Etterstad (strøk) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Boligbygging */

2026-03-06T12:11:44Z

Boligbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2026 kl. 12:11
Linje 39:		Linje 39:
	Etter krigen herska det andre ideer for byutvikling, og på tidlig på [[1950]]-tallet bygde OBOS ut store deler av området med [[lamellbebyggelse\|lamellblokker]], samt fire store [[punktblokk]]er øverst på sletta. På [[1980]]-tallet bygde [[Selvaag Gruppen\|Selvaag]] ut området mot [[Alna]]elva med [[terrasseblokk]]er.		Etter krigen herska det andre ideer for byutvikling, og på tidlig på [[1950]]-tallet bygde OBOS ut store deler av området med [[lamellbebyggelse\|lamellblokker]], samt fire store [[punktblokk]]er øverst på sletta. På [[1980]]-tallet bygde [[Selvaag Gruppen\|Selvaag]] ut området mot [[Alna]]elva med [[terrasseblokk]]er.

	[[Etterstadbekken]] hadde sitt utspring ved [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]] nr. 33. Bekken ble lagt i [[kulvert]] på 1950-tallet i forbindelse med utbyggingen av Etterstad.		[[Etterstadbekken]] hadde sitt utspring ved [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]] nr. 33. Bekken ble i dette området lagt i [[kulvert]] på 1950-tallet i forbindelse med utbyggingen av Etterstad.
	{{thumb\|Etterstad parsellhage.jpg\|[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene nr. 53-59 og nr 47 og 49.\|Parsellhagelaget}}		{{thumb\|Etterstad parsellhage.jpg\|[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene nr. 53-59 og nr 47 og 49.\|Parsellhagelaget}}
	[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene i [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]] 53-59 og 47 og 49.		[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene i [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]] 53-59 og 47 og 49.

PaulVIF: /* Boligbygging */

2026-03-06T10:40:41Z

Boligbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2026 kl. 10:40
Linje 38:		Linje 38:

	Etter krigen herska det andre ideer for byutvikling, og på tidlig på [[1950]]-tallet bygde OBOS ut store deler av området med [[lamellbebyggelse\|lamellblokker]], samt fire store [[punktblokk]]er øverst på sletta. På [[1980]]-tallet bygde [[Selvaag Gruppen\|Selvaag]] ut området mot [[Alna]]elva med [[terrasseblokk]]er.		Etter krigen herska det andre ideer for byutvikling, og på tidlig på [[1950]]-tallet bygde OBOS ut store deler av området med [[lamellbebyggelse\|lamellblokker]], samt fire store [[punktblokk]]er øverst på sletta. På [[1980]]-tallet bygde [[Selvaag Gruppen\|Selvaag]] ut området mot [[Alna]]elva med [[terrasseblokk]]er.

			[[Etterstadbekken]] hadde sitt utspring ved [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]] nr. 33. Bekken ble lagt i [[kulvert]] på 1950-tallet i forbindelse med utbyggingen av Etterstad.
	{{thumb\|Etterstad parsellhage.jpg\|[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene nr. 53-59 og nr 47 og 49.\|Parsellhagelaget}}		{{thumb\|Etterstad parsellhage.jpg\|[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene nr. 53-59 og nr 47 og 49.\|Parsellhagelaget}}
	[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene i [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]] 53-59 og 47 og 49.		[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene i [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]] 53-59 og 47 og 49.

PaulVIF: /* Boligbygging */

2025-05-09T09:09:39Z

Boligbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2025 kl. 09:09
Linje 47:		Linje 47:
	Fram til [[T-banen]] åpna i [[1967]], hadde området [[Trikken i Oslo\|bytrikkforbindelse]] til sentrum fra [[1926]], med omstigning til forstadsbanen [[Østensjøbanen]] til [[Oppsal (Oslo)\|Oppsal]] og [[Østensjø\|Østensjøområdet]]. T-banen ble etablert i den gamle traséen videre fra [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]] ved [[Helsfyr (gård i Oslo)\|Helsfyr gård]].		Fram til [[T-banen]] åpna i [[1967]], hadde området [[Trikken i Oslo\|bytrikkforbindelse]] til sentrum fra [[1926]], med omstigning til forstadsbanen [[Østensjøbanen]] til [[Oppsal (Oslo)\|Oppsal]] og [[Østensjø\|Østensjøområdet]]. T-banen ble etablert i den gamle traséen videre fra [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]] ved [[Helsfyr (gård i Oslo)\|Helsfyr gård]].

	Området har en del kontorarbeidsplasser og mindre bedrifter, i tillegg til [[Etterstad videregående skole]], som bygger på den tidligere [[Oslo teknisk-maritime skole]] (tidl. Oslo Maskinistskole) og ~~Kokk~~- og ~~stuertskolen~~. Skolen ble restaurert og påbygd i 2006/2007.		Området har en del kontorarbeidsplasser og mindre bedrifter, i tillegg til [[Etterstad videregående skole]], som bygger på den tidligere [[Oslo teknisk-maritime skole]] (tidl. Oslo Maskinistskole) og [[Oslo kokk- og stuertskole]]. Skolen ble restaurert og påbygd i 2006/2007.

