Fastland (Gjøvik) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Historikk */

2025-10-07T07:00:28Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2025 kl. 07:00
Linje 8:		Linje 8:
	Rundt Fastland er det store grasplener, og ved parkeringsplassen øst på området ligger det en kiosk. Stupetårnet har også blitt brukt til eventer i forbindelse med NM i skateboarding.		Rundt Fastland er det store grasplener, og ved parkeringsplassen øst på området ligger det en kiosk. Stupetårnet har også blitt brukt til eventer i forbindelse med NM i skateboarding.
	== Historikk ==		== Historikk ==

	~~'''Fastland, Hovdetjernet, Hovdebadet, Fastlandsbanen – kjært barn har mange navn. Litt om den tekniske utviklingen av friluftsbadet fram til 1950-tallet.'''~~

	Fra tidenes morgen lå Hovdetjernet i bekkedalen nedenfor det jordet på Hunn som ble kaldt Kråkjordet. Det var myrlendt der og det vokste krattskog rundt. En bekk som kom fra [[Sogstad (Gjøvik)\|Sogstad]]-jordet munnet ut i tjernet, videre rant vannet nedover, svingte litt mot nord og gikk gjennom Klokkerskogen der det ofte beitet kyr fra Hunn mellom gran- og furulegger. Senere ble det bygget kirke der (1882). Både i Hovdetjernet og bekken nedenfor ble det fanget gjedde, ørret og vannsalamander.		Fra tidenes morgen lå Hovdetjernet i bekkedalen nedenfor det jordet på Hunn som ble kaldt Kråkjordet. Det var myrlendt der og det vokste krattskog rundt. En bekk som kom fra [[Sogstad (Gjøvik)\|Sogstad]]-jordet munnet ut i tjernet, videre rant vannet nedover, svingte litt mot nord og gikk gjennom Klokkerskogen der det ofte beitet kyr fra Hunn mellom gran- og furulegger. Senere ble det bygget kirke der (1882). Både i Hovdetjernet og bekken nedenfor ble det fanget gjedde, ørret og vannsalamander.

Kallrustad: koord.

2025-10-07T06:59:58Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2025 kl. 06:59
Linje 70:		Linje 70:
	*Vestopland 13. november 1922		*Vestopland 13. november 1922
	*Østlendingen 4. juli 1936		*Østlendingen 4. juli 1936
			{{artikkelkoord\|60.79788\|N\|10.67524\|Ø}}
	[[Kategori:Badeplasser]]		[[Kategori:Badeplasser]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Mollgard Gjøvik

2024-10-18T07:27:38Z

Robot: Erstatter mal: Mollgard Gjøvik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:27
Linje 50:		Linje 50:

	*[[Jubileumsmessen i Gjøvik 1936\|Hesjadalen, Odd Martin: «Jubileumsutstilling i regn og motbør», opprinnelig publisert i ''Gjøviks Blad''.]]		*[[Jubileumsmessen i Gjøvik 1936\|Hesjadalen, Odd Martin: «Jubileumsutstilling i regn og motbør», opprinnelig publisert i ''Gjøviks Blad''.]]
	*{{~~Mollgard Gjøvik~~}}, s. 374-375, 393 og 442.		*[[Mollgard, Reidar]] (1960). ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071606005}}, s. 374-375, 393 og 442.
	*Facebook: Gjøviks Tapte Historie 26.10.2011 Tore Morten Davidsen		*Facebook: Gjøviks Tapte Historie 26.10.2011 Tore Morten Davidsen
	*Do 15. juli 2016 Odd Martin Hesjadalen		*Do 15. juli 2016 Odd Martin Hesjadalen

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-30T18:55:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 18:55
Linje 75:		Linje 75:
	[[Kategori:Innsjøer og vatn]]		[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
	[[Kategori:Nordbyen (Gjøvik)]]		[[Kategori:Nordbyen (Gjøvik)]]
			{{bm}}

