Faste - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2024-03-12T15:13:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:13
Linje 18:		Linje 18:

	==Litteratur==		==Litteratur==

	* [https://snl.no/faste_-_religion Faste - religion] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/faste_-_religion Faste - religion] i ''Store norske leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Faste\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Faste\|nb}}.

	[[Kategori:Religion og livssyn]]		[[Kategori:Religion og livssyn]]
			{{bm}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:11:50Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:11
Linje 22:		Linje 22:
	* {{WP-lenke\|Faste\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Faste\|nb}}.

	[[~~kategori~~:Religion og livssyn]]		[[Kategori:Religion og livssyn]]

Cnyborg på 3. nov. 2017 kl. 08:16

2017-11-03T08:16:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2017 kl. 08:16
Linje 21:		Linje 21:
	* [https://snl.no/faste_-_religion Faste - religion] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/faste_-_religion Faste - religion] i ''Store norske leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Faste\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Faste\|nb}}.

			[[kategori:Religion og livssyn]]

Cnyborg på 3. nov. 2017 kl. 08:15

2017-11-03T08:15:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2017 kl. 08:15
Linje 5:		Linje 5:
	[[Faste i kristendommen]] er særlig knytta til forberedelser til de store høytidene [[påske]] og [[jul]]. Tida før påske kalles [[fastetida]], men også [[advent]] er tradisjonelt en fastetid. Det er forskjeller mellom de ulike kirkesamfunn. [[Ortodoks kristendom\|Ortodokse kristne]] har i dag det strengeste fasteregimet. [[Den katolske kirke]] har kuttet ned på antall dager det det kreves faste, og det er vanlig å gjennomføre fasten ved å kutte ut luksusartikler og ofte ved å kutte ned på andre ting enn mat, for eksempel ved å la være å skru på fjernsynet eller å bruke av sin tid på å hjelpe andre. I [[protestantisme\|protestantiske]] kirker er faste ikke definert som en religiøs plikt, men mange tar allikevel individuelle valg om å markere den for eksempel ved avholdenhet fra luksusartikler.		[[Faste i kristendommen]] er særlig knytta til forberedelser til de store høytidene [[påske]] og [[jul]]. Tida før påske kalles [[fastetida]], men også [[advent]] er tradisjonelt en fastetid. Det er forskjeller mellom de ulike kirkesamfunn. [[Ortodoks kristendom\|Ortodokse kristne]] har i dag det strengeste fasteregimet. [[Den katolske kirke]] har kuttet ned på antall dager det det kreves faste, og det er vanlig å gjennomføre fasten ved å kutte ut luksusartikler og ofte ved å kutte ned på andre ting enn mat, for eksempel ved å la være å skru på fjernsynet eller å bruke av sin tid på å hjelpe andre. I [[protestantisme\|protestantiske]] kirker er faste ikke definert som en religiøs plikt, men mange tar allikevel individuelle valg om å markere den for eksempel ved avholdenhet fra luksusartikler.

	[[Faste i jødedommen]] er særlig knytta til [[~~yom~~ kippur]], forsoningsdagen. Denne fasten er primært en botshandling.		[[Faste i jødedommen]] er særlig knytta til [[jom kippur]], forsoningsdagen. Denne fasten er primært en botshandling.

	[[Faste i islam]] er særlig knytta til fastemåneden [[ramadan]]. Mellom soloppgang og solnedgang er det ikke tillatt å verken drikke eller spise.		[[Faste i islam]] er særlig knytta til fastemåneden [[ramadan]]. Mellom soloppgang og solnedgang er det ikke tillatt å verken drikke eller spise.

Cnyborg: Ny side: '''Faste''' er delvis eller fullstendig avholdenhet fra mat i et visst tidsrom. Det kan skje i medisinsk sammenheng, for eksempel før en operasjon eller for å rense kroppen, men i...

2017-11-03T08:15:00Z

Ny side: '''Faste''' er delvis eller fullstendig avholdenhet fra mat i et visst tidsrom. Det kan skje i medisinsk sammenheng, for eksempel før en operasjon eller for å rense kroppen, men i...

Ny side

'''[[Faste]]''' er delvis eller fullstendig avholdenhet fra mat i et visst tidsrom. Det kan skje i medisinsk sammenheng, for eksempel før en operasjon eller for å rense kroppen, men i denne artikkelen skal vi fokusere på religiøs faste. Her vil det bare bli en kortfatta forklaring av de enkelte religioners forhold til faste, med nærmere forklaringer i egne artikler.

I flere religioner er faste et viktig element, oftest som en markering av bot, selvoppofrelse og/eller underkastelse.

[[Faste i kristendommen]] er særlig knytta til forberedelser til de store høytidene [[påske]] og [[jul]]. Tida før påske kalles [[fastetida]], men også [[advent]] er tradisjonelt en fastetid. Det er forskjeller mellom de ulike kirkesamfunn. [[Ortodoks kristendom|Ortodokse kristne]] har i dag det strengeste fasteregimet. [[Den katolske kirke]] har kuttet ned på antall dager det det kreves faste, og det er vanlig å gjennomføre fasten ved å kutte ut luksusartikler og ofte ved å kutte ned på andre ting enn mat, for eksempel ved å la være å skru på fjernsynet eller å bruke av sin tid på å hjelpe andre. I [[protestantisme|protestantiske]] kirker er faste ikke definert som en religiøs plikt, men mange tar allikevel individuelle valg om å markere den for eksempel ved avholdenhet fra luksusartikler.

[[Faste i jødedommen]] er særlig knytta til [[yom kippur]], forsoningsdagen. Denne fasten er primært en botshandling.

[[Faste i islam]] er særlig knytta til fastemåneden [[ramadan]]. Mellom soloppgang og solnedgang er det ikke tillatt å verken drikke eller spise.

[[Faste i hinduismen]] er først og fremst et middel for å oppnå lykke. Blant gifte kvinner er det ikke uvanlig å faste en dag i uka for å oppnå velstand for familien. Det finnes også asketer som lever nesten uten fast føde, og som regnes som spesielt hellige.

[[Faste i buddhismen]] knyttes til nymåne- og fullmånedager, da munker skal faste i forbindelse med resitasjon av reglene. På disse dagene er det også mange lekfolk som velger å faste. Ekstrem faste og askese blir som hovedregel forkastet i buddhismen.

[[Bahá'í]] har en nitten dager lang fastetid i mars, der man ikke drikker eller spiser mellom soloppgang og solnedgang.

I jainismen har munkene en svært streng fastepraksis, som skal bidra til å eliminere karma som kleber ved sjelen og som medfører gjenfødelse. Enkelte munker som trodde at deres daværende gjenfødsel er den siste, har valgt å faste seg til døde.

==Litteratur==

* [https://snl.no/faste_-_religion Faste - religion] i ''Store norske leksikon''.
* {{WP-lenke|Faste|nb}}.