Første verdenskrig - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Krigskirkegårder i Norge */

2025-04-21T06:14:44Z

Krigskirkegårder i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2025 kl. 06:14
Linje 37:		Linje 37:
	== Krigskirkegårder i Norge ==		== Krigskirkegårder i Norge ==
	{{Thumb\| Britiske krigsgraver Tønsberg gamle kirkegård.jpg\|22 britiske soldater fra Jyllandslaget under første verdenskrig ligger samlet på [[Tønsberg gamle kirkegård]]. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{Thumb\| Britiske krigsgraver Tønsberg gamle kirkegård.jpg\|22 britiske soldater fra Jyllandslaget under første verdenskrig ligger samlet på [[Tønsberg gamle kirkegård]]. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Det er i Norge gravlagt 167 utenlandske krigsofre etter første verdenskrig. Dette gjelder i hovedsak briter som omkom i [[Jyllandslaget]].<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/f58f78a6700646dea65a4a7618789bf0/vedlikehold_av_krigsgraver-hoeringsnotat.pdf Vedlikehold av krigsgraver i Norge], [[Kultur- og likestillingsdepartementet\|Kulturdepartementet]], august 2014</ref> Senkningen av den engelske hjelpekrysser HMS ''India'' som var i blokade av jernmalm fra Narvik til Tyskland av den tyske u-båt, U-22, 8. august 1915 utenfor Helligvær i [[Vestfjorden (Nordland)\|Vestfjorden]] medførte at 18 av mannskapet som omkom ble lagt i krigsgraver i Bodø og Narvik. De 189 overlevende ble plukket opp i sjøen, dels av engelske fartøyer og kom tilbake til [[Storbritannia]], og dels internert på [[Jørstadmoen]] resten av krigen.		Det er i Norge gravlagt 167 utenlandske krigsofre etter første verdenskrig. Dette gjelder i hovedsak briter som omkom i [[Jyllandslaget]].<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/f58f78a6700646dea65a4a7618789bf0/vedlikehold_av_krigsgraver-hoeringsnotat.pdf Vedlikehold av krigsgraver i Norge], [[Kultur- og likestillingsdepartementet\|Kulturdepartementet]], august 2014</ref> Senkningen av den engelske hjelpekrysser HMS ''India'' som var i blokade av jernmalm fra Narvik til Tyskland av den tyske u-båt, U-22, 8. august 1915 utenfor Helligvær i [[Vestfjorden (Nordland)\|Vestfjorden]] medførte at 18 av mannskapet som omkom ble lagt i krigsgraver i Bodø og Narvik. De 189 overlevende ble plukket opp i sjøen, dels av engelske fartøyer og kom tilbake til [[Storbritannia]], og dels internert på [[Jørstadmoen leir]] resten av krigen.

	* [[Alfaset gravlund\|Alfaset krigskirkegård]] – Tyske omkomne etter slaget ved Jylland, opprinnelig gravlagt i Fredrikstad og Stavern, men flyttet etter andre verdenskrig til den tyske gravlunden på Alfaset.		* [[Alfaset gravlund\|Alfaset krigskirkegård]] – Tyske omkomne etter slaget ved Jylland, opprinnelig gravlagt i Fredrikstad og Stavern, men flyttet etter andre verdenskrig til den tyske gravlunden på Alfaset.