Kallrustad: lenke

2021-10-05T10:57:56Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2021 kl. 10:57
Linje 23:		Linje 23:
	Avisa Østlendingen hadde et oversiktsbilde av messeområdet rundt Hovdetjernet, 4. juli 1936, dagen før jubileumsmessen skulle åpne. Der er det ikke noe stupetårn. I et referat i OA høsten 1937 forteller Gjøvik svømmeklubb om sin virksomhet dette året, at de bl.a. hadde bygd et stupebrett. Det virker derfor rimelig å anta at det første stupetårnet i Hovdetjernet kom i 1937. Det må ha ligget på siden mot Kråkjordet.		Avisa Østlendingen hadde et oversiktsbilde av messeområdet rundt Hovdetjernet, 4. juli 1936, dagen før jubileumsmessen skulle åpne. Der er det ikke noe stupetårn. I et referat i OA høsten 1937 forteller Gjøvik svømmeklubb om sin virksomhet dette året, at de bl.a. hadde bygd et stupebrett. Det virker derfor rimelig å anta at det første stupetårnet i Hovdetjernet kom i 1937. Det må ha ligget på siden mot Kråkjordet.

	Et gammelt bilde viser et stupetårn laget som en skråstilt stige i enden av ei brygge. Det kan hende at det er dette stupebrettet som svømmeklubben bygde. Til badesesongen 1938 ble det støpt nytt stupetårn. Dette ble gjort fullt ferdig neste år, til Østlandsmesterskapet. Da skulle det konkurreres i 5 m stup og 3 m svikt. Det ble sprengt vekk i 1947 i forbindelse med byggingen av det nåværende stupetårnet som ble satt opp av byggmester Kåre Ugland.		Et gammelt bilde viser et stupetårn laget som en skråstilt stige i enden av ei brygge. Det kan hende at det er dette stupebrettet som svømmeklubben bygde. Til badesesongen 1938 ble det støpt nytt stupetårn. Dette ble gjort fullt ferdig neste år, til Østlandsmesterskapet. Da skulle det konkurreres i 5 m stup og 3 m svikt. Det ble sprengt vekk i 1947 i forbindelse med byggingen av det nåværende stupetårnet som ble satt opp av byggmester [[Kåre Ugland]].

	I 1936 ble det enighet mellom Gjøvik og Vardal om et felles drikkevannsanlegg med bl.a. to bassenger (i Bassengparken). I avtalen var det også med at Vardal tilskjøtet Gjøvik kommune arealet mellom Parkveien og Hovdetjernet som en del av et parkanlegg ved friluftsbadet. Det ble samtidig bestemt at vannet til Hovdetjernet skulle tas fra vannverket via en ny ledning, og ikke som før, direkte fra bassenget.		I 1936 ble det enighet mellom Gjøvik og Vardal om et felles drikkevannsanlegg med bl.a. to bassenger (i Bassengparken). I avtalen var det også med at Vardal tilskjøtet Gjøvik kommune arealet mellom Parkveien og Hovdetjernet som en del av et parkanlegg ved friluftsbadet. Det ble samtidig bestemt at vannet til Hovdetjernet skulle tas fra vannverket via en ny ledning, og ikke som før, direkte fra bassenget.

Kallrustad: lenker

2020-09-03T07:20:21Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2020 kl. 07:20
Linje 11:		Linje 11:
	'''Fastland, Hovdetjernet, Hovdebadet, Fastlandsbanen – kjært barn har mange navn. Litt om den tekniske utviklingen av friluftsbadet fram til 1950-tallet.'''		'''Fastland, Hovdetjernet, Hovdebadet, Fastlandsbanen – kjært barn har mange navn. Litt om den tekniske utviklingen av friluftsbadet fram til 1950-tallet.'''

	Fra tidenes morgen lå Hovdetjernet i bekkedalen nedenfor det jordet på Hunn som ble kaldt Kråkjordet. Det var myrlendt der og det vokste krattskog rundt. En bekk som kom fra Sogstad-jordet munnet ut i tjernet, videre rant vannet nedover, svingte litt mot nord og gikk gjennom Klokkerskogen der det ofte beitet kyr fra Hunn mellom gran- og furulegger. Senere ble det bygget kirke der (1882). Både i Hovdetjernet og bekken nedenfor ble det fanget gjedde, ørret og vannsalamander.		Fra tidenes morgen lå Hovdetjernet i bekkedalen nedenfor det jordet på Hunn som ble kaldt Kråkjordet. Det var myrlendt der og det vokste krattskog rundt. En bekk som kom fra [[Sogstad (Gjøvik)\|Sogstad]]-jordet munnet ut i tjernet, videre rant vannet nedover, svingte litt mot nord og gikk gjennom Klokkerskogen der det ofte beitet kyr fra Hunn mellom gran- og furulegger. Senere ble det bygget kirke der (1882). Både i Hovdetjernet og bekken nedenfor ble det fanget gjedde, ørret og vannsalamander.

