Fedrelandslaget - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 25. jul. 2025 kl. 09:32

2025-07-25T09:32:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2025 kl. 09:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Joakim Lemkuhl OB.F06174a.jpg\|Fedrelandslagets grunnlegger, Joakim Lehmkuhl.\|Ukjent (omkr. 1935)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Joakim Lemkuhl OB.F06174a.jpg\|Fedrelandslagets grunnlegger, Joakim Lehmkuhl.\|Ukjent (omkr. 1935)}}
	'''[[Fedrelandslaget]]''' var en organisasjon på høyresida i norsk politikk i [[mellomkrigstida]]. Laget ble grunnlagt i 1925, med [[Joakim Lehmkuhl]] som hovedinitiativtaker. Han hadde blant annet med seg tidligere statsminister [[Christian Michelsen]] og polarhelten [[Fridtjof Nansen]]. Målet var å legge grunnlag for en nasjonal samlingspolitikk, der [[Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] var hovedfienden. Laget hadde sitt virke i en tid med ustabile politiske forhold, økonomisk krise og utbredt frykt for revolusjon. I 1936 ble det også et politisk parti med egne lister og felleslister til stortingsvalget. Fedrelandslaget ble oppløst av okkupasjonsmakta i 1940.		'''[[Fedrelandslaget]]''' var en organisasjon på høyresida i norsk politikk i [[mellomkrigstida]]. Laget ble grunnlagt i 1925, med [[Joakim Lehmkuhl]] som hovedinitiativtaker. Han hadde blant annet med seg tidligere statsminister [[Christian Michelsen]] og polarhelten [[Fridtjof Nansen]]. Målet var å legge grunnlag for en nasjonal samlingspolitikk, der [[Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] var hovedfienden. Laget hadde sitt virke i en tid med ustabile politiske forhold, økonomisk krise og utbredt frykt for revolusjon. I 1936 ble det også et politisk parti med egne lister og felleslister til stortingsvalget. Fedrelandslaget ble oppløst av okkupasjonsmakta i 1940.</onlyinclude>

	==Bakgrunn og etablering==		==Bakgrunn og etablering==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

2024-11-11T10:18:31Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:18
Linje 38:		Linje 38:
	Ut fra artikler i ''ABC'' er det mulig å identifisere tre hovedkilder som inspirerte Fedrelandslagets politikk slik den arta seg i 1930-åra. Fra den italienske fascismen henta man den korporative samfunnsmodellen, der privat eierskap kombineres med sterke statlige føringer. Det ble anført en viss skepsis mot den italienske modellen, idet man mente at forskjellene mellom det italienske og det norske lynnet kunne ha en del å si, men ideologisk sett var fascismen en inspirasjonskilde. Etter Hitlers maktovertagelse kom følgende uttalelse i ''ABC'': «Vi velger Hitler, tusen ganger heller Hitler enn Thälmann.» Ernst Thälmann var leder for det tyske kommunistpartiet, og ble i 1944 drept i konsentrasjonsleiren Buchenwald. Det var særlig Hitlers løsning på arbeidsløshetsproblemet som ble beundra i Fedrelandslaget. Den tredje hovedkilden var Roosevelts «New Deal», også dette en løsning som kombinerte privat eierskap og initiativ med statlige føringer.		Ut fra artikler i ''ABC'' er det mulig å identifisere tre hovedkilder som inspirerte Fedrelandslagets politikk slik den arta seg i 1930-åra. Fra den italienske fascismen henta man den korporative samfunnsmodellen, der privat eierskap kombineres med sterke statlige føringer. Det ble anført en viss skepsis mot den italienske modellen, idet man mente at forskjellene mellom det italienske og det norske lynnet kunne ha en del å si, men ideologisk sett var fascismen en inspirasjonskilde. Etter Hitlers maktovertagelse kom følgende uttalelse i ''ABC'': «Vi velger Hitler, tusen ganger heller Hitler enn Thälmann.» Ernst Thälmann var leder for det tyske kommunistpartiet, og ble i 1944 drept i konsentrasjonsleiren Buchenwald. Det var særlig Hitlers løsning på arbeidsløshetsproblemet som ble beundra i Fedrelandslaget. Den tredje hovedkilden var Roosevelts «New Deal», også dette en løsning som kombinerte privat eierskap og initiativ med statlige føringer.

