Fallabygningen - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: /* Galleri */

2025-08-12T07:33:24Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2025 kl. 07:33
Linje 18:		Linje 18:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Fallabygningen tverrsnitt 1.png		Fil:Fallabygningen tverrsnitt 1.png\|Tverrsnitt, målt opp av Halvor Vreim.
	Fil:Fallabygningen tverrsnitt 2.png		Fil:Fallabygningen tverrsnitt 2.png\|Tverrsnitt, målt opp av Halvor Vreim.
	</gallery>		</gallery>

Aslak Kittelsen på 11. aug. 2025 kl. 19:49

2025-08-11T19:49:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2025 kl. 19:49
Linje 15:		Linje 15:

	I løpet av 1800-tallet havnet så å si hele Skrukkelia under Eidsvoll Verk, og Tostrup & Mathiesen kjøpte Vestre Falla i 1869.<ref>Tveter, side 580.</ref> På midten av 1900-tallet var det planer om at Fallabygningen skulle til [[Hurdal bygdetun]], men ifølge Erica Helene Mathiesen kom det aldri lenger enn at stua ble demontert og lagret på Meieriodden, der den ble liggende til forfalls. I stedet ble det til at den kom til MEVs private «bygdetun» på Skabland i 1971, der den står i dag sammen med fire andre bygninger.<ref>Mathiesen, side 143.</ref>		I løpet av 1800-tallet havnet så å si hele Skrukkelia under Eidsvoll Verk, og Tostrup & Mathiesen kjøpte Vestre Falla i 1869.<ref>Tveter, side 580.</ref> På midten av 1900-tallet var det planer om at Fallabygningen skulle til [[Hurdal bygdetun]], men ifølge Erica Helene Mathiesen kom det aldri lenger enn at stua ble demontert og lagret på Meieriodden, der den ble liggende til forfalls. I stedet ble det til at den kom til MEVs private «bygdetun» på Skabland i 1971, der den står i dag sammen med fire andre bygninger.<ref>Mathiesen, side 143.</ref>

			== Galleri ==
			<gallery>
			Fil:Fallabygningen tverrsnitt 1.png
			Fil:Fallabygningen tverrsnitt 2.png
			</gallery>

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Aslak Kittelsen på 11. aug. 2025 kl. 13:17

2025-08-11T13:17:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2025 kl. 13:17
Linje 9:		Linje 9:

	== Historie ==		== Historie ==
			{{thumb\|Fallabygningen grunnplan.png\|Grunnplan i første etasje.\|[[Halvor Vreim]].}}
	Det er usikkert når Fallabygningen ble bygd. Grastvedt Wiese vurderer at stua trolig er fra midt på 1700-tallet, mens Arvid Garsjømoen daterer den til «første halvdel av 1700-tallet».<ref>Grastvedt Wiese, side 55; Garsjømoen.</ref> Den ble satt opp på finneplassen Vestre Bentefallet, som senere ble matrikulert som Vestre Falla. I en bildetekst i ''Hurdal bygdebok'' står det at Fallabygningen «likner på hus i Garsjøen og Rustad-Tømte som også skal stamme fra finner»,<ref>Tveter, side 578.</ref> men det er verdt å merke seg at det ikke er noen særegent skogfinske trekk ved denne stua: Den akershusiske grunnplanen med peis i hjørnet er helt typisk for Østlandet på 1700-tallet.		Det er usikkert når Fallabygningen ble bygd. Grastvedt Wiese vurderer at stua trolig er fra midt på 1700-tallet, mens Arvid Garsjømoen daterer den til «første halvdel av 1700-tallet».<ref>Grastvedt Wiese, side 55; Garsjømoen.</ref> Den ble satt opp på finneplassen Vestre Bentefallet, som senere ble matrikulert som Vestre Falla. I en bildetekst i ''Hurdal bygdebok'' står det at Fallabygningen «likner på hus i Garsjøen og Rustad-Tømte som også skal stamme fra finner»,<ref>Tveter, side 578.</ref> men det er verdt å merke seg at det ikke er noen særegent skogfinske trekk ved denne stua: Den akershusiske grunnplanen med peis i hjørnet er helt typisk for Østlandet på 1700-tallet.

