Farris Bad - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: malrydding, nb-lenke

2025-04-09T12:18:54Z

malrydding, nb-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2025 kl. 12:18
Linje 25:		Linje 25:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*~~{{kilde www \|url=https~~:~~//www.nb.no/items/fb1fd164ccda2c094b1a6d7adeb68188?page=351&searchText=%22Larvik%20Bad%22 \|tittel=~~''Larvik ~~A–Å'' \|etternavn=Nyhus \|fornavn=Per \|utgiver=~~''Østlands-~~Posten''~~ \|~~utgivelsesdato=1999~~}}		* Nyhus, Per: ''Larvik A-Å''. Utg. Østlands-posten. Larvik. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010120120010}}.

	[[Kategori:Kurbad]]		[[Kategori:Kurbad]]
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Etableringer i 1880]]		[[Kategori:Etableringer i 1880]]
	[[Kategori:Opphør i 1971]]		[[Kategori:Opphør i 1971]]
			{{bm}}

Mbakkel2: /* Historie */

2025-02-24T11:12:20Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2025 kl. 11:12
Linje 18:		Linje 18:
	Kurbadvirksomheten fortsatte et stykke ut i 1920-årene. Etter at den opphørte ble badet mye benyttet til kongresser, landsmøter, utstillinger, markeder og andre tilstelninger.		Kurbadvirksomheten fortsatte et stykke ut i 1920-årene. Etter at den opphørte ble badet mye benyttet til kongresser, landsmøter, utstillinger, markeder og andre tilstelninger.

	Det var i stort grad et eierskap mellom Farris Bad og mineralvannet «Farris» fram til 1931, da A/S Farris valgte å selge førstnevnte til en gruppe forretningsmenn i Larvik, og siden ble det flere eierskifter.		Det var i stort grad et felles eierskap mellom Farris Bad og mineralvannet «Farris» fram til 1931, da A/S Farris valgte å selge førstnevnte til en gruppe forretningsmenn i Larvik, og siden ble det flere eierskifter.

	Under [[den andre verdenskrig]] brukte tyskerne bygningene til flere formål. I ''Societetsbygningen'' var det matvaredepot for alle tyske forlegninger i [[Vestfold fylke\|fylket]]. Etter krigen ble Farris Bad kjøpt av direktør Anton Bakke. Han pusset opp og som satte i gang med sommerrestaurant, møte- og festlokaler i ''Societetsbygningen'', som hadde ett av Norges største dansegulv og kunne på 17. mai ha 600 gjester. I 1952 kjøpte rogalendingen [[Harry O. Helgevold]] eiendommen. På folkemunne kaltes den for ''Badet''. I 1950-årene spilte [[Fox Band]] så ofte på Farris Bad at det ble kalt for stedets faste orkester.		Under [[den andre verdenskrig]] brukte tyskerne bygningene til flere formål. I ''Societetsbygningen'' var det matvaredepot for alle tyske forlegninger i [[Vestfold fylke\|fylket]]. Etter krigen ble Farris Bad kjøpt av direktør Anton Bakke. Han pusset opp og som satte i gang med sommerrestaurant, møte- og festlokaler i ''Societetsbygningen'', som hadde ett av Norges største dansegulv og kunne på 17. mai ha 600 gjester. I 1952 kjøpte rogalendingen [[Harry O. Helgevold]] eiendommen. På folkemunne kaltes den for ''Badet''. I 1950-årene spilte [[Fox Band]] så ofte på Farris Bad at det ble kalt for stedets faste orkester.

Mbakkel2 på 10. feb. 2025 kl. 06:34

2025-02-10T06:34:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2025 kl. 06:34
Linje 20:		Linje 20:
	Det var i stort grad et eierskap mellom Farris Bad og mineralvannet «Farris» fram til 1931, da A/S Farris valgte å selge førstnevnte til en gruppe forretningsmenn i Larvik, og siden ble det flere eierskifter.		Det var i stort grad et eierskap mellom Farris Bad og mineralvannet «Farris» fram til 1931, da A/S Farris valgte å selge førstnevnte til en gruppe forretningsmenn i Larvik, og siden ble det flere eierskifter.

