Fattigkommisjon og fattigstyre - kilder og arkiver - Sideversjonshistorikk

Emilhyttel på 3. jul. 2026 kl. 08:36

2026-07-03T08:36:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2026 kl. 08:36
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fattigkommisjon og fattigstyre - kilder og arkiver\|Arkivmaterialet etter fattigkommisjonene og fattigstyrene]] er ofte innholdsrikt. Fra [[1700-tallet]] er det for et fåtall [[kommune\|kommuner]] bevart møtebøker eller noe regnskap. Utover på [[1800-tallet]] øker omfanget av arkivmaterialet, og for de fleste kommuner er det nå bevart møtebøker, kopibøker, journaler, regnskap og en del korrespondanse. I tillegg finnes det fortegnelser over de fattige i protokoller, kalt protokoll over understøttede, fattigmanntallet og lignende. Arkivene etter fattigvesenet er meget gode kilder til å belyse sosiale forhold i byer og bygder og for å finne opplysninger om livet til enkeltpersoner.		'''[[Fattigkommisjon og fattigstyre - kilder og arkiver\|Arkivmaterialet etter fattigkommisjonene og fattigstyrene]]''' er ofte innholdsrikt. Fra [[1700-tallet]] er det for et fåtall [[kommune\|kommuner]] bevart møtebøker eller noe regnskap. Utover på [[1800-tallet]] øker omfanget av arkivmaterialet, og for de fleste kommuner er det nå bevart møtebøker, kopibøker, journaler, regnskap og en del korrespondanse. I tillegg finnes det fortegnelser over de fattige i protokoller, kalt protokoll over understøttede, fattigmanntallet og lignende. Arkivene etter fattigvesenet er meget gode kilder til å belyse sosiale forhold i byer og bygder og for å finne opplysninger om livet til enkeltpersoner.

	Arkivene etter [[Leksikon:Fattigkommisjon\|fattigkommisjon]] og fattigstyrer skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.		Arkivene etter [[Leksikon:Fattigkommisjon\|fattigkommisjon]] og fattigstyrer skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T08:56:06Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 08:56
Linje 2:		Linje 2:

	Arkivene etter [[Leksikon:Fattigkommisjon\|fattigkommisjon]] og fattigstyrer skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.		Arkivene etter [[Leksikon:Fattigkommisjon\|fattigkommisjon]] og fattigstyrer skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Fattigvesen]]		[[Kategori:Fattigvesen]]
	[[Kategori:Arkivvesen]]		[[Kategori:Arkivvesen]]

Cnyborg på 17. aug. 2015 kl. 07:25

2015-08-17T07:25:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2015 kl. 07:25
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Fattigvesen]]		[[Kategori:Fattigvesen]]
	[[Kategori:~~Arkiv~~]]		[[Kategori:Arkivvesen]]

Veslemøy: lenker

2011-06-14T11:44:10Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2011 kl. 11:44
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fattigkommisjon og fattigstyre - kilder og arkiver\|Arkivmaterialet etter fattigkommisjonene og fattigstyrene]] er ofte innholdsrikt. Fra 1700-tallet er det for et fåtall kommuner bevart møtebøker eller noe regnskap. Utover på 1800-tallet øker omfanget av arkivmaterialet, og for de fleste kommuner er det nå bevart møtebøker, kopibøker, journaler, regnskap og en del korrespondanse. I tillegg finnes det fortegnelser over de fattige i protokoller, kalt protokoll over understøttede, fattigmanntallet og lignende. Arkivene etter fattigvesenet er meget gode kilder til å belyse sosiale forhold i byer og bygder og for å finne opplysninger om livet til enkeltpersoner.		[[Fattigkommisjon og fattigstyre - kilder og arkiver\|Arkivmaterialet etter fattigkommisjonene og fattigstyrene]] er ofte innholdsrikt. Fra [[1700-tallet]] er det for et fåtall [[kommune\|kommuner]] bevart møtebøker eller noe regnskap. Utover på [[1800-tallet]] øker omfanget av arkivmaterialet, og for de fleste kommuner er det nå bevart møtebøker, kopibøker, journaler, regnskap og en del korrespondanse. I tillegg finnes det fortegnelser over de fattige i protokoller, kalt protokoll over understøttede, fattigmanntallet og lignende. Arkivene etter fattigvesenet er meget gode kilder til å belyse sosiale forhold i byer og bygder og for å finne opplysninger om livet til enkeltpersoner.