	==Referanser ==		==Referanser ==

PaulVIF: /* Boligbygging */

2025-05-09T07:47:18Z

Boligbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2025 kl. 07:47
Linje 47:		Linje 47:
	Fram til [[T-banen]] åpna i [[1967]], hadde området [[Trikken i Oslo\|bytrikkforbindelse]] til sentrum fra [[1926]], med omstigning til forstadsbanen [[Østensjøbanen]] til [[Oppsal (Oslo)\|Oppsal]] og [[Østensjø\|Østensjøområdet]]. T-banen ble etablert i den gamle traséen videre fra [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]] ved [[Helsfyr (gård i Oslo)\|Helsfyr gård]].		Fram til [[T-banen]] åpna i [[1967]], hadde området [[Trikken i Oslo\|bytrikkforbindelse]] til sentrum fra [[1926]], med omstigning til forstadsbanen [[Østensjøbanen]] til [[Oppsal (Oslo)\|Oppsal]] og [[Østensjø\|Østensjøområdet]]. T-banen ble etablert i den gamle traséen videre fra [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]] ved [[Helsfyr (gård i Oslo)\|Helsfyr gård]].

	Området har en del kontorarbeidsplasser og mindre bedrifter, i tillegg til [[Etterstad videregående skole]], som bygger på den tidligere Oslo teknisk-maritime skole (tidl. Oslo Maskinistskole) og Kokk- og stuertskolen. Skolen ble restaurert og påbygd i 2006/2007.		Området har en del kontorarbeidsplasser og mindre bedrifter, i tillegg til [[Etterstad videregående skole]], som bygger på den tidligere [[Oslo teknisk-maritime skole]] (tidl. Oslo Maskinistskole) og Kokk- og stuertskolen. Skolen ble restaurert og påbygd i 2006/2007.

	==Referanser ==		==Referanser ==

PaulVIF på 21. apr. 2025 kl. 06:15

2025-04-21T06:15:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2025 kl. 06:15
Linje 24:		Linje 24:
	== Andre verdenskrig ==		== Andre verdenskrig ==
	{{utdypende artikkel\|Etterstadleiren}}		{{utdypende artikkel\|Etterstadleiren}}
	{{thumb\|Etterstadleiren.jpg\|[[Etterstadleiren]], ''Lager Etterstad'' på Etterstad, opprettet i 1942, fraflyttet i 1945, var for den tyske forsyningsbataljonen ''Nachschub-Batallion'' tilhørende [[Wehrmacht]], i tilknytning til hadde [[Schutzstaffel\|SS-Totenkopf-Verbände]] en krigsfangeleir for russiske krigsfanger, som var en underleir av [[Stalag 303]] på [[Jørstadmoen]].\|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]\|1949}}		{{thumb\|Etterstadleiren.jpg\|[[Etterstadleiren]], ''Lager Etterstad'' på Etterstad, opprettet i 1942, fraflyttet i 1945, var for den tyske forsyningsbataljonen ''Nachschub-Batallion'' tilhørende [[Wehrmacht]], i tilknytning til hadde [[Schutzstaffel\|SS-Totenkopf-Verbände]] en krigsfangeleir for russiske krigsfanger, som var en underleir av [[Stalag 303]] på [[Jørstadmoen leir]].\|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]\|1949}}
	Under [[andre verdenskrig]] var det fra 1942<ref name=RA>[https://kulturminnesok.no/minne?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/215078 Lager Etterstad], [[Riksantikvaren]]</ref> en brakkeleir, ''Lager Etterstad'' for den tyske forsyningsbataljonen ''Nachschub-Batallion'' tilhørende [[Wehrmacht]] nordøst på Etterstad,<ref name="byleksikon">Etterstad i {{Oslo byleksikon 2010}}.</ref> og tysk [[Krigsfangeleire\|fangeleir]] drevet av [[Schutzstaffel\|SS-Totenkopf-Verbände]] for russiske krigsfanger,<ref>Andersen, Ingeborg Margrete: «Min nabo heter nød. Russerleiren på Etterstad under andre verdenskrig» i ''Byminner''. Oslo. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981020_001}}.</ref><ref>[http://oslobilder.no/OMU/OB.%C3%9849/1441 Tysk fangeleir for russiske krigsfanger], Oslobilder.</ref><ref>Eggesvik, Olav: [http://www.osloby.no/nyheter/Her-bygde-tyskerne-i-Oslo-under-krigen-7388698.html =Her bygde tyskerne i Oslo under krigen], Osloby (Aftenposten) 20. september 2014.</ref><ref>[http://www.vl.no/2.627/de-glemtes-gravplass-1.268222# De glemtes gravplass], Vårt Land 20. september 2014.</ref> underavdeling av Stalag 303<ref name=RA /> på Jørstadmoen og som lå sørvest på Etterstad, denne var først inngjerdet med piggtråd, senere med et plankegjerde.<ref name="byleksikon" />		Under [[andre verdenskrig]] var det fra 1942<ref name=RA>[https://kulturminnesok.no/minne?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/215078 Lager Etterstad], [[Riksantikvaren]]</ref> en brakkeleir, ''Lager Etterstad'' for den tyske forsyningsbataljonen ''Nachschub-Batallion'' tilhørende [[Wehrmacht]] nordøst på Etterstad,<ref name="byleksikon">Etterstad i {{Oslo byleksikon 2010}}.</ref> og tysk [[Krigsfangeleire\|fangeleir]] drevet av [[Schutzstaffel\|SS-Totenkopf-Verbände]] for russiske krigsfanger,<ref>Andersen, Ingeborg Margrete: «Min nabo heter nød. Russerleiren på Etterstad under andre verdenskrig» i ''Byminner''. Oslo. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981020_001}}.</ref><ref>[http://oslobilder.no/OMU/OB.%C3%9849/1441 Tysk fangeleir for russiske krigsfanger], Oslobilder.</ref><ref>Eggesvik, Olav: [http://www.osloby.no/nyheter/Her-bygde-tyskerne-i-Oslo-under-krigen-7388698.html =Her bygde tyskerne i Oslo under krigen], Osloby (Aftenposten) 20. september 2014.</ref><ref>[http://www.vl.no/2.627/de-glemtes-gravplass-1.268222# De glemtes gravplass], Vårt Land 20. september 2014.</ref> underavdeling av Stalag 303<ref name=RA /> på Jørstadmoen og som lå sørvest på Etterstad, denne var først inngjerdet med piggtråd, senere med et plankegjerde.<ref name="byleksikon" />