PaulVIF: /* Nøytralitet */

2025-02-07T06:59:46Z

Nøytralitet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2025 kl. 06:59
Linje 7:		Linje 7:
	[[Norge]] var, på lik linje med de andre [[Skandinavia\|skandinaviske]] landene, nøytralt under første verdenskrig. Den formelle nøytralitetserklæringa kom den 8. august 1914, i form av en felleserklæring fra Norge og Sverige. Siden Norge var en såpass stor sjøfartsnasjon, bød dette på problemer etter at Tyskland i februar [[1915]] erklærte alt havområde rundt Storbritannia som krigssone. Storbritannia lagde også problemer for Norge ved å tvinge all norsk sjøfart til å gå gjennom Den engelske kanal (som var en stor omvei og som i tillegg var [[mine]]lagt). Senere fikk norske skip lov til å gå nord for Skottland, men da måtte de stoppe for kontroll i Kirkwall. De skandinaviske landene gikk sammen i protest imot disse overtrampene ifra stormaktene og situasjonen roet seg.		[[Norge]] var, på lik linje med de andre [[Skandinavia\|skandinaviske]] landene, nøytralt under første verdenskrig. Den formelle nøytralitetserklæringa kom den 8. august 1914, i form av en felleserklæring fra Norge og Sverige. Siden Norge var en såpass stor sjøfartsnasjon, bød dette på problemer etter at Tyskland i februar [[1915]] erklærte alt havområde rundt Storbritannia som krigssone. Storbritannia lagde også problemer for Norge ved å tvinge all norsk sjøfart til å gå gjennom Den engelske kanal (som var en stor omvei og som i tillegg var [[mine]]lagt). Senere fikk norske skip lov til å gå nord for Skottland, men da måtte de stoppe for kontroll i Kirkwall. De skandinaviske landene gikk sammen i protest imot disse overtrampene ifra stormaktene og situasjonen roet seg.

	Den norske nøytralitetspolitikken forhindret ikke at noen nordmenn var aktive krigsdeltakere, på begge sider. Noen, relativt få kom inn i en av de tyske hærenhetene, ~~nens~~ andre kjempet på alliert side, særlig gjennom den franske [[Fremmedlegionen]]. Noen av disse falt I krigen.		Den norske nøytralitetspolitikken forhindret ikke at noen nordmenn var aktive krigsdeltakere, på begge sider. Noen, relativt få, kom inn i en av de tyske hærenhetene, mens andre kjempet på alliert side, særlig gjennom den franske [[Fremmedlegionen]]. Noen av disse falt i krigen.

	Gjennom hele krigen hadde det norske forsvaret [[nøytralitetsvakt]].		Gjennom hele krigen hadde det norske forsvaret [[nøytralitetsvakt]].

PaulVIF: /* Nøytralitet */

2025-02-07T06:58:59Z

Nøytralitet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2025 kl. 06:58
Linje 7:		Linje 7:
	[[Norge]] var, på lik linje med de andre [[Skandinavia\|skandinaviske]] landene, nøytralt under første verdenskrig. Den formelle nøytralitetserklæringa kom den 8. august 1914, i form av en felleserklæring fra Norge og Sverige. Siden Norge var en såpass stor sjøfartsnasjon, bød dette på problemer etter at Tyskland i februar [[1915]] erklærte alt havområde rundt Storbritannia som krigssone. Storbritannia lagde også problemer for Norge ved å tvinge all norsk sjøfart til å gå gjennom Den engelske kanal (som var en stor omvei og som i tillegg var [[mine]]lagt). Senere fikk norske skip lov til å gå nord for Skottland, men da måtte de stoppe for kontroll i Kirkwall. De skandinaviske landene gikk sammen i protest imot disse overtrampene ifra stormaktene og situasjonen roet seg.		[[Norge]] var, på lik linje med de andre [[Skandinavia\|skandinaviske]] landene, nøytralt under første verdenskrig. Den formelle nøytralitetserklæringa kom den 8. august 1914, i form av en felleserklæring fra Norge og Sverige. Siden Norge var en såpass stor sjøfartsnasjon, bød dette på problemer etter at Tyskland i februar [[1915]] erklærte alt havområde rundt Storbritannia som krigssone. Storbritannia lagde også problemer for Norge ved å tvinge all norsk sjøfart til å gå gjennom Den engelske kanal (som var en stor omvei og som i tillegg var [[mine]]lagt). Senere fikk norske skip lov til å gå nord for Skottland, men da måtte de stoppe for kontroll i Kirkwall. De skandinaviske landene gikk sammen i protest imot disse overtrampene ifra stormaktene og situasjonen roet seg.

