Falkumelvens Iskompani - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 21. sep. 2022 kl. 10:28

2022-09-21T10:28:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2022 kl. 10:28
Linje 9:		Linje 9:
	Iskompaniet oppførte tre store ishus på Myren, i tillegg til et lagerhus på [[Gråten (Skien)\|Gråten]].</onlyinclude>		Iskompaniet oppførte tre store ishus på Myren, i tillegg til et lagerhus på [[Gråten (Skien)\|Gråten]].</onlyinclude>

	Paulus Jonassen skrev om virksomheten i «Forretningen ble drevet etter amerikansk mønster og med amerikanske redskaper. Ishøvel, isplog og sneskovler og ploger til å gjøre isen ren for sne. Trafikken begynte straks isen var så tykk at den bar hester, folk og redskaper og foregikk utover vinteren. Arbeidsstyrken kunne være opp til 30-40 mann ettersom lasting og innlegging eller fylling av ishusene foregikk. Småfartøyer fra Danmark, Sverige og Holland gikk opp kanalen og lastet direkte fra iskanten. Isens tykkelse var i alminnelighet 50-70 cm. Innlegging i ishusene foregikk ved lokomobil og [[kjerrat]] der med sakser og kjettinger tok isblokkene på elven og heiste dem opp i ishusene, hvor isen lagredes for sommertransport.»		Paulus Jonassen skrev om virksomheten i «Forretningen ble drevet etter amerikansk mønster og med amerikanske redskaper. Ishøvel, isplog og sneskovler og ploger til å gjøre isen ren for sne. Trafikken begynte straks isen var så tykk at den bar hester, folk og redskaper og foregikk utover vinteren. Arbeidsstyrken kunne være opp til 30-40 mann ettersom lasting og innlegging eller fylling av ishusene foregikk. Småfartøyer fra Danmark, Sverige og Holland gikk opp kanalen og lastet direkte fra iskanten. Isens tykkelse var i alminnelighet 50-70 cm. Innlegging i ishusene foregikk ved [[lokomobil]] og [[kjerrat]] der med sakser og kjettinger tok isblokkene på elven og heiste dem opp i ishusene, hvor isen lagredes for sommertransport.»

	Iskompaniet ble oppløst i 1886. I 1880 hadde avtalen med eieren av Søndre Falkum utløpt. Jonassen ingikk en ny avtale med [[Lundetangens Bryggeri]] med en varighet på fem år med rett til fornyelse. Den årlige leien var på 240 kr. Etter dette fortsatte Lundetangens Bryggeri å hente ut is for egen regning. Dette varte til 1915 da sunnhetsbestyrelsen besluttet at vannkvaliteten ikke var god nok og la ned forbud mot uttak av is. Forbudet hadde sammenheng med at bryggeriet ikke bare brukte is til kjøling i bryggeprosessen, men at de i tillegg solgte is til restauranter, forretninger osv. til kjøling av matvarer.		Iskompaniet ble oppløst i 1886. I 1880 hadde avtalen med eieren av Søndre Falkum utløpt. Jonassen ingikk en ny avtale med [[Lundetangens Bryggeri]] med en varighet på fem år med rett til fornyelse. Den årlige leien var på 240 kr. Etter dette fortsatte Lundetangens Bryggeri å hente ut is for egen regning. Dette varte til 1915 da sunnhetsbestyrelsen besluttet at vannkvaliteten ikke var god nok og la ned forbud mot uttak av is. Forbudet hadde sammenheng med at bryggeriet ikke bare brukte is til kjøling i bryggeprosessen, men at de i tillegg solgte is til restauranter, forretninger osv. til kjøling av matvarer.

PaulVIF på 5. mar. 2019 kl. 10:50

2019-03-05T10:50:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 10:50
Linje 9:		Linje 9:
	Iskompaniet oppførte tre store ishus på Myren, i tillegg til et lagerhus på [[Gråten (Skien)\|Gråten]].</onlyinclude>		Iskompaniet oppførte tre store ishus på Myren, i tillegg til et lagerhus på [[Gråten (Skien)\|Gråten]].</onlyinclude>