Cnyborg på 1. nov. 2024 kl. 09:48

2024-11-01T09:48:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2024 kl. 09:48
Linje 25:		Linje 25:
	{{utdypende artikkel\|Etterstadleiren}}		{{utdypende artikkel\|Etterstadleiren}}
	{{thumb\|Etterstadleiren.jpg\|[[Etterstadleiren]], ''Lager Etterstad'' på Etterstad, opprettet i 1942, fraflyttet i 1945, var for den tyske forsyningsbataljonen ''Nachschub-Batallion'' tilhørende [[Wehrmacht]], i tilknytning til hadde [[Schutzstaffel\|SS-Totenkopf-Verbände]] en krigsfangeleir for russiske krigsfanger, som var en underleir av [[Stalag 303]] på [[Jørstadmoen]].\|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]\|1949}}		{{thumb\|Etterstadleiren.jpg\|[[Etterstadleiren]], ''Lager Etterstad'' på Etterstad, opprettet i 1942, fraflyttet i 1945, var for den tyske forsyningsbataljonen ''Nachschub-Batallion'' tilhørende [[Wehrmacht]], i tilknytning til hadde [[Schutzstaffel\|SS-Totenkopf-Verbände]] en krigsfangeleir for russiske krigsfanger, som var en underleir av [[Stalag 303]] på [[Jørstadmoen]].\|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]\|1949}}
	Under [[andre verdenskrig]] var det fra 1942<ref name=RA>[https://kulturminnesok.no/minne?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/215078 Lager Etterstad], [[Riksantikvaren]]</ref> en brakkeleir, ''Lager Etterstad'' for den tyske forsyningsbataljonen ''Nachschub-Batallion'' tilhørende [[Wehrmacht]] nordøst på Etterstad,<ref name="byleksikon">{{~~Kilde bok\|redaktør=Knut Are Tvedt\|tittel=[[~~Oslo byleksikon~~]]\|utgivelsesår=~~2010~~\|forlag=Kunnskapsforlaget\|utgivelsessted=Oslo\|utgave=Femte\|isbn=978-82-5732-1760-7\|kapittel=Etterstad\|side=158-159~~}}</ref> og tysk [[Krigsfangeleire\|fangeleir]] drevet av [[Schutzstaffel\|SS-Totenkopf-Verbände]] for russiske krigsfanger,<ref>~~{{Kilde artikkel~~		Under [[andre verdenskrig]] var det fra 1942<ref name=RA>[https://kulturminnesok.no/minne?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/215078 Lager Etterstad], [[Riksantikvaren]]</ref> en brakkeleir, ''Lager Etterstad'' for den tyske forsyningsbataljonen ''Nachschub-Batallion'' tilhørende [[Wehrmacht]] nordøst på Etterstad,<ref name="byleksikon">Etterstad i {{Oslo byleksikon 2010}}.</ref> og tysk [[Krigsfangeleire\|fangeleir]] drevet av [[Schutzstaffel\|SS-Totenkopf-Verbände]] for russiske krigsfanger,<ref>Andersen, Ingeborg Margrete: «Min nabo heter nød. Russerleiren på Etterstad under andre verdenskrig» i ''Byminner''. Oslo. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981020_001}}.</ref><ref>[http://oslobilder.no/OMU/OB.%C3%9849/1441 Tysk fangeleir for russiske krigsfanger], Oslobilder.</ref><ref>Eggesvik, Olav: [http://www.osloby.no/nyheter/Her-bygde-tyskerne-i-Oslo-under-krigen-7388698.html =Her bygde tyskerne i Oslo under krigen], Osloby (Aftenposten) 20. september 2014.</ref><ref>[http://www.vl.no/2.627/de-glemtes-gravplass-1.268222# De glemtes gravplass], Vårt Land 20. september 2014.</ref> underavdeling av Stalag 303<ref name=RA /> på Jørstadmoen og som lå sørvest på Etterstad, denne var først inngjerdet med piggtråd, senere med et plankegjerde.<ref name="byleksikon" />
	~~\|forfatter=~~Ingeborg Margrete ~~Andersen~~
	~~\|tittel= Min~~ nabo heter nød. Russerleiren på Etterstad under andre ~~verdenskrig~~
	~~\|utgiver=~~ Oslo ~~Bymuseum~~
	~~\|url= https://www~~.nb.no~~/nbsok/nb/01ed42fb8bd7497634223b77859010ed?index=33#37~~
	\|~~arxiv=~~
	~~\|publikasjon=Byminner~~
	~~\|pmid=\|bind= \|nummer=2~~-~~2008~~
	~~\|utgivelsesår=2008\|bibcode= \|doi= \|språk=~~
	}}</ref><ref>~~{{Kilde www\|tittel=Bilde: Tysk fangeleir for russiske krigsfanger\|url=~~http://oslobilder.no/OMU/OB.%C3%9849/1441~~\|verk=~~Oslobilder.~~no\|utgiver=[[Oslo museum]]\|besøksdato=27. mars 2016}}~~</ref><ref>~~{{Kilde www\|forfatter=~~Olav ~~Eggesvik\|tittel=Her bygde tyskerne i Oslo under krigen\|url=~~http://www.osloby.no/nyheter/Her-bygde-tyskerne-i-Oslo-under-krigen-7388698.html~~\|verk~~=Osloby~~\|utgiver=[[~~Aftenposten~~]]\|dato=30~~. ~~november 2013\|besøksdato=27~~. ~~mars 2016}}~~</ref><ref>~~{{Kilde www\|tittel=De glemtes gravplass\|url=~~http://www.vl.no/2.627/de-glemtes-gravplass-1.268222#~~\|utgiver=[[~~Vårt Land~~]]\|dato=~~20. september 2014~~\|besøksdato=27~~. ~~mars 2016}}~~</ref> underavdeling av Stalag 303<ref name=RA /> på Jørstadmoen og som lå sørvest på Etterstad, denne var først inngjerdet med piggtråd, senere med et plankegjerde.<ref name="byleksikon" />

