Eugenia stiftelse - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: just

2026-02-04T20:11:40Z

just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2026 kl. 20:11
Linje 24:		Linje 24:
	Jacob Christlieb døde i 1842. Et par år senere ble [[Anders Trøan]] fra Østerdalen ansatt som lærer og senere regnskapsfører. Han hadde også tilsyn med stiftelsens bygninger. Da han sluttet i 1858, hadde han arbeidet sammen med tre forskjellige bestyrere.		Jacob Christlieb døde i 1842. Et par år senere ble [[Anders Trøan]] fra Østerdalen ansatt som lærer og senere regnskapsfører. Han hadde også tilsyn med stiftelsens bygninger. Da han sluttet i 1858, hadde han arbeidet sammen med tre forskjellige bestyrere.

	Før Maria Schandorff døde i 1848, hadde hun ~~allerede~~ forespurt enken [[Marie Cathrine Lindeman (1803-?)\|Marie Cathrine Lindeman]] om å overta som bestyrer~~. Det~~ gjorde ~~hun fra~~ 1850. I mellomtiden fungerte Schandorffs søster, [[Helene Margrethe Lasson]], ~~som bestyrer. Lindeman var født på Jylland, i Christiansfeld, som var~~ et fristed for herrnhuterne. Her virket hun som lærer, før hun reiste hun til Norge og giftet seg med presten og organisten Jacob Andreas Lindeman, som også var herrnhuter og en del av kretsen rundt Schandorffs. En periode underviste han også ved stiftelsen. Ekteparet var barnløse og drev en pensjonatskole for embetsmannsdøtre på Vestlandet, med den strenge skolen i Christiansfeld som forbilde.		Før Maria Schandorff døde i 1848, hadde hun forespurt enken [[Marie Cathrine Lindeman (1803-?)\|Marie Cathrine Lindeman]] om å overta som bestyrer, noe hun gjorde i 1850. I mellomtiden fungerte Schandorffs søster, [[Helene Margrethe Lasson]], et par år.

	Selv om bestyrerperioden til Lindeman var preget av dyrtid og vanskelige økonomiske forhold, løsnet hun litt på de strenge økonomiske rammene. Blant annet økte hun lønningene til lærerinnene. Hun viste ~~også~~ stor interesse for landbruket, som hun fikk utvidet i tro på økt fortjeneste. I 1853 hadde stiftelsen 20 kyr og 4 hester. I tillegg ~~dyrke~~ de korn og grønnsaker både til eget bruk og for salg. Gårdsdriften ble opprettholdt til 1887, da den ble forpaktet bort til en gartner og senere oppgitt på grunn av et stadig tettere forgrenet gatenett.		Lindeman var født på Jylland, i Christiansfeld, som på den tiden var et fristed for herrnhuterne. Her virket hun som lærer, før hun reiste hun til Norge og giftet seg med presten og organisten Jacob Andreas Lindeman, som også var herrnhuter og en del av kretsen rundt Schandorffs. En periode underviste han også ved stiftelsen. Ekteparet var barnløse og drev en pensjonatskole for embetsmannsdøtre på Vestlandet, med den strenge skolen i Christiansfeld som forbilde.

			Selv om bestyrerperioden til Lindeman var preget av dyrtid og vanskelige økonomiske forhold, løsnet hun litt på de strenge økonomiske rammene. Blant annet økte hun lønningene til lærerinnene. Hun viste ellers stor interesse for landbruket, som hun fikk utvidet i tro på økt fortjeneste. I 1853 hadde stiftelsen 20 kyr og 4 hester. I tillegg dyrket de korn og grønnsaker både til eget bruk og for salg. Gårdsdriften ble opprettholdt til 1887, da den ble forpaktet bort til en gartner og senere oppgitt på grunn av et stadig tettere forgrenet gatenett.

	Middelskolen, som Schandorff fikk innført for borgerskapets døtre mot betaling, ble opprettholdt i Lindemans periode. Hun ble i stillingen til 1860.		Middelskolen, som Schandorff fikk innført for borgerskapets døtre mot betaling, ble opprettholdt i Lindemans periode. Hun ble i stillingen til 1860.

