Estland - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Historie */

2024-12-06T18:09:19Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2024 kl. 18:09
Linje 4:		Linje 4:
	==Historie==		==Historie==

	Området var fram til 1200-tallet befolka av finsk-ugriske stammer, uten noen nasjonal overbygning. I 1227 ble det siste av flere [[korstog]] avslutta, og [[Danmark]] tok kontroll over den nordlige delen av Estland, mens den tyske Sverdbrødrenes orden tok kontroll over den sørlige. Byene Tallinn, Tartu og Pärnu – Tallinn er hovedstaden i dag – ble i 1285 med i [[Hansaforbundet]]. Danmark beholdt den nordlige delen til 1346, da tyskerne tok over. De hadde kontrollen i nord inntil 1561, da [[Sverige]] erobra denne landsdelen. [[Russland]] forsøkte seg også, men russiske invasjoner ble slått tilbake i 1481 og 1558. Den sørlige delen, kalt Livland, var under tysk styre ~~frma~~ til 1580-åra, da området ble erobra av Polen-Litauen.		Området var fram til 1200-tallet befolka av finsk-ugriske stammer, uten noen nasjonal overbygning. I 1227 ble det siste av flere [[korstog]] avslutta, og [[Danmark]] tok kontroll over den nordlige delen av Estland, mens den tyske Sverdbrødrenes orden tok kontroll over den sørlige. Byene Tallinn, Tartu og Pärnu – Tallinn er hovedstaden i dag – ble i 1285 med i [[Hansaforbundet]]. Danmark beholdt den nordlige delen til 1346, da tyskerne tok over. De hadde kontrollen i nord inntil 1561, da [[Sverige]] erobra denne landsdelen. [[Russland]] forsøkte seg også, men russiske invasjoner ble slått tilbake i 1481 og 1558. Den sørlige delen, kalt Livland, var under tysk styre fram til 1580-åra, da området ble erobra av Polen-Litauen.

	I 1625 kom hele Fastlands-Estland under svensk herredømme, og ble bestyrt som provinsen Estland i nord og provisen Livland i sør. Russerne erobra så både Estland og Livland i 1710, og ved freden i Nystad i 1721 ble russisk overhøyhet bekrefta. Området ble dominert av tysktalende godseiere og borgere, mens den estisktalende delen av befolkninga i stor grad var livegne. Balansen ble noe endra da livegenskapet ble oppheva i 1816.		I 1625 kom hele Fastlands-Estland under svensk herredømme, og ble bestyrt som provinsen Estland i nord og provisen Livland i sør. Russerne erobra så både Estland og Livland i 1710, og ved freden i Nystad i 1721 ble russisk overhøyhet bekrefta. Området ble dominert av tysktalende godseiere og borgere, mens den estisktalende delen av befolkninga i stor grad var livegne. Balansen ble noe endra da livegenskapet ble oppheva i 1816.

Kallrustad på 5. aug. 2024 kl. 12:07

2024-08-05T12:07:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 12:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|St. Olavs kirke Tallinn 2015.JPG\|St. Olav-kirken i Estlands hovedstad Tallinn er viet til [[Olav den hellige]].\|Stig Rune Pedersen (2015)}}		{{thumb\|St. Olavs kirke Tallinn 2015.JPG\|St. Olav-kirken i Estlands hovedstad Tallinn er viet til [[Olav den hellige]].\|Stig Rune Pedersen (2015)}}
	'''[[Estland]]''' er en republikk i [[Baltikum]]. Landet grenser mot [[Østersjøen]] i nord og vest, mot [[Latvia]] i sør og mot [[Russland]] i øst. I 2022 hadde Estland ~~hadd~~ 1 348 840 innbyggere. Nasjonalspråket estisk ligger nær [[finsk språk\|finsk]], noe som har gitt tette kulturelle bånd mellom Estland og Finland.		'''[[Estland]]''' er en republikk i [[Baltikum]]. Landet grenser mot [[Østersjøen]] i nord og vest, mot [[Latvia]] i sør og mot [[Russland]] i øst. I 2022 hadde Estland 1 348 840 innbyggere. Nasjonalspråket estisk ligger nær [[finsk språk\|finsk]], noe som har gitt tette kulturelle bånd mellom Estland og Finland.