	''Lager Etterstad'' var ganske omfattende og besto av 42 bygninger. Blant disse var 16 mannskapsbrakker som hver huset 120-mann og 10 mannskapsbrakker som hver hadde plass til 90-mann. I tillegg var det to administrasjonsbrakker, en arrestbrakke og tre spisebrakker.<ref name=RA />		''Lager Etterstad'' var ganske omfattende og besto av 42 bygninger. Blant disse var 16 mannskapsbrakker som hver huset 120-mann og 10 mannskapsbrakker som hver hadde plass til 90-mann. I tillegg var det to administrasjonsbrakker, en arrestbrakke og tre spisebrakker.<ref name=RA />

	Leiren ble revet etter krigen, i forbindelse med byggingen av [[punktblokk]]ene og blokkene i borettslaget Etterstad Nord.<ref>~~{{Kilde www\|forfatter=Leif~~ Gjerland~~\|tittel=Sorry~~, ~~Lambertseter~~: ~~Dette var Oslos første drabantby\|url=~~http://www.osloby.no/nyheter/Sorry_-Lambertseter-Dette-var-Oslos-forste-drabantby-8334345.html~~\|verk=~~Osloby~~\|utgiver=[[~~Aftenposten~~]]\|dato=~~28. januar 2016~~\|besøksdato=21~~. ~~april 2016}}~~</ref>		Leiren ble revet etter krigen, i forbindelse med byggingen av [[punktblokk]]ene og blokkene i borettslaget Etterstad Nord.<ref>Gjerland, Leif: [http://www.osloby.no/nyheter/Sorry_-Lambertseter-Dette-var-Oslos-forste-drabantby-8334345.html Sorry, Lambertseter: Dette var Oslos første drabantby], Osloby (Aftenposten) 28. januar 2016.</ref>

	== Boligbygging ==		== Boligbygging ==

Cnyborg: Teksterstatting – «\* {{Kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

2024-01-12T12:50:07Z

Teksterstatting – «\* {{Kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 12:50
Linje 68:		Linje 68:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{Kartverket\|73696}}
	* [https://historisketurtips.no/etterstad/ Historisk turtips på Etterstad]		* [https://historisketurtips.no/etterstad/ Historisk turtips på Etterstad]

