Fedrift - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Universitetsforl.» til «Universitetsforlaget»

2026-05-05T07:14:18Z

Teksterstatting – «Universitetsforl.» til «Universitetsforlaget»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 07:14
Linje 84:		Linje 84:
	* Leirmo, Ragna Aud: [https://www.lustersogelag.no/driftekarar Driftekarar], Luster sogelag		* Leirmo, Ragna Aud: [https://www.lustersogelag.no/driftekarar Driftekarar], Luster sogelag
	* Olafsen, O. (1920): ''Samfærdsel og veie paa Hardangervidden i ældre tid''. I: Den Norske turistforenings aarbok. Oslo, Den Norske turistforening, s. 4-10.		* Olafsen, O. (1920): ''Samfærdsel og veie paa Hardangervidden i ældre tid''. I: Den Norske turistforenings aarbok. Oslo, Den Norske turistforening, s. 4-10.
	* Reinton, Lars: ''Sæterbruket i Noreg'', bd 3. ~~Universitetsforl.~~ Oslo. 1961		* Reinton, Lars: ''Sæterbruket i Noreg'', bd 3. Universitetsforlaget Oslo. 1961
	* Roland, Hilde (2001): ''Prosjekt Nordmannsslepene'', Buskerud fylkeskommune		* Roland, Hilde (2001): ''Prosjekt Nordmannsslepene'', Buskerud fylkeskommune
	* Schyberg, Harald: [https://schyberg.net/tollefsrudseter/driftekarer.html Historien om de norske cowboyene]		* Schyberg, Harald: [https://schyberg.net/tollefsrudseter/driftekarer.html Historien om de norske cowboyene]

Marthe Glad: /* Ordliste */ satte inn referansen til ordlisteavsnittet i fotnote.

2026-03-25T11:22:13Z

Ordliste: satte inn referansen til ordlisteavsnittet i fotnote.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2026 kl. 11:22
Linje 74:		Linje 74:
	* '''Stolpemål''' – Målekjede brukt i heste- og storfehandel, satt sammen av små ståltrådledd.		* '''Stolpemål''' – Målekjede brukt i heste- og storfehandel, satt sammen av små ståltrådledd.
	* '''Tree, Trae, Trøe''' – Inngjerdet område der drifteflokken stenges inne for natten.		* '''Tree, Trae, Trøe''' – Inngjerdet område der drifteflokken stenges inne for natten.
	* '''Åsleies''' – Veier og stier som følger åsene.		* '''Åsleies''' – Veier og stier som følger åsene.<ref>Tobiassen, Anna Helene (2008). ''Over fjord, fjell og fonn : driftehandel med storfe i Norge ca. 1850-1930''. Snøhetta.</ref>

	~~Kilde:~~ Tobiassen, Anna Helene (2008). ''Over fjord, fjell og fonn : driftehandel med storfe i Norge ca. 1850-1930''. Snøhetta.

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 95:		Linje 93:
	* [https://www.kringom.no/nb/driftevegane-gjennom-sogn-og-fjordane#title1 Driftevegane gjennom Sogn og Fjordane], Kringom.no		* [https://www.kringom.no/nb/driftevegane-gjennom-sogn-og-fjordane#title1 Driftevegane gjennom Sogn og Fjordane], Kringom.no
	* [https://snl.no/Nordmannsslepene Nordmannsslepene], Store norske leksikon		* [https://snl.no/Nordmannsslepene Nordmannsslepene], Store norske leksikon

			== Referanser ==
			<references/>

	[[Kategori:Handel]]		[[Kategori:Handel]]
	[[Kategori:Husdyrbruk]]		[[Kategori:Husdyrbruk]]
	[[Kategori:Storfe]]		[[Kategori:Storfe]]

