Fangstanlegg for elg - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:10:45Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Fangstanlegg for elg\|Fangst av elg i graver]]''' ble vanlig i [[eldre jernalder]], men det finnes anlegg datert så tidlig som 3700 f.vt. I 1863 kom en lov som forbød all fangst av elg og hjort i graver, og alle fangstgraver måtte fylles igjen.		'''[[Fangstanlegg for elg\|Fangst av elg i graver]]''' ble vanlig i [[eldre jernalder]], men det finnes anlegg datert så tidlig som 3700 f.vt. I 1863 kom en lov som forbød all fangst av elg og hjort i graver, og alle fangstgraver måtte fylles igjen.

	Prinsippet for fangst av [[elg]] i gravde og murte graver er det samme som for [[rein]]. Gravene ble anlagt i faste trekkveier for elgen, og ved innsnevringer i terrenget. Det ble satt opp ledegjerder, og gravene ble tildekket med torv, mose m.m. Fangstgrpene hadde som regel en øvre diameter på fem-seks meter, og en dybde på ~~omlag~~ to meter. Når det gjelder utforming, deles de ofte inn i to hovedtyper. Fangstgroper med indre kledning har ei indre kasse av treverk som smalner av så elgen ikke har plass til å bevege beina, og dermed får tungt for å komme seg opp. Andre fangstgroper ble bygd med et lokk av kløvde stokker, og med en åpning som elgen kunne falle ned i.		Prinsippet for fangst av [[elg]] i gravde og murte graver er det samme som for [[rein]]. Gravene ble anlagt i faste trekkveier for elgen, og ved innsnevringer i terrenget. Det ble satt opp ledegjerder, og gravene ble tildekket med torv, mose m.m. Fangstgrpene hadde som regel en øvre diameter på fem-seks meter, og en dybde på om lag to meter. Når det gjelder utforming, deles de ofte inn i to hovedtyper. Fangstgroper med indre kledning har ei indre kasse av treverk som smalner av så elgen ikke har plass til å bevege beina, og dermed får tungt for å komme seg opp. Andre fangstgroper ble bygd med et lokk av kløvde stokker, og med en åpning som elgen kunne falle ned i.

	I motsetning til [[fangstanlegg for rein\|fangstgravene for rein]] var elggravene sjelden murt. De var gravd ut, og massen ble brukt til å lage terrenget høyere.		I motsetning til [[fangstanlegg for rein\|fangstgravene for rein]] var elggravene sjelden murt. De var gravd ut, og massen ble brukt til å lage terrenget høyere.

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2135291 av Cnyborg 13. mars 2024 09:12:58

2026-04-09T09:05:45Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2135291 av Cnyborg 13. mars 2024 09:12:58

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Fangstanlegg for elg\|Fangst av elg i graver]]''' ble vanlig i [[eldre jernalder]], men det finnes anlegg datert så tidlig som 3700 f.vt. I 1863 kom en lov som forbød all fangst av elg og hjort i graver, og alle fangstgraver måtte fylles igjen.		'''[[Fangstanlegg for elg\|Fangst av elg i graver]]''' ble vanlig i [[eldre jernalder]], men det finnes anlegg datert så tidlig som 3700 f.vt. I 1863 kom en lov som forbød all fangst av elg og hjort i graver, og alle fangstgraver måtte fylles igjen.

	Prinsippet for fangst av [[elg]] i gravde og murte graver er det samme som for [[rein]]. Gravene ble anlagt i faste trekkveier for elgen, og ved innsnevringer i terrenget. Det ble satt opp ledegjerder, og gravene ble tildekket med torv, mose m.m. Fangstgrpene hadde som regel en øvre diameter på fem-seks meter, og en dybde ~~påom lagto~~ meter. Når det gjelder utforming, deles de ofte inn i to hovedtyper. Fangstgroper med indre kledning har ei indre kasse av treverk som smalner av så elgen ikke har plass til å bevege beina, og dermed får tungt for å komme seg opp. Andre fangstgroper ble bygd med et lokk av kløvde stokker, og med en åpning som elgen kunne falle ned i.		Prinsippet for fangst av [[elg]] i gravde og murte graver er det samme som for [[rein]]. Gravene ble anlagt i faste trekkveier for elgen, og ved innsnevringer i terrenget. Det ble satt opp ledegjerder, og gravene ble tildekket med torv, mose m.m. Fangstgrpene hadde som regel en øvre diameter på fem-seks meter, og en dybde på omlag to meter. Når det gjelder utforming, deles de ofte inn i to hovedtyper. Fangstgroper med indre kledning har ei indre kasse av treverk som smalner av så elgen ikke har plass til å bevege beina, og dermed får tungt for å komme seg opp. Andre fangstgroper ble bygd med et lokk av kløvde stokker, og med en åpning som elgen kunne falle ned i.