Cnyborg på 29. aug. 2023 kl. 09:06

2023-08-29T09:06:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2023 kl. 09:06
Linje 8:		Linje 8:
	== Militært område og travbane ==		== Militært område og travbane ==
	{{thumb\|Program Etterstad travløp 1922.jpg\|Program for «Kristiania Travklubs høstkjøring», søndag 1. oktober 1922.\|Etterstad Vel}}		{{thumb\|Program Etterstad travløp 1922.jpg\|Program for «Kristiania Travklubs høstkjøring», søndag 1. oktober 1922.\|Etterstad Vel}}
	Området er ei svakt skrånende slette, derav navnet [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]]. Denne har gjennom historien blitt knytta til mange kjente begivenheter. Sletta ble blant annet benytta som ekserserplass i åra [[1795]]-[[1881]], etter å ha ligget på [[Kampen (strøk)\|Kampen]] siden 1764, der hvor [[Kampen skole]] ligger i dag.		Området er ei svakt skrånende slette, derav navnet [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]]. Denne har gjennom historien blitt knytta til mange kjente begivenheter. Sletta ble blant annet benytta som ekserserplass i åra [[1795]]-[[1881]], etter å ha ligget på [[Kampen (strøk)\|Kampen]] siden 1764, der hvor [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen skole]] ligger i dag.

	Kong [[Karl III Johan\|Karl Johan]] beordret her i [[1821]] en større militærøvelse med rundt 6000 soldater som en politisk maktmarkering retta mot [[Stortinget]].		Kong [[Karl III Johan\|Karl Johan]] beordret her i [[1821]] en større militærøvelse med rundt 6000 soldater som en politisk maktmarkering retta mot [[Stortinget]].

PaulVIF: /* Boligbygging */

2023-06-04T16:07:32Z

Boligbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2023 kl. 16:07
Linje 49:		Linje 49:
	{{thumb\|Etterstad parsellhage.jpg\|[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene nr. 53-59 og nr 47 og 49.\|Parsellhagelaget}}		{{thumb\|Etterstad parsellhage.jpg\|[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene nr. 53-59 og nr 47 og 49.\|Parsellhagelaget}}
	[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene i [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]] 53-59 og 47 og 49.		[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene i [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]] 53-59 og 47 og 49.

			Fra 1890 til det brant i 1969 lå [[Nygaard teglverk]] der hvor blokkene i [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]] 124–128 ble oppført på 1980-tallet.

	I 2001/2002 ble det bygd om lag 360 leiligheter fordelt på åtte blokker i [[Etterstadkroken]], sørvest for [[Brynseng stasjon\|Brynseng T-banestasjon]]. I 2004 bygde OBOS lokk over jernbaneskjæringa mot [[Vålerenga]] og satte opp fem blokker, en høyblokk og fire seksetasjes blokker med til sammen 185 leiligheter på det frigjorte arealet. Disse fire blokkene har adresse [[Biskop Jens Nilssøns gate]] 13-19, og høyblokka nr. 23.		I 2001/2002 ble det bygd om lag 360 leiligheter fordelt på åtte blokker i [[Etterstadkroken]], sørvest for [[Brynseng stasjon\|Brynseng T-banestasjon]]. I 2004 bygde OBOS lokk over jernbaneskjæringa mot [[Vålerenga]] og satte opp fem blokker, en høyblokk og fire seksetasjes blokker med til sammen 185 leiligheter på det frigjorte arealet. Disse fire blokkene har adresse [[Biskop Jens Nilssøns gate]] 13-19, og høyblokka nr. 23.

	Fram til [[T-banen]] åpna i [[1967]], hadde området [[Trikken i Oslo\|bytrikkforbindelse]] til sentrum fra [[1926]], med omstigning til forstadsbanen [[Østensjøbanen]] til [[Oppsal (Oslo)\|Oppsal]] og [[Østensjø\|Østensjøområdet]]. T-banen ble etablert i den gamle traséen videre fra [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]] ved [[Helsfyr (gård i Oslo)\|Helsfyr gård]].		Fram til [[T-banen]] åpna i [[1967]], hadde området [[Trikken i Oslo\|bytrikkforbindelse]] til sentrum fra [[1926]], med omstigning til forstadsbanen [[Østensjøbanen]] til [[Oppsal (Oslo)\|Oppsal]] og [[Østensjø\|Østensjøområdet]]. T-banen ble etablert i den gamle traséen videre fra [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]] ved [[Helsfyr (gård i Oslo)\|Helsfyr gård]].

	~~Fra 1890 til det brant i 1969 lå [[Nygaard teglverk]] der hvor blokkene i [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]] 124–128 ble oppført på 1980-tallet.~~

	Området har en del kontorarbeidsplasser og mindre bedrifter, i tillegg til [[Etterstad videregående skole]], som bygger på den tidligere Oslo teknisk-maritime skole (tidl. Oslo Maskinistskole) og Kokk- og stuertskolen. Skolen ble restaurert og påbygd i 2006/2007.		Området har en del kontorarbeidsplasser og mindre bedrifter, i tillegg til [[Etterstad videregående skole]], som bygger på den tidligere Oslo teknisk-maritime skole (tidl. Oslo Maskinistskole) og Kokk- og stuertskolen. Skolen ble restaurert og påbygd i 2006/2007.