	Under [[den andre verdenskrig]] brukte tyskerne bygningene til flere formål. I ''Societetsbygningen'' var det matvaredepot for alle tyske forlegninger i [[Vestfold fylke\|fylket]]. Etter krigen ble Farris Bad kjøpt av direktør Anton Bakke. Han pusset opp og som satte i gang med sommerrestaurant, møte- og festlokaler i ''Societetsbygningen'', som hadde ett av Norges største dansegulv og kunne på 17. mai ha 600 gjester. I 1952 kjøpte rogalendingen [[Harry O. Helgevold]] eiendommen. På folkemunne kaltes den for ''Badet''. I 1950-årene ~~var~~ [[Fox Band]] stedets faste orkester.		Under [[den andre verdenskrig]] brukte tyskerne bygningene til flere formål. I ''Societetsbygningen'' var det matvaredepot for alle tyske forlegninger i [[Vestfold fylke\|fylket]]. Etter krigen ble Farris Bad kjøpt av direktør Anton Bakke. Han pusset opp og som satte i gang med sommerrestaurant, møte- og festlokaler i ''Societetsbygningen'', som hadde ett av Norges største dansegulv og kunne på 17. mai ha 600 gjester. I 1952 kjøpte rogalendingen [[Harry O. Helgevold]] eiendommen. På folkemunne kaltes den for ''Badet''. I 1950-årene spilte [[Fox Band]] så ofte på Farris Bad at det ble kalt for stedets faste orkester.

	I 1969 kjøpte [[Larvik kommune]] eiendommen for NOK 2.4 millioner uten at man visste hva tomten skulle brukes til. Det ble snakket en del om rutebilstasjon eller rådhus. I 1971 ble bygningene revet. Riksantikvar [[Stephan Tschudi-Madsen]] uttalte i et intervju i ''Østlands-Postens'' utgave av 6. mars 1971 at «Dragestuen» ved Farris Bad var et sjeldent og meget morsomt byggverk, som under ingen omstendighet måtte rives eller glemmes. Den ble revet likevel. Nedre Nanset ble spart.		I 1969 kjøpte [[Larvik kommune]] eiendommen for NOK 2.4 millioner uten at man visste hva tomten skulle brukes til. Det ble snakket en del om rutebilstasjon eller rådhus. I 1971 ble bygningene revet. Riksantikvar [[Stephan Tschudi-Madsen]] uttalte i et intervju i ''Østlands-Postens'' utgave av 6. mars 1971 at «Dragestuen» ved Farris Bad var et sjeldent og meget morsomt byggverk, som under ingen omstendighet måtte rives eller glemmes. Den ble revet likevel. Nedre Nanset ble spart.

Mbakkel2 på 10. feb. 2025 kl. 06:33

2025-02-10T06:33:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2025 kl. 06:33
Linje 20:		Linje 20:
	Det var i stort grad et eierskap mellom Farris Bad og mineralvannet «Farris» fram til 1931, da A/S Farris valgte å selge førstnevnte til en gruppe forretningsmenn i Larvik, og siden ble det flere eierskifter.		Det var i stort grad et eierskap mellom Farris Bad og mineralvannet «Farris» fram til 1931, da A/S Farris valgte å selge førstnevnte til en gruppe forretningsmenn i Larvik, og siden ble det flere eierskifter.

	Under [[den andre verdenskrig]] brukte tyskerne bygningene til flere formål. I ''Societetsbygningen'' var det matvaredepot for alle tyske forlegninger i [[Vestfold fylke\|fylket]]. Etter krigen ble Farris Bad kjøpt av direktør Anton Bakke. Han pusset opp og som satte i gang med sommerrestaurant, møte- og festlokaler i ''Societetsbygningen'', som hadde ett av Norges største dansegulv og kunne på 17. mai ha 600 gjester. I 1952 kjøpte rogalendingen [[Harry O. Helgevold]] eiendommen. På folkemunne kaltes den for ''Badet''.		Under [[den andre verdenskrig]] brukte tyskerne bygningene til flere formål. I ''Societetsbygningen'' var det matvaredepot for alle tyske forlegninger i [[Vestfold fylke\|fylket]]. Etter krigen ble Farris Bad kjøpt av direktør Anton Bakke. Han pusset opp og som satte i gang med sommerrestaurant, møte- og festlokaler i ''Societetsbygningen'', som hadde ett av Norges største dansegulv og kunne på 17. mai ha 600 gjester. I 1952 kjøpte rogalendingen [[Harry O. Helgevold]] eiendommen. På folkemunne kaltes den for ''Badet''. I 1950-årene var [[Fox Band]] stedets faste orkester.