	I motsetning til [[fangstanlegg for rein\|fangstgravene for rein]] var elggravene sjelden murt. De var gravd ut, og massen ble brukt til å lage terrenget høyere.		I motsetning til [[fangstanlegg for rein\|fangstgravene for rein]] var elggravene sjelden murt. De var gravd ut, og massen ble brukt til å lage terrenget høyere.

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:03:02Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Fangstanlegg for elg\|Fangst av elg i graver]]''' ble vanlig i [[eldre jernalder]], men det finnes anlegg datert så tidlig som 3700 f.vt. I 1863 kom en lov som forbød all fangst av elg og hjort i graver, og alle fangstgraver måtte fylles igjen.		'''[[Fangstanlegg for elg\|Fangst av elg i graver]]''' ble vanlig i [[eldre jernalder]], men det finnes anlegg datert så tidlig som 3700 f.vt. I 1863 kom en lov som forbød all fangst av elg og hjort i graver, og alle fangstgraver måtte fylles igjen.

	Prinsippet for fangst av [[elg]] i gravde og murte graver er det samme som for [[rein]]. Gravene ble anlagt i faste trekkveier for elgen, og ved innsnevringer i terrenget. Det ble satt opp ledegjerder, og gravene ble tildekket med torv, mose m.m. Fangstgrpene hadde som regel en øvre diameter på fem-seks meter, og en dybde ~~på omlag to~~ meter. Når det gjelder utforming, deles de ofte inn i to hovedtyper. Fangstgroper med indre kledning har ei indre kasse av treverk som smalner av så elgen ikke har plass til å bevege beina, og dermed får tungt for å komme seg opp. Andre fangstgroper ble bygd med et lokk av kløvde stokker, og med en åpning som elgen kunne falle ned i.		Prinsippet for fangst av [[elg]] i gravde og murte graver er det samme som for [[rein]]. Gravene ble anlagt i faste trekkveier for elgen, og ved innsnevringer i terrenget. Det ble satt opp ledegjerder, og gravene ble tildekket med torv, mose m.m. Fangstgrpene hadde som regel en øvre diameter på fem-seks meter, og en dybde påom lagto meter. Når det gjelder utforming, deles de ofte inn i to hovedtyper. Fangstgroper med indre kledning har ei indre kasse av treverk som smalner av så elgen ikke har plass til å bevege beina, og dermed får tungt for å komme seg opp. Andre fangstgroper ble bygd med et lokk av kløvde stokker, og med en åpning som elgen kunne falle ned i.

	I motsetning til [[fangstanlegg for rein\|fangstgravene for rein]] var elggravene sjelden murt. De var gravd ut, og massen ble brukt til å lage terrenget høyere.		I motsetning til [[fangstanlegg for rein\|fangstgravene for rein]] var elggravene sjelden murt. De var gravd ut, og massen ble brukt til å lage terrenget høyere.

Cnyborg på 13. mar. 2024 kl. 09:12

2024-03-13T09:12:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 09:12
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Jakt]]		[[Kategori:Jakt]]
	[[Kategori:Elg]]		[[Kategori:Elg]]
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T10:08:28Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:08
Linje 6:		Linje 6:

	==Kilder==		==Kilder==
	* ''Kulturminner i skog''. Skogselskapet, Oslo 1992. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007110700036}}		* ''Kulturminner i skog''. Skogselskapet, Oslo 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007110700036}}
	* Harald Jacobsen. ''Kulturminner i Norge : spor etter mennesker gjennom 10000 år'' Tun, Skogbrukets kursinstitutt, 2008. {{~~bokhylla~~\|URN:NBN:no-nb_digibok_2014062307244}}		* Harald Jacobsen. ''Kulturminner i Norge : spor etter mennesker gjennom 10000 år'' Tun, Skogbrukets kursinstitutt, 2008. {{nb.no\|URN:NBN:no-nb_digibok_2014062307244}}