	Paulus Jonassen skrev om virksomheten i «Forretningen ble drevet etter amerikansk mønster og med amerikanske redskaper. Ishøvel, isplog og sneskovler og ploger til å gjøre isen ren for sne. Trafikken begynte straks isen var så tykk at den bar hester, folk og redskaper og foregikk utover vinteren. Arbeidsstyrken kunne være opp til 30-40 mann ettersom lasting og innlegging eller fylling av ishusene foregikk. Småfartøyer fra Danmark, Sverige og Holland gikk opp kanalen og lastet direkte fra iskanten. Isens tykkelse var i alminnelighet 50-70 cm. Innlegging i ishusene foregikk ved lokomobil og kjerrat der med sakser og kjettinger tok isblokkene på elven og heiste dem opp i ishusene, hvor isen lagredes for sommertransport.»		Paulus Jonassen skrev om virksomheten i «Forretningen ble drevet etter amerikansk mønster og med amerikanske redskaper. Ishøvel, isplog og sneskovler og ploger til å gjøre isen ren for sne. Trafikken begynte straks isen var så tykk at den bar hester, folk og redskaper og foregikk utover vinteren. Arbeidsstyrken kunne være opp til 30-40 mann ettersom lasting og innlegging eller fylling av ishusene foregikk. Småfartøyer fra Danmark, Sverige og Holland gikk opp kanalen og lastet direkte fra iskanten. Isens tykkelse var i alminnelighet 50-70 cm. Innlegging i ishusene foregikk ved lokomobil og [[kjerrat]] der med sakser og kjettinger tok isblokkene på elven og heiste dem opp i ishusene, hvor isen lagredes for sommertransport.»

	Iskompaniet ble oppløst i 1886. I 1880 hadde avtalen med eieren av Søndre Falkum utløpt. Jonassen ingikk en ny avtale med [[Lundetangens Bryggeri]] med en varighet på fem år med rett til fornyelse. Den årlige leien var på 240 kr. Etter dette fortsatte Lundetangens Bryggeri å hente ut is for egen regning. Dette varte til 1915 da sunnhetsbestyrelsen besluttet at vannkvaliteten ikke var god nok og la ned forbud mot uttak av is. Forbudet hadde sammenheng med at bryggeriet ikke bare brukte is til kjøling i bryggeprosessen, men at de i tillegg solgte is til restauranter, forretninger osv. til kjøling av matvarer.		Iskompaniet ble oppløst i 1886. I 1880 hadde avtalen med eieren av Søndre Falkum utløpt. Jonassen ingikk en ny avtale med [[Lundetangens Bryggeri]] med en varighet på fem år med rett til fornyelse. Den årlige leien var på 240 kr. Etter dette fortsatte Lundetangens Bryggeri å hente ut is for egen regning. Dette varte til 1915 da sunnhetsbestyrelsen besluttet at vannkvaliteten ikke var god nok og la ned forbud mot uttak av is. Forbudet hadde sammenheng med at bryggeriet ikke bare brukte is til kjøling i bryggeprosessen, men at de i tillegg solgte is til restauranter, forretninger osv. til kjøling av matvarer.

PaulVIF: /* Historikk */

2019-02-15T08:50:52Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2019 kl. 08:50
Linje 11:		Linje 11:
	Paulus Jonassen skrev om virksomheten i «Forretningen ble drevet etter amerikansk mønster og med amerikanske redskaper. Ishøvel, isplog og sneskovler og ploger til å gjøre isen ren for sne. Trafikken begynte straks isen var så tykk at den bar hester, folk og redskaper og foregikk utover vinteren. Arbeidsstyrken kunne være opp til 30-40 mann ettersom lasting og innlegging eller fylling av ishusene foregikk. Småfartøyer fra Danmark, Sverige og Holland gikk opp kanalen og lastet direkte fra iskanten. Isens tykkelse var i alminnelighet 50-70 cm. Innlegging i ishusene foregikk ved lokomobil og kjerrat der med sakser og kjettinger tok isblokkene på elven og heiste dem opp i ishusene, hvor isen lagredes for sommertransport.»		Paulus Jonassen skrev om virksomheten i «Forretningen ble drevet etter amerikansk mønster og med amerikanske redskaper. Ishøvel, isplog og sneskovler og ploger til å gjøre isen ren for sne. Trafikken begynte straks isen var så tykk at den bar hester, folk og redskaper og foregikk utover vinteren. Arbeidsstyrken kunne være opp til 30-40 mann ettersom lasting og innlegging eller fylling av ishusene foregikk. Småfartøyer fra Danmark, Sverige og Holland gikk opp kanalen og lastet direkte fra iskanten. Isens tykkelse var i alminnelighet 50-70 cm. Innlegging i ishusene foregikk ved lokomobil og kjerrat der med sakser og kjettinger tok isblokkene på elven og heiste dem opp i ishusene, hvor isen lagredes for sommertransport.»