Marianne Wiig: /* Ansatte */ tilføy

2026-02-04T20:08:17Z

Ansatte: tilføy

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2026 kl. 20:08
Linje 133:		Linje 133:
	\|1775-1842		\|1775-1842
	\|		\|
	\|		\|Inspektør og regnskapsfører
	\|		\|
	\|-		\|-

Marianne Wiig: litt ekstra

2026-02-02T22:03:37Z

litt ekstra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2026 kl. 22:03
Linje 16:		Linje 16:
	Kjøpmannsdatteren [[Maria Schandorff (1784–1848)\|Maria Schandorff]] fra Drammen ble stiftelsens første bestyrer fra 1827, en stilling hun hadde i over tjue år. Mannen, københavneren [[Jacob Christlieb Schandorff]], farmasøyt og byråkrat, ble den første inspektøren og regnskapsføreren. Ekteparet tilhørte den pietistiske [[Brødremenigheten]], som kom til å prege stiftelsens første tretti år. Forstanderen for Brødremenigheten, [[Niels Johannes Holm]], hadde stor innflytelse de første årene, både som rådgiver for Schandorff og som kristendomslærer.		Kjøpmannsdatteren [[Maria Schandorff (1784–1848)\|Maria Schandorff]] fra Drammen ble stiftelsens første bestyrer fra 1827, en stilling hun hadde i over tjue år. Mannen, københavneren [[Jacob Christlieb Schandorff]], farmasøyt og byråkrat, ble den første inspektøren og regnskapsføreren. Ekteparet tilhørte den pietistiske [[Brødremenigheten]], som kom til å prege stiftelsens første tretti år. Forstanderen for Brødremenigheten, [[Niels Johannes Holm]], hadde stor innflytelse de første årene, både som rådgiver for Schandorff og som kristendomslærer.

	I tråd med den pietistiske ånden, isolerte stiftelsen seg fra omverdenen, bortsett fra på søndagene, da barn og voksne gikk i samlet prosesjon til kirken. Jentenes arbeidsdagene var lange, og det var lite rom for atspredelser, utover korte besøk innimellom for dem som hadde familie og slekt i nærheten. I 1830 fikk stiftelsen fikk egen husholdning, mens barna til da hadde hatt kostdager hos familier i nærheten. ~~Fra da~~ kunne også ~~barna~~ få undervisning i kjøkken- og husstell.		I tråd med den pietistiske ånden, isolerte stiftelsen seg fra omverdenen, bortsett fra på søndagene, da barn og voksne gikk i samlet prosesjon til kirken. Jentenes arbeidsdagene var lange, og det var lite rom for atspredelser, utover korte besøk innimellom for dem som hadde familie og slekt i nærheten.

			I 1830 fikk stiftelsen fikk egen husholdning, mens barna til da hadde hatt kostdager hos familier i nærheten. Nå kunne elevene også få undervisning i kjøkken- og husstell. Stiftelsen hadde fra starten av hatt undervisning i håndarbeid og grunnleggende teoretiske fag. Da stiftelsen i 1832 anskaffet 12 vevstoler, gjorde også industrien sitt inntog.

	I 1838 ble Kristianias første [[barneasyl]], [[Kong Carl Johans Asyl (Oslo)\|Kong Carl Johans Asyl]], åpnet i lokalene til Eugenia stiftelse. Asylet inkluderte også barnehjem. Opprinnelig var det tenkt for 24 barn av begge kjønn, men i planen for stiftelsen fra 1847 ble det åpnet for å ta opp inntil 150 barn, forutsatt at stiftelsen mottok støtte.<ref>Thrap: s. 79</ref>		I 1838 ble Kristianias første [[barneasyl]], [[Kong Carl Johans Asyl (Oslo)\|Kong Carl Johans Asyl]], åpnet i lokalene til Eugenia stiftelse. Asylet inkluderte også barnehjem. Opprinnelig var det tenkt for 24 barn av begge kjønn, men i planen for stiftelsen fra 1847 ble det åpnet for å ta opp inntil 150 barn, forutsatt at stiftelsen mottok støtte.<ref>Thrap: s. 79</ref>

