Fargeriet på Asak (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-06-08T12:06:29Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2023 kl. 12:06
Linje 14:		Linje 14:
	*Asak, Kjell Torstein og Asak, Heidi Elisabeth: ''Hilsen fra Asak''. Slektshistorie av 2010.		*Asak, Kjell Torstein og Asak, Heidi Elisabeth: ''Hilsen fra Asak''. Slektshistorie av 2010.
	*[[Norsk historisk leksikon]].		*[[Norsk historisk leksikon]].
			[[Kategori:Farging]]
			[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	~~[[Kategori:Lillestrøm kommune]]~~
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	~~[[Kategori:Farging]]~~
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: kategori

2020-05-26T07:19:16Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2020 kl. 07:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mellomstua.png\|Mellomstua Asak, badstua, der fargeriet lå, ned til venstre. Kjona lå i skogkanten ovenfor husene på gården.\|~~Kjetil T. Asak.~~}}		{{thumb\|Mellomstua.png\|Mellomstua Asak, badstua, der fargeriet lå, ned til venstre. Kjona lå i skogkanten ovenfor husene på gården.\|[[Widerøes Flyveselskap\|Widerøe]]}}
	[[Fargeriet på Asak (Skedsmo)\|Fargeriet på Asak]] ble trolig anlagt i begynnelsen av 1800-tallet, og det lå like nedenfor gårdstunet på [[Nordre Asak (Skedsmo)\|Nordre Asak]]. Tosten Jensen (1761-1836) drev fargeriet tidlig på 1800-tallet, men om det var han som anla fargeriet, vites ikke. Tosten eide gården fra 1791 til 1832. Gården og fargeriet ble overtatt av sønnen Jens Tostensen i 1832, og han bygde et våningshus ved fargeriet.		[[Fargeriet på Asak (Skedsmo)\|Fargeriet på Asak]] ble trolig anlagt i begynnelsen av 1800-tallet, og det lå like nedenfor gårdstunet på [[Nordre Asak (Skedsmo)\|Nordre Asak]]. Tosten Jensen (1761-1836) drev fargeriet tidlig på 1800-tallet, men om det var han som anla fargeriet, vites ikke. Tosten eide gården fra 1791 til 1832. Gården og fargeriet ble overtatt av sønnen Jens Tostensen i 1832, og han bygde et våningshus ved fargeriet.

Kallrustad: kategorikorr.

2020-05-26T07:17:31Z

kategorikorr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2020 kl. 07:17
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Farging]]		[[Kategori:Farging]]
	~~[[Kategori:Bilder av Kjetil T. Asak]]~~		{{bm}}

Nils Steinar Våge: Korr., lenker

2020-05-23T06:06:17Z

Korr., lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2020 kl. 06:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mellomstua.png\|Mellomstua Asak, badstua, der fargeriet lå, ned til venstre. Kjona lå i skogkanten ovenfor husene på gården}}		{{thumb\|Mellomstua.png\|Mellomstua Asak, badstua, der fargeriet lå, ned til venstre. Kjona lå i skogkanten ovenfor husene på gården.\|Kjetil T. Asak.}}
	[[Fargeriet på Asak (Skedsmo)\|Fargeriet på Asak]] ble trolig anlagt i begynnelsen av 1800-tallet, og det lå like nedenfor gårdstunet på [[Nordre Asak (Skedsmo)\|Nordre Asak]]. Tosten Jensen (1761-1836) drev fargeriet tidlig på 1800-tallet, men om det var han som anla fargeriet, vites ikke. Tosten eide gården fra 1791 til 1832. Gården og fargeriet ble overtatt av sønnen Jens Tostensen i 1832, og han bygde et våningshus ved fargeriet.		[[Fargeriet på Asak (Skedsmo)\|Fargeriet på Asak]] ble trolig anlagt i begynnelsen av 1800-tallet, og det lå like nedenfor gårdstunet på [[Nordre Asak (Skedsmo)\|Nordre Asak]]. Tosten Jensen (1761-1836) drev fargeriet tidlig på 1800-tallet, men om det var han som anla fargeriet, vites ikke. Tosten eide gården fra 1791 til 1832. Gården og fargeriet ble overtatt av sønnen Jens Tostensen i 1832, og han bygde et våningshus ved fargeriet.