Berghei: Hardingslepa

2026-03-24T09:38:24Z

Hardingslepa

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2026 kl. 09:38
Linje 27:		Linje 27:
	Det var vanlig å leie inn gjetere til arbeidet, mens driftekarene dro hjem til slåtten. Konene fulgte gjerne med på sommerbeitet og melka til ost og smør. Siden buskapet stadig måtte flyttes, var det ikke anledning til å bygge opp solide bygg. De måtte derfor ofte overnatte under åpen himmel eller i enkle konstruksjoner som steinbuer eller bak levegger.		Det var vanlig å leie inn gjetere til arbeidet, mens driftekarene dro hjem til slåtten. Konene fulgte gjerne med på sommerbeitet og melka til ost og smør. Siden buskapet stadig måtte flyttes, var det ikke anledning til å bygge opp solide bygg. De måtte derfor ofte overnatte under åpen himmel eller i enkle konstruksjoner som steinbuer eller bak levegger.

	Mot slutten av august ble dyrene samlet og drevet videre øst for salg. Før de reiste hadde de gjerne en fest «Fekarshelgi» oppe på fjellet hvor bygdefolk fra området også ble med. I en del fjellsamfunn på Østlandet var det vanlig med årvisse handelsmøter med "nordmennene" (vestlendingene), med festing, hazardspill og slagsmål. Arkeologer har dokumentert en rekke slike handelsplasser på Hardangervidda i blant andre [[Vinje kommune\|Vinje]], [[Tinn kommune\|Tinn]] og i [[Numedal]]. Her var det lenge tradisjon for hestekamper (skeid).		Mot slutten av august ble dyrene samlet og drevet videre øst for salg. Før de reiste hadde de gjerne en fest «Fekarshelgi» oppe på fjellet hvor bygdefolk fra området også ble med. I en del fjellsamfunn på Østlandet var det vanlig med årvisse handelsmøter med "nordmennene" (vestlendingene), med festing, hazardspill og slagsmål. Arkeologer har dokumentert en rekke slike handelsplasser på Hardangervidda i blant andre [[Vinje kommune\|Vinje]], [[Tinn kommune\|Tinn]] og i [[Numedal]]. Her var det lenge tradisjon for hestekamper (skeid). Særlig ferdselsruta [[Hardingslepa]] fra Sørfjorden til [[Rauland]] ble benytta av hestehandlere fra Hardanger, og mange stedsnavn langs ruta er knytta til Hardanger.

	Videre østover stoppet driftekarene gjerne i «havner» for hvile underveis, hvor de gjerne betalte i kontanter. Mot slutten av 1800-tallet kostet en seng for natten omkring 5-7 øre.		Videre østover stoppet driftekarene gjerne i «havner» for hvile underveis, hvor de gjerne betalte i kontanter. Mot slutten av 1800-tallet kostet en seng for natten omkring 5-7 øre.

Berghei: Lenker

2026-03-24T09:11:31Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2026 kl. 09:11
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Fedrift.jpg\|miniatyr\|~~432x432pk~~\|Fedrift fra [[Tinn kommune\|Tinn]] i [[Telemark]] under en rast i [[Jondalen sogn\|Jondalen]] i [[Buskerud]]. Foto: Erling Rua/Kongsberg historielag.]]		[[Fil:Fedrift.jpg\|miniatyr\|421x421px\|Fedrift fra [[Tinn kommune\|Tinn]] i [[Telemark]] under en rast i [[Jondalen sogn\|Jondalen]] i [[Buskerud]]. Foto: Erling Rua/Kongsberg historielag.]]
	'''[[Fedrift]]''' er oppavl av husdyr til produksjon av melk, kjøtt og andre dyreprodukter. I Norge har begrepet særlig omfattet '''driftehandel''' av husdyr fra [[1600-tallet]] og fremover. Bønder og dyreoppkjøpere på [[Vestlandet]] og fra fjellbygdene transporterte store mengder husdyr over fjellene til folkerike områder på [[Østlandet]] for salg.		'''[[Fedrift]]''' er oppavl av husdyr til produksjon av melk, kjøtt og andre dyreprodukter. I Norge har begrepet særlig omfattet '''driftehandel''' av husdyr fra [[1600-tallet]] og fremover. Bønder og dyreoppkjøpere på [[Vestlandet]] og fra fjellbygdene transporterte store mengder husdyr over fjellene til folkerike områder på [[Østlandet]] for salg.

