Evje (Moss gnr. 138/1) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 4. jun. 2026 kl. 12:08

2026-06-04T12:08:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2026 kl. 12:08
Linje 4:		Linje 4:
	\| navn = Evje		\| navn = Evje
	\| bilde = Evje Herregaard, Rygge - no-nb digifoto 20150805 00071 bldsa PK30851.jpg		\| bilde = Evje Herregaard, Rygge - no-nb digifoto 20150805 00071 bldsa PK30851.jpg
	\| bildetekst = Evje i ~~mellomkrigstiden~~.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920-1930}}		\| bildetekst = Evje i mellomkrigstida.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920-1930}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt = 1400-tallet		\| førstnevnt = 1400-tallet
Linje 13:		Linje 13:
	\| kommune = [[Moss kommune\|Moss]]		\| kommune = [[Moss kommune\|Moss]]
	\| fylke = [[Østfold fylke\|Østfold]]		\| fylke = [[Østfold fylke\|Østfold]]
	\| gnr =		\| gnr = 138
	\| bnr =		\| bnr = 1
	\| folketellinger=		\| folketellinger=
	\| areal = 280 dekar dyrket innmark<br>200 dekar annen innmark<br>2000 dekar skog og utmark		\| areal = 280 dekar dyrket innmark<br>200 dekar annen innmark<br>2000 dekar skog og utmark

Aslak Kittelsen på 4. jun. 2026 kl. 12:06

2026-06-04T12:06:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2026 kl. 12:06
Linje 19:		Linje 19:
	\| bruk = 1792:<br>17 [[Leilending\|leilendingsgårder]]<br>11 [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]]		\| bruk = 1792:<br>17 [[Leilending\|leilendingsgårder]]<br>11 [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]]
	\| type = [[setegard]]/[[herregard]]		\| type = [[setegard]]/[[herregard]]
	\| gateadr =		\| gateadr = Evjetangen 29
	\| postnr =		\| postnr = 1570 Dilling
	}}		}}
	'''[[Evje (Moss gnr. 138/1)\|Evje herregård]]''' ligger i [[Rygge kommune\|Rygge]] i [[Moss kommune]], ved [[Oslofjorden]] mellom [[Moss]] by og [[Larkollen]]. Den har i dag snaut 280 [[dekar]] dyrket mark, og den gamle hovedbygningen fra 1715 er fredet.		'''[[Evje (Moss gnr. 138/1)\|Evje herregård]]''' ligger i [[Rygge kommune\|Rygge]] i [[Moss kommune]], ved [[Oslofjorden]] mellom [[Moss]] by og [[Larkollen]]. Den har i dag snaut 280 [[dekar]] dyrket mark, og den gamle hovedbygningen fra 1715 er fredet.
Linje 33:		Linje 33:

	I 1890 ble gården kjøpt av statsråd og forretningsmann [[Johan Henrik Paasche Thorne (1843–1920)\|Johan Henrik Paasche Thorne]] (1843–1920) som drev den som et mønsterbruk og oppførte en ny hovedbygning i en tysk [[Nyrenessanse\|nyrenessansestil]], et stort nytt fjøs og moderne stall og drev gården fram som et mønsterbruk. Etter hans død ble gården i 1928 solgt til skipsreder Edvard B. Aaby, som bl.a. anla sagbruk på eiendommen. Hovedbygningen fra omkring 1890 ble revet i første halvdel av 1960-årene.		I 1890 ble gården kjøpt av statsråd og forretningsmann [[Johan Henrik Paasche Thorne (1843–1920)\|Johan Henrik Paasche Thorne]] (1843–1920) som drev den som et mønsterbruk og oppførte en ny hovedbygning i en tysk [[Nyrenessanse\|nyrenessansestil]], et stort nytt fjøs og moderne stall og drev gården fram som et mønsterbruk. Etter hans død ble gården i 1928 solgt til skipsreder Edvard B. Aaby, som bl.a. anla sagbruk på eiendommen. Hovedbygningen fra omkring 1890 ble revet i første halvdel av 1960-årene.

