. [Oslo]. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012103108127}}.
	* Møller, Arvid: ''Huset som aldri sover : sykehuset på Lillehammer gjennom 150 år''. 2005. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012052505080}}.		* Møller, Arvid: ''Huset som aldri sover : sykehuset på Lillehammer gjennom 150 år''. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052505080}}.
	* {{hbr1-1\|pc00000002487234\|Esther Bryn Gleditsch}}.		* {{hbr1-1\|pc00000002487234\|Esther Bryn Gleditsch}}.