	==Egne trykkblokker==		==Egne trykkblokker==
	{{thumb\|Trykkblokker.png\|Trykkblokker fra fargeriet på Asak}}		{{thumb\|Trykkblokker.png\|Trykkblokker fra fargeriet på Asak.\|Kjetil T. Asak.}}
	Til fargingen av tøy trengtes det rent vann, og like i nærheten var det en vannile. Folk kom med sine egenvevde stoffer for å få dem farget, enten ensfarget eller mønstret. Fargeriet hadde egne trykkblokker med forskjellige mønstre. Noen slik blokker har Kjell Asak (tippoldebarn av Tosten Jensen) bevart, og på en blokk er det gravert ~~”Asak~~ i Skedsmo den… T. ~~Jensen”~~. Jens sin sønn, Jens Thorvald, var leder for fargeriet en tid før han utvandret til Amerika i 1866.		Til fargingen av tøy trengtes det rent vann, og like i nærheten var det en vannile. Folk kom med sine egenvevde stoffer for å få dem farget, enten ensfarget eller mønstret. Fargeriet hadde egne trykkblokker med forskjellige mønstre. Noen slik blokker har Kjell Asak (tippoldebarn av Tosten Jensen) bevart, og på en blokk er det gravert «Asak i Skedsmo den… T. Jensen». Jens sin sønn, Jens Thorvald, var leder for fargeriet en tid før han utvandret til Amerika i 1866.

	==Farging av lin==		==Farging av lin==
	På denne tid var det vanlig å dyrke lin på gårdene i [[Skedsmo]]. Linet ble bearbeidet, fibrene tatt ut og vevd til linstoff. Det var nok slike stoffer som oftest ble farget. Linet ble tørket i en kjone som var et tørkehus for korn, malt og lin. Kjonen ble gjerne laftet i to etasjer med ildsted i underetasjen og tørkerom over. Jens hadde kjone som sto på eiendommen ved [[Branderudveien (Leirsund)\|Branderudveien]] 125 i 2017. Dette huset ble kalt ~~”Kjonstua”~~.		På denne tid var det vanlig å dyrke [[lin]] på gårdene i [[Skedsmo]]. Linet ble bearbeidet, fibrene tatt ut og vevd til linstoff. Det var nok slike stoffer som oftest ble farget. Linet ble tørket i en [[Leksikon: kjone\|kjone]] som var et tørkehus for korn, malt og lin. Kjonen ble gjerne laftet i to etasjer med ildsted i underetasjen og tørkerom over. Jens hadde kjone som sto på eiendommen ved [[Branderudveien (Leirsund)\|Branderudveien]] 125 i 2017. Dette huset ble kalt «Kjonstua».

	Fra ila ved fargeriet ble det tidlig på 1900- tallet lagt vannledning ned til [[Leirsund]] sentrum, og [[Leirsund stasjon\|jernbanestasjonen]], landhandleriet og [[Leirsund meieri\|meieriet]] var blant de som hadde vann derfra.		Fra ila ved fargeriet ble det tidlig på 1900- tallet lagt vannledning ned til [[Leirsund]] sentrum, og [[Leirsund stasjon\|jernbanestasjonen]], landhandleriet og [[Leirsund meieri\|meieriet]] var blant de som hadde vann derfra.
Linje 13:		Linje 13:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Asak, Kjell Torstein og Asak, Heidi Elisabeth: ''Hilsen fra Asak''. Slektshistorie av 2010.		*Asak, Kjell Torstein og Asak, Heidi Elisabeth: ''Hilsen fra Asak''. Slektshistorie av 2010.
	*[[~~Leksikon: Kjone\|~~Norsk historisk leksikon]] ~~Om kjone~~.		*[[Norsk historisk leksikon]].