	Fra arbeiderbevegelsens side var det ikke uvanlig å omtale Fedrelandslaget som fascistisk, og i ''ABC'' brukes også denne betegnelsen av laget selv i enkelte anledninger. I en analyse av valget i 1933 brukte faktisk Lehmkuhl også betegnelsen fascisme om Arbeiderpartiets politiske plattform, og påviste at flere av hovedslagordene stemte overens med slagord fra nazistisk propaganda. Laget har ofte blitt omtalt som et høyreekstremt parti, men det blir upresist, og høyreradikal er en mer passende betegnelse. Laget holdt seg til en demokratisk modell. Kravet om forbud mot Arbeiderpartiet ble faktisk mindre framheva etter 1930 enn det hadde vært tidligere. Laget fikk heller ikke noe militært preg over seg, slik [[Samfundshjelpen]] og Nasjonal Samling gjorde. Da Quisling i 1930, etter Nansens død, foreslo å omdanne laget til et parti og legge et program han hadde skrevet til grunn, ble dette avvist av Lehmkuhl. Quisling ble derimot ønska velkommen som styremedlem i lagets Oslo-avdeling, på invitasjon fra [[Christoffer Borchgrevink]]. Sistnevnte var ~~forøvrig~~ også kompanisjef i Samfundshjelpen militære gren [[Samfundsvernet]], og drev skyteøvelser i [[Nordmarka (Oslo)\|Nordmarka]] og på øyene i [[Oslofjorden]]. Selv om Quisling ble avvist på sentralt hold, ble altså Fedrelandslaget allikevel et av hans springbrett inn mot etableringer av NS i 1933.		Fra arbeiderbevegelsens side var det ikke uvanlig å omtale Fedrelandslaget som fascistisk, og i ''ABC'' brukes også denne betegnelsen av laget selv i enkelte anledninger. I en analyse av valget i 1933 brukte faktisk Lehmkuhl også betegnelsen fascisme om Arbeiderpartiets politiske plattform, og påviste at flere av hovedslagordene stemte overens med slagord fra nazistisk propaganda. Laget har ofte blitt omtalt som et høyreekstremt parti, men det blir upresist, og høyreradikal er en mer passende betegnelse. Laget holdt seg til en demokratisk modell. Kravet om forbud mot Arbeiderpartiet ble faktisk mindre framheva etter 1930 enn det hadde vært tidligere. Laget fikk heller ikke noe militært preg over seg, slik [[Samfundshjelpen]] og Nasjonal Samling gjorde. Da Quisling i 1930, etter Nansens død, foreslo å omdanne laget til et parti og legge et program han hadde skrevet til grunn, ble dette avvist av Lehmkuhl. Quisling ble derimot ønska velkommen som styremedlem i lagets Oslo-avdeling, på invitasjon fra [[Christoffer Borchgrevink]]. Sistnevnte var for øvrig også kompanisjef i Samfundshjelpen militære gren [[Samfundsvernet]], og drev skyteøvelser i [[Nordmarka (Oslo)\|Nordmarka]] og på øyene i [[Oslofjorden]]. Selv om Quisling ble avvist på sentralt hold, ble altså Fedrelandslaget allikevel et av hans springbrett inn mot etableringer av NS i 1933.

	I 1930-åra kom Fedrelandslaget også inn på rasehygienske idéer. ''ABC'' roste Hitlers rasetanker i 1933, og den norske rasehygienikeren [[Jon Alfred Mjøen]] ble hyllet.		I 1930-åra kom Fedrelandslaget også inn på rasehygienske idéer. ''ABC'' roste Hitlers rasetanker i 1933, og den norske rasehygienikeren [[Jon Alfred Mjøen]] ble hyllet.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Dahl Hagtvet Hjeltnes 1990

2024-10-18T10:41:37Z

Robot: Erstatter mal: Dahl Hagtvet Hjeltnes 1990

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 10:41
Linje 49:		Linje 49:

	* [http://snl.no/Fedrelandslaget Fedrelandslaget] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Fedrelandslaget Fedrelandslaget] i ''Store norske leksikon''
	* {{Dahl Hagtvet Hjeltnes 1990}}		* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]], [[Bernt Hagtvet]] og [[Guri Hjeltnes]]: ''Den norske nasjonalsosialismen : Nasjonal Samling 1933-1945 i tekst og bilder''. Utg. Pax. Oslo. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007082404014}}.
	* Norland, Andreas: ''Hårde tider - Fedrelandslaget i Norsk politikk''. Dreyer forlag 1973 (340 sider)		* Norland, Andreas: ''Hårde tider - Fedrelandslaget i Norsk politikk''. Dreyer forlag 1973 (340 sider)
	* [[Øystein Sørensen\|Sørensen, Øystein]]: ''Solkors og solidaritet: høyreautoritær samfunnstenkning i Norge ca. 1930-1945''. Utg. Cappelen. Oslo. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007100404080}}		* [[Øystein Sørensen\|Sørensen, Øystein]]: ''Solkors og solidaritet: høyreautoritær samfunnstenkning i Norge ca. 1930-1945''. Utg. Cappelen. Oslo. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007100404080}}

Cnyborg på 18. okt. 2024 kl. 08:50

2024-10-18T08:50:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:50
Linje 50:		Linje 50:
	* [http://snl.no/Fedrelandslaget Fedrelandslaget] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Fedrelandslaget Fedrelandslaget] i ''Store norske leksikon''
	* {{Dahl Hagtvet Hjeltnes 1990}}		* {{Dahl Hagtvet Hjeltnes 1990}}
	* Norland, Andreas: ''Hårde tider - ~~Ferdrelandslaget~~ i Norsk politikk''. Dreyer forlag 1973 (340 sider)		* Norland, Andreas: ''Hårde tider - Fedrelandslaget i Norsk politikk''. Dreyer forlag 1973 (340 sider)
	* {{~~Sørensen 1991~~}}		* [[Øystein Sørensen\|Sørensen, Øystein]]: ''Solkors og solidaritet: høyreautoritær samfunnstenkning i Norge ca. 1930-1945''. Utg. Cappelen. Oslo. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007100404080}}
	[[Kategori:Fedrelandslaget\| ]]		[[Kategori:Fedrelandslaget\| ]]
	[[Kategori:Politiske partier]]		[[Kategori:Politiske partier]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:13:47Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:13
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Fedrelandslaget\| ]]		[[Kategori:Fedrelandslaget\| ]]
	[[Kategori:Politiske partier]]		[[Kategori:Politiske partier]]
	[[~~kategori~~:Etableringer i 1925]]		[[Kategori:Etableringer i 1925]]
	[[Kategori:Opphør i 1940]]		[[Kategori:Opphør i 1940]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* 1930–1940 */

2023-08-08T20:40:18Z

1930–1940

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 20:40
Linje 21:		Linje 21:

	==1930–1940==		==1930–1940==
			{{thumb\|Victor Mogens.jpg\|[[Victor Mogens]] var lagets siste formann 1935-1940.\|[[Oslo Museum]]\|1930-1940}}
	Etter valget i 1930 viste det seg at de borgerlige ikke var mer innstilt på å samarbeide enn de hadde vært tidligere. Økonomien hadde blitt langt mer problematisk etter at verdenskrisa nådde Norge i 1929, og Lehmkuhl mente at amerikanske næringslivsmetoder var eneste kur. Hans bok ''Norges vei'' fra 1933 vektla planøkonomi og statlige tiltak, inspirert av Roosevelts «New Deal».		Etter valget i 1930 viste det seg at de borgerlige ikke var mer innstilt på å samarbeide enn de hadde vært tidligere. Økonomien hadde blitt langt mer problematisk etter at verdenskrisa nådde Norge i 1929, og Lehmkuhl mente at amerikanske næringslivsmetoder var eneste kur. Hans bok ''Norges vei'' fra 1933 vektla planøkonomi og statlige tiltak, inspirert av Roosevelts «New Deal».