PaulVIF på 4. jun. 2023 kl. 16:04

2023-06-04T16:04:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2023 kl. 16:04
Linje 75:		Linje 75:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	[[Kategori:Etterstad]]		[[Kategori:Etterstad\| ]]
	{{bm}}{{F1}}		{{bm}}{{F1}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2026 kl. 12:11
Linje 39:		Linje 39:
	Etter krigen herska det andre ideer for byutvikling, og på tidlig på [[1950]]-tallet bygde OBOS ut store deler av området med [[lamellbebyggelse\|lamellblokker]], samt fire store [[punktblokk]]er øverst på sletta. På [[1980]]-tallet bygde [[Selvaag Gruppen\|Selvaag]] ut området mot [[Alna]]elva med [[terrasseblokk]]er.		Etter krigen herska det andre ideer for byutvikling, og på tidlig på [[1950]]-tallet bygde OBOS ut store deler av området med [[lamellbebyggelse\|lamellblokker]], samt fire store [[punktblokk]]er øverst på sletta. På [[1980]]-tallet bygde [[Selvaag Gruppen\|Selvaag]] ut området mot [[Alna]]elva med [[terrasseblokk]]er.

	[[Etterstadbekken]] hadde sitt utspring ved [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]] nr. 33. Bekken ble lagt i [[kulvert]] på 1950-tallet i forbindelse med utbyggingen av Etterstad.		[[Etterstadbekken]] hadde sitt utspring ved [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]] nr. 33. Bekken ble i dette området lagt i [[kulvert]] på 1950-tallet i forbindelse med utbyggingen av Etterstad.
	{{thumb\|Etterstad parsellhage.jpg\|[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene nr. 53-59 og nr 47 og 49.\|Parsellhagelaget}}		{{thumb\|Etterstad parsellhage.jpg\|[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene nr. 53-59 og nr 47 og 49.\|Parsellhagelaget}}
	[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene i [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]] 53-59 og 47 og 49.		[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene i [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]] 53-59 og 47 og 49.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2026 kl. 10:40
Linje 38:		Linje 38:

	Etter krigen herska det andre ideer for byutvikling, og på tidlig på [[1950]]-tallet bygde OBOS ut store deler av området med [[lamellbebyggelse\|lamellblokker]], samt fire store [[punktblokk]]er øverst på sletta. På [[1980]]-tallet bygde [[Selvaag Gruppen\|Selvaag]] ut området mot [[Alna]]elva med [[terrasseblokk]]er.		Etter krigen herska det andre ideer for byutvikling, og på tidlig på [[1950]]-tallet bygde OBOS ut store deler av området med [[lamellbebyggelse\|lamellblokker]], samt fire store [[punktblokk]]er øverst på sletta. På [[1980]]-tallet bygde [[Selvaag Gruppen\|Selvaag]] ut området mot [[Alna]]elva med [[terrasseblokk]]er.