	Iskompaniet ble oppløst i 1886. I 1880 hadde avtalen med eieren av Søndre Falkum utløpt. Jonassen ingikk en ny avtale med [[~~Lundetangens Bryggeri\|~~Lundetangens Bryggeri]] med en varighet på fem år med rett til fornyelse. Den årlige leien var på 240 kr. Etter dette fortsatte Lundetangens Bryggeri å hente ut is for egen regning. Dette varte til 1915 da sunnhetsbestyrelsen besluttet at vannkvaliteten ikke var god nok og la ned forbud mot uttak av is. Forbudet hadde sammenheng med at bryggeriet ikke bare brukte is til kjøling i bryggeprosessen, men at de i tillegg solgte is til restauranter, forretninger osv. til kjøling av matvarer.		Iskompaniet ble oppløst i 1886. I 1880 hadde avtalen med eieren av Søndre Falkum utløpt. Jonassen ingikk en ny avtale med [[Lundetangens Bryggeri]] med en varighet på fem år med rett til fornyelse. Den årlige leien var på 240 kr. Etter dette fortsatte Lundetangens Bryggeri å hente ut is for egen regning. Dette varte til 1915 da sunnhetsbestyrelsen besluttet at vannkvaliteten ikke var god nok og la ned forbud mot uttak av is. Forbudet hadde sammenheng med at bryggeriet ikke bare brukte is til kjøling i bryggeprosessen, men at de i tillegg solgte is til restauranter, forretninger osv. til kjøling av matvarer.

	Da det ikke lengre ble tatt ut is i Falkumelven, ble isen hentet fra Børsesjø og Fjærekilen.		Da det ikke lengre ble tatt ut is i Falkumelven, ble isen hentet fra Børsesjø og Fjærekilen.

PaulVIF: /* Historikk */

2019-02-15T08:48:50Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2019 kl. 08:48
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>Falkumelvens Iskompani ble etablert av brukseier Thorvald Schiøtt, stadsingeniør Richard Arnold og agent Robert Prizelius. Selskapet ble formelt registrert 21. januar 1875.		<onlyinclude>Falkumelvens Iskompani ble etablert av brukseier Thorvald Schiøtt, stadsingeniør Richard Arnold og agent Robert Prizelius. Selskapet ble formelt registrert 21. januar 1875.

	Før dette hadde Richard Arnold og ~~E. O.~~ Jonassen inngått en avtale med Andreas Halvorsen Tvedten som var eier av [[Søndre Falkum]] i [[Eilert Sundts gate]] 40 om å leie elva langs gården. Leieprisen var 60 [[spesiedaler]] i året. Jonassen var allerede eier på begge sider av elven sør for Falkum-gården, og iskompaniet hadde derfor et stort område å hente isen fra.		Før dette hadde Richard Arnold og [[Eduard Otto Jonassen]] inngått en avtale med Andreas Halvorsen Tvedten som var eier av [[Søndre Falkum]] i [[Eilert Sundts gate]] 40 om å leie elva langs gården. Leieprisen var 60 [[spesiedaler]] i året. Jonassen var allerede eier på begge sider av elven sør for Falkum-gården, og iskompaniet hadde derfor et stort område å hente isen fra.

	Iskompaniet oppførte tre store ishus på Myren, i tillegg til et lagerhus på [[Gråten (Skien)\|Gråten]].</onlyinclude>		Iskompaniet oppførte tre store ishus på Myren, i tillegg til et lagerhus på [[Gråten (Skien)\|Gråten]].</onlyinclude>
Linje 15:		Linje 15:
	Da det ikke lengre ble tatt ut is i Falkumelven, ble isen hentet fra Børsesjø og Fjærekilen.		Da det ikke lengre ble tatt ut is i Falkumelven, ble isen hentet fra Børsesjø og Fjærekilen.

	Iskompaniet ved Falkumelven var en av mange kompanier som drev [[isdrift]] i Norge på siste halvdel av 1800-tallet og starten av 1900-tallet. Is var blandt annet sentral i bryggerivirksomheten, og man var avhengig av [[naturis]] i nærmere hundre år i Norge.		Iskompaniet ved Falkumelven var en av mange kompanier som drev [[isdrift]] i Norge på siste halvdel av 1800-tallet og starten av 1900-tallet. Is var blandt annet sentral i bryggerivirksomheten, og man var avhengig av [[naturis]] i nærmere hundre år i Norge.