Aslak Kittelsen på 11. aug. 2025 kl. 12:53

2025-08-11T12:53:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2025 kl. 12:53
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Bygninger fra 1700-tallet]]		[[Kategori:Bygninger fra 1700-tallet]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|N\|60.4416726\|Ø\|10.856597}}		{{artikkelkoord\|60.4416726\|N\|10.856597\|Ø}}

Aslak Kittelsen på 11. aug. 2025 kl. 12:52

2025-08-11T12:52:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2025 kl. 12:52
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Bygninger fra 1700-tallet]]		[[Kategori:Bygninger fra 1700-tallet]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{artikkelkoord\|N\|60.4416726\|Ø\|10.856597}}

Aslak Kittelsen på 11. aug. 2025 kl. 12:32

2025-08-11T12:32:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2025 kl. 12:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fallabygningen Hurdal 2.png\|Fallabygningen en gang før 1922.\|Gisle Midttun/[[Norsk Folkemuseum]].}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fallabygningen Hurdal 2.png\|Fallabygningen en gang før 1922.\|Gisle Midttun/[[Norsk Folkemuseum]].}}
	'''[[Fallabygningen]]''' er ei loftstue i [[Skrukkelia]] i [[Hurdal kommune\|Hurdal]] på [[Romerike]]. Den ble bygd på 1700-tallet på [[Vestre Falla (Hurdal gnr. 44/1)\|Vestre Falla]], og skal etter tradisjonen være satt opp av [[skogfinner]] som innvandret til bygda på 1600-tallet. Stua ble flyttet til nytt tun i 1812, og ble i 1971 flyttet ned til [[Skabland (Hurdal)\|Skabland]], der [[Mathiesen Eidsvold Værk]] (MEV) har ei lita samling av eldre bygninger.		'''[[Fallabygningen]]''' er ei loftstue i [[Skrukkelia]] i [[Hurdal kommune\|Hurdal]] på [[Romerike]]. Den ble bygd på 1700-tallet på [[Vestre Falla (Hurdal gnr. 44/1)\|Vestre Falla]], og skal etter tradisjonen være satt opp av [[skogfinner]] som innvandret til bygda på 1600-tallet. Stua ble flyttet til nytt tun i 1812, og ble i 1971 flyttet ned til [[Skabland (Hurdal)\|Skabland]], der [[Mathiesen Eidsvold Værk]] (MEV) har ei lita samling av eldre bygninger. </onlyinclude>

	== Loftstue ==		== Loftstue ==
Linje 6:		Linje 6:
	Loftstua som stuetype har ifølge Laila Grastvedt Wiese aner tilbake til middelalderens [[loft\|stasloft]], der man brukte andreetasjen som gjestehus og til oppbevaring av verdisaker. I tillegg til Fallabygningen er det iallfall tre slike loftstuer bevart på Romerike i dag, nemlig bryggerhuset i Garsjøen i Hurdal, hovedbygningen på [[Gamle Hvam museum]] i [[Nes kommune\|Nes]], samt Oppsalbygningen på [[Eidsvoll museum]].<ref>Grastvedt Wiese, side 11.</ref>		Loftstua som stuetype har ifølge Laila Grastvedt Wiese aner tilbake til middelalderens [[loft\|stasloft]], der man brukte andreetasjen som gjestehus og til oppbevaring av verdisaker. I tillegg til Fallabygningen er det iallfall tre slike loftstuer bevart på Romerike i dag, nemlig bryggerhuset i Garsjøen i Hurdal, hovedbygningen på [[Gamle Hvam museum]] i [[Nes kommune\|Nes]], samt Oppsalbygningen på [[Eidsvoll museum]].<ref>Grastvedt Wiese, side 11.</ref>