	Det første tiåret av 1900-tallet ble det arrangert flere skøyteløp på isen på Hovdetjernet slik det lå der som alle år tidligere. Det var Idrettslaget som ca. 1900 hadde leid tjernet av Holmen Brænderi til skøytetrening. Det var fortsatt et tjern med gjørmebunn og krattskog rundt, men isen var trygg fra tidlig på vinteren. Mjøsisen hadde vært brukt til skøyteløp, men den var meget usikker og man ville ha bane på fast land, dermed ble det «Fastlandsbane» på Hovdetjernet og hele området rundt fikk navnet «Fastland». Senere ble det vedtatt (1925) at Fastlandsbanen skulle hete «Hovdetjernet».		Det første tiåret av 1900-tallet ble det arrangert flere skøyteløp på isen på Hovdetjernet slik det lå der som alle år tidligere. Det var Idrettslaget som ca. 1900 hadde leid tjernet av [[Holmen Brænderi]] til skøytetrening. Det var fortsatt et tjern med gjørmebunn og krattskog rundt, men isen var trygg fra tidlig på vinteren. Mjøsisen hadde vært brukt til skøyteløp, men den var meget usikker og man ville ha bane på fast land, dermed ble det «Fastlandsbane» på Hovdetjernet og hele området rundt fikk navnet «Fastland». Senere ble det vedtatt (1925) at Fastlandsbanen skulle hete «Hovdetjernet».

	Etter tyfusepidemien i 1931 som krevde 17 menneskeliv, kom ideen om å lage badeplass i Hovdetjernet. Det var kloakk som hadde forurenset drikkevannet fra Mjøsa. Man måtte legge om drikkevannsforsyningen og det ble frarådet å bade i Mjøsa. I Hovdetjernet var vannet både renere og ble raskere varmt om våren. Oppmudring startet i 1933 og badet ble åpnet sommeren 1934. Vanntilførselen til Hovdetjernet var fra det nedre basseng i Bassengparken. Den søndre delen av tjernet ble ikke tatt i bruk da, der var det farlig å bade. Men til byens 75-års jubileum i 1936 ble det mudret opp også her slik at den også kunne brukes som badestrand.		Etter tyfusepidemien i 1931 som krevde 17 menneskeliv, kom ideen om å lage badeplass i Hovdetjernet. Det var kloakk som hadde forurenset drikkevannet fra Mjøsa. Man måtte legge om drikkevannsforsyningen og det ble frarådet å bade i Mjøsa. I Hovdetjernet var vannet både renere og ble raskere varmt om våren. Oppmudring startet i 1933 og badet ble åpnet sommeren 1934. Vanntilførselen til Hovdetjernet var fra det nedre basseng i Bassengparken. Den søndre delen av tjernet ble ikke tatt i bruk da, der var det farlig å bade. Men til byens 75-års jubileum i 1936 ble det mudret opp også her slik at den også kunne brukes som badestrand.