	~~Det ar Norge var nøytralt som offisiell politikk,~~ forhindret ikke at noen nordmenn var aktive krigsdeltakere, på begge sider. Noen, relativt få kom inn i en av de tyske hærenhetene, nens andre kjempet på alliert side, særlig gjennom den franske [[Fremmedlegionen]]. Noen av disse falt I krigen.		Den norske nøytralitetspolitikken forhindret ikke at noen nordmenn var aktive krigsdeltakere, på begge sider. Noen, relativt få kom inn i en av de tyske hærenhetene, nens andre kjempet på alliert side, særlig gjennom den franske [[Fremmedlegionen]]. Noen av disse falt I krigen.

	Gjennom hele krigen hadde det norske forsvaret [[nøytralitetsvakt]].		Gjennom hele krigen hadde det norske forsvaret [[nøytralitetsvakt]].

PaulVIF: /* Nøytralitet */

2025-02-06T16:59:44Z

Nøytralitet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2025 kl. 16:59
Linje 6:		Linje 6:

	[[Norge]] var, på lik linje med de andre [[Skandinavia\|skandinaviske]] landene, nøytralt under første verdenskrig. Den formelle nøytralitetserklæringa kom den 8. august 1914, i form av en felleserklæring fra Norge og Sverige. Siden Norge var en såpass stor sjøfartsnasjon, bød dette på problemer etter at Tyskland i februar [[1915]] erklærte alt havområde rundt Storbritannia som krigssone. Storbritannia lagde også problemer for Norge ved å tvinge all norsk sjøfart til å gå gjennom Den engelske kanal (som var en stor omvei og som i tillegg var [[mine]]lagt). Senere fikk norske skip lov til å gå nord for Skottland, men da måtte de stoppe for kontroll i Kirkwall. De skandinaviske landene gikk sammen i protest imot disse overtrampene ifra stormaktene og situasjonen roet seg.		[[Norge]] var, på lik linje med de andre [[Skandinavia\|skandinaviske]] landene, nøytralt under første verdenskrig. Den formelle nøytralitetserklæringa kom den 8. august 1914, i form av en felleserklæring fra Norge og Sverige. Siden Norge var en såpass stor sjøfartsnasjon, bød dette på problemer etter at Tyskland i februar [[1915]] erklærte alt havområde rundt Storbritannia som krigssone. Storbritannia lagde også problemer for Norge ved å tvinge all norsk sjøfart til å gå gjennom Den engelske kanal (som var en stor omvei og som i tillegg var [[mine]]lagt). Senere fikk norske skip lov til å gå nord for Skottland, men da måtte de stoppe for kontroll i Kirkwall. De skandinaviske landene gikk sammen i protest imot disse overtrampene ifra stormaktene og situasjonen roet seg.

			Det ar Norge var nøytralt som offisiell politikk, forhindret ikke at noen nordmenn var aktive krigsdeltakere, på begge sider. Noen, relativt få kom inn i en av de tyske hærenhetene, nens andre kjempet på alliert side, særlig gjennom den franske [[Fremmedlegionen]]. Noen av disse falt I krigen.

	Gjennom hele krigen hadde det norske forsvaret [[nøytralitetsvakt]].		Gjennom hele krigen hadde det norske forsvaret [[nøytralitetsvakt]].