Linje 16:		Linje 16:

	== Fremgangsmåte ==		== Fremgangsmåte ==
	[[Fil:NF.W02144 A.jpg\|alt=Gjetergutt passer kyr og geiter på beite i fjellet.\|miniatyr\|~~428x428pk~~\|Driftekarene hyrte ofte inn gjetere for å bidra i driftehandelen og passe på dyrene gjennom sommerbeitet. Det var ikke uvanlig at barn fikk disse oppgavene. Foto: Anders Beer Wilse/Digitaltmuseum.no.]]		[[Fil:NF.W02144 A.jpg\|alt=Gjetergutt passer kyr og geiter på beite i fjellet.\|miniatyr\|420x420px\|Driftekarene hyrte ofte inn gjetere for å bidra i driftehandelen og passe på dyrene gjennom sommerbeitet. Det var ikke uvanlig at barn fikk disse oppgavene. Foto: Anders Beer Wilse/Digitaltmuseum.no.]]
	Driftehandelen hadde sin egen rytme som fulgte årstidene. I februar mars reiste driftekarene rundt på gårder og gjorde avtaler om oppkjøp. De omreisende driftekarene kom med siste nytt fra omverden, og var ofte en kjærkommen gjest rundt omkring i grendene. Det var vanlig å tilby driftekaren en dram.		Driftehandelen hadde sin egen rytme som fulgte årstidene. I februar mars reiste driftekarene rundt på gårder og gjorde avtaler om oppkjøp. De omreisende driftekarene kom med siste nytt fra omverden, og var ofte en kjærkommen gjest rundt omkring i grendene. Det var vanlig å tilby driftekaren en dram.

Linje 22:		Linje 22:

	I slutten av juni var det sanketid, og dyrene ble drevet opp på fjellet. Hver drift kunne ha med rundt 20-30 dyr, og det var vanlig å gå sammen med 2-3 drifter. Hester ble bundet slik at de dannet ei lang rekke. Driftekarene hadde hevdvunnen rett fra gammelt av til fritt å føre dyra over en annen manns eiendom, så sant de ikke gjorde skade. Det var kutyme å holde seg over dyrka mark, slik at dyra ikke tråkka ned innmarka.		I slutten av juni var det sanketid, og dyrene ble drevet opp på fjellet. Hver drift kunne ha med rundt 20-30 dyr, og det var vanlig å gå sammen med 2-3 drifter. Hester ble bundet slik at de dannet ei lang rekke. Driftekarene hadde hevdvunnen rett fra gammelt av til fritt å føre dyra over en annen manns eiendom, så sant de ikke gjorde skade. Det var kutyme å holde seg over dyrka mark, slik at dyra ikke tråkka ned innmarka.
	[[Fil:SJF.1996-01101.jpg\|alt=Ruin av steinbu på Hardangervidda\|miniatyr\|~~429x429pk~~\|Gjeterne på driftene måtte følge dyra der beitene lå. Dette gjorde mulighetene for husly begrenset. Ofte måtte de overnatte under åpen himmel, ved murer og ruiner som ga le fra vind, eller i svært enkle steinbuer som dette. Foto: Tore Fossum/Digitalt museum]]		[[Fil:SJF.1996-01101.jpg\|alt=Ruin av steinbu på Hardangervidda\|miniatyr\|422x422px\|Gjeterne på driftene måtte følge dyra der beitene lå. Dette gjorde mulighetene for husly begrenset. Ofte måtte de overnatte under åpen himmel, ved murer og ruiner som ga le fra vind, eller i svært enkle steinbuer som dette. Foto: Tore Fossum/Digitalt museum]]
	En kunne drive dyra 2-3 mil hver dag, og driftekarene hadde forhandlet om frihavner/hager/lager på veien der dyra kunne beite en dag eller to uten betaling. Det kunne ta fire til fem uker å drive dyra fra vest til sommerbeita i øst. Hvis det var en seter på plassen kunne eieren ta betalt i melk. Oppe på fjellbeitet i øst hadde de gjerne «sommerhavner» (også kalt felæger) der dyra beita gjennom sommeren og fetet seg opp. Driftekarene bodde da i enkle steinbuer (febu).		En kunne drive dyra 2-3 mil hver dag, og driftekarene hadde forhandlet om frihavner/hager/lager på veien der dyra kunne beite en dag eller to uten betaling. Det kunne ta fire til fem uker å drive dyra fra vest til sommerbeita i øst. Hvis det var en seter på plassen kunne eieren ta betalt i melk. Oppe på fjellbeitet i øst hadde de gjerne «sommerhavner» (også kalt felæger) der dyra beita gjennom sommeren og fetet seg opp. Driftekarene bodde da i enkle steinbuer (febu).