			== Galleri ==
			Bilder fra bind 1 av ''Norske storgårder'' av Axel Coldevin, utgitt av Aschehoug, Oslo, 1950.
			<gallery>
			Fil:No-nb digibok 2011022205227 0149 1.jpg
			Fil:No-nb digibok 2011022205227 0151 1.jpg\|Den gamle hovedbygningen.
			Fil:No-nb digibok 2011022205227 0152 1.jpg\|Interiør.
			Fil:No-nb digibok 2011022205227 0153 1.jpg\|Interiør.
			</gallery>

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborg: Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

2026-05-05T07:44:25Z

Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 07:44
Linje 35:		Linje 35:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Eliassen, Sven G. ''Herregårder i Østfold'', ss. 41-48. Utg. Valdisholm ~~forl.~~. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010072003002\|side=47}}.		* Eliassen, Sven G. ''Herregårder i Østfold'', ss. 41-48. Utg. Valdisholm forlag. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010072003002\|side=47}}.
	* Coldevin, Axel. ''Norske storgårder'', ss. 149–154. Utg. Aschehoug. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205227\|side=151}}.		* Coldevin, Axel. ''Norske storgårder'', ss. 149–154. Utg. Aschehoug. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205227\|side=151}}.
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Evje_-_herregård_i_Rygge\|Evje – herregård i Rygge}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Evje_-_herregård_i_Rygge\|Evje – herregård i Rygge}}

Kallrustad på 14. okt. 2025 kl. 10:51

2025-10-14T10:51:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2025 kl. 10:51
Linje 22:		Linje 22:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Evje ((Moss gnr. 138/1)\|Evje herregård]]''' ligger i [[Rygge kommune\|Rygge]] i [[Moss kommune]], ved [[Oslofjorden]] mellom [[Moss]] by og [[Larkollen]]. Den har i dag snaut 280 [[dekar]] dyrket mark, og den gamle hovedbygningen fra 1715 er fredet.		'''[[Evje (Moss gnr. 138/1)\|Evje herregård]]''' ligger i [[Rygge kommune\|Rygge]] i [[Moss kommune]], ved [[Oslofjorden]] mellom [[Moss]] by og [[Larkollen]]. Den har i dag snaut 280 [[dekar]] dyrket mark, og den gamle hovedbygningen fra 1715 er fredet.

	Gården er kjent fra den tid den tilhørte adelsslektene [[Smør (slekt)\|Smør]] og [[Galle]] på 1400-tallet. Senere utover i dansketiden bodde sjelden eierne på godsene de eide. Evje var eid av [[Peder Brockenhuus]] (d. 1608), og niesen [[Sophie Brockenhuus (1587–1656)\|Sophie Brockenhuus]] (1587–1656), gift med kansler [[Jens Bjelke]] hadde odelsrett til gården. Denne ordelen ble innløst i 1635, da Jens Bjelke på vegne av sin hustru innløste godset fra sin svoger [[Gerlof Nettelhorst]], gift med [[Vibeke Ågesdotter Bjelke]]. Etter fru Sophie og Jens Bjelkes død, arvet deres datter [[Margrethe Jensdatter Bjelke]] (1622–1698), gift med [[Johan Frederik von Marschalck]], gården.		Gården er kjent fra den tid den tilhørte adelsslektene [[Smør (slekt)\|Smør]] og [[Galle]] på 1400-tallet. Senere utover i dansketiden bodde sjelden eierne på godsene de eide. Evje var eid av [[Peder Brockenhuus]] (d. 1608), og niesen [[Sophie Brockenhuus (1587–1656)\|Sophie Brockenhuus]] (1587–1656), gift med kansler [[Jens Bjelke]] hadde odelsrett til gården. Denne ordelen ble innløst i 1635, da Jens Bjelke på vegne av sin hustru innløste godset fra sin svoger [[Gerlof Nettelhorst]], gift med [[Vibeke Ågesdotter Bjelke]]. Etter fru Sophie og Jens Bjelkes død, arvet deres datter [[Margrethe Jensdatter Bjelke]] (1622–1698), gift med [[Johan Frederik von Marschalck]], gården.

Kallrustad på 14. okt. 2025 kl. 10:51

2025-10-14T10:51:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2025 kl. 10:51
Linje 22:		Linje 22:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Evje (~~Rygge~~)\|Evje herregård]]''' ligger i [[Rygge kommune\|Rygge]] i [[Moss kommune]], ved [[Oslofjorden]] mellom [[Moss]] by og [[Larkollen]]. Den har i dag snaut 280 [[dekar]] dyrket mark, og den gamle hovedbygningen fra 1715 er fredet.		'''[[Evje ((Moss gnr. 138/1)\|Evje herregård]]''' ligger i [[Rygge kommune\|Rygge]] i [[Moss kommune]], ved [[Oslofjorden]] mellom [[Moss]] by og [[Larkollen]]. Den har i dag snaut 280 [[dekar]] dyrket mark, og den gamle hovedbygningen fra 1715 er fredet.