Kallrustad: tar vekk "under arbeid"-mal

2020-09-03T07:19:32Z

tar vekk "under arbeid"-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2020 kl. 07:19
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|Fastland, Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00046 NB MIT FNR 14031.jpg\|Fastland i 1954.\|[[Jac Brun]]}}		{{thumb\|Fastland, Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00046 NB MIT FNR 14031.jpg\|Fastland i 1954.\|[[Jac Brun]]}}
	'''[[Fastland (Gjøvik)\|Fastland]]''', også kalt '''Hovdetjernet''', er et friluftsområde og en badeplass nordvest for [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] sentrum. Stedet ligger på nordsida av [[Hovdetoppen (Gjøvik)\|Hovdetoppen]], like ved [[Hovdebakken]], og tilhørte opphavelig storgarden [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn]]. Navnet kommer av at byens skøytearena var på [[Mjøsa]], men for å få mer stabile og trygge isforhold, ble det i stedet opparbeida en arena ved Hovdetjernet. Her var det fast grunn under skøytene og derved kom navnet ~~"Fastland"~~ (Fastlandsbanen).		'''[[Fastland (Gjøvik)\|Fastland]]''', også kalt '''Hovdetjernet''', er et friluftsområde og en badeplass nordvest for [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] sentrum. Stedet ligger på nordsida av [[Hovdetoppen (Gjøvik)\|Hovdetoppen]], like ved [[Hovdebakken]], og tilhørte opphavelig storgarden [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn]]. Navnet kommer av at byens skøytearena var på [[Mjøsa]], men for å få mer stabile og trygge isforhold, ble det i stedet opparbeida en arena ved Hovdetjernet. Her var det fast grunn under skøytene og derved kom navnet «Fastland» (Fastlandsbanen).

	Arealene rundt tjernet ble opparbeida i forbindelse med [[Jubileumsmessen i Gjøvik 1936\|jubileumsmessa]] i 1936, da Gjøvik var 75 år. Det ble bygd en mur langs tjernet, slik at en lettere kunne planere ut området med et jevnt bakkenivå. Dagens gangveg rundt Fastland er et resultat av spaservegen som ble anlagt til messa.		Arealene rundt tjernet ble opparbeida i forbindelse med [[Jubileumsmessen i Gjøvik 1936\|jubileumsmessa]] i 1936, da Gjøvik var 75 år. Det ble bygd en mur langs tjernet, slik at en lettere kunne planere ut området med et jevnt bakkenivå. Dagens gangveg rundt Fastland er et resultat av spaservegen som ble anlagt til messa.

Sveinerikstrande: Lagt til litteraturliste

2020-09-02T15:10:24Z

Lagt til litteraturliste

@@ Linje 52: / Linje 52: @@
 *[[Jubileumsmessen i Gjøvik 1936|Hesjadalen, Odd Martin: «Jubileumsutstilling i regn og motbør», opprinnelig publisert i ''Gjøviks Blad''.]]
 *{{Mollgard Gjøvik}}, s. 374-375, 393 og 442.
 *[https://www.oa.no/gjovik/siste-finpuss-pa-fastland/s/5-35-99925 OA.no, 26. mai 2015: «Siste finpuss på Fastland».]
-*Diverse aviser.
+*Opland 14. mai 1945
 [[Kategori:Badeplasser]]