	[[Kategori:Fangstanlegg]]		[[Kategori:Fangstanlegg]]
	[[Kategori:Jakt]]		[[Kategori:Jakt]]
	[[Kategori:Elg]]		[[Kategori:Elg]]

Marthe Glad: kilder

2018-09-11T15:02:55Z

kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2018 kl. 15:02
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Treng kjeldereferansar}}~~		'''[[Fangstanlegg for elg\|Fangst av elg i graver]]''' ble vanlig i [[eldre jernalder]], men det finnes anlegg datert så tidlig som 3700 f.vt. I 1863 kom en lov som forbød all fangst av elg og hjort i graver, og alle fangstgraver måtte fylles igjen.
	'''[[Fangstanlegg for elg\|Fangst av elg i graver]]''' ~~spenner over meget lang tid; fra ca. 4000 f.Kr. til ca. 1700 e.Kr. Prinsippet for fangst av~~ [[~~elg~~]] ~~i gravde og murte graver er~~ det ~~samme~~ som ~~for [[rein]]. Gravene ble anlagt i faste trekkveier for elgen, og ved innsnevringer i terrenget. Det ble satt opp ledegjerder, og gravene ble tildekket med torv, mose m~~.m. I 1863 kom en lov som forbød all fangst av elg og hjort i graver, og alle fangstgraver måtte fylles igjen.

	I motsetning til fangstgravene for rein var elggravene sjelden murt. De var gravd ut, og massen ble brukt til å lage terrenget høyere.		Prinsippet for fangst av [[elg]] i gravde og murte graver er det samme som for [[rein]]. Gravene ble anlagt i faste trekkveier for elgen, og ved innsnevringer i terrenget. Det ble satt opp ledegjerder, og gravene ble tildekket med torv, mose m.m. Fangstgrpene hadde som regel en øvre diameter på fem-seks meter, og en dybde på omlag to meter. Når det gjelder utforming, deles de ofte inn i to hovedtyper. Fangstgroper med indre kledning har ei indre kasse av treverk som smalner av så elgen ikke har plass til å bevege beina, og dermed får tungt for å komme seg opp. Andre fangstgroper ble bygd med et lokk av kløvde stokker, og med en åpning som elgen kunne falle ned i.
	~~Den ferdige graven hadde en lengde på om lag 3 meter og en bredde på ca~~. ~~1 meter~~. ~~Dybden kunne være på 2,3 til 2,5 meter~~. ~~Den nederste delen av veggene var gjerne tømret av kløyvde furustokker~~, ~~og oppå disse var det satt store heller til en høyde på om lag 1~~,~~5 meter~~.
			I motsetning til [[fangstanlegg for rein\|fangstgravene for rein]] var elggravene sjelden murt. De var gravd ut, og massen ble brukt til å lage terrenget høyere.

			==Kilder==
			* ''Kulturminner i skog''. Skogselskapet, Oslo 1992. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007110700036}}
			* Harald Jacobsen. ''Kulturminner i Norge : spor etter mennesker gjennom 10000 år'' Tun, Skogbrukets kursinstitutt, 2008. {{bokhylla\|URN:NBN:no-nb_digibok_2014062307244}}

	[[Kategori:Fangstanlegg]]		[[Kategori:Fangstanlegg]]
	[[Kategori:Jakt]]		[[Kategori:Jakt]]
	[[Kategori:Elg]]		[[Kategori:Elg]]

Kallrustad: referansebehov

2018-05-31T07:23:13Z

referansebehov

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2018 kl. 07:23
Linje 1:		Linje 1:
			{{Treng kjeldereferansar}}
	'''[[Fangstanlegg for elg\|Fangst av elg i graver]]''' spenner over meget lang tid; fra ca. 4000 f.Kr. til ca. 1700 e.Kr. Prinsippet for fangst av [[elg]] i gravde og murte graver er det samme som for [[rein]]. Gravene ble anlagt i faste trekkveier for elgen, og ved innsnevringer i terrenget. Det ble satt opp ledegjerder, og gravene ble tildekket med torv, mose m.m. I 1863 kom en lov som forbød all fangst av elg og hjort i graver, og alle fangstgraver måtte fylles igjen.		'''[[Fangstanlegg for elg\|Fangst av elg i graver]]''' spenner over meget lang tid; fra ca. 4000 f.Kr. til ca. 1700 e.Kr. Prinsippet for fangst av [[elg]] i gravde og murte graver er det samme som for [[rein]]. Gravene ble anlagt i faste trekkveier for elgen, og ved innsnevringer i terrenget. Det ble satt opp ledegjerder, og gravene ble tildekket med torv, mose m.m. I 1863 kom en lov som forbød all fangst av elg og hjort i graver, og alle fangstgraver måtte fylles igjen.