	Gården er kjent fra den tid den tilhørte adelsslektene [[Smør (slekt)\|Smør]] og [[Galle]] på 1400-tallet. Senere utover i dansketiden bodde sjelden eierne på godsene de eide. Evje var eid av [[Peder Brockenhuus]] (d. 1608), og niesen [[Sophie Brockenhuus (1587–1656)\|Sophie Brockenhuus]] (1587–1656), gift med kansler [[Jens Bjelke]] hadde odelsrett til gården. Denne ordelen ble innløst i 1635, da Jens Bjelke på vegne av sin hustru innløste godset fra sin svoger [[Gerlof Nettelhorst]], gift med [[Vibeke Ågesdotter Bjelke]]. Etter fru Sophie og Jens Bjelkes død, arvet deres datter [[Margrethe Jensdatter Bjelke]] (1622–1698), gift med [[Johan Frederik von Marschalck]], gården.		Gården er kjent fra den tid den tilhørte adelsslektene [[Smør (slekt)\|Smør]] og [[Galle]] på 1400-tallet. Senere utover i dansketiden bodde sjelden eierne på godsene de eide. Evje var eid av [[Peder Brockenhuus]] (d. 1608), og niesen [[Sophie Brockenhuus (1587–1656)\|Sophie Brockenhuus]] (1587–1656), gift med kansler [[Jens Bjelke]] hadde odelsrett til gården. Denne ordelen ble innløst i 1635, da Jens Bjelke på vegne av sin hustru innløste godset fra sin svoger [[Gerlof Nettelhorst]], gift med [[Vibeke Ågesdotter Bjelke]]. Etter fru Sophie og Jens Bjelkes død, arvet deres datter [[Margrethe Jensdatter Bjelke]] (1622–1698), gift med [[Johan Frederik von Marschalck]], gården.

Kallrustad: oppdatering

2025-10-14T10:51:10Z

oppdatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2025 kl. 10:51
Linje 16:		Linje 16:
	\| bnr =		\| bnr =
	\| folketellinger=		\| folketellinger=
	\| areal = ~~900~~ dekar dyrket innmark<br>200 dekar annen innmark<br>2000 dekar skog og utmark		\| areal = 280 dekar dyrket innmark<br>200 dekar annen innmark<br>2000 dekar skog og utmark
	\| bruk = 1792:<br>17 [[Leilending\|leilendingsgårder]]<br>11 [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]]		\| bruk = 1792:<br>17 [[Leilending\|leilendingsgårder]]<br>11 [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]]
	\| type = [[setegard]]/[[herregard]]		\| type = [[setegard]]/[[herregard]]
Linje 22:		Linje 22:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Evje (Rygge)\|Evje herregård]]''' ligger i [[Rygge kommune\|Rygge]] ved [[Oslofjorden]] mellom [[Moss]] og [[Larkollen]]. Den har ~~idag rundt 900~~ [[dekar]] dyrket mark, og den gamle hovedbygningen fra 1715 er fredet.		'''[[Evje (Rygge)\|Evje herregård]]''' ligger i [[Rygge kommune\|Rygge]] i [[Moss kommune]], ved [[Oslofjorden]] mellom [[Moss]] by og [[Larkollen]]. Den har i dag snaut 280 [[dekar]] dyrket mark, og den gamle hovedbygningen fra 1715 er fredet.