	== Arkiv ==		== Arkiv ==

PaulVIF på 15. feb. 2019 kl. 07:39

2019-02-15T07:39:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2019 kl. 07:39
Linje 9:		Linje 9:
	Iskompaniet oppførte tre store ishus på Myren, i tillegg til et lagerhus på [[Gråten (Skien)\|Gråten]].</onlyinclude>		Iskompaniet oppførte tre store ishus på Myren, i tillegg til et lagerhus på [[Gråten (Skien)\|Gråten]].</onlyinclude>

	Paulus Jonassen skrev om virksomheten i ~~"Forretningen~~ ble drevet etter amerikansk mønster og med amerikanske redskaper. Ishøvel, isplog og sneskovler og ploger til å gjøre isen ren for sne. Trafikken begynte straks isen var så tykk at den bar hester, folk og redskaper og foregikk utover vinteren. Arbeidsstyrken kunne være opp til 30-40 mann ettersom lasting og innlegging eller fylling av ishusene foregikk. Småfartøyer fra Danmark, Sverige og Holland gikk opp kanalen og lastet direkte fra iskanten. Isens tykkelse var i alminnelighet 50-70 cm. Innlegging i ishusene foregikk ved lokomobil og kjerrat der med sakser og kjettinger tok isblokkene på elven og heiste dem opp i ishusene, hvor isen lagredes for sommertransport."		Paulus Jonassen skrev om virksomheten i «Forretningen ble drevet etter amerikansk mønster og med amerikanske redskaper. Ishøvel, isplog og sneskovler og ploger til å gjøre isen ren for sne. Trafikken begynte straks isen var så tykk at den bar hester, folk og redskaper og foregikk utover vinteren. Arbeidsstyrken kunne være opp til 30-40 mann ettersom lasting og innlegging eller fylling av ishusene foregikk. Småfartøyer fra Danmark, Sverige og Holland gikk opp kanalen og lastet direkte fra iskanten. Isens tykkelse var i alminnelighet 50-70 cm. Innlegging i ishusene foregikk ved lokomobil og kjerrat der med sakser og kjettinger tok isblokkene på elven og heiste dem opp i ishusene, hvor isen lagredes for sommertransport.»

	Iskompaniet ble oppløst i 1886. I 1880 hadde avtalen med eieren av Søndre Falkum utløpt. Jonassen ingikk en ny avtale med [[Lundetangens Bryggeri\|Lundetangens Bryggeri]] med en varighet på fem år med rett til fornyelse. Den årlige leien var på 240 kr. Etter dette fortsatte Lundetangens Bryggeri å hente ut is for egen regning. Dette varte til 1915 da sunnhetsbestyrelsen besluttet at vannkvaliteten ikke var god nok og la ned forbud mot uttak av is. Forbudet hadde sammenheng med at bryggeriet ikke bare brukte is til kjøling i bryggeprosessen, men at de i tillegg solgte is til restauranter, forretninger osv. til kjøling av matvarer.		Iskompaniet ble oppløst i 1886. I 1880 hadde avtalen med eieren av Søndre Falkum utløpt. Jonassen ingikk en ny avtale med [[Lundetangens Bryggeri\|Lundetangens Bryggeri]] med en varighet på fem år med rett til fornyelse. Den årlige leien var på 240 kr. Etter dette fortsatte Lundetangens Bryggeri å hente ut is for egen regning. Dette varte til 1915 da sunnhetsbestyrelsen besluttet at vannkvaliteten ikke var god nok og la ned forbud mot uttak av is. Forbudet hadde sammenheng med at bryggeriet ikke bare brukte is til kjøling i bryggeprosessen, men at de i tillegg solgte is til restauranter, forretninger osv. til kjøling av matvarer.
Linje 21:		Linje 21:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Thorbjørn Wahlstrøm, ~~"Isskjæring~~/~~isbruk"~~, artikkel hentet fra [[arkivportalen]]. [http://www.arkivportalen.no/fil/TEMU/no-TEMU_arkiv_000000006396/no-TEMU_arkiv_000000006396-3.pdf Digital utgave] på arkivportalen.		* Thorbjørn Wahlstrøm, «Isskjæring/isbruk», artikkel hentet fra [[arkivportalen]]. [http://www.arkivportalen.no/fil/TEMU/no-TEMU_arkiv_000000006396/no-TEMU_arkiv_000000006396-3.pdf Digital utgave] på arkivportalen.