Stigrp: /* Rasjonering og dyrtid */ typo

2025-01-06T20:50:19Z

Rasjonering og dyrtid: typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2025 kl. 20:50
Linje 21:		Linje 21:
	==Rasjonering og dyrtid==		==Rasjonering og dyrtid==
	{{thumb\|Amerikakommisjonen 1917.jpg\|Forhandlingsdelegasjonen ved ankomst til USA. De skulle få til en avtale med USA om forsatt leveranser, særlig av korn, dette hadde blitt vanskeligere etter at USA gikk inn i krigen i 1917. Første rekke, fra venstre: grosserer [[Johan Elias Wilhelm Baumann (1869–1929)\|Johan Baumann]], delegasjonsleder [[Fridtjof Nansen]], [[Amund Sigfred Utne (1873–1957)\|Amund Sigfred Utne]] og fabrikkeier [[Johan Throne Holst]]. Bak, fra venstre: handelsattaché og delegasjonens sekretær [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)\|Wilhelm Morgenstierne]], fabrikkeier [[Christian Borgen (1879–1950)\|Christian Borgen]], skipsreder [[Torjer Meling (1874–1958)\|Torjer Meling]] og [[Christopher Vogt]].\|Bain News Service/Library of Congress\|1917}}		{{thumb\|Amerikakommisjonen 1917.jpg\|Forhandlingsdelegasjonen ved ankomst til USA. De skulle få til en avtale med USA om forsatt leveranser, særlig av korn, dette hadde blitt vanskeligere etter at USA gikk inn i krigen i 1917. Første rekke, fra venstre: grosserer [[Johan Elias Wilhelm Baumann (1869–1929)\|Johan Baumann]], delegasjonsleder [[Fridtjof Nansen]], [[Amund Sigfred Utne (1873–1957)\|Amund Sigfred Utne]] og fabrikkeier [[Johan Throne Holst]]. Bak, fra venstre: handelsattaché og delegasjonens sekretær [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)\|Wilhelm Morgenstierne]], fabrikkeier [[Christian Borgen (1879–1950)\|Christian Borgen]], skipsreder [[Torjer Meling (1874–1958)\|Torjer Meling]] og [[Christopher Vogt]].\|Bain News Service/Library of Congress\|1917}}
	Rundt krigsutbruddet oppsto det en akutt varemangel som følge av hamstring. Det ble også problemer for [[Norges Bank]] da et stort antall ~~menneker~~ ville veksle inn sedler i gull for å sikre verdiene sine.		Rundt krigsutbruddet oppsto det en akutt varemangel som følge av hamstring. Det ble også problemer for [[Norges Bank]] da et stort antall mennesker ville veksle inn sedler i gull for å sikre verdiene sine.

	Alt fra 1914 førte krigen til at prisene steg på en rekke varer, på grunn av mangelfull tilførsel og dyre fraktepriser. Det ble [[dyrtid]], selv om myndighetene forsøkte å håndheve maksimalpriser. Utover 1916 begynte varemangelen virkelig å gjøre seg gjeldende.		Alt fra 1914 førte krigen til at prisene steg på en rekke varer, på grunn av mangelfull tilførsel og dyre fraktepriser. Det ble [[dyrtid]], selv om myndighetene forsøkte å håndheve maksimalpriser. Utover 1916 begynte varemangelen virkelig å gjøre seg gjeldende.

PaulVIF: /* Krigskirkegårder i Norge */

2024-10-01T18:03:34Z

Krigskirkegårder i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2024 kl. 18:03
Linje 35:		Linje 35:
	== Krigskirkegårder i Norge ==		== Krigskirkegårder i Norge ==
	{{Thumb\| Britiske krigsgraver Tønsberg gamle kirkegård.jpg\|22 britiske soldater fra Jyllandslaget under første verdenskrig ligger samlet på [[Tønsberg gamle kirkegård]]. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{Thumb\| Britiske krigsgraver Tønsberg gamle kirkegård.jpg\|22 britiske soldater fra Jyllandslaget under første verdenskrig ligger samlet på [[Tønsberg gamle kirkegård]]. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Det er i Norge gravlagt 167 utenlandske krigsofre etter første verdenskrig. Dette gjelder i hovedsak briter som omkom i [[Jyllandslaget]].<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/f58f78a6700646dea65a4a7618789bf0/vedlikehold_av_krigsgraver-hoeringsnotat.pdf Vedlikehold av krigsgraver i Norge], [[Kultur- og likestillingsdepartementet\|Kulturdepartementet]], august 2014</ref> Senkningen av den engelske hjelpekrysser HMS ''India'' som var i blokade av jernmalm fra Narvik til Tyskland av den tyske u-båt, U-22, 8. august 1915 utenfor Helligvær i [[Vestfjorden (Nordland)\|Vestfjorden]] medførte at 18 av mannskapet som omkom ble lagt i krigsgraver i Bodø og Narvik. De overlevende ble plukket opp i sjøen, dels av engelske fartøyer og kom tilbake til [[Storbritannia]], og dels internert på [[Jørstadmoen]] resten av krigen.		Det er i Norge gravlagt 167 utenlandske krigsofre etter første verdenskrig. Dette gjelder i hovedsak briter som omkom i [[Jyllandslaget]].<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/f58f78a6700646dea65a4a7618789bf0/vedlikehold_av_krigsgraver-hoeringsnotat.pdf Vedlikehold av krigsgraver i Norge], [[Kultur- og likestillingsdepartementet\|Kulturdepartementet]], august 2014</ref> Senkningen av den engelske hjelpekrysser HMS ''India'' som var i blokade av jernmalm fra Narvik til Tyskland av den tyske u-båt, U-22, 8. august 1915 utenfor Helligvær i [[Vestfjorden (Nordland)\|Vestfjorden]] medførte at 18 av mannskapet som omkom ble lagt i krigsgraver i Bodø og Narvik. De 189 overlevende ble plukket opp i sjøen, dels av engelske fartøyer og kom tilbake til [[Storbritannia]], og dels internert på [[Jørstadmoen]] resten av krigen.