Linje 34:		Linje 34:

	== Omfang ==		== Omfang ==
	[[Fil:Kristian heltne luster.png\|alt=Kristian Heltne fra Luster i Sogn var en kjent driftekar.\|miniatyr\|~~424x424px~~\|Kristian Heltne (1850-1939) var en kjent driftekar fra Luster i Sogn. Foto: Ukjent fotograf/Luster sogelag.]]		[[Fil:Kristian heltne luster.png\|alt=Kristian Heltne fra Luster i Sogn var en kjent driftekar.\|miniatyr\|422x422px\|Kristian Heltne (1850-1939) var en kjent driftekar fra Luster i Sogn. Foto: Ukjent fotograf/Luster sogelag.]]
	På slutten av 1800-talet gikk det hvert år om lag 1000 storfe og 300-400 hester østover fra [[Sogn og Fjordane]], men dette kunne variere fra år til år. I 1840 var det om lag 600-1000 hester og storfe som tok ferden gjennom [[Sværaskardet]]. Fra [[Hardanger]], som lå nærmere, er nok tallene enda høyere.		På slutten av 1800-talet gikk det hvert år om lag 1000 storfe og 300-400 hester østover fra [[Sogn og Fjordane]], men dette kunne variere fra år til år. I 1840 var det om lag 600-1000 hester og storfe som tok ferden gjennom [[Sværaskardet]]. Fra [[Hardanger]], som lå nærmere, er nok tallene enda høyere.

Linje 40:		Linje 40:

	== Driftekarer ==		== Driftekarer ==
	[[Fil:Trond Navarskard driftekar.jpg\|alt=Bilde viser Trond Navarskard, driftekar fra Møsstrond\|miniatyr\|~~425x425px~~\|Bilde viser Trond Navarskard, driftekar fra [[Møsstrond]]. Bildet kan være tatt utenfor eldhuset på Juve, der han bodde. Foto: Øystein O. Kaasa/Digitaltmuseum.no]]		[[Fil:Trond Navarskard driftekar.jpg\|alt=Bilde viser Trond Navarskard, driftekar fra Møsstrond\|miniatyr\|421x421px\|Bilde viser Trond Navarskard, driftekar fra [[Møsstrond]]. Bildet kan være tatt utenfor eldhuset på Juve, der han bodde. Foto: Øystein O. Kaasa/Digitaltmuseum.no]]
	Driftekaren var en myteomspunnet figur, en norsk cowboy. Det var et hardt liv som ikke passet til alle. Gjerne var det en eventyrlyst som førte til yrket, og det var ofte bondesønner uten krav på odel som fant veien til yrket. En god driftekar måtte kunne vurdere 30 ulike sider av en hest. Og han måtte være god til å snakke for seg for å gjøre det bra som hestehandler. Men var han god, kunne han bli rik. Tilsvarende om han solgte storfe.		Driftekaren var en myteomspunnet figur, en norsk cowboy. Det var et hardt liv som ikke passet til alle. Gjerne var det en eventyrlyst som førte til yrket, og det var ofte bondesønner uten krav på odel som fant veien til yrket. En god driftekar måtte kunne vurdere 30 ulike sider av en hest. Og han måtte være god til å snakke for seg for å gjøre det bra som hestehandler. Men var han god, kunne han bli rik. Tilsvarende om han solgte storfe.