	==Historie==		==Historie==

Kallrustad: folketall

2024-08-05T12:07:10Z

folketall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 12:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|St. Olavs kirke Tallinn 2015.JPG\|St. Olav-kirken i Estlands hovedstad Tallinn er viet til [[Olav den hellige]].\|Stig Rune Pedersen (2015)}}		{{thumb\|St. Olavs kirke Tallinn 2015.JPG\|St. Olav-kirken i Estlands hovedstad Tallinn er viet til [[Olav den hellige]].\|Stig Rune Pedersen (2015)}}
	'''[[Estland]]''' er en republikk i [[Baltikum]]. Landet grenser mot [[Østersjøen]] i nord og vest, mot [[Latvia]] i sør og mot [[Russland]] i øst. Nasjonalspråket estisk ligger nær [[finsk språk\|finsk]], noe som har gitt tette kulturelle bånd mellom Estland og Finland.		'''[[Estland]]''' er en republikk i [[Baltikum]]. Landet grenser mot [[Østersjøen]] i nord og vest, mot [[Latvia]] i sør og mot [[Russland]] i øst. I 2022 hadde Estland hadd 1 348 840 innbyggere. Nasjonalspråket estisk ligger nær [[finsk språk\|finsk]], noe som har gitt tette kulturelle bånd mellom Estland og Finland.

	==Historie==		==Historie==

Cnyborg på 16. mai 2024 kl. 06:45

2024-05-16T06:45:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2024 kl. 06:45
Linje 6:		Linje 6:
	Området var fram til 1200-tallet befolka av finsk-ugriske stammer, uten noen nasjonal overbygning. I 1227 ble det siste av flere [[korstog]] avslutta, og [[Danmark]] tok kontroll over den nordlige delen av Estland, mens den tyske Sverdbrødrenes orden tok kontroll over den sørlige. Byene Tallinn, Tartu og Pärnu – Tallinn er hovedstaden i dag – ble i 1285 med i [[Hansaforbundet]]. Danmark beholdt den nordlige delen til 1346, da tyskerne tok over. De hadde kontrollen i nord inntil 1561, da [[Sverige]] erobra denne landsdelen. [[Russland]] forsøkte seg også, men russiske invasjoner ble slått tilbake i 1481 og 1558. Den sørlige delen, kalt Livland, var under tysk styre frma til 1580-åra, da området ble erobra av Polen-Litauen.		Området var fram til 1200-tallet befolka av finsk-ugriske stammer, uten noen nasjonal overbygning. I 1227 ble det siste av flere [[korstog]] avslutta, og [[Danmark]] tok kontroll over den nordlige delen av Estland, mens den tyske Sverdbrødrenes orden tok kontroll over den sørlige. Byene Tallinn, Tartu og Pärnu – Tallinn er hovedstaden i dag – ble i 1285 med i [[Hansaforbundet]]. Danmark beholdt den nordlige delen til 1346, da tyskerne tok over. De hadde kontrollen i nord inntil 1561, da [[Sverige]] erobra denne landsdelen. [[Russland]] forsøkte seg også, men russiske invasjoner ble slått tilbake i 1481 og 1558. Den sørlige delen, kalt Livland, var under tysk styre frma til 1580-åra, da området ble erobra av Polen-Litauen.

	I 1625 kom hele Fastlands-~~Estladn~~ under svensk herredømme, og ble bestyrt som provinsen Estland i nord og provisen Livland i sør. Russerne erobra så både Estland og Livland i 1710, og ved freden i Nystad i 1721 ble russisk overhøyhet bekrefta. Området ble dominert av tysktalende godseiere og borgere, mens den estisktalende delen av befolkninga i stor grad var livegne. Balansen ble noe endra da livegenskapet ble oppheva i 1816.		I 1625 kom hele Fastlands-Estland under svensk herredømme, og ble bestyrt som provinsen Estland i nord og provisen Livland i sør. Russerne erobra så både Estland og Livland i 1710, og ved freden i Nystad i 1721 ble russisk overhøyhet bekrefta. Området ble dominert av tysktalende godseiere og borgere, mens den estisktalende delen av befolkninga i stor grad var livegne. Balansen ble noe endra da livegenskapet ble oppheva i 1816.