	* [[Alfaset gravlund\|Alfaset krigskirkegård]] – Tyske omkomne etter slaget ved Jylland, opprinnelig gravlagt i Fredrikstad og Stavern, men flyttet etter andre verdenskrig til den tyske gravlunden på Alfaset.		* [[Alfaset gravlund\|Alfaset krigskirkegård]] – Tyske omkomne etter slaget ved Jylland, opprinnelig gravlagt i Fredrikstad og Stavern, men flyttet etter andre verdenskrig til den tyske gravlunden på Alfaset.

PaulVIF: /* Krigskirkegårder i Norge */

2024-10-01T18:01:42Z

Krigskirkegårder i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2024 kl. 18:01
Linje 35:		Linje 35:
	== Krigskirkegårder i Norge ==		== Krigskirkegårder i Norge ==
	{{Thumb\| Britiske krigsgraver Tønsberg gamle kirkegård.jpg\|22 britiske soldater fra Jyllandslaget under første verdenskrig ligger samlet på [[Tønsberg gamle kirkegård]]. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{Thumb\| Britiske krigsgraver Tønsberg gamle kirkegård.jpg\|22 britiske soldater fra Jyllandslaget under første verdenskrig ligger samlet på [[Tønsberg gamle kirkegård]]. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Det er i Norge gravlagt 167 utenlandske krigsofre etter første verdenskrig. Dette gjelder i hovedsak briter som omkom i [[Jyllandslaget]].<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/f58f78a6700646dea65a4a7618789bf0/vedlikehold_av_krigsgraver-hoeringsnotat.pdf Vedlikehold av krigsgraver i Norge], [[Kultur- og likestillingsdepartementet\|Kulturdepartementet]], august 2014</ref> Senkningen av den engelske hjelpekrysser HMS ''India'' av den tyske u-båt, U-22, 8. august 1915 utenfor Helligvær i [[Vestfjorden (Nordland)\|Vestfjorden]] medførte at 18 av mannskapet som omkom ble lagt i krigsgraver i Bodø og Narvik. De overlevende ble plukket opp i sjøen, dels av engelske fartøyer og kom tilbake til [[Storbritannia]], og dels internert på [[Jørstadmoen]] resten av krigen.		Det er i Norge gravlagt 167 utenlandske krigsofre etter første verdenskrig. Dette gjelder i hovedsak briter som omkom i [[Jyllandslaget]].<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/f58f78a6700646dea65a4a7618789bf0/vedlikehold_av_krigsgraver-hoeringsnotat.pdf Vedlikehold av krigsgraver i Norge], [[Kultur- og likestillingsdepartementet\|Kulturdepartementet]], august 2014</ref> Senkningen av den engelske hjelpekrysser HMS ''India'' som var i blokade av jernmalm fra Narvik til Tyskland av den tyske u-båt, U-22, 8. august 1915 utenfor Helligvær i [[Vestfjorden (Nordland)\|Vestfjorden]] medførte at 18 av mannskapet som omkom ble lagt i krigsgraver i Bodø og Narvik. De overlevende ble plukket opp i sjøen, dels av engelske fartøyer og kom tilbake til [[Storbritannia]], og dels internert på [[Jørstadmoen]] resten av krigen.