	Arkivene etter fattigkommisjon og fattigstyrer skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.		Arkivene etter [[Leksikon:Fattigkommisjon\|fattigkommisjon]] og fattigstyrer skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.

	[[Kategori:Fattigvesen]]		[[Kategori:Fattigvesen]]
	[[Kategori:Arkiv]]		[[Kategori:Arkiv]]

Marthe Glad: kat

2010-12-29T10:25:52Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2010 kl. 10:25
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Fattigvesen]]		[[Kategori:Fattigvesen]]
			[[Kategori:Arkiv]]

Kallrustad: korrigerer meg sjøl

2010-12-07T10:12:17Z

korrigerer meg sjøl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2010 kl. 10:12
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fattigkommisjon og fattigstyre - kilder og arkiver\|Arkivmaterialet etter fattigkommisjonene og fattigstyrene]] er ofte ~~innholdsrike~~. Fra 1700-tallet er det for et fåtall kommuner bevart møtebøker eller noe regnskap. Utover på 1800-tallet øker omfanget av arkivmaterialet, og for de fleste kommuner er det nå bevart møtebøker, kopibøker, journaler, regnskap og en del korrespondanse. I tillegg finnes det fortegnelser over de fattige i protokoller, kalt protokoll over understøttede, fattigmanntallet og lignende. Arkivene etter fattigvesenet er meget gode kilder til å belyse sosiale forhold i byer og bygder og for å finne opplysninger om livet til enkeltpersoner.		[[Fattigkommisjon og fattigstyre - kilder og arkiver\|Arkivmaterialet etter fattigkommisjonene og fattigstyrene]] er ofte innholdsrikt. Fra 1700-tallet er det for et fåtall kommuner bevart møtebøker eller noe regnskap. Utover på 1800-tallet øker omfanget av arkivmaterialet, og for de fleste kommuner er det nå bevart møtebøker, kopibøker, journaler, regnskap og en del korrespondanse. I tillegg finnes det fortegnelser over de fattige i protokoller, kalt protokoll over understøttede, fattigmanntallet og lignende. Arkivene etter fattigvesenet er meget gode kilder til å belyse sosiale forhold i byer og bygder og for å finne opplysninger om livet til enkeltpersoner.

	Arkivene etter fattigkommisjon og fattigstyrer skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.		Arkivene etter fattigkommisjon og fattigstyrer skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.

	[[Kategori:Fattigvesen]]		[[Kategori:Fattigvesen]]

Kallrustad: korr.

2010-12-07T10:11:56Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2010 kl. 10:11
Linje 1:		Linje 1:
	~~Arkivmaterialet etter~~ [[Fattigkommisjon og fattigstyre - kilder og arkiver\|fattigkommisjonene og fattigstyrene]] er ofte innholdsrike. Fra 1700-tallet er det for et fåtall kommuner bevart møtebøker eller noe regnskap. Utover på 1800-tallet øker omfanget av arkivmaterialet, og for de fleste kommuner er det nå bevart møtebøker, kopibøker, journaler, regnskap og en del korrespondanse. I tillegg finnes det fortegnelser over de fattige i protokoller, kalt protokoll over understøttede, fattigmanntallet og lignende. Arkivene etter fattigvesenet er meget gode kilder til å belyse sosiale forhold i byer og bygder og for å finne opplysninger om livet til enkeltpersoner.		[[Fattigkommisjon og fattigstyre - kilder og arkiver\|Arkivmaterialet etter fattigkommisjonene og fattigstyrene]] er ofte innholdsrike. Fra 1700-tallet er det for et fåtall kommuner bevart møtebøker eller noe regnskap. Utover på 1800-tallet øker omfanget av arkivmaterialet, og for de fleste kommuner er det nå bevart møtebøker, kopibøker, journaler, regnskap og en del korrespondanse. I tillegg finnes det fortegnelser over de fattige i protokoller, kalt protokoll over understøttede, fattigmanntallet og lignende. Arkivene etter fattigvesenet er meget gode kilder til å belyse sosiale forhold i byer og bygder og for å finne opplysninger om livet til enkeltpersoner.