			[[Etterstadbekken]] hadde sitt utspring ved [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]] nr. 33. Bekken ble lagt i [[kulvert]] på 1950-tallet i forbindelse med utbyggingen av Etterstad.
	{{thumb\|Etterstad parsellhage.jpg\|[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene nr. 53-59 og nr 47 og 49.\|Parsellhagelaget}}		{{thumb\|Etterstad parsellhage.jpg\|[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene nr. 53-59 og nr 47 og 49.\|Parsellhagelaget}}
	[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene i [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]] 53-59 og 47 og 49.		[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene i [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]] 53-59 og 47 og 49.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2024 kl. 09:48
Linje 25:		Linje 25:
	{{utdypende artikkel\|Etterstadleiren}}		{{utdypende artikkel\|Etterstadleiren}}
	{{thumb\|Etterstadleiren.jpg\|[[Etterstadleiren]], ''Lager Etterstad'' på Etterstad, opprettet i 1942, fraflyttet i 1945, var for den tyske forsyningsbataljonen ''Nachschub-Batallion'' tilhørende [[Wehrmacht]], i tilknytning til hadde [[Schutzstaffel\|SS-Totenkopf-Verbände]] en krigsfangeleir for russiske krigsfanger, som var en underleir av [[Stalag 303]] på [[Jørstadmoen]].\|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]\|1949}}		{{thumb\|Etterstadleiren.jpg\|[[Etterstadleiren]], ''Lager Etterstad'' på Etterstad, opprettet i 1942, fraflyttet i 1945, var for den tyske forsyningsbataljonen ''Nachschub-Batallion'' tilhørende [[Wehrmacht]], i tilknytning til hadde [[Schutzstaffel\|SS-Totenkopf-Verbände]] en krigsfangeleir for russiske krigsfanger, som var en underleir av [[Stalag 303]] på [[Jørstadmoen]].\|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]\|1949}}
	Under [[andre verdenskrig]] var det fra 1942<ref name=RA>[https://kulturminnesok.no/minne?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/215078 Lager Etterstad], [[Riksantikvaren]]</ref> en brakkeleir, ''Lager Etterstad'' for den tyske forsyningsbataljonen ''Nachschub-Batallion'' tilhørende [[Wehrmacht]] nordøst på Etterstad,<ref name="byleksikon">{{~~Kilde bok\|redaktør=Knut Are Tvedt\|tittel=[[~~Oslo byleksikon~~]]\|utgivelsesår=~~2010~~\|forlag=Kunnskapsforlaget\|utgivelsessted=Oslo\|utgave=Femte\|isbn=978-82-5732-1760-7\|kapittel=Etterstad\|side=158-159~~}}</ref> og tysk [[Krigsfangeleire\|fangeleir]] drevet av [[Schutzstaffel\|SS-Totenkopf-Verbände]] for russiske krigsfanger,<ref>~~{{Kilde artikkel~~		Under [[andre verdenskrig]] var det fra 1942<ref name=RA>[https://kulturminnesok.no/minne?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/215078 Lager Etterstad], [[Riksantikvaren]]</ref> en brakkeleir, ''Lager Etterstad'' for den tyske forsyningsbataljonen ''Nachschub-Batallion'' tilhørende [[Wehrmacht]] nordøst på Etterstad,<ref name="byleksikon">Etterstad i {{Oslo byleksikon 2010}}.</ref> og tysk [[Krigsfangeleire\|fangeleir]] drevet av [[Schutzstaffel\|SS-Totenkopf-Verbände]] for russiske krigsfanger,<ref>Andersen, Ingeborg Margrete: «Min nabo heter nød. Russerleiren på Etterstad under andre verdenskrig» i ''Byminner''. Oslo. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981020_001}}.</ref><ref>[http://oslobilder.no/OMU/OB.%C3%9849/1441 Tysk fangeleir for russiske krigsfanger], Oslobilder.</ref><ref>Eggesvik, Olav: [http://www.osloby.no/nyheter/Her-bygde-tyskerne-i-Oslo-under-krigen-7388698.html =Her bygde tyskerne i Oslo under krigen], Osloby (Aftenposten) 20. september 2014.</ref><ref>[http://www.vl.no/2.627/de-glemtes-gravplass-1.268222# De glemtes gravplass], Vårt Land 20. september 2014.</ref> underavdeling av Stalag 303<ref name=RA /> på Jørstadmoen og som lå sørvest på Etterstad, denne var først inngjerdet med piggtråd, senere med et plankegjerde.<ref name="byleksikon" />
	~~\|forfatter=~~Ingeborg Margrete ~~Andersen~~
	~~\|tittel= Min~~ nabo heter nød. Russerleiren på Etterstad under andre ~~verdenskrig~~
	~~\|utgiver=~~ Oslo ~~Bymuseum~~
	~~\|url= https://www~~.nb.no~~/nbsok/nb/01ed42fb8bd7497634223b77859010ed?index=33#37~~
	\|~~arxiv=~~
	~~\|publikasjon=Byminner~~
	~~\|pmid=\|bind= \|nummer=2~~-~~2008~~
	~~\|utgivelsesår=2008\|bibcode= \|doi= \|språk=~~
	}}</ref><ref>~~{{Kilde www\|tittel=Bilde: Tysk fangeleir for russiske krigsfanger\|url=~~http://oslobilder.no/OMU/OB.%C3%9849/1441~~\|verk=~~Oslobilder.~~no\|utgiver=[[Oslo museum]]\|besøksdato=27. mars 2016}}~~</ref><ref>~~{{Kilde www\|forfatter=~~Olav ~~Eggesvik\|tittel=Her bygde tyskerne i Oslo under krigen\|url=~~http://www.osloby.no/nyheter/Her-bygde-tyskerne-i-Oslo-under-krigen-7388698.html~~\|verk~~=Osloby~~\|utgiver=[[~~Aftenposten~~]]\|dato=30~~. ~~november 2013\|besøksdato=27~~. ~~mars 2016}}~~</ref><ref>~~{{Kilde www\|tittel=De glemtes gravplass\|url=~~http://www.vl.no/2.627/de-glemtes-gravplass-1.268222#~~\|utgiver=[[~~Vårt Land~~]]\|dato=~~20. september 2014~~\|besøksdato=27~~. ~~mars 2016}}~~</ref> underavdeling av Stalag 303<ref name=RA /> på Jørstadmoen og som lå sørvest på Etterstad, denne var først inngjerdet med piggtråd, senere med et plankegjerde.<ref name="byleksikon" />

	''Lager Etterstad'' var ganske omfattende og besto av 42 bygninger. Blant disse var 16 mannskapsbrakker som hver huset 120-mann og 10 mannskapsbrakker som hver hadde plass til 90-mann. I tillegg var det to administrasjonsbrakker, en arrestbrakke og tre spisebrakker.<ref name=RA />		''Lager Etterstad'' var ganske omfattende og besto av 42 bygninger. Blant disse var 16 mannskapsbrakker som hver huset 120-mann og 10 mannskapsbrakker som hver hadde plass til 90-mann. I tillegg var det to administrasjonsbrakker, en arrestbrakke og tre spisebrakker.<ref name=RA />