	Gården er kjent fra den tid den tilhørte adelsslektene [[Smør (slekt)\|Smør]] og [[Galle]] på 1400-tallet. Senere utover i dansketiden bodde sjelden eierne på godsene de eide. Evje var eid av [[Peder Brockenhuus]] (d. 1608), og niesen [[Sophie Brockenhuus (1587–1656)\|Sophie Brockenhuus]] (1587–1656), gift med kansler [[Jens Bjelke]] hadde odelsrett til gården. Denne ordelen ble innløst i 1635, da Jens Bjelke på vegne av sin hustru innløste godset fra sin svoger [[Gerlof Nettelhorst]], gift med [[Vibeke Ågesdotter Bjelke]]. Etter fru Sophie og Jens Bjelkes død, arvet deres datter [[Margrethe Jensdatter Bjelke]] (1622–1698), gift med [[Johan Frederik von Marschalck]], gården.		Gården er kjent fra den tid den tilhørte adelsslektene [[Smør (slekt)\|Smør]] og [[Galle]] på 1400-tallet. Senere utover i dansketiden bodde sjelden eierne på godsene de eide. Evje var eid av [[Peder Brockenhuus]] (d. 1608), og niesen [[Sophie Brockenhuus (1587–1656)\|Sophie Brockenhuus]] (1587–1656), gift med kansler [[Jens Bjelke]] hadde odelsrett til gården. Denne ordelen ble innløst i 1635, da Jens Bjelke på vegne av sin hustru innløste godset fra sin svoger [[Gerlof Nettelhorst]], gift med [[Vibeke Ågesdotter Bjelke]]. Etter fru Sophie og Jens Bjelkes død, arvet deres datter [[Margrethe Jensdatter Bjelke]] (1622–1698), gift med [[Johan Frederik von Marschalck]], gården.
Linje 39:		Linje 39:
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Evje_-_herregård_i_Rygge\|Evje – herregård i Rygge}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Evje_-_herregård_i_Rygge\|Evje – herregård i Rygge}}
	* [https://www.mossbyleksikon.no/index.php?title=Evje_Herregård «Evje herregård»] i ''Moss byleksikon''		* [https://www.mossbyleksikon.no/index.php?title=Evje_Herregård «Evje herregård»] i ''Moss byleksikon''
			*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3103/138/1/0?gardskartlayer=ar5kl7 Gårdskart og arealopplysninger fra NIBIO.]
	* Nasjonalbiblioteket: [https://www.nb.no/items/d19c6be69e93f139ee7f30c5937c0a53?page=1&searchText=Evje%20revet Moss Avis 23. mai 1964]		* Nasjonalbiblioteket: [https://www.nb.no/items/d19c6be69e93f139ee7f30c5937c0a53?page=1&searchText=Evje%20revet Moss Avis 23. mai 1964]

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Evje (Rygge) til Evje (Moss gnr. 138/1)

2025-10-14T10:48:20Z

Kallrustad flyttet siden Evje (Rygge) til Evje (Moss gnr. 138/1)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 14. okt. 2025 kl. 10:48
(Ingen forskjell)

Leharu på 10. des. 2024 kl. 15:41

2024-12-10T15:41:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2024 kl. 15:41
Linje 32:		Linje 32:
	Fra 1850 til 1914 var [[isdrift]] en viktig virksomhet for gården. [[Isskjæring\|Isen ble skåret]] i Botnetjern og i 1880 ble en [[isdam\|stor kunstig dam]] demmet opp i bekken langs Vardåsen. Isproduksjonen var primært til gårdens egen bruk, blant annet til kjøling av melkevarer og isen ble oppbevart i et [[ishus]] gjennom hele året.		Fra 1850 til 1914 var [[isdrift]] en viktig virksomhet for gården. [[Isskjæring\|Isen ble skåret]] i Botnetjern og i 1880 ble en [[isdam\|stor kunstig dam]] demmet opp i bekken langs Vardåsen. Isproduksjonen var primært til gårdens egen bruk, blant annet til kjøling av melkevarer og isen ble oppbevart i et [[ishus]] gjennom hele året.

	I 1890 ble gården kjøpt av statsråd og forretningsmann [[Johan Henrik Paasche Thorne (1843–1920)\|Johan Henrik Paasche Thorne]] (1843–1920) som drev den som et mønsterbruk og oppførte en ny hovedbygning i en tysk [[Nyrenessanse\|nyrenessansestil]], et stort nytt fjøs og moderne stall og drev gården fram som et mønsterbruk. Etter hans død ble gården i 1928 solgt til skipsreder Edvard B. Aaby, som bl.a. anla sagbruk på eiendommen. Hovedbygningen fra 1890~~-årene~~ ble revet ~~omkring~~ 1960.		I 1890 ble gården kjøpt av statsråd og forretningsmann [[Johan Henrik Paasche Thorne (1843–1920)\|Johan Henrik Paasche Thorne]] (1843–1920) som drev den som et mønsterbruk og oppførte en ny hovedbygning i en tysk [[Nyrenessanse\|nyrenessansestil]], et stort nytt fjøs og moderne stall og drev gården fram som et mønsterbruk. Etter hans død ble gården i 1928 solgt til skipsreder Edvard B. Aaby, som bl.a. anla sagbruk på eiendommen. Hovedbygningen fra omkring 1890 ble revet i første halvdel av 1960-årene.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Leharu: Ny info om hovedbygningen fra 1890-årene