Sveinerikstrande på 1. sep. 2020 kl. 16:53

2020-09-01T16:53:59Z

Kallrustad på 1. sep. 2020 kl. 09:22

2020-09-01T09:22:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2020 kl. 09:22
Linje 1:		Linje 1:
			{{under arbeid}}
	{{thumb\|Fastland, Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00046 NB MIT FNR 14031.jpg\|Fastland i 1954.\|[[Jac Brun]]}}		{{thumb\|Fastland, Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00046 NB MIT FNR 14031.jpg\|Fastland i 1954.\|[[Jac Brun]]}}
	'''[[Fastland (Gjøvik)\|Fastland]]''', også kalt '''Hovdetjernet''', er et friluftsområde og en badeplass nordvest for [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] sentrum. Stedet ligger på nordsida av [[Hovdetoppen (Gjøvik)\|Hovdetoppen]], like ved [[Hovdebakken]], og tilhørte opphavelig storgarden [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn]]. Navnet kommer av at byens skøytearena var på [[Mjøsa]], men for å få mer stabile og trygge isforhold, ble det i stedet opparbeida en arena ved Hovdetjernet. Her var det fast grunn under skøytene og derved kom navnet "Fastland" (Fastlandsbanen).		'''[[Fastland (Gjøvik)\|Fastland]]''', også kalt '''Hovdetjernet''', er et friluftsområde og en badeplass nordvest for [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] sentrum. Stedet ligger på nordsida av [[Hovdetoppen (Gjøvik)\|Hovdetoppen]], like ved [[Hovdebakken]], og tilhørte opphavelig storgarden [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn]]. Navnet kommer av at byens skøytearena var på [[Mjøsa]], men for å få mer stabile og trygge isforhold, ble det i stedet opparbeida en arena ved Hovdetjernet. Her var det fast grunn under skøytene og derved kom navnet "Fastland" (Fastlandsbanen).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2020 kl. 07:19
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|Fastland, Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00046 NB MIT FNR 14031.jpg\|Fastland i 1954.\|[[Jac Brun]]}}		{{thumb\|Fastland, Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00046 NB MIT FNR 14031.jpg\|Fastland i 1954.\|[[Jac Brun]]}}
	'''[[Fastland (Gjøvik)\|Fastland]]''', også kalt '''Hovdetjernet''', er et friluftsområde og en badeplass nordvest for [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] sentrum. Stedet ligger på nordsida av [[Hovdetoppen (Gjøvik)\|Hovdetoppen]], like ved [[Hovdebakken]], og tilhørte opphavelig storgarden [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn]]. Navnet kommer av at byens skøytearena var på [[Mjøsa]], men for å få mer stabile og trygge isforhold, ble det i stedet opparbeida en arena ved Hovdetjernet. Her var det fast grunn under skøytene og derved kom navnet ~~"Fastland"~~ (Fastlandsbanen).		'''[[Fastland (Gjøvik)\|Fastland]]''', også kalt '''Hovdetjernet''', er et friluftsområde og en badeplass nordvest for [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] sentrum. Stedet ligger på nordsida av [[Hovdetoppen (Gjøvik)\|Hovdetoppen]], like ved [[Hovdebakken]], og tilhørte opphavelig storgarden [[Hunn (Gjøvik)\|Hunn]]. Navnet kommer av at byens skøytearena var på [[Mjøsa]], men for å få mer stabile og trygge isforhold, ble det i stedet opparbeida en arena ved Hovdetjernet. Her var det fast grunn under skøytene og derved kom navnet «Fastland» (Fastlandsbanen).

	Arealene rundt tjernet ble opparbeida i forbindelse med [[Jubileumsmessen i Gjøvik 1936\|jubileumsmessa]] i 1936, da Gjøvik var 75 år. Det ble bygd en mur langs tjernet, slik at en lettere kunne planere ut området med et jevnt bakkenivå. Dagens gangveg rundt Fastland er et resultat av spaservegen som ble anlagt til messa.		Arealene rundt tjernet ble opparbeida i forbindelse med [[Jubileumsmessen i Gjøvik 1936\|jubileumsmessa]] i 1936, da Gjøvik var 75 år. Det ble bygd en mur langs tjernet, slik at en lettere kunne planere ut området med et jevnt bakkenivå. Dagens gangveg rundt Fastland er et resultat av spaservegen som ble anlagt til messa.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2020 kl. 16:53
Linje 12:		Linje 12:
	'''Fastland, Hovdetjernet, Hovdebadet, Fastlandsbanen – kjært barn har mange navn. Litt om den tekniske utviklingen av friluftsbadet fram til 1950-tallet.'''		'''Fastland, Hovdetjernet, Hovdebadet, Fastlandsbanen – kjært barn har mange navn. Litt om den tekniske utviklingen av friluftsbadet fram til 1950-tallet.'''

	Fra tidenes morgen lå Hovdetjernet i bekkedalen nedenfor det jordet på Hunn som ble kaldt Kråkjordet. Det var myrlendt der og det vokste krattskog rundt. En bekk som kom fra Sogstad-jordet munnet ut i tjernet, videre rant vannet nedover, svingte litt mot nord og gikk gjennom Klokkerskogen der det ofte beitet kyr fra Hunn mellom gran- og furulegger. Senere ble det bygget kirke der (1882). Både i Hovdetjernet og bekken nedenfor ble det fanget gjedde, ørret og vannsalamander. ~~Den søndre viken ble ikke brukt~~		Fra tidenes morgen lå Hovdetjernet i bekkedalen nedenfor det jordet på Hunn som ble kaldt Kråkjordet. Det var myrlendt der og det vokste krattskog rundt. En bekk som kom fra Sogstad-jordet munnet ut i tjernet, videre rant vannet nedover, svingte litt mot nord og gikk gjennom Klokkerskogen der det ofte beitet kyr fra Hunn mellom gran- og furulegger. Senere ble det bygget kirke der (1882). Både i Hovdetjernet og bekken nedenfor ble det fanget gjedde, ørret og vannsalamander.