	Leiren ble revet etter krigen, i forbindelse med byggingen av [[punktblokk]]ene og blokkene i borettslaget Etterstad Nord.<ref>~~{{Kilde www\|forfatter=Leif~~ Gjerland~~\|tittel=Sorry~~, ~~Lambertseter~~: ~~Dette var Oslos første drabantby\|url=~~http://www.osloby.no/nyheter/Sorry_-Lambertseter-Dette-var-Oslos-forste-drabantby-8334345.html~~\|verk=~~Osloby~~\|utgiver=[[~~Aftenposten~~]]\|dato=~~28. januar 2016~~\|besøksdato=21~~. ~~april 2016}}~~</ref>		Leiren ble revet etter krigen, i forbindelse med byggingen av [[punktblokk]]ene og blokkene i borettslaget Etterstad Nord.<ref>Gjerland, Leif: [http://www.osloby.no/nyheter/Sorry_-Lambertseter-Dette-var-Oslos-forste-drabantby-8334345.html Sorry, Lambertseter: Dette var Oslos første drabantby], Osloby (Aftenposten) 28. januar 2016.</ref>

	== Boligbygging ==		== Boligbygging ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2023 kl. 16:07
Linje 49:		Linje 49:
	{{thumb\|Etterstad parsellhage.jpg\|[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene nr. 53-59 og nr 47 og 49.\|Parsellhagelaget}}		{{thumb\|Etterstad parsellhage.jpg\|[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene nr. 53-59 og nr 47 og 49.\|Parsellhagelaget}}
	[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene i [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]] 53-59 og 47 og 49.		[[Etterstad parsellhage]] ble opprettet i 1982 på et friareale mellom blokkene i [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]] 53-59 og 47 og 49.

			Fra 1890 til det brant i 1969 lå [[Nygaard teglverk]] der hvor blokkene i [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]] 124–128 ble oppført på 1980-tallet.

	I 2001/2002 ble det bygd om lag 360 leiligheter fordelt på åtte blokker i [[Etterstadkroken]], sørvest for [[Brynseng stasjon\|Brynseng T-banestasjon]]. I 2004 bygde OBOS lokk over jernbaneskjæringa mot [[Vålerenga]] og satte opp fem blokker, en høyblokk og fire seksetasjes blokker med til sammen 185 leiligheter på det frigjorte arealet. Disse fire blokkene har adresse [[Biskop Jens Nilssøns gate]] 13-19, og høyblokka nr. 23.		I 2001/2002 ble det bygd om lag 360 leiligheter fordelt på åtte blokker i [[Etterstadkroken]], sørvest for [[Brynseng stasjon\|Brynseng T-banestasjon]]. I 2004 bygde OBOS lokk over jernbaneskjæringa mot [[Vålerenga]] og satte opp fem blokker, en høyblokk og fire seksetasjes blokker med til sammen 185 leiligheter på det frigjorte arealet. Disse fire blokkene har adresse [[Biskop Jens Nilssøns gate]] 13-19, og høyblokka nr. 23.

	Fram til [[T-banen]] åpna i [[1967]], hadde området [[Trikken i Oslo\|bytrikkforbindelse]] til sentrum fra [[1926]], med omstigning til forstadsbanen [[Østensjøbanen]] til [[Oppsal (Oslo)\|Oppsal]] og [[Østensjø\|Østensjøområdet]]. T-banen ble etablert i den gamle traséen videre fra [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]] ved [[Helsfyr (gård i Oslo)\|Helsfyr gård]].		Fram til [[T-banen]] åpna i [[1967]], hadde området [[Trikken i Oslo\|bytrikkforbindelse]] til sentrum fra [[1926]], med omstigning til forstadsbanen [[Østensjøbanen]] til [[Oppsal (Oslo)\|Oppsal]] og [[Østensjø\|Østensjøområdet]]. T-banen ble etablert i den gamle traséen videre fra [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]] ved [[Helsfyr (gård i Oslo)\|Helsfyr gård]].

	~~Fra 1890 til det brant i 1969 lå [[Nygaard teglverk]] der hvor blokkene i [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]] 124–128 ble oppført på 1980-tallet.~~

	Området har en del kontorarbeidsplasser og mindre bedrifter, i tillegg til [[Etterstad videregående skole]], som bygger på den tidligere Oslo teknisk-maritime skole (tidl. Oslo Maskinistskole) og Kokk- og stuertskolen. Skolen ble restaurert og påbygd i 2006/2007.		Området har en del kontorarbeidsplasser og mindre bedrifter, i tillegg til [[Etterstad videregående skole]], som bygger på den tidligere Oslo teknisk-maritime skole (tidl. Oslo Maskinistskole) og Kokk- og stuertskolen. Skolen ble restaurert og påbygd i 2006/2007.