	I 1969 kjøpte [[Larvik kommune]] eiendommen for NOK 2.4 millioner uten at man visste hva tomten skulle brukes til. Det ble snakket en del om rutebilstasjon eller rådhus. I 1971 ble bygningene revet. Riksantikvar [[Stephan Tschudi-Madsen]] uttalte i et intervju i ''Østlands-Postens'' utgave av 6. mars 1971 at «Dragestuen» ved Farris Bad var et sjeldent og meget morsomt byggverk, som under ingen omstendighet måtte rives eller glemmes. Den ble revet likevel. Nedre Nanset ble spart.		I 1969 kjøpte [[Larvik kommune]] eiendommen for NOK 2.4 millioner uten at man visste hva tomten skulle brukes til. Det ble snakket en del om rutebilstasjon eller rådhus. I 1971 ble bygningene revet. Riksantikvar [[Stephan Tschudi-Madsen]] uttalte i et intervju i ''Østlands-Postens'' utgave av 6. mars 1971 at «Dragestuen» ved Farris Bad var et sjeldent og meget morsomt byggverk, som under ingen omstendighet måtte rives eller glemmes. Den ble revet likevel. Nedre Nanset ble spart.

Mbakkel2: /* Historie */

2025-02-10T06:30:29Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2025 kl. 06:30
Linje 4:		Linje 4:

	== Historie ==		== Historie ==
	Lege [[Ingebrigt Christian Holm]] (1844–1918) etablerte i 1880 ''Laurviks Bad'' over [[~~Lillelva~~]] i det trange området mellom [[Storgata (Larvik)\|Storgata]] og [[Bøkkerfjellet (fjell)\|Bøkkerfjellet]]. Der nyttiggjorde man seg av den samme kilden som [[Farrisfabrikken]] senere anvendte i produksjonen av mineralvannet «Farris».		Lege [[Ingebrigt Christian Holm]] (1844–1918) etablerte i 1880 ''Laurviks Bad'' over [[Lilleelva]] i det trange området mellom [[Storgata (Larvik)\|Storgata]] og [[Bøkkerfjellet (fjell)\|Bøkkerfjellet]]. Der nyttiggjorde man seg av den samme kilden som [[Farrisfabrikken]] senere anvendte i produksjonen av mineralvannet «Farris».

	Bygningene ved ''Laurviks Bad'' introduserte en ny byggestil: [[dragestil]].		Bygningene ved ''Laurviks Bad'' introduserte en ny byggestil: [[dragestil]].

Mbakkel2: /* Historie */

2025-02-10T06:30:13Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2025 kl. 06:30
Linje 17:		Linje 17:

	Kurbadvirksomheten fortsatte et stykke ut i 1920-årene. Etter at den opphørte ble badet mye benyttet til kongresser, landsmøter, utstillinger, markeder og andre tilstelninger.		Kurbadvirksomheten fortsatte et stykke ut i 1920-årene. Etter at den opphørte ble badet mye benyttet til kongresser, landsmøter, utstillinger, markeder og andre tilstelninger.

			Det var i stort grad et eierskap mellom Farris Bad og mineralvannet «Farris» fram til 1931, da A/S Farris valgte å selge førstnevnte til en gruppe forretningsmenn i Larvik, og siden ble det flere eierskifter.

	Under [[den andre verdenskrig]] brukte tyskerne bygningene til flere formål. I ''Societetsbygningen'' var det matvaredepot for alle tyske forlegninger i [[Vestfold fylke\|fylket]]. Etter krigen ble Farris Bad kjøpt av direktør Anton Bakke. Han pusset opp og som satte i gang med sommerrestaurant, møte- og festlokaler i ''Societetsbygningen'', som hadde ett av Norges største dansegulv og kunne på 17. mai ha 600 gjester. I 1952 kjøpte rogalendingen [[Harry O. Helgevold]] eiendommen. På folkemunne kaltes den for ''Badet''.		Under [[den andre verdenskrig]] brukte tyskerne bygningene til flere formål. I ''Societetsbygningen'' var det matvaredepot for alle tyske forlegninger i [[Vestfold fylke\|fylket]]. Etter krigen ble Farris Bad kjøpt av direktør Anton Bakke. Han pusset opp og som satte i gang med sommerrestaurant, møte- og festlokaler i ''Societetsbygningen'', som hadde ett av Norges største dansegulv og kunne på 17. mai ha 600 gjester. I 1952 kjøpte rogalendingen [[Harry O. Helgevold]] eiendommen. På folkemunne kaltes den for ''Badet''.