	Arkivene etter fattigkommisjon og fattigstyrer skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.		Arkivene etter fattigkommisjon og fattigstyrer skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.

	[[Kategori:Fattigvesen]]		[[Kategori:Fattigvesen]]

Kallrustad: korr.

2010-12-07T10:11:18Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2010 kl. 10:11
Linje 1:		Linje 1:
	Arkivmaterialet etter fattigkommisjonene fattigstyrene er ofte innholdsrike. Fra 1700-tallet er det for et fåtall kommuner bevart møtebøker eller noe regnskap. Utover på 1800-tallet øker omfanget i arkivmaterialet og for de fleste kommuner er det nå bevart møtebøker, kopibøker, journaler, regnskap og en del korrespondanse. I tillegg finnes det fortegnelser over de fattige i protokoller kalt protokoll over understøttede, fattigmanntallet og lignende. Arkivene etter fattigvesenet er meget gode kilder til å belyse sosiale forhold i byer og bygder og for å finne opplysninger om ~~det virkelige~~ livet til enkeltpersoner.		Arkivmaterialet etter [[Fattigkommisjon og fattigstyre - kilder og arkiver\|fattigkommisjonene og fattigstyrene]] er ofte innholdsrike. Fra 1700-tallet er det for et fåtall kommuner bevart møtebøker eller noe regnskap. Utover på 1800-tallet øker omfanget av arkivmaterialet, og for de fleste kommuner er det nå bevart møtebøker, kopibøker, journaler, regnskap og en del korrespondanse. I tillegg finnes det fortegnelser over de fattige i protokoller, kalt protokoll over understøttede, fattigmanntallet og lignende. Arkivene etter fattigvesenet er meget gode kilder til å belyse sosiale forhold i byer og bygder og for å finne opplysninger om livet til enkeltpersoner.

	Arkivene etter fattigkommisjon og fattigstyrer skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.		Arkivene etter fattigkommisjon og fattigstyrer skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.

	[[Kategori:Fattigvesen]]		[[Kategori:Fattigvesen]]

Kallrustad: kategoriserer

2010-12-07T10:09:15Z

kategoriserer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2010 kl. 10:09
Linje 2:		Linje 2:

	Arkivene etter fattigkommisjon og fattigstyrer skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.		Arkivene etter fattigkommisjon og fattigstyrer skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.

			[[Kategori:Fattigvesen]]

Kjetil Reithaug på 7. des. 2010 kl. 10:07

2010-12-07T10:07:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2010 kl. 10:07
Linje 1:		Linje 1:
	Arkivmaterialet etter fattigkommisjonene fattigstyrene er ofte innholdsrike. Fra 1700-tallet er det for et fåtall kommuner bevart møtebøker eller noe regnskap. Utover på 1800-tallet øker omfanget i arkivmaterialet og for de fleste kommuner er det nå bevart møtebøker, kopibøker, journaler, regnskap og en del korrespondanse. I tillegg finnes det fortegnelser over de fattige i protokoller kalt protokoll over understøttede, fattigmanntallet og lignende. Arkivene etter fattigvesenet er meget gode kilder til å belyse sosiale forhold i byer og bygder og for å finne opplysninger om det virkelige livet til enkeltpersoner.		Arkivmaterialet etter fattigkommisjonene fattigstyrene er ofte innholdsrike. Fra 1700-tallet er det for et fåtall kommuner bevart møtebøker eller noe regnskap. Utover på 1800-tallet øker omfanget i arkivmaterialet og for de fleste kommuner er det nå bevart møtebøker, kopibøker, journaler, regnskap og en del korrespondanse. I tillegg finnes det fortegnelser over de fattige i protokoller kalt protokoll over understøttede, fattigmanntallet og lignende. Arkivene etter fattigvesenet er meget gode kilder til å belyse sosiale forhold i byer og bygder og for å finne opplysninger om det virkelige livet til enkeltpersoner.

	Arkivene etter fattigkommisjon og fattigstyrer skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et ~~interkokmmunalt~~ arkiv.		Arkivene etter fattigkommisjon og fattigstyrer skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.