Linje 50:		Linje 50:

	Klesdrakta til driftekaren skifta lite. Han hadde på seg vadmelsdress, enten grå eller svart. I tillegg bar han ullundertrøye, skjorte, ei skinnlue og tresko. Etter hvert ble treskoa byttet ut med beksømsko, og han fikk seg vindjakke.		Klesdrakta til driftekaren skifta lite. Han hadde på seg vadmelsdress, enten grå eller svart. I tillegg bar han ullundertrøye, skjorte, ei skinnlue og tresko. Etter hvert ble treskoa byttet ut med beksømsko, og han fikk seg vindjakke.
			[[Fil:Stolpemål (RH-00273).jpg\|miniatyr\|419x419pk\|Stolpemål brukt i fehandel. Foto: Røyken historielag]]

	== Ordliste ==		== Ordliste ==

	* '''Akkedas''' – prisforhandlinger. Mye brukt i folkelig handel.		* '''Akkedas''' – prisforhandlinger. Mye brukt i folkelig handel.
	* '''Buføre''' – Å dra til seters på sommeren.		* '''Buføre''' – Å dra til [[Seter\|seters]] på sommeren.
	* '''Dravle''' – Melkerett (se haglette).		* '''Dravle''' – Melkerett (se haglette).
	* '''Femkeiping''' – Robåt stor nok til å frakte storfe.		* '''Femkeiping''' – Robåt stor nok til å frakte storfe.

Berghei: Kamperhamrane.

2026-03-24T09:06:18Z

Kamperhamrane.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2026 kl. 09:06
Linje 8:		Linje 8:
	Driftehandelen var en virksomhet som hadde sin storhetstid fram til slutten av [[1800-tallet]] da dampbåten og jernbanen tok over mye av transportarbeidet. De siste rester av driftetrafikken tok slutt i [[mellomkrigstida]].		Driftehandelen var en virksomhet som hadde sin storhetstid fram til slutten av [[1800-tallet]] da dampbåten og jernbanen tok over mye av transportarbeidet. De siste rester av driftetrafikken tok slutt i [[mellomkrigstida]].

	Fremdeles finnes det spor i landskapet etter denne virksomheten, langs kjente ruter over fjellene som for eksempel [[Nordmannsslepene og andre sleper på Hardangervidda\|Nordmannsslepene på Hardangervidda]].		Fremdeles finnes det spor i landskapet etter denne virksomheten, langs kjente ruter over fjellene som for eksempel [[Nordmannsslepene og andre sleper på Hardangervidda\|Nordmannsslepene på Hardangervidda]] og [[Ferdselsvegen over Kamperhamrane\|vegen over Kamperhamrane]].

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Berghei: Ordliste med forklaringer

2026-03-24T08:11:45Z

Ordliste med forklaringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2026 kl. 08:11
Linje 50:		Linje 50:

	Klesdrakta til driftekaren skifta lite. Han hadde på seg vadmelsdress, enten grå eller svart. I tillegg bar han ullundertrøye, skjorte, ei skinnlue og tresko. Etter hvert ble treskoa byttet ut med beksømsko, og han fikk seg vindjakke.		Klesdrakta til driftekaren skifta lite. Han hadde på seg vadmelsdress, enten grå eller svart. I tillegg bar han ullundertrøye, skjorte, ei skinnlue og tresko. Etter hvert ble treskoa byttet ut med beksømsko, og han fikk seg vindjakke.