	Gjennom 1800-tallet vokste det fram en nasjonal bevegelse blant frigjorte bønder. I 1880-åra ble det etablert treårig folkeskole med estisk som undervisningsspråk, men samtidig kom det en motreaksjon ved at russerne innførte russisk som eneste administrasjonsspråk, og etter en tid også eneste undervisningsspråk. Aviser på estisk ble forbudt i 1905. I 1918, etter oktoberrevolusjonen i Russland, erklærte Estland seg uavhengig. Tyske styrker hadde inntatt Tallinn i februar 1918, og holdt byen til våpenstillstanden i november samme år. En russisk invasjon fulgte, og innen januar 1919 hadde bolsjevikene kontroll over nesten hele landet. Estiske motstandsstyrker fikk noe vestlig støtte, og det ble mange finske frivillige med. I februar 1919 ble landet frigjort. Livland ble delt mellom Estland og Latvia langs språkgrensa. Universitetet i Tartu ble gjenåpna, og estisk ble igjen undervisningsspråk. Norge var lenge tilbakeholden med anerkjennelse av uavhengigheten, av frykt for Russlands reaksjon.		Gjennom 1800-tallet vokste det fram en nasjonal bevegelse blant frigjorte bønder. I 1880-åra ble det etablert treårig folkeskole med estisk som undervisningsspråk, men samtidig kom det en motreaksjon ved at russerne innførte russisk som eneste administrasjonsspråk, og etter en tid også eneste undervisningsspråk. Aviser på estisk ble forbudt i 1905. I 1918, etter oktoberrevolusjonen i Russland, erklærte Estland seg uavhengig. Tyske styrker hadde inntatt Tallinn i februar 1918, og holdt byen til våpenstillstanden i november samme år. En russisk invasjon fulgte, og innen januar 1919 hadde bolsjevikene kontroll over nesten hele landet. Estiske motstandsstyrker fikk noe vestlig støtte, og det ble mange finske frivillige med. I februar 1919 ble landet frigjort. Livland ble delt mellom Estland og Latvia langs språkgrensa. Universitetet i Tartu ble gjenåpna, og estisk ble igjen undervisningsspråk. Norge var lenge tilbakeholden med anerkjennelse av uavhengigheten, av frykt for Russlands reaksjon.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:08:29Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:08
Linje 37:		Linje 37:
	* [https://snl.no/Estland Estland] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Estland Estland] i ''Store norske leksikon''.

	[[~~kategori~~:Estland\| ]]		[[Kategori:Estland\| ]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: /* Forholdet til Norge */ korr.

2018-09-18T05:44:59Z

Forholdet til Norge: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2018 kl. 05:44
Linje 28:		Linje 28:
	På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det en del innvandring til Norge av [[asjkenaziske jøder]] fra Estland. Mange av dem er ført opp som russiske borgere i folketellinger og andre kilder.		På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det en del innvandring til Norge av [[asjkenaziske jøder]] fra Estland. Mange av dem er ført opp som russiske borgere i folketellinger og andre kilder.

	Som nevnt var Norge ~~spektiske~~ til å anerkjenne Estlands selvstendighet i 1918, men i 1991 var man raskt ute. Det ble oppretta diplomatiske forbindelser samme år, med norsk ambassade i Tallin. [[Estlands ambassade]] ligger i [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] 51a i [[Oslo]].		Som nevnt var Norge skeptiske til å anerkjenne Estlands selvstendighet i 1918, men i 1991 var man raskt ute. Det ble oppretta diplomatiske forbindelser samme år, med norsk ambassade i Tallin. [[Estlands ambassade]] ligger i [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] 51a i [[Oslo]].

	Etter at landet ble medlem av EU har det vært betydelig arbeidsinnvandring til Norge. Det har også vært en økning i norsk turisme til Estland, og mer enn 450 norske selskaper har etablert seg der.		Etter at landet ble medlem av EU, har det vært betydelig arbeidsinnvandring til Norge. Det har også vært en økning i norsk turisme til Estland, og mer enn 450 norske selskaper har etablert seg der.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Stigrp: /* Forholdet til Norge */ pirk

2018-09-18T00:32:27Z

Forholdet til Norge: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2018 kl. 00:32
Linje 30:		Linje 30:
	Som nevnt var Norge spektiske til å anerkjenne Estlands selvstendighet i 1918, men i 1991 var man raskt ute. Det ble oppretta diplomatiske forbindelser samme år, med norsk ambassade i Tallin. [[Estlands ambassade]] ligger i [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] 51a i [[Oslo]].		Som nevnt var Norge spektiske til å anerkjenne Estlands selvstendighet i 1918, men i 1991 var man raskt ute. Det ble oppretta diplomatiske forbindelser samme år, med norsk ambassade i Tallin. [[Estlands ambassade]] ligger i [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] 51a i [[Oslo]].