	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Farging]]		[[Kategori:Farging]]
			[[Kategori:Bilder av Kjetil T. Asak]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:27:13Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:27
Linje 16:		Linje 16:

	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Farging]]		[[Kategori:Farging]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:54:00Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:54
Linje 16:		Linje 16:

	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Farging]]		[[Kategori:Farging]]

Nils Steinar Våge: Lenkeretting, korr, endringer

2018-11-22T08:22:08Z

Lenkeretting, korr, endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2018 kl. 08:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mellomstua.png\|Mellomstua Asak, badstua, der fargeriet lå, ned til venstre. Kjona lå i skogkanten ovenfor husene på gården}}		{{thumb\|Mellomstua.png\|Mellomstua Asak, badstua, der fargeriet lå, ned til venstre. Kjona lå i skogkanten ovenfor husene på gården}}
	[[Fargeriet på Asak (Skedsmo)\|Fargeriet på Asak]] ~~er omtalt~~ i ~~sleksthistorien om Mellomstua~~ Asak. Tosten Jensen (1761 - 1836) drev fargeriet tidlig på 1800 - tallet~~. Om~~ det var han som anla fargeriet vites ikke. Tosten ~~var bonde og~~ eide ~~[[Asak Øvre]], [[Mellomstua]],~~ fra 1791 til 1832~~]. Fargeriet lå litt nedenfor gårdstunet omtrent der ”badstua” ligger~~. Gården og fargeriet ble overtatt av sønnen Jens Tostensen i 1832~~. Jens bygget~~ et våningshus ved fargeriet.		[[Fargeriet på Asak (Skedsmo)\|Fargeriet på Asak]] ble trolig anlagt i begynnelsen av 1800-tallet, og det lå like nedenfor gårdstunet på [[Nordre Asak (Skedsmo)\|Nordre Asak]]. Tosten Jensen (1761-1836) drev fargeriet tidlig på 1800-tallet, men om det var han som anla fargeriet, vites ikke. Tosten eide gården fra 1791 til 1832. Gården og fargeriet ble overtatt av sønnen Jens Tostensen i 1832, og han bygde et våningshus ved fargeriet.

	==Egne trykkblokker==		==Egne trykkblokker==
	{{thumb\|Trykkblokker.png\|Trykkblokker fra fargeriet på Asak}}.		{{thumb\|Trykkblokker.png\|Trykkblokker fra fargeriet på Asak}}
	Til fargingen av tøy trengtes det rent vann og like i nærheten var det en vannile. Folk kom med sine egenvevde stoffer for å få dem farget, enten ensfarget eller mønstret. Fargeriet hadde egne trykkblokker med ~~forskjellig mønster~~. Noen slik blokker har Kjell Asak (tippoldebarn av Tosten) bevart, og på en blokk er det gravert ”Asak i Skedsmo den… T. Jensen”. Jens sin sønn, Jens Thorvald, var leder for fargeriet en tid før han utvandret til Amerika i 1866.		Til fargingen av tøy trengtes det rent vann, og like i nærheten var det en vannile. Folk kom med sine egenvevde stoffer for å få dem farget, enten ensfarget eller mønstret. Fargeriet hadde egne trykkblokker med forskjellige mønstre. Noen slik blokker har Kjell Asak (tippoldebarn av Tosten Jensen) bevart, og på en blokk er det gravert ”Asak i Skedsmo den… T. Jensen”. Jens sin sønn, Jens Thorvald, var leder for fargeriet en tid før han utvandret til Amerika i 1866.

	==~~Kjone~~==		==Farging av lin==
	På denne tid var det vanlig å dyrke lin på gårdene i [[Skedsmo]]. Linet ble bearbeidet, fibrene tatt ut og vevd til linstoff. Det var nok slike stoffer som oftest ble farget. Linet ble tørket i en kjone som var et tørkehus for korn, malt og lin. Kjonen ble gjerne laftet i to etasjer med ildsted i underetasjen og tørkerom over. Jens hadde kjone som sto på eiendommen ~~der Kjell bor i 2017,~~ [[Branderudveien (Leirsund)\|Branderudveien]] 125. Dette huset ble kalt ”Kjonstua”.		På denne tid var det vanlig å dyrke lin på gårdene i [[Skedsmo]]. Linet ble bearbeidet, fibrene tatt ut og vevd til linstoff. Det var nok slike stoffer som oftest ble farget. Linet ble tørket i en kjone som var et tørkehus for korn, malt og lin. Kjonen ble gjerne laftet i to etasjer med ildsted i underetasjen og tørkerom over. Jens hadde kjone som sto på eiendommen ved [[Branderudveien (Leirsund)\|Branderudveien]] 125 i 2017. Dette huset ble kalt ”Kjonstua”.