2024-12-10T15:41:12Z

Ny info om hovedbygningen fra 1890-årene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2024 kl. 15:41
Linje 32:		Linje 32:
	Fra 1850 til 1914 var [[isdrift]] en viktig virksomhet for gården. [[Isskjæring\|Isen ble skåret]] i Botnetjern og i 1880 ble en [[isdam\|stor kunstig dam]] demmet opp i bekken langs Vardåsen. Isproduksjonen var primært til gårdens egen bruk, blant annet til kjøling av melkevarer og isen ble oppbevart i et [[ishus]] gjennom hele året.		Fra 1850 til 1914 var [[isdrift]] en viktig virksomhet for gården. [[Isskjæring\|Isen ble skåret]] i Botnetjern og i 1880 ble en [[isdam\|stor kunstig dam]] demmet opp i bekken langs Vardåsen. Isproduksjonen var primært til gårdens egen bruk, blant annet til kjøling av melkevarer og isen ble oppbevart i et [[ishus]] gjennom hele året.

	I 1890 ble gården kjøpt av statsråd og forretningsmann [[Johan Henrik Paasche Thorne (1843–1920)\|Johan Henrik Paasche Thorne]] (1843–1920) som drev den som et mønsterbruk og oppførte en ny hovedbygning i en tysk [[Nyrenessanse\|nyrenessansestil]], et stort nytt fjøs og moderne stall og drev gården fram som et mønsterbruk. Etter hans død ble gården i 1928 solgt til skipsreder Edvard B. Aaby. ~~Aaby~~ anla sagbruk på eiendommen.		I 1890 ble gården kjøpt av statsråd og forretningsmann [[Johan Henrik Paasche Thorne (1843–1920)\|Johan Henrik Paasche Thorne]] (1843–1920) som drev den som et mønsterbruk og oppførte en ny hovedbygning i en tysk [[Nyrenessanse\|nyrenessansestil]], et stort nytt fjøs og moderne stall og drev gården fram som et mønsterbruk. Etter hans død ble gården i 1928 solgt til skipsreder Edvard B. Aaby, som bl.a. anla sagbruk på eiendommen. Hovedbygningen fra 1890-årene ble revet omkring 1960.

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 39:		Linje 39:
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Evje_-_herregård_i_Rygge\|Evje – herregård i Rygge}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Evje_-_herregård_i_Rygge\|Evje – herregård i Rygge}}
	* [https://www.mossbyleksikon.no/index.php?title=Evje_Herregård «Evje herregård»] i ''Moss byleksikon''		* [https://www.mossbyleksikon.no/index.php?title=Evje_Herregård «Evje herregård»] i ''Moss byleksikon''
			* Nasjonalbiblioteket: [https://www.nb.no/items/d19c6be69e93f139ee7f30c5937c0a53?page=1&searchText=Evje%20revet Moss Avis 23. mai 1964]

	{{Artikkelkoord\|59.36909\|N\|10.67531\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.36909\|N\|10.67531\|Ø}}