	Etter at landet ble medlem av EU har det vært betydelig arbeidsinnvandring til ~~NOrge~~. Det har også vært en økning i norsk turisme til Estland, og mer enn 450 norske selskaper har etablert seg der.		Etter at landet ble medlem av EU har det vært betydelig arbeidsinnvandring til Norge. Det har også vært en økning i norsk turisme til Estland, og mer enn 450 norske selskaper har etablert seg der.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Stigrp på 18. sep. 2018 kl. 00:31

2018-09-18T00:31:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2018 kl. 00:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|St. Olavs kirke Tallinn 2015.JPG\|St. Olav-kirken i ~~Estalnds~~ hovedstad Tallinn er viet til [[Olav den hellige]].\|Stig Rune Pedersen (~~2014~~)}}		{{thumb\|St. Olavs kirke Tallinn 2015.JPG\|St. Olav-kirken i Estlands hovedstad Tallinn er viet til [[Olav den hellige]].\|Stig Rune Pedersen (2015)}}
	'''[[Estland]]''' er en republikk i [[Baltikum]]. Landet grenser mot [[Østersjøen]] i nord og vest, mot [[Latvia]] i sør og mot [[Russland]] i øst. Nasjonalspråket estisk ligger nær [[finsk språk\|finsk]], noe som har gitt tette kulturelle bånd mellom Estland og Finland.		'''[[Estland]]''' er en republikk i [[Baltikum]]. Landet grenser mot [[Østersjøen]] i nord og vest, mot [[Latvia]] i sør og mot [[Russland]] i øst. Nasjonalspråket estisk ligger nær [[finsk språk\|finsk]], noe som har gitt tette kulturelle bånd mellom Estland og Finland.

Stigrp: illustrasjon

2018-09-18T00:30:33Z

illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2018 kl. 00:30
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|St. Olavs kirke Tallinn 2015.JPG\|St. Olav-kirken i Estalnds hovedstad Tallinn er viet til [[Olav den hellige]].\|Stig Rune Pedersen (2014)}}
	'''[[Estland]]''' er en republikk i [[Baltikum]]. Landet grenser mot [[Østersjøen]] i nord og vest, mot [[Latvia]] i sør og mot [[Russland]] i øst. Nasjonalspråket estisk ligger nær [[finsk språk\|finsk]], noe som har gitt tette kulturelle bånd mellom Estland og Finland.		'''[[Estland]]''' er en republikk i [[Baltikum]]. Landet grenser mot [[Østersjøen]] i nord og vest, mot [[Latvia]] i sør og mot [[Russland]] i øst. Nasjonalspråket estisk ligger nær [[finsk språk\|finsk]], noe som har gitt tette kulturelle bånd mellom Estland og Finland.

Cnyborg på 17. sep. 2018 kl. 11:43

2018-09-17T11:43:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2018 kl. 11:43
Linje 24:		Linje 24:

	En tidlig forbindelse mellom Estland og Norge finner vi i form av [[St. Olavs kirke (Tallinn)\|St. Olavs kirke]] i [[Tallinn]], som skal være bygd på 1200-tallet og som ble via til [[Olav den hellige]].		En tidlig forbindelse mellom Estland og Norge finner vi i form av [[St. Olavs kirke (Tallinn)\|St. Olavs kirke]] i [[Tallinn]], som skal være bygd på 1200-tallet og som ble via til [[Olav den hellige]].

			På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det en del innvandring til Norge av [[asjkenaziske jøder]] fra Estland. Mange av dem er ført opp som russiske borgere i folketellinger og andre kilder.

	Som nevnt var Norge spektiske til å anerkjenne Estlands selvstendighet i 1918, men i 1991 var man raskt ute. Det ble oppretta diplomatiske forbindelser samme år, med norsk ambassade i Tallin. [[Estlands ambassade]] ligger i [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] 51a i [[Oslo]].		Som nevnt var Norge spektiske til å anerkjenne Estlands selvstendighet i 1918, men i 1991 var man raskt ute. Det ble oppretta diplomatiske forbindelser samme år, med norsk ambassade i Tallin. [[Estlands ambassade]] ligger i [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] 51a i [[Oslo]].