Marianne Wiig: just

2026-02-02T21:52:12Z

just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2026 kl. 21:52
Linje 266:		Linje 266:
	*Glambek, Ingeborg. ''Kunsten, nytten og moralen''. Utg. Solum. Oslo. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007082904032\|side=29}}.		*Glambek, Ingeborg. ''Kunsten, nytten og moralen''. Utg. Solum. Oslo. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007082904032\|side=29}}.
	*Holdt, Jens. ''Niels Johannes Holm 1778-1845''. Utg. Lunde. Bergen. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010062806152}}.		*Holdt, Jens. ''Niels Johannes Holm 1778-1845''. Utg. Lunde. Bergen. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010062806152}}.
	*~~Anette Vogt.~~ ''I: Moss Avis 1935.11.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19351104_61_253_1\|side=1}}.		*''Moss Avis 1935.11.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19351104_61_253_1\|side=1}}. (Nekrolog over Anette Vogt).
	*Schandorff, Maria: ''Beretning om Eugenias Stiftelse fra dens Oprettelse indtil Aaret 1835''. Utg. Trykt hos Chr. Grøndahl. Christiania. 1836. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020022148525}}.		*Schandorff, Maria: ''Beretning om Eugenias Stiftelse fra dens Oprettelse indtil Aaret 1835''. Utg. Trykt hos Chr. Grøndahl. Christiania. 1836. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020022148525}}.
	*Thrap, Daniel: Eugenias stiftelse : beretning i anledning 75 aars festen 8. november 1902. Kristiania, 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017040348279}}.		*Thrap, Daniel: Eugenias stiftelse : beretning i anledning 75 aars festen 8. november 1902. Kristiania, 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017040348279}}.

Marianne Wiig: Utvidet

2026-02-02T21:47:53Z

Utvidet

Vis endringer

Marianne Wiig: /* Ansatte ved Eugenia stiftelse */ lenke

2026-01-22T08:15:57Z

Ansatte ved Eugenia stiftelse: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2026 kl. 08:15
Linje 152:		Linje 152:
	\|		\|
	\|-		\|-
	\| [[Laura Lie]] \|\| 1837 \|\| Nordfjordeid \|\| Bestyrerinne \|\| Fra 1886 til 1908. Mer info: {{hbr-kjelde\|pf01036392123575\|Oppføring\|kort}}		\| [[Laura Lie (1837-1911)\|Laura Lie]]\|\| 1837 \|\| Nordfjordeid \|\| Bestyrerinne \|\| Fra 1886 til 1908. Mer info: {{hbr-kjelde\|pf01036392123575\|Oppføring\|kort}}
	\|		\|
	\|-		\|-

Marianne Wiig: /* 1886 til 1908 */

2026-01-21T20:24:52Z

1886 til 1908

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2026 kl. 20:24
Linje 25:		Linje 25:
	Da [[Laura Lie (1837-1911)\|Laura Lie]] ble ansatt som bestyrer i 1886, var det lagt føringer for at hun skulle bo på skolen og ha felles husholdning og måltider med lærerne og barna. Inspektøren, [[Otto Halvorsen]], som ble ansatt samme år, trengte ikke å bo på skolen. Skolen var til da blitt drevet svært spartansk. Lie tillot noe mer luksus, som gardiner og annen pynt, lagd av elevene selv. I Lies periode drev stiftelsen i en periode barneskole med dyktige lærere, men i 1910 ble dette oppgitt.		Da [[Laura Lie (1837-1911)\|Laura Lie]] ble ansatt som bestyrer i 1886, var det lagt føringer for at hun skulle bo på skolen og ha felles husholdning og måltider med lærerne og barna. Inspektøren, [[Otto Halvorsen]], som ble ansatt samme år, trengte ikke å bo på skolen. Skolen var til da blitt drevet svært spartansk. Lie tillot noe mer luksus, som gardiner og annen pynt, lagd av elevene selv. I Lies periode drev stiftelsen i en periode barneskole med dyktige lærere, men i 1910 ble dette oppgitt.

	I takt med det generelle oppsvinget for veving i samfunnet, ble det lagt stor vekt på dette faget ved Eugenia stiftelse. I 1890 fikk skolen også fagutdannet lærerinne i linsøm og i 1907 også i kjolesøm. Det var også egne lærere i kjøkkenstell og i de teoretiske fagene. I Lies periode (1887) ~~opphørte~~ gårdsdriften.		I takt med det generelle oppsvinget for veving i samfunnet, ble det lagt stor vekt på dette faget ved Eugenia stiftelse. I 1890 fikk skolen også fagutdannet lærerinne i linsøm og i 1907 også i kjolesøm. Det var også egne lærere i kjøkkenstell og i de teoretiske fagene. I Lies periode (1887) ble gårdsdriften forpaktet bort til en gartner.