	Fra ila ved fargeriet ble det tidlig på 1900- tallet lagt vannledning ned til [[Leirsund]] sentrum, og jernbanestasjonen, landhandleriet og meieriet var blant de som hadde vann derfra.		Fra ila ved fargeriet ble det tidlig på 1900- tallet lagt vannledning ned til [[Leirsund]] sentrum, og [[Leirsund stasjon\|jernbanestasjonen]], landhandleriet og [[Leirsund meieri\|meieriet]] var blant de som hadde vann derfra.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Nils Steinar Våge: Korr.

2017-04-20T06:09:44Z

Korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2017 kl. 06:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mellomstua.png\|Mellomstua Asak, badstua, der fargeriet lå, ned til venstre. Kjona lå i skogkanten ovenfor husene på gården}}		{{thumb\|Mellomstua.png\|Mellomstua Asak, badstua, der fargeriet lå, ned til venstre. Kjona lå i skogkanten ovenfor husene på gården}}
	[[Fargeriet på Asak (Skedsmo)\|Fargeriet på Asak]] er omtalt i sleksthistorien om Mellomstua Asak. Tosten Jensen (1761 - 1836) drev fargeriet tidlig på 1800 - tallet. Om det var han som anla fargeriet vites ikke. Tosten var bonde og eide [[Asak Øvre]], [[Mellomstua]], fra 1791 til 1832]. Fargeriet lå litt nedenfor gårdstunet omtrent der ”badstua” ligger ~~i dag~~. Gården og fargeriet ble overtatt av sønnen Jens Tostensen i 1832. Jens bygget et våningshus ved fargeriet.		[[Fargeriet på Asak (Skedsmo)\|Fargeriet på Asak]] er omtalt i sleksthistorien om Mellomstua Asak. Tosten Jensen (1761 - 1836) drev fargeriet tidlig på 1800 - tallet. Om det var han som anla fargeriet vites ikke. Tosten var bonde og eide [[Asak Øvre]], [[Mellomstua]], fra 1791 til 1832]. Fargeriet lå litt nedenfor gårdstunet omtrent der ”badstua” ligger. Gården og fargeriet ble overtatt av sønnen Jens Tostensen i 1832. Jens bygget et våningshus ved fargeriet.

	==Egne trykkblokker==		==Egne trykkblokker==
	{{thumb\|Trykkblokker.png\|Trykkblokker fra fargeriet på Asak}}		{{thumb\|Trykkblokker.png\|Trykkblokker fra fargeriet på Asak}}.
	Til fargingen av tøy trengtes det rent vann og like i nærheten var det en vannile. Folk kom med sine egenvevde stoffer for å få dem farget, enten ensfarget eller mønstret. Fargeriet hadde egne trykkblokker med forskjellig mønster. Noen slik blokker har Kjell Asak (tippoldebarn av Tosten) bevart, og på en blokk er det gravert ”Asak i Skedsmo den… T. Jensen”. Jens sin sønn, Jens Thorvald, var leder for fargeriet en tid før han utvandret til Amerika i 1866.		Til fargingen av tøy trengtes det rent vann og like i nærheten var det en vannile. Folk kom med sine egenvevde stoffer for å få dem farget, enten ensfarget eller mønstret. Fargeriet hadde egne trykkblokker med forskjellig mønster. Noen slik blokker har Kjell Asak (tippoldebarn av Tosten) bevart, og på en blokk er det gravert ”Asak i Skedsmo den… T. Jensen”. Jens sin sønn, Jens Thorvald, var leder for fargeriet en tid før han utvandret til Amerika i 1866.