Mbakkel2 på 10. feb. 2025 kl. 06:25

2025-02-10T06:25:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2025 kl. 06:25
Linje 14:		Linje 14:
	I 1907 startet badet med å selge sitt mineralvann, som var markedsført under navnet «Salus», eksternt. Før den første verdenskrig var over hadde det blitt omdøpt til «Farris» og ble produsert i Farrisfabrikken ved Lilleelva.		I 1907 startet badet med å selge sitt mineralvann, som var markedsført under navnet «Salus», eksternt. Før den første verdenskrig var over hadde det blitt omdøpt til «Farris» og ble produsert i Farrisfabrikken ved Lilleelva.

	I ~~1910– og 1920-~~årene sto badet for oppføringen av en hel koloni av villaer i [[Dr Knudtzons vei]] og [[Skogveien (Larvik)\|Skogveien]].		I årene 1914–1918 sto badet for oppføringen av en hel koloni av villaer i [[Dr Knudtzons vei]] og [[Skogveien (Larvik)\|Skogveien]].

	Kurbadvirksomheten fortsatte et stykke ut i 1920-årene. Etter at den opphørte ble badet mye benyttet til kongresser, landsmøter, utstillinger, markeder og andre tilstelninger.		Kurbadvirksomheten fortsatte et stykke ut i 1920-årene. Etter at den opphørte ble badet mye benyttet til kongresser, landsmøter, utstillinger, markeder og andre tilstelninger.

	Under [[den andre verdenskrig]] brukte tyskerne bygningene til flere formål. I ~~1952 kjøpte rogalendingen~~ [[~~Harry O. Helgevold~~]] ~~eiendommen~~. ~~''Societetsbygningen''~~ ble i ~~mange år brukt til~~ sommerrestaurant~~. På folkemunne kaltes den for~~ ''~~Badet~~''~~. Det~~ hadde ett av Norges største dansegulv og kunne på 17. mai ha 600 gjester.		Under [[den andre verdenskrig]] brukte tyskerne bygningene til flere formål. I ''Societetsbygningen'' var det matvaredepot for alle tyske forlegninger i [[Vestfold fylke\|fylket]]. Etter krigen ble Farris Bad kjøpt av direktør Anton Bakke. Han pusset opp og som satte i gang med sommerrestaurant, møte- og festlokaler i ''Societetsbygningen'', som hadde ett av Norges største dansegulv og kunne på 17. mai ha 600 gjester. I 1952 kjøpte rogalendingen [[Harry O. Helgevold]] eiendommen. På folkemunne kaltes den for ''Badet''.

	I 1969 kjøpte [[Larvik kommune]] eiendommen for NOK 2.4 millioner uten at man visste hva tomten skulle brukes til. Det ble snakket en del om rutebilstasjon eller rådhus. I 1971 ble bygningene revet. Riksantikvar [[Stephan Tschudi-Madsen]] uttalte i et intervju i ''Østlands-Postens'' utgave av 6. mars 1971 at «Dragestuen» ved Farris Bad var et sjeldent og meget morsomt byggverk, som under ingen omstendighet måtte rives eller glemmes. Den ble revet likevel. Nedre Nanset ble spart.		I 1969 kjøpte [[Larvik kommune]] eiendommen for NOK 2.4 millioner uten at man visste hva tomten skulle brukes til. Det ble snakket en del om rutebilstasjon eller rådhus. I 1971 ble bygningene revet. Riksantikvar [[Stephan Tschudi-Madsen]] uttalte i et intervju i ''Østlands-Postens'' utgave av 6. mars 1971 at «Dragestuen» ved Farris Bad var et sjeldent og meget morsomt byggverk, som under ingen omstendighet måtte rives eller glemmes. Den ble revet likevel. Nedre Nanset ble spart.