	Første etasje har [[akershusisk stue\|akershusisk grunnplan]], noe som var svært vanlig på Østlandet på 1700-tallet: Den har inngangsdør midt på langveggen, der man kommer rett inn i stua, som var oppholdsrom for familien, med gråsteinspeis i hjørnet rett framfor inngangen. Til venstre går det ei dør inn til kammerset. Ettersom Fallabygningen er ei loftstue, har den overetasje med svalgang langs hele langveggen, med inngang til hvert rom. Ifølge Erling K. Lundberg var det soveplasser i overetasjen, som lå godt inntil den varme gråsteinspipa, samt at det var ei luke som slapp opp varm luft fra stuerommet nedenfor. Stigen opp til overetasjen kunne dessuten trekkes opp når man skulle sove.<ref>Lundberg, side 307; se også Grastvedt Wiese, side 11.</ref> Ifølge Gisle Midttun har stua opprinnelig hatt sval også på grunnplanet, under utstikket.<ref>Midttun, side 21.</ref>		<onlyinclude>Første etasje har [[akershusisk stue\|akershusisk grunnplan]], noe som var svært vanlig på Østlandet på 1700-tallet: Den har inngangsdør midt på langveggen, der man kommer rett inn i stua, som var oppholdsrom for familien, med gråsteinspeis i hjørnet rett framfor inngangen. Til venstre går det ei dør inn til kammerset. Ettersom Fallabygningen er ei loftstue, har den overetasje med svalgang langs hele langveggen, med inngang til hvert rom. Ifølge Erling K. Lundberg var det soveplasser i overetasjen, som lå godt inntil den varme gråsteinspipa, samt at det var ei luke som slapp opp varm luft fra stuerommet nedenfor. Stigen opp til overetasjen kunne dessuten trekkes opp når man skulle sove.</onlyinclude><ref>Lundberg, side 307; se også Grastvedt Wiese, side 11.</ref> Ifølge Gisle Midttun har stua opprinnelig hatt sval også på grunnplanet, under utstikket.<ref>Midttun, side 21.</ref>

	== Historie ==		== Historie ==
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Våningshus]]		[[Kategori:Våningshus]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1700-tallet]]		[[Kategori:Bygninger fra 1700-tallet]]
			{{F1}}

Aslak Kittelsen: Ny side: {{thumb|Fallabygningen Hurdal 2.png|Fallabygningen en gang før 1922.|Gisle Midttun/Norsk Folkemuseum.}} '''Fallabygningen''' er ei loftstue i Skrukkelia i Hurdal på Romerike. Den ble bygd på 1700-tallet på Vestre Falla, og skal etter tradisjonen være satt opp av skogfinner som innvandret til bygda på 1600-tallet. Stua ble flyttet til nytt tun i 1812, og ble i 1971 flyttet ned til Skabland (Hurdal)|Sk…

2025-08-11T12:30:47Z

Ny side: {{thumb|Fallabygningen Hurdal 2.png|Fallabygningen en gang før 1922.|Gisle Midttun/Norsk Folkemuseum.}} '''Fallabygningen''' er ei loftstue i Skrukkelia i Hurdal på Romerike. Den ble bygd på 1700-tallet på Vestre Falla, og skal etter tradisjonen være satt opp av skogfinner som innvandret til bygda på 1600-tallet. Stua ble flyttet til nytt tun i 1812, og ble i 1971 flyttet ned til Skabland (Hurdal)|Sk…

Ny side

{{thumb|Fallabygningen Hurdal 2.png|Fallabygningen en gang før 1922.|Gisle Midttun/[[Norsk Folkemuseum]].}}
'''[[Fallabygningen]]''' er ei loftstue i [[Skrukkelia]] i [[Hurdal kommune|Hurdal]] på [[Romerike]]. Den ble bygd på 1700-tallet på [[Vestre Falla (Hurdal gnr. 44/1)|Vestre Falla]], og skal etter tradisjonen være satt opp av [[skogfinner]] som innvandret til bygda på 1600-tallet. Stua ble flyttet til nytt tun i 1812, og ble i 1971 flyttet ned til [[Skabland (Hurdal)|Skabland]], der [[Mathiesen Eidsvold Værk]] (MEV) har ei lita samling av eldre bygninger.

== Loftstue ==
{{thumb|Fallabygningen Hurdal 1.png|Fallabygningen en gang før 1922.|Gisle Midttun/Norsk Folkemuseum.}}
Loftstua som stuetype har ifølge Laila Grastvedt Wiese aner tilbake til middelalderens [[loft|stasloft]], der man brukte andreetasjen som gjestehus og til oppbevaring av verdisaker. I tillegg til Fallabygningen er det iallfall tre slike loftstuer bevart på Romerike i dag, nemlig bryggerhuset i Garsjøen i Hurdal, hovedbygningen på [[Gamle Hvam museum]] i [[Nes kommune|Nes]], samt Oppsalbygningen på [[Eidsvoll museum]].<ref>Grastvedt Wiese, side 11.</ref>