	==Kjone==		==Kjone==
	På denne tid var det vanlig å dyrke lin på gårdene i [[Skedsmo]]. Linet ble bearbeidet, fibrene tatt ut og vevd til linstoff. Det var nok slike stoffer som oftest ble farget. Linet ble tørket i en kjone som var et tørkehus for korn, malt og lin. Kjonen ble gjerne laftet i to etasjer med ildsted i underetasjen og tørkerom over. Jens hadde kjone som sto på eiendommen der Kjell bor i ~~dag~~, [[Branderudveien (Leirsund)\|Branderudveien]] 125. Dette huset ble kalt ”Kjonstua”.		På denne tid var det vanlig å dyrke lin på gårdene i [[Skedsmo]]. Linet ble bearbeidet, fibrene tatt ut og vevd til linstoff. Det var nok slike stoffer som oftest ble farget. Linet ble tørket i en kjone som var et tørkehus for korn, malt og lin. Kjonen ble gjerne laftet i to etasjer med ildsted i underetasjen og tørkerom over. Jens hadde kjone som sto på eiendommen der Kjell bor i 2017, [[Branderudveien (Leirsund)\|Branderudveien]] 125. Dette huset ble kalt ”Kjonstua”.

	Fra ila ved fargeriet ble det tidlig på 1900- tallet lagt vannledning ned til [[Leirsund]] sentrum, og jernbanestasjonen, landhandleriet og meieriet var blant de som hadde vann derfra.		Fra ila ved fargeriet ble det tidlig på 1900- tallet lagt vannledning ned til [[Leirsund]] sentrum, og jernbanestasjonen, landhandleriet og meieriet var blant de som hadde vann derfra.

Nils Steinar Våge på 28. feb. 2017 kl. 08:01

2017-02-28T08:01:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2017 kl. 08:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mellomstua.png\|Mellomstua Asak, badstua, der fargeriet lå, ned til venstre. Kjona lå i skogkanten ovenfor husene på gården}}		{{thumb\|Mellomstua.png\|Mellomstua Asak, badstua, der fargeriet lå, ned til venstre. Kjona lå i skogkanten ovenfor husene på gården}}
	[[Fargeriet på Asak (Skedsmo)\|Fargeriet på Asak]] er omtalt i sleksthistorien om Mellomstua Asak. Tosten Jensen (1761 - 1836) drev fargeriet tidlig på 1800 - tallet. Om det var han som anla fargeriet vites ikke. Tosten var bonde og eide [[Asak Øvre]], [[Mellomstua]], fra [[1791]] til [[1832]]. Fargeriet lå litt nedenfor gårdstunet omtrent der ”badstua” ligger i dag. Gården og fargeriet ble overtatt av sønnen Jens Tostensen i 1832. Jens bygget et våningshus ved fargeriet.		[[Fargeriet på Asak (Skedsmo)\|Fargeriet på Asak]] er omtalt i sleksthistorien om Mellomstua Asak. Tosten Jensen (1761 - 1836) drev fargeriet tidlig på 1800 - tallet. Om det var han som anla fargeriet vites ikke. Tosten var bonde og eide [[Asak Øvre]], [[Mellomstua]], fra 1791 til 1832]. Fargeriet lå litt nedenfor gårdstunet omtrent der ”badstua” ligger i dag. Gården og fargeriet ble overtatt av sønnen Jens Tostensen i 1832. Jens bygget et våningshus ved fargeriet.