	[[Kategori:Skien kommune]]		[[Kategori:Skien kommune]]

PaulVIF på 15. feb. 2019 kl. 07:36

2019-02-15T07:36:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2019 kl. 07:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Aftenposten 1885.01.28.JPG\|Annonse i Aftenposten.\|Aftenposten 28. januar 1885. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18850128_26_23_2 Lenke] til digital utgåve på [[bokhylla.no]].}}		<onlyinclude>{{thumb\|Aftenposten 1885.01.28.JPG\|Annonse i Aftenposten.\|Aftenposten 28. januar 1885. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18850128_26_23_2 Lenke] til digital utgåve på [[bokhylla.no]].}}
	'''[[Falkumelvens Iskompani]]''' ble startet i 1875. Iskompaniet [[~~Isdrift~~\|skar is]] på [[Falkumelva]] og oppbevarte isen i [[ishus]] som lå på [[Myren]] i [[Skien]]. </onlyinclude>		'''[[Falkumelvens Iskompani]]''' ble startet i 1875. Iskompaniet [[Isskjæring\|skar is]] på [[Falkumelva]] og oppbevarte isen i [[ishus]] som lå på [[Myren]] i [[Skien]]. </onlyinclude>

	==Historikk==		==Historikk==
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Isdrift]]		[[Kategori:Isdrift]]
	[[Kategori:Isforretninger]]		[[Kategori:Isforretninger]]
	~~[[kategori:Isdrift]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1875]]		[[Kategori:Etableringer i 1875]]
	[[Kategori:Telemarksarkivet]]		[[Kategori:Telemarksarkivet]]
	[[Kategori:Opphør i 1915]]		[[Kategori:Opphør i 1915]]
	{{F1}}{{bm}}		{{F1}}{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Isdrift i Telemark» til «[[kategori:Isdrift»

2019-02-12T08:57:22Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Isdrift i Telemark» til «[[kategori:Isdrift»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2019 kl. 08:57
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Isdrift]]		[[Kategori:Isdrift]]
	[[Kategori:Isforretninger]]		[[Kategori:Isforretninger]]
	[[~~Kategori~~:Isdrift ~~i Telemark~~]]		[[kategori:Isdrift]]
	[[Kategori:Etableringer i 1875]]		[[Kategori:Etableringer i 1875]]
	[[Kategori:Telemarksarkivet]]		[[Kategori:Telemarksarkivet]]
	[[Kategori:Opphør i 1915]]		[[Kategori:Opphør i 1915]]
	{{F1}}{{bm}}		{{F1}}{{bm}}

PaulVIF på 11. feb. 2019 kl. 13:22

2019-02-11T13:22:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2019 kl. 13:22
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Telemarksarkivet]]		[[Kategori:Telemarksarkivet]]
	[[Kategori:Opphør i 1915]]		[[Kategori:Opphør i 1915]]
	{{F1}}		{{F1}}{{bm}}

PaulVIF på 11. feb. 2019 kl. 08:40

2019-02-11T08:40:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2019 kl. 08:40
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Isdrift]]		[[Kategori:Isdrift]]
	[[Kategori:Isforretninger]]		[[Kategori:Isforretninger]]
	[[Kategori:Isdrift ~~etter område\|~~Telemark]]		[[Kategori:Isdrift i Telemark]]
	[[Kategori:Etableringer i 1875]]		[[Kategori:Etableringer i 1875]]
	[[Kategori:Telemarksarkivet]]		[[Kategori:Telemarksarkivet]]
	[[Kategori:Opphør i 1915]]		[[Kategori:Opphør i 1915]]
	{{F1}}		{{F1}}

PaulVIF på 11. feb. 2019 kl. 08:03

2019-02-11T08:03:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2019 kl. 08:03
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Isdrift]]		[[Kategori:Isdrift]]
	[[Kategori:Isforretninger]]		[[Kategori:Isforretninger]]
			[[Kategori:Isdrift etter område\|Telemark]]
	[[Kategori:Etableringer i 1875]]		[[Kategori:Etableringer i 1875]]
	[[Kategori:Telemarksarkivet]]		[[Kategori:Telemarksarkivet]]
	[[Kategori:Opphør i 1915]]		[[Kategori:Opphør i 1915]]
	{{F1}}		{{F1}}