	Det første tiåret av 1900-tallet ble det arrangert flere skøyteløp på isen på Hovdetjernet slik det lå der som alle år tidligere. Det var Idrettslaget som ca. 1900 hadde leid tjernet av Holmen Brænderi til skøytetrening. Det var fortsatt et tjern med gjørmebunn og krattskog rundt, men isen var trygg fra tidlig på vinteren. Mjøsisen hadde vært brukt til skøyteløp, men den var meget usikker og man ville ha bane på fast land, dermed ble det «Fastlandsbane» på Hovdetjernet og hele området rundt fikk navnet «Fastland». Senere ble det vedtatt (1925) at Fastlandsbanen skulle hete «Hovdetjernet».		Det første tiåret av 1900-tallet ble det arrangert flere skøyteløp på isen på Hovdetjernet slik det lå der som alle år tidligere. Det var Idrettslaget som ca. 1900 hadde leid tjernet av Holmen Brænderi til skøytetrening. Det var fortsatt et tjern med gjørmebunn og krattskog rundt, men isen var trygg fra tidlig på vinteren. Mjøsisen hadde vært brukt til skøyteløp, men den var meget usikker og man ville ha bane på fast land, dermed ble det «Fastlandsbane» på Hovdetjernet og hele området rundt fikk navnet «Fastland». Senere ble det vedtatt (1925) at Fastlandsbanen skulle hete «Hovdetjernet».
Linje 34:		Linje 34:
	Etter krigen økte arbeidsvirksomhet i Gjøvik kommune. Det ble bl.a. tatt ut masse fra idrettsplassen som ble kjørt til Hovdetjernet for å planere ut festplassen der. I 1946 ble det sagt at det snart skulle bli ferdigstøpt bunn i Hovdetjernet. Det ble rustet opp til NM i svømming 15. til 17. august 1947 bl.a. med det nye 10 m høye stupetårnet og utgraving av bunnen med en støpt kum ved tårnet. Dette ble ferdigstilt til Gjøvikdagen som ble arrangert like før, den 10. august. Dette store programmet markerte innvielsen av den nye festplassen på østsiden av Hovdebadet.		Etter krigen økte arbeidsvirksomhet i Gjøvik kommune. Det ble bl.a. tatt ut masse fra idrettsplassen som ble kjørt til Hovdetjernet for å planere ut festplassen der. I 1946 ble det sagt at det snart skulle bli ferdigstøpt bunn i Hovdetjernet. Det ble rustet opp til NM i svømming 15. til 17. august 1947 bl.a. med det nye 10 m høye stupetårnet og utgraving av bunnen med en støpt kum ved tårnet. Dette ble ferdigstilt til Gjøvikdagen som ble arrangert like før, den 10. august. Dette store programmet markerte innvielsen av den nye festplassen på østsiden av Hovdebadet.

	Svømmeanlegget høstet mye rosende omtale og ble beskrevet som det beste i landet. «Kan dette være Gjøvik?» spurte Dagbladet som fulgte opp: vi tenkte straks «at dette flotte stupetårnet måtte være fra Miami Beach, Middelhavskysten, Brighton eller et annet ~~selebert~~ badested i det store utland».		Svømmeanlegget høstet mye rosende omtale og ble beskrevet som det beste i landet. «Kan dette være Gjøvik?» spurte Dagbladet som fulgte opp: vi tenkte straks «at dette flotte stupetårnet måtte være fra Miami Beach, Middelhavskysten, Brighton eller et annet celebert badested i det store utland».