	* [[Alfaset gravlund\|Alfaset krigskirkegård]] – Tyske omkomne etter slaget ved Jylland, opprinnelig gravlagt i Fredrikstad og Stavern, men flyttet etter andre verdenskrig til den tyske gravlunden på Alfaset.		* [[Alfaset gravlund\|Alfaset krigskirkegård]] – Tyske omkomne etter slaget ved Jylland, opprinnelig gravlagt i Fredrikstad og Stavern, men flyttet etter andre verdenskrig til den tyske gravlunden på Alfaset.

PaulVIF: /* Krigskirkegårder i Norge */

2024-10-01T17:36:12Z

Krigskirkegårder i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2024 kl. 17:36
Linje 35:		Linje 35:
	== Krigskirkegårder i Norge ==		== Krigskirkegårder i Norge ==
	{{Thumb\| Britiske krigsgraver Tønsberg gamle kirkegård.jpg\|22 britiske soldater fra Jyllandslaget under første verdenskrig ligger samlet på [[Tønsberg gamle kirkegård]]. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{Thumb\| Britiske krigsgraver Tønsberg gamle kirkegård.jpg\|22 britiske soldater fra Jyllandslaget under første verdenskrig ligger samlet på [[Tønsberg gamle kirkegård]]. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Det er i Norge gravlagt 167 utenlandske krigsofre etter første verdenskrig. Dette gjelder i hovedsak briter som omkom i [[Jyllandslaget]].<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/f58f78a6700646dea65a4a7618789bf0/vedlikehold_av_krigsgraver-hoeringsnotat.pdf Vedlikehold av krigsgraver i Norge], [[Kultur- og likestillingsdepartementet\|Kulturdepartementet]], august 2014</ref> Senkningen av den engelske hjelpekrysser HMS ''India'' av den tyske u-båt, U-22, 8. august 1915 utenfor Helligvær i [[Vestfjorden (Nordland)\|Vestfjorden]] medførte at 18 av mannskapet som omkom ble lagt i krigsgraver i Bodø og Narvik. De overlevende ble plukket opp i sjøen og ~~dels sendt~~ tilbake til [[Storbritannia]], og dels internert på [[Jørstadmoen]] resten av krigen.		Det er i Norge gravlagt 167 utenlandske krigsofre etter første verdenskrig. Dette gjelder i hovedsak briter som omkom i [[Jyllandslaget]].<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/f58f78a6700646dea65a4a7618789bf0/vedlikehold_av_krigsgraver-hoeringsnotat.pdf Vedlikehold av krigsgraver i Norge], [[Kultur- og likestillingsdepartementet\|Kulturdepartementet]], august 2014</ref> Senkningen av den engelske hjelpekrysser HMS ''India'' av den tyske u-båt, U-22, 8. august 1915 utenfor Helligvær i [[Vestfjorden (Nordland)\|Vestfjorden]] medførte at 18 av mannskapet som omkom ble lagt i krigsgraver i Bodø og Narvik. De overlevende ble plukket opp i sjøen, dels av engelske fartøyer og kom tilbake til [[Storbritannia]], og dels internert på [[Jørstadmoen]] resten av krigen.

	* [[Alfaset gravlund\|Alfaset krigskirkegård]] – Tyske omkomne etter slaget ved Jylland, opprinnelig gravlagt i Fredrikstad og Stavern, men flyttet etter andre verdenskrig til den tyske gravlunden på Alfaset.		* [[Alfaset gravlund\|Alfaset krigskirkegård]] – Tyske omkomne etter slaget ved Jylland, opprinnelig gravlagt i Fredrikstad og Stavern, men flyttet etter andre verdenskrig til den tyske gravlunden på Alfaset.