Mbakkel2: /* Historie */

2025-02-10T06:15:54Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2025 kl. 06:15
Linje 18:		Linje 18:
	Kurbadvirksomheten fortsatte et stykke ut i 1920-årene. Etter at den opphørte ble badet mye benyttet til kongresser, landsmøter, utstillinger, markeder og andre tilstelninger.		Kurbadvirksomheten fortsatte et stykke ut i 1920-årene. Etter at den opphørte ble badet mye benyttet til kongresser, landsmøter, utstillinger, markeder og andre tilstelninger.

	Under [[den andre verdenskrig]] brukte tyskerne bygningene til flere formål. I 1952 kjøpte rogalendingen [[Harry O. Helgevold]] eiendommen. ''Societetsbygningen'' ble i mange år brukt til sommerrestaurant. På folkemunne kaltes den for ''Badet''.		Under [[den andre verdenskrig]] brukte tyskerne bygningene til flere formål. I 1952 kjøpte rogalendingen [[Harry O. Helgevold]] eiendommen. ''Societetsbygningen'' ble i mange år brukt til sommerrestaurant. På folkemunne kaltes den for ''Badet''. Det hadde ett av Norges største dansegulv og kunne på 17. mai ha 600 gjester.

	I 1969 kjøpte [[Larvik kommune]] eiendommen for NOK 2.4 millioner uten at man visste hva tomten skulle brukes til. Det ble snakket en del om rutebilstasjon eller rådhus. I 1971 ble bygningene revet. Riksantikvar [[Stephan Tschudi-Madsen]] uttalte i et intervju i ''Østlands-Postens'' utgave av 6. mars 1971 at «Dragestuen» ved Farris Bad var et sjeldent og meget morsomt byggverk, som under ingen omstendighet måtte rives eller glemmes. Den ble revet likevel. Nedre Nanset ble spart.		I 1969 kjøpte [[Larvik kommune]] eiendommen for NOK 2.4 millioner uten at man visste hva tomten skulle brukes til. Det ble snakket en del om rutebilstasjon eller rådhus. I 1971 ble bygningene revet. Riksantikvar [[Stephan Tschudi-Madsen]] uttalte i et intervju i ''Østlands-Postens'' utgave av 6. mars 1971 at «Dragestuen» ved Farris Bad var et sjeldent og meget morsomt byggverk, som under ingen omstendighet måtte rives eller glemmes. Den ble revet likevel. Nedre Nanset ble spart.

Mbakkel2: Mbakkel2 flyttet siden Farris bad til Farris Bad

2025-02-10T06:13:24Z

Mbakkel2 flyttet siden Farris bad til Farris Bad

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 10. feb. 2025 kl. 06:13
(Ingen forskjell)

Mbakkel2: /* Historie */

2024-05-02T11:15:03Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 11:15
Linje 16:		Linje 16:
	I 1910– og 1920-årene sto badet for oppføringen av en hel koloni av villaer i [[Dr Knudtzons vei]] og [[Skogveien (Larvik)\|Skogveien]].		I 1910– og 1920-årene sto badet for oppføringen av en hel koloni av villaer i [[Dr Knudtzons vei]] og [[Skogveien (Larvik)\|Skogveien]].

	Etter at ~~kurbadvirksomheten~~ opphørte ble badet ~~i 1930-årene~~ mye benyttet til kongresser, landsmøter, utstillinger, markeder og andre tilstelninger.		Kurbadvirksomheten fortsatte et stykke ut i 1920-årene. Etter at den opphørte ble badet mye benyttet til kongresser, landsmøter, utstillinger, markeder og andre tilstelninger.

	Under [[den andre verdenskrig]] brukte tyskerne bygningene til flere formål. I 1952 kjøpte rogalendingen [[Harry O. Helgevold]] eiendommen. ''Societetsbygningen'' ble i mange år brukt til sommerrestaurant. På folkemunne kaltes den for ''Badet''.		Under [[den andre verdenskrig]] brukte tyskerne bygningene til flere formål. I 1952 kjøpte rogalendingen [[Harry O. Helgevold]] eiendommen. ''Societetsbygningen'' ble i mange år brukt til sommerrestaurant. På folkemunne kaltes den for ''Badet''.