	Til og med jubileumsboken for Gjøvik 100 år (1961) berømmet svømmeanlegget. Redaktør Molgard skrev der at forholdene var så gode på Fastland at «endog internasjonale stevner er blitt lagt til Gjøvik». I 1946 deltok 17 danske svømmere på et stevne. I 1953 og 1957 ble det arrangert vannpolo-kamper med utenlandsk deltagelse og i 1960 ble junior-NM i svømming lagt til Gjøvik og Hovdetjernet.		Til og med jubileumsboken for Gjøvik 100 år (1961) berømmet svømmeanlegget. Redaktør Molgard skrev der at forholdene var så gode på Fastland at «endog internasjonale stevner er blitt lagt til Gjøvik». I 1946 deltok 17 danske svømmere på et stevne. I 1953 og 1957 ble det arrangert vannpolo-kamper med utenlandsk deltagelse og i 1960 ble junior-NM i svømming lagt til Gjøvik og Hovdetjernet.

	Det tok lang tid før det ble støpt bunn i hele tjernet. Det første forsøket med støpt bunn ble gjort i 1937 på et lite areal for å teste om det ville tåle telehiv. Våren etterpå så det ut til å ha gått bra, og det ble støpt et nytt areal 100 m på bredden mot Kråkjordet, inklusiv barnekummen. Året deretter (1939) skrev OA at hele bredden på Kråkjordet-siden var blitt støpt ferdig og ganske langt utover. Dette ga svært gode resultater for vannkvaliteten og man ønsket å fullføre støyping av ~~bunen~~ rundt hele tjernet. I mai 1939 hadde formannskapet en befaring ved Hovdetjernet og de uttalte at de hadde vedtatt å støpe bunnflate over den resterende del av tjernet. Det er en flate tilsvarende det felt som er støpt før. 25. mai samme vår hadde støypearbeidet startet, men det ble nok ikke helt fullført da heller, se nedenfor.		Det tok lang tid før det ble støpt bunn i hele tjernet. Det første forsøket med støpt bunn ble gjort i 1937 på et lite areal for å teste om det ville tåle telehiv. Våren etterpå så det ut til å ha gått bra, og det ble støpt et nytt areal 100 m på bredden mot Kråkjordet, inklusiv barnekummen. Året deretter (1939) skrev OA at hele bredden på Kråkjordet-siden var blitt støpt ferdig og ganske langt utover. Dette ga svært gode resultater for vannkvaliteten og man ønsket å fullføre støyping av bunnen rundt hele tjernet. I mai 1939 hadde formannskapet en befaring ved Hovdetjernet og de uttalte at de hadde vedtatt å støpe bunnflate over den resterende del av tjernet. Det er en flate tilsvarende det felt som er støpt før. 25. mai samme vår hadde støypearbeidet startet, men det ble nok ikke helt fullført da heller, se nedenfor.

	Om trappetrinnene skriver OA 06.07.1938: «Det er videre støpt i alt 100 meter med trappetrinn på samme side (mot Kråkjordet), ca. 70 meter nytt helt ned til utløpet og 30 meter på de tidligere støpte trapper.»		Om trappetrinnene skriver OA 06.07.1938: «Det er videre støpt i alt 100 meter med trappetrinn på samme side (mot Kråkjordet), ca. 70 meter nytt helt ned til utløpet og 30 meter på de tidligere støpte trapper.»
Linje 51:		Linje 51:

	*[[Jubileumsmessen i Gjøvik 1936\|Hesjadalen, Odd Martin: «Jubileumsutstilling i regn og motbør», opprinnelig publisert i ''Gjøviks Blad''.]]		*[[Jubileumsmessen i Gjøvik 1936\|Hesjadalen, Odd Martin: «Jubileumsutstilling i regn og motbør», opprinnelig publisert i ''Gjøviks Blad''.]]
	*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 374-375 og ~~393~~.		*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 374-375, 393 og 442.
	*[https://www.oa.no/gjovik/siste-finpuss-pa-fastland/s/5-35-99925 OA.no, 26. mai 2015: «Siste finpuss på Fastland».]		*[https://www.oa.no/gjovik/siste-finpuss-pa-fastland/s/5-35-99925 OA.no, 26. mai 2015: «Siste finpuss på Fastland».]
	*Diverse aviser.		*Diverse aviser.