	=== Leger knyttet til stiftelsen ===		=== Leger knyttet til stiftelsen ===

Simen1995: /* 1886 til 1908 */ link

2026-01-21T00:08:33Z

1886 til 1908: link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2026 kl. 00:08
Linje 23:		Linje 23:

	== 1886 til 1908 ==		== 1886 til 1908 ==
	Da [[Laura Lie]] ble ansatt som bestyrer i 1886, var det lagt føringer for at hun skulle bo på skolen og ha felles husholdning og måltider med lærerne og barna. Inspektøren, [[Otto Halvorsen]], som ble ansatt samme år, trengte ikke å bo på skolen. Skolen var til da blitt drevet svært spartansk. Lie tillot noe mer luksus, som gardiner og annen pynt, lagd av elevene selv. I Lies periode drev stiftelsen i en periode barneskole med dyktige lærere, men i 1910 ble dette oppgitt.		Da [[Laura Lie (1837-1911)\|Laura Lie]] ble ansatt som bestyrer i 1886, var det lagt føringer for at hun skulle bo på skolen og ha felles husholdning og måltider med lærerne og barna. Inspektøren, [[Otto Halvorsen]], som ble ansatt samme år, trengte ikke å bo på skolen. Skolen var til da blitt drevet svært spartansk. Lie tillot noe mer luksus, som gardiner og annen pynt, lagd av elevene selv. I Lies periode drev stiftelsen i en periode barneskole med dyktige lærere, men i 1910 ble dette oppgitt.

	I takt med det generelle oppsvinget for veving i samfunnet, ble det lagt stor vekt på dette faget ved Eugenia stiftelse. I 1890 fikk skolen også fagutdannet lærerinne i linsøm og i 1907 også i kjolesøm. Det var også egne lærere i kjøkkenstell og i de teoretiske fagene. I Lies periode (1887) opphørte gårdsdriften.		I takt med det generelle oppsvinget for veving i samfunnet, ble det lagt stor vekt på dette faget ved Eugenia stiftelse. I 1890 fikk skolen også fagutdannet lærerinne i linsøm og i 1907 også i kjolesøm. Det var også egne lærere i kjøkkenstell og i de teoretiske fagene. I Lies periode (1887) opphørte gårdsdriften.

Marianne Wiig: korr

2025-12-03T19:16:06Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2025 kl. 19:16
Linje 23:		Linje 23:

	== 1886 til 1908 ==		== 1886 til 1908 ==
	Da [[Laura Lie]] ble ansatt som bestyrer i 1886, var det lagt føringer for at hun skulle bo på skolen og ha felles husholdning og måltider med lærerne og barna. Inspektøren, [[Otto Halvorsen]], som ble ansatt samme år, trengte ikke å bo på skolen. Skolen var til da blitt drevet svært spartansk. Lie tillot noe mer luksus, som gardiner og annen pynt, lagd av elevene selv. I Lies periode drev stiftelsen i en periode barneskole, med dyktige lærere, men i 1910 ble dette oppgitt.		Da [[Laura Lie]] ble ansatt som bestyrer i 1886, var det lagt føringer for at hun skulle bo på skolen og ha felles husholdning og måltider med lærerne og barna. Inspektøren, [[Otto Halvorsen]], som ble ansatt samme år, trengte ikke å bo på skolen. Skolen var til da blitt drevet svært spartansk. Lie tillot noe mer luksus, som gardiner og annen pynt, lagd av elevene selv. I Lies periode drev stiftelsen i en periode barneskole med dyktige lærere, men i 1910 ble dette oppgitt.

	I takt med at det generelle oppsvinget for veving i samfunnet, ble det lagt stor vekt på faget ved Eugenia stiftelse. I 1890 fikk skolen også fagutdannet lærerinne i linsøm og i 1907 også i kjolesøm. Det var også egne lærere i kjøkkenstell og i de teoretiske fagene. I Lies periode (1887) opphørte gårdsdriften.		I takt med det generelle oppsvinget for veving i samfunnet, ble det lagt stor vekt på dette faget ved Eugenia stiftelse. I 1890 fikk skolen også fagutdannet lærerinne i linsøm og i 1907 også i kjolesøm. Det var også egne lærere i kjøkkenstell og i de teoretiske fagene. I Lies periode (1887) opphørte gårdsdriften.