Første etasje har [[akershusisk stue|akershusisk grunnplan]], noe som var svært vanlig på Østlandet på 1700-tallet: Den har inngangsdør midt på langveggen, der man kommer rett inn i stua, som var oppholdsrom for familien, med gråsteinspeis i hjørnet rett framfor inngangen. Til venstre går det ei dør inn til kammerset. Ettersom Fallabygningen er ei loftstue, har den overetasje med svalgang langs hele langveggen, med inngang til hvert rom. Ifølge Erling K. Lundberg var det soveplasser i overetasjen, som lå godt inntil den varme gråsteinspipa, samt at det var ei luke som slapp opp varm luft fra stuerommet nedenfor. Stigen opp til overetasjen kunne dessuten trekkes opp når man skulle sove.<ref>Lundberg, side 307; se også Grastvedt Wiese, side 11.</ref> Ifølge Gisle Midttun har stua opprinnelig hatt sval også på grunnplanet, under utstikket.<ref>Midttun, side 21.</ref>

== Historie ==
Det er usikkert når Fallabygningen ble bygd. Grastvedt Wiese vurderer at stua trolig er fra midt på 1700-tallet, mens Arvid Garsjømoen daterer den til «første halvdel av 1700-tallet».<ref>Grastvedt Wiese, side 55; Garsjømoen.</ref> Den ble satt opp på finneplassen Vestre Bentefallet, som senere ble matrikulert som Vestre Falla. I en bildetekst i ''Hurdal bygdebok'' står det at Fallabygningen «likner på hus i Garsjøen og Rustad-Tømte som også skal stamme fra finner»,<ref>Tveter, side 578.</ref> men det er verdt å merke seg at det ikke er noen særegent skogfinske trekk ved denne stua: Den akershusiske grunnplanen med peis i hjørnet er helt typisk for Østlandet på 1700-tallet.

I alle tilfeller ble stua satt opp mens Falla-plassene var husmannsplasser under garden [[Gjervika (Gran gnr. 22)|Gjervika]] i Gran. I likhet med [[Østre Falla (Hurdal gnr. 43/1)|Østre Falla]] ble Vestre Falla matrikulert som eget bruk i 1812, og da ble det bygd nye hus på nytt tun. Fallabygningen ble da flyttet til det nye tunet, og ble brukt som [[bryggerhus]] og [[skåle]] (vedskjul).<ref>Mathiesen, side 143; Tveter, side 580.</ref> Midttun skrev i 1934 at himlingen i kammerset var tatt bort ettersom rommet var i bruk som skåle, i tillegg til at døråpningen var blitt gjort større.<ref>Midttun, side 21.</ref>

I løpet av 1800-tallet havnet så å si hele Skrukkelia under Eidsvoll Verk, og Tostrup & Mathiesen kjøpte Vestre Falla i 1869.<ref>Tveter, side 580.</ref> På midten av 1900-tallet var det planer om at Fallabygningen skulle til [[Hurdal bygdetun]], men ifølge Erica Helene Mathiesen kom det aldri lenger enn at stua ble demontert og lagret på Meieriodden, der den ble liggende til forfalls. I stedet ble det til at den kom til MEVs private «bygdetun» på Skabland i 1971, der den står i dag sammen med fire andre bygninger.<ref>Mathiesen, side 143.</ref>

== Fotnoter ==
<references/>

== Litteratur ==
* Grastvedt, Laila. ''Veiviser til kulturminner i Hurdal''. Utg. Hurdal kommune. Hurdal. 2003. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017030648039}}.
* Garsjømoen, Arvid: «Finnebygda Hurdal», i ''Skytilen : medlemsblad for Romerike historielag'', Vol. 35 Nr. 4. Skedsmokorset, 2017. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022581111_001}}.
* Lundberg, Erling K.: «Gamle hus restaureres på Skabland», side 307 i John Granly (red.): ''Det Beste fra Vi og værket : 1956-1994 : historiske perler av almen interesse''. Utg. Eidsvoll historielag. Eidsvoll. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021072148595}}.
* Mathiesen, Erica Helene. ''Og bakom suser skogene .. : Mathiesen Eidsvold Værk 350 år''. Utg. Mathiesen Eidsvold Værk. 2022. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2023012048192}}.
* Midttun, Gisle. «Gårdsanlegg, hus og innbo», i ''Norske bygder : Romerike II''. Utg. John Grieg. Bergen. 1934. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014040348003}}.
* Tveter, Olav: ''Hurdal bygdebok''. Bind 2: ''Gards- og slektshistorie''. Utg. [[Hurdal kommune]] ved bygdeboknemnda. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009022400053}}.

[[Kategori:Hurdal kommune]]
[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]
[[Kategori:Våningshus]]
[[Kategori:Bygninger fra 1700-tallet]]