PaulVIF på 28. nov. 2023 kl. 16:38

2023-11-28T16:38:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 16:38
Linje 16:		Linje 16:
	\| bnr =		\| bnr =
	\| folketellinger=		\| folketellinger=
	\| areal = 900 dekar		\| areal = 900 dekar dyrket innmark<br>200 dekar annen innmark<br>2000 dekar skog og utmark
	\| bruk = 1792:<br>17 [[Leilending\|leilendingsgårder]]<br>11 [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]]		\| bruk = 1792:<br>17 [[Leilending\|leilendingsgårder]]<br>11 [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]]
	\| type = [[setegard]]/[[herregard]]		\| type = [[setegard]]/[[herregard]]
Linje 26:		Linje 26:
	Gården er kjent fra den tid den tilhørte adelsslektene [[Smør (slekt)\|Smør]] og [[Galle]] på 1400-tallet. Senere utover i dansketiden bodde sjelden eierne på godsene de eide. Evje var eid av [[Peder Brockenhuus]] (d. 1608), og niesen [[Sophie Brockenhuus (1587–1656)\|Sophie Brockenhuus]] (1587–1656), gift med kansler [[Jens Bjelke]] hadde odelsrett til gården. Denne ordelen ble innløst i 1635, da Jens Bjelke på vegne av sin hustru innløste godset fra sin svoger [[Gerlof Nettelhorst]], gift med [[Vibeke Ågesdotter Bjelke]]. Etter fru Sophie og Jens Bjelkes død, arvet deres datter [[Margrethe Jensdatter Bjelke]] (1622–1698), gift med [[Johan Frederik von Marschalck]], gården.		Gården er kjent fra den tid den tilhørte adelsslektene [[Smør (slekt)\|Smør]] og [[Galle]] på 1400-tallet. Senere utover i dansketiden bodde sjelden eierne på godsene de eide. Evje var eid av [[Peder Brockenhuus]] (d. 1608), og niesen [[Sophie Brockenhuus (1587–1656)\|Sophie Brockenhuus]] (1587–1656), gift med kansler [[Jens Bjelke]] hadde odelsrett til gården. Denne ordelen ble innløst i 1635, da Jens Bjelke på vegne av sin hustru innløste godset fra sin svoger [[Gerlof Nettelhorst]], gift med [[Vibeke Ågesdotter Bjelke]]. Etter fru Sophie og Jens Bjelkes død, arvet deres datter [[Margrethe Jensdatter Bjelke]] (1622–1698), gift med [[Johan Frederik von Marschalck]], gården.

	Marschalcks svigersønn, generalmajor F. W. Fölchersahm overtok deretter gården, og hans enke Else [[Kaas]] solgte denne i 1726 til generalløytnant [[Michael Sundt (1679–1753)\|Michael Sundt]] (1679–1753). Sundt ble adlet i 1733 og gården beholdt sine privilegier som [[setegård]]. Sønnen Johan Ludvig Sundt overtok denne etter sin far. Få måneder før sin død, solgte han i 1792 gården til krigsassessor [[Peter Elieson (1770–1833)\|Peter Elieson]] (1770–1833). Kjøpet omfattet foruten hovedgården 17 leilendingsgårder og 11 husmannsplasser, Mære sag i [[Mossefossen]] og en part i [[Rygge kirke]].		Marschalcks svigersønn, generalmajor F. W. Fölchersahm (1635–1715) overtok deretter gården, og hans enke Else [[Kaas]] solgte denne i 1726 til generalløytnant [[Michael Sundt (1679–1753)\|Michael Sundt]] (1679–1753). Sundt ble adlet i 1733 og gården beholdt sine privilegier som [[setegård]]. Sønnen Johan Ludvig Sundt overtok denne etter sin far. Få måneder før sin død, solgte han i 1792 gården til krigsassessor [[Peter Elieson (1770–1833)\|Peter Elieson]] (1770–1833). Kjøpet omfattet foruten hovedgården 17 leilendingsgårder og 11 husmannsplasser, Mære sag i [[Mossefossen]] og en part i [[Rygge kirke]].

	I løpet av Eliesons tid på Evje ble gårdens avkastning fordoblet, en myr på gårdens sørøstre siden ble dyrket opp og kalles nå Nyjordet. Elieson kjøpte også [[Eldøya]] utenfor [[Larkollen]], men øya ble senere overtatt av [[Værne kloster]]. Evje fikk eget brenneri i 1816, og det ble dyrket mye poteter, både til mat og som råstoff til brenneriet. Men korn og erter var fortsatt hovedproduktet.		I løpet av Eliesons tid på Evje ble gårdens avkastning fordoblet, en myr på gårdens sørøstre siden ble dyrket opp og kalles nå Nyjordet. Elieson kjøpte også [[Eldøya]] utenfor [[Larkollen]], men øya ble senere overtatt av [[Værne kloster]]. Evje fikk eget brenneri i 1816, og det ble dyrket mye poteter, både til mat og som råstoff til brenneriet. Men korn og erter var fortsatt hovedproduktet.