	=== Leger knyttet til stiftelsen ===		=== Leger knyttet til stiftelsen ===

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T10:06:11Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:06
Linje 225:		Linje 225:
	* [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t4974.htm Barneasylene: Dager med «Leg og passende Beskjæftigelse»], ''Tobias'' 4/97, [[Oslo kommune]], [[Oslo byarkiv\|byarkivet]]		* [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t4974.htm Barneasylene: Dager med «Leg og passende Beskjæftigelse»], ''Tobias'' 4/97, [[Oslo kommune]], [[Oslo byarkiv\|byarkivet]]
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Eugenia_stiftelse\|Eugenia stiftelse}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Eugenia_stiftelse\|Eugenia stiftelse}}
	* Eugenia stiftelse gjennem 100 år. Oslo, 1927. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014100738005}}		* Eugenia stiftelse gjennem 100 år. Oslo, 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014100738005}}
	* Thrap, Daniel: Eugenias stiftelse : beretning i anledning 75 aars festen 8. november 1902. Kristiania, 1903. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2017040348279}}		* Thrap, Daniel: Eugenias stiftelse : beretning i anledning 75 aars festen 8. november 1902. Kristiania, 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017040348279}}
	* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Eugenia_stiftelse Eugenia stiftelse] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Eugenia_stiftelse Eugenia stiftelse] i ''[[Oslo byleksikon]]''

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2026 kl. 21:52
Linje 266:		Linje 266:
	*Glambek, Ingeborg. ''Kunsten, nytten og moralen''. Utg. Solum. Oslo. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007082904032\|side=29}}.		*Glambek, Ingeborg. ''Kunsten, nytten og moralen''. Utg. Solum. Oslo. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007082904032\|side=29}}.
	*Holdt, Jens. ''Niels Johannes Holm 1778-1845''. Utg. Lunde. Bergen. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010062806152}}.		*Holdt, Jens. ''Niels Johannes Holm 1778-1845''. Utg. Lunde. Bergen. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010062806152}}.
	*~~Anette Vogt.~~ ''I: Moss Avis 1935.11.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19351104_61_253_1\|side=1}}.		*''Moss Avis 1935.11.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19351104_61_253_1\|side=1}}. (Nekrolog over Anette Vogt).
	*Schandorff, Maria: ''Beretning om Eugenias Stiftelse fra dens Oprettelse indtil Aaret 1835''. Utg. Trykt hos Chr. Grøndahl. Christiania. 1836. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020022148525}}.		*Schandorff, Maria: ''Beretning om Eugenias Stiftelse fra dens Oprettelse indtil Aaret 1835''. Utg. Trykt hos Chr. Grøndahl. Christiania. 1836. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020022148525}}.
	*Thrap, Daniel: Eugenias stiftelse : beretning i anledning 75 aars festen 8. november 1902. Kristiania, 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017040348279}}.		*Thrap, Daniel: Eugenias stiftelse : beretning i anledning 75 aars festen 8. november 1902. Kristiania, 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017040348279}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:06
Linje 225:		Linje 225:
	* [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t4974.htm Barneasylene: Dager med «Leg og passende Beskjæftigelse»], ''Tobias'' 4/97, [[Oslo kommune]], [[Oslo byarkiv\|byarkivet]]		* [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t4974.htm Barneasylene: Dager med «Leg og passende Beskjæftigelse»], ''Tobias'' 4/97, [[Oslo kommune]], [[Oslo byarkiv\|byarkivet]]
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Eugenia_stiftelse\|Eugenia stiftelse}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Eugenia_stiftelse\|Eugenia stiftelse}}
	* Eugenia stiftelse gjennem 100 år. Oslo, 1927. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014100738005}}		* Eugenia stiftelse gjennem 100 år. Oslo, 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014100738005}}
	* Thrap, Daniel: Eugenias stiftelse : beretning i anledning 75 aars festen 8. november 1902. Kristiania, 1903. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2017040348279}}		* Thrap, Daniel: Eugenias stiftelse : beretning i anledning 75 aars festen 8. november 1902. Kristiania, 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017040348279}}
	* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Eugenia_stiftelse Eugenia stiftelse] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Eugenia_stiftelse Eugenia stiftelse] i ''[[Oslo byleksikon]]''