Siri Iversen: kategorisering

2018-04-17T07:24:36Z

kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2018 kl. 07:24
Linje 5:		Linje 5:

	[[Kategori:Fangstanlegg]]		[[Kategori:Fangstanlegg]]
			[[Kategori:Jakt]]
			[[Kategori:Elg]]

Kallrustad: noe formatering, kilder mangler

2018-04-17T06:56:21Z

noe formatering, kilder mangler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2018 kl. 06:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Fangstanlegg for elg]]'''~~<br />~~		'''[[Fangstanlegg for elg\|Fangst av elg i graver]]''' spenner over meget lang tid; fra ca. 4000 f.Kr. til ca. 1700 e.Kr. Prinsippet for fangst av [[elg]] i gravde og murte graver er det samme som for [[rein]]. Gravene ble anlagt i faste trekkveier for elgen, og ved innsnevringer i terrenget. Det ble satt opp ledegjerder, og gravene ble tildekket med torv, mose m.m. I 1863 kom en lov som forbød all fangst av elg og hjort i graver, og alle fangstgraver måtte fylles igjen.
	~~Fangst av elg i graver~~ spenner over meget lang tid; fra ca. 4000 f.Kr. til ca. 1700 e.Kr. Prinsippet for fangst av elg i gravde og murte graver er det samme som for rein. Gravene ble anlagt i faste trekkveier for elgen, og ved innsnevringer i terrenget. Det ble satt opp ledegjerder, og gravene ble tildekket med torv, mose m.m.
	I 1863 kom en lov som forbød all fangst av elg og hjort i graver, og alle fangstgraver måtte fylles igjen.		I motsetning til fangstgravene for rein var elggravene sjelden murt. De var gravd ut, og massen ble brukt til å lage terrenget høyere.
	I motsetning til fangstgravene for rein, var elggravene sjelden murt. De var gravd ut, og massen ble brukt til å lage terrenget høyere.
	Den ferdige graven hadde en lengde på om lag 3 meter og en bredde på ca. 1 meter. Dybden kunne være på 2,3 til 2,5 meter. Den nederste delen av veggene var gjerne tømret av kløyvde furustokker, og oppå disse var det satt store heller til en høyde på om lag 1,5 meter.		Den ferdige graven hadde en lengde på om lag 3 meter og en bredde på ca. 1 meter. Dybden kunne være på 2,3 til 2,5 meter. Den nederste delen av veggene var gjerne tømret av kløyvde furustokker, og oppå disse var det satt store heller til en høyde på om lag 1,5 meter.
	[[Kategori:Fangstanlegg~~, jakt, fangst, elg~~]]
			[[Kategori:Fangstanlegg]]

KjellV på 12. apr. 2018 kl. 10:35

2018-04-12T10:35:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2018 kl. 10:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Fangstanlegg for elg]]'''		'''[[Fangstanlegg for elg]]'''<br />
	Fangst av elg i graver spenner over meget lang tid; fra ca. 4000 f.Kr. til ca. 1700 e.Kr. Prinsippet for fangst av elg i gravde og murte graver er det samme som for rein. Gravene ble anlagt i faste trekkveier for elgen, og ved innsnevringer i terrenget. Det ble satt opp ledegjerder, og gravene ble tildekket med torv, mose m.m.		Fangst av elg i graver spenner over meget lang tid; fra ca. 4000 f.Kr. til ca. 1700 e.Kr. Prinsippet for fangst av elg i gravde og murte graver er det samme som for rein. Gravene ble anlagt i faste trekkveier for elgen, og ved innsnevringer i terrenget. Det ble satt opp ledegjerder, og gravene ble tildekket med torv, mose m.m.
	I 1863 kom en lov som forbød all fangst av elg og hjort i graver, og alle fangstgraver måtte fylles igjen.		I 1863 kom en lov som forbød all fangst av elg og hjort i graver, og alle fangstgraver måtte fylles igjen.