Marianne Wiig på 26. apr. 2023 kl. 11:37

2023-04-26T11:37:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2023 kl. 11:37
Linje 55:		Linje 55:
	[[kategori:Etableringer i 1925]]		[[kategori:Etableringer i 1925]]
	[[Kategori:Opphør i 1940]]		[[Kategori:Opphør i 1940]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: kat

2023-04-26T11:15:11Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2023 kl. 11:15
Linje 52:		Linje 52:
	* {{Sørensen 1991}}		* {{Sørensen 1991}}
	[[Kategori:Fedrelandslaget\| ]]		[[Kategori:Fedrelandslaget\| ]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Politiske partier]]		[[Kategori:Politiske partier]]
	[[kategori:Etableringer i 1925]]		[[kategori:Etableringer i 1925]]
	[[Kategori:Opphør i 1940]]		[[Kategori:Opphør i 1940]]

Stigrp: /* 1930–1940 */ Setter inn Ranik Halle som ABCs redaktør, er det OK?

2015-11-19T13:09:23Z

1930–1940: Setter inn Ranik Halle som ABCs redaktør, er det OK?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2015 kl. 13:09
Linje 23:		Linje 23:
	Etter valget i 1930 viste det seg at de borgerlige ikke var mer innstilt på å samarbeide enn de hadde vært tidligere. Økonomien hadde blitt langt mer problematisk etter at verdenskrisa nådde Norge i 1929, og Lehmkuhl mente at amerikanske næringslivsmetoder var eneste kur. Hans bok ''Norges vei'' fra 1933 vektla planøkonomi og statlige tiltak, inspirert av Roosevelts «New Deal».		Etter valget i 1930 viste det seg at de borgerlige ikke var mer innstilt på å samarbeide enn de hadde vært tidligere. Økonomien hadde blitt langt mer problematisk etter at verdenskrisa nådde Norge i 1929, og Lehmkuhl mente at amerikanske næringslivsmetoder var eneste kur. Hans bok ''Norges vei'' fra 1933 vektla planøkonomi og statlige tiltak, inspirert av Roosevelts «New Deal».

	I 1932 begynte utgivelsen av ukeavisa ''[[ABC (avis)\|ABC]]''. Dermed hadde Fedrelandslaget et eget organ.		I 1932 begynte utgivelsen av ukeavisa ''[[ABC (avis)\|ABC]]'', med [[Ranik Halle]] som redaktør. Dermed hadde Fedrelandslaget et eget organ.

	Fordi partiene ikke leverte det laget hadde håpet på, ble det på landsmøtet i 1933 beslutta å stille egne lister ved [[stortingsvalget 1936]]. Beslutningen sammenfaller med starten på en nedgangsperiode som skulle vare fram til nedleggelsen. Det er mange årsaker som kan trekkes fram, men særlig ofte nevnes at Arbeiderpartiets utvikling i en mer moderat retning dempa revolusjonsfrykten, og at en del ledende lagsmedlemmers tyskvennlighet ikke ble tatt godt imot av alle. [[Victor Mogens]], som tok over som formann i 1935, var en av de som var kjent som tyskvennlig.		Fordi partiene ikke leverte det laget hadde håpet på, ble det på landsmøtet i 1933 beslutta å stille egne lister ved [[stortingsvalget 1936]]. Beslutningen sammenfaller med starten på en nedgangsperiode som skulle vare fram til nedleggelsen. Det er mange årsaker som kan trekkes fram, men særlig ofte nevnes at Arbeiderpartiets utvikling i en mer moderat retning dempa revolusjonsfrykten, og at en del ledende lagsmedlemmers tyskvennlighet ikke ble tatt godt imot av alle. [[Victor Mogens]], som tok over som formann i 1935, var en av de som var kjent som tyskvennlig.

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */

2013-12-17T15:58:39Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2013 kl. 15:58
Linje 49:		Linje 49:
	* [http://snl.no/Fedrelandslaget Fedrelandslaget] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Fedrelandslaget Fedrelandslaget] i ''Store norske leksikon''
	* {{Dahl Hagtvet Hjeltnes 1990}}		* {{Dahl Hagtvet Hjeltnes 1990}}
			* Norland, Andreas: ''Hårde tider - Ferdrelandslaget i Norsk politikk''. Dreyer forlag 1973 (340 sider)
	* {{Sørensen 1991}}		* {{Sørensen 1991}}
	* Norland, Andreas: ''Hårde tider - Ferdrelandslaget i Norsk politikk''. Dreyer forlag 1973 (340 sider)
	[[Kategori:Fedrelandslaget\| ]]		[[Kategori:Fedrelandslaget\| ]]
	[[Kategori:Foreninger]]		[[Kategori:Foreninger]]