	==Egne trykkblokker==		==Egne trykkblokker==

Nils Steinar Våge: Korr, lenke

2017-02-28T08:00:53Z

Korr, lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2017 kl. 08:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mellomstua.png\|Mellomstua Asak, badstua, der fargeriet lå, ned til venstre. Kjona lå i skogkanten ovenfor husene på gården}}		{{thumb\|Mellomstua.png\|Mellomstua Asak, badstua, der fargeriet lå, ned til venstre. Kjona lå i skogkanten ovenfor husene på gården}}
	Fargeriet på Asak er omtalt i sleksthistorien om Mellomstua Asak. Tosten Jensen (1761 - 1836) drev fargeriet tidlig på 1800 - tallet. Om det var han som anla fargeriet vites ikke. Tosten var bonde og eide [[Asak Øvre]], [[Mellomstua]], fra [[1791]] til [[1832]]. Fargeriet lå litt nedenfor gårdstunet omtrent der ”badstua” ligger i dag. Gården og fargeriet ble overtatt av sønnen Jens Tostensen i 1832. Jens bygget et våningshus ved fargeriet.		[[Fargeriet på Asak (Skedsmo)\|Fargeriet på Asak]] er omtalt i sleksthistorien om Mellomstua Asak. Tosten Jensen (1761 - 1836) drev fargeriet tidlig på 1800 - tallet. Om det var han som anla fargeriet vites ikke. Tosten var bonde og eide [[Asak Øvre]], [[Mellomstua]], fra [[1791]] til [[1832]]. Fargeriet lå litt nedenfor gårdstunet omtrent der ”badstua” ligger i dag. Gården og fargeriet ble overtatt av sønnen Jens Tostensen i 1832. Jens bygget et våningshus ved fargeriet.

	==Egne trykkblokker==		==Egne trykkblokker==
	{{thumb\|Trykkblokker.png\|Trykkblokker fra fargeriet på Asak}}		{{thumb\|Trykkblokker.png\|Trykkblokker fra fargeriet på Asak}}
	Til fargingen av tøy trengtes det rent vann og like i nærheten var det en vannile. Folk kom med sine egenvevde stoffer for å få dem farget, enten ensfarget eller mønstret. Fargeriet hadde egne trykkblokker med forskjellig mønster. Noen slik blokker har Kjell Asak (~~tipoldebarn~~ av Tosten) bevart, og på en blokk er det gravert ”Asak i Skedsmo den… T. Jensen”. Jens sin sønn Jens Thorvald var leder for fargeriet en tid før han utvandret til Amerika i [[1866]].		Til fargingen av tøy trengtes det rent vann og like i nærheten var det en vannile. Folk kom med sine egenvevde stoffer for å få dem farget, enten ensfarget eller mønstret. Fargeriet hadde egne trykkblokker med forskjellig mønster. Noen slik blokker har Kjell Asak (tippoldebarn av Tosten) bevart, og på en blokk er det gravert ”Asak i Skedsmo den… T. Jensen”. Jens sin sønn, Jens Thorvald, var leder for fargeriet en tid før han utvandret til Amerika i 1866.

	==Kjone==		==Kjone==
	På denne tid var det vanlig å dyrke lin på gårdene i [[Skedsmo]]. Linet ble bearbeidet, fibrene tatt ut og vevd til linstoff. Det var nok slike stoffer som oftest ble farget. Linet ble tørket i en kjone som var et tørkehus for korn, malt og lin. Kjonen ble gjerne laftet i to etasjer med ildsted i underetasjen og tørkerom over. Jens hadde kjone som sto på eiendommen der Kjell bor i dag, Branderudveien 125. Dette huset ble kalt ”Kjonstua”.		På denne tid var det vanlig å dyrke lin på gårdene i [[Skedsmo]]. Linet ble bearbeidet, fibrene tatt ut og vevd til linstoff. Det var nok slike stoffer som oftest ble farget. Linet ble tørket i en kjone som var et tørkehus for korn, malt og lin. Kjonen ble gjerne laftet i to etasjer med ildsted i underetasjen og tørkerom over. Jens hadde kjone som sto på eiendommen der Kjell bor i dag, [[Branderudveien (Leirsund)\|Branderudveien]] 125. Dette huset ble kalt ”Kjonstua”.

	Fra ila ved fargeriet ble det tidlig på 1900- tallet lagt vannledning ned til [[Leirsund]] sentrum, og jernbanestasjonen, landhandleriet og meieriet var blant de som hadde vann derfra.		Fra ila ved fargeriet ble det tidlig på 1900- tallet lagt vannledning ned til [[Leirsund]] sentrum, og jernbanestasjonen, landhandleriet og meieriet var blant de som hadde vann derfra.