PaulVIF: /* Krigskirkegårder i Norge */

2024-09-30T16:00:23Z

Krigskirkegårder i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2024 kl. 16:00
Linje 35:		Linje 35:
	== Krigskirkegårder i Norge ==		== Krigskirkegårder i Norge ==
	{{Thumb\| Britiske krigsgraver Tønsberg gamle kirkegård.jpg\|22 britiske soldater fra Jyllandslaget under første verdenskrig ligger samlet på [[Tønsberg gamle kirkegård]]. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{Thumb\| Britiske krigsgraver Tønsberg gamle kirkegård.jpg\|22 britiske soldater fra Jyllandslaget under første verdenskrig ligger samlet på [[Tønsberg gamle kirkegård]]. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Det er i Norge gravlagt 167 utenlandske krigsofre etter første verdenskrig. Dette gjelder i hovedsak briter som omkom i [[~~Jyllandsslaget~~]].<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/f58f78a6700646dea65a4a7618789bf0/vedlikehold_av_krigsgraver-hoeringsnotat.pdf Vedlikehold av krigsgraver i Norge], [[Kultur- og likestillingsdepartementet\|Kulturdepartementet]], august 2014</ref> Senkningen av den engelske hjelpekrysser HMS India av den tyske u-båt, U-22, 8. august 1915 utenfor Helligvær i [[Vestfjorden (Nordland)\|Vestfjorden]] medførte at 18 av mannskapet som omkom ble lagt i krigsgraver i Bodø og Narvik. De overlevende ble plukket opp i sjøen og dels sendt tilbake til [[Storbritannia]], og dels internert på [[Jørstadmoen]] resten av krigen.		Det er i Norge gravlagt 167 utenlandske krigsofre etter første verdenskrig. Dette gjelder i hovedsak briter som omkom i [[Jyllandslaget]].<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/f58f78a6700646dea65a4a7618789bf0/vedlikehold_av_krigsgraver-hoeringsnotat.pdf Vedlikehold av krigsgraver i Norge], [[Kultur- og likestillingsdepartementet\|Kulturdepartementet]], august 2014</ref> Senkningen av den engelske hjelpekrysser HMS ''India'' av den tyske u-båt, U-22, 8. august 1915 utenfor Helligvær i [[Vestfjorden (Nordland)\|Vestfjorden]] medførte at 18 av mannskapet som omkom ble lagt i krigsgraver i Bodø og Narvik. De overlevende ble plukket opp i sjøen og dels sendt tilbake til [[Storbritannia]], og dels internert på [[Jørstadmoen]] resten av krigen.

	* [[Alfaset gravlund\|Alfaset krigskirkegård]] – Tyske omkomne etter slaget ved Jylland, opprinnelig gravlagt i Fredrikstad og Stavern, men flyttet etter andre verdenskrig til den tyske gravlunden på Alfaset.		* [[Alfaset gravlund\|Alfaset krigskirkegård]] – Tyske omkomne etter slaget ved Jylland, opprinnelig gravlagt i Fredrikstad og Stavern, men flyttet etter andre verdenskrig til den tyske gravlunden på Alfaset.
	* [[Arendal kirkegård]] – 17 britiske og to tyske omkomne etter slaget ved Jylland.		* [[Arendal kirkegård]] – 17 britiske og to tyske omkomne etter slaget ved Jylland.
	* [[Bodø kirkegård]] – fem omkomne fra den engelske hjelpekrysser HMS India.		* [[Bodø kirkegård]] – fem omkomne fra den engelske hjelpekrysser HMS ''India''.
	* [[Fitjar kyrkjegard]] – tre britske omkomne som døde 12. desember 1917 under forsvaret av en konvoi.		* [[Fitjar kyrkjegard]] – tre britske omkomne som døde 12. desember 1917 under forsvaret av en konvoi.
	* [[Krigskirkegården i Fredrikstad]] – 82 britiske omkomne, av dem 51 uidentifiserte, etter slaget ved Jylland. Tysk minnesmerke.		* [[Krigskirkegården i Fredrikstad]] – 82 britiske omkomne, av dem 51 uidentifiserte, etter slaget ved Jylland. Tysk minnesmerke.
	* [[Mandal kirkegård]] – åtte omkomne etter slaget ved Jylland.		* [[Mandal kirkegård]] – åtte omkomne etter slaget ved Jylland.
	* [[Narvik gamle gravlund]] – 13 omkomne fra den senkede engelske hjelpekrysser HMS India.		* [[Narvik gamle gravlund]] – 13 omkomne fra den senkede engelske hjelpekrysser HMS ''India''.
	* [[Oddernes kirkegård]] – en britisk omkommet etter slaget ved Jylland.		* [[Oddernes kirkegård]] – en britisk omkommet etter slaget ved Jylland.
	* [[Krigsgravene på Stavern kirkegård\|Stavern kirkegård]] – seks britiske omkomne etter slaget ved Jylland. Opprinnelig også 11 tyske, flyttet til Alfaset, minnesmerket står fortsatt.		* [[Krigsgravene på Stavern kirkegård\|Stavern kirkegård]] – seks britiske omkomne etter slaget ved Jylland. Opprinnelig også 11 tyske, flyttet til Alfaset, minnesmerket står fortsatt.

PaulVIF: /* Krigskirkegårder i Norge */

2024-09-30T14:32:58Z

Krigskirkegårder i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2024 kl. 14:32
Linje 34:		Linje 34:

	== Krigskirkegårder i Norge ==		== Krigskirkegårder i Norge ==
	{{Thumb\| Britiske krigsgraver Tønsberg gamle kirkegård.jpg\| 22 britiske soldater fra Jyllandslaget under første verdenskrig ligger samlet på [[Tønsberg gamle kirkegård]]. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{Thumb\| Britiske krigsgraver Tønsberg gamle kirkegård.jpg\|22 britiske soldater fra Jyllandslaget under første verdenskrig ligger samlet på [[Tønsberg gamle kirkegård]]. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Det er i Norge gravlagt 167 utenlandske krigsofre etter første verdenskrig. Dette gjelder i hovedsak briter som omkom i [[Jyllandsslaget]].<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/f58f78a6700646dea65a4a7618789bf0/vedlikehold_av_krigsgraver-hoeringsnotat.pdf Vedlikehold av krigsgraver i Norge], [[Kultur- og likestillingsdepartementet\|Kulturdepartementet]], august 2014</ref> Senkningen av den engelske hjelpekrysser HMS India av den tyske u-båt, U-22, 8. august 1915 utenfor Helligvær i [[Vestfjorden (Nordland)\|Vestfjorden]] medførte at 18 av mannskapet som omkom ble lagt i krigsgraver i Bodø og Narvik. De overlevende ble plukket opp i sjøen og dels sendt tilbake til [[Storbritannia]], og dels internert på [[Jørstadmoen]] resten av krigen.		Det er i Norge gravlagt 167 utenlandske krigsofre etter første verdenskrig. Dette gjelder i hovedsak briter som omkom i [[Jyllandsslaget]].<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/f58f78a6700646dea65a4a7618789bf0/vedlikehold_av_krigsgraver-hoeringsnotat.pdf Vedlikehold av krigsgraver i Norge], [[Kultur- og likestillingsdepartementet\|Kulturdepartementet]], august 2014</ref> Senkningen av den engelske hjelpekrysser HMS India av den tyske u-båt, U-22, 8. august 1915 utenfor Helligvær i [[Vestfjorden (Nordland)\|Vestfjorden]] medførte at 18 av mannskapet som omkom ble lagt i krigsgraver i Bodø og Narvik. De overlevende ble plukket opp i sjøen og dels sendt tilbake til [[Storbritannia]], og dels internert på [[Jørstadmoen]] resten av krigen.