			== Ordliste ==

			* '''Akkedas''' – prisforhandlinger. Mye brukt i folkelig handel.
			* '''Buføre''' – Å dra til seters på sommeren.
			* '''Dravle''' – Melkerett (se haglette).
			* '''Femkeiping''' – Robåt stor nok til å frakte storfe.
			* '''Feskjønn''' – Evne til å vurdere ku etter ytre trekk.
			* '''Fjelleies''' – Å ferdes på veier og stier i fjellet i stedet for veiene gjennom bebygde strøk.
			* '''Gjeldnaut''' – Ku som ikke er drektig eller ikke har kalvet nylig.
			* '''Haglette''' – Rett av melk som varmes opp til melken skjærer seg og skiller ut ostestoff. Kokes ofte inn så den får karamellsmak.
			* '''Handpenger''' – Mindre beløp betalt ut som forskudd når driftekarene tinga fe.
			* '''Hanke hest''' – Binde hest i rekke. Hestens grime bindes i halen til hesten foran.
			* '''Knappfôring, sultefôring''' – Tidligere ble husdyr ofte fôret så knapt på vinteren at det lå på sultegrensen. Vinterfôr var begrenset i tiden før kraftfôrets inntog, så denne strategien ga flest mulig kyr som kunne slippes ut på rike vår- og sommerbeiter.
			* '''Krav''' – Innkreving av penger fra driftehandelen. Ble gjort spesielle tider av året, f.eks. maikravet.
			* '''Lægegjeting''' – Å sirkulere beite mellom flere lægerplasser fordi beite kun varte i noen dager.
			* '''Læger, havn''' – Beiteområde med ly for gjeterne.
			* [[Mikkelsmesse\|'''Mikkelsmess''']] – 20. september. Viktig merkedato i folkelig tidsregning. Vanlig betalings- og flyttedag. Tradisjonelt avslutning på innhøstingen og fedriftsesongen.
			* '''Reke''' – En drifteflokk som trekker av sted.
			* '''Sanken''' – Når feet tinges avtaler selgeren og driftekaren når og hvor dyra skal sankes eller leveres.
			* '''Slepe''' – Kløv-, ride- eller fotsti over fjellet. Ofte et bånd eller nettverk av flere stier.
			* '''Stolpemål''' – Målekjede brukt i heste- og storfehandel, satt sammen av små ståltrådledd.
			* '''Tree, Trae, Trøe''' – Inngjerdet område der drifteflokken stenges inne for natten.
			* '''Åsleies''' – Veier og stier som følger åsene.

			Kilde: Tobiassen, Anna Helene (2008). ''Over fjord, fjell og fonn : driftehandel med storfe i Norge ca. 1850-1930''. Snøhetta.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Berghei: Kilder, detaljer.

2026-03-23T14:25:23Z

Kilder, detaljer.

Siri Iversen: kreditering

2026-03-23T11:44:13Z

kreditering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2026 kl. 11:44
Linje 20:		Linje 20:

	I slutten av juni var det sanketid, og dyrene ble drevet opp på fjellet. Hver drift kunne ha med rundt 20-30 dyr, og det var vanlig å gå sammen med 2-3 drifter. Hester ble bundet slik at de dannet ei lang rekke. Driftekarene hadde hevdvunnen rett fra gammelt av til fritt å føre dyra over en annen manns eiendom, så sant de ikke gjorde skade. Det var kutyme å holde seg over dyrka mark, slik at dyra ikke tråkka ned innmarka.		I slutten av juni var det sanketid, og dyrene ble drevet opp på fjellet. Hver drift kunne ha med rundt 20-30 dyr, og det var vanlig å gå sammen med 2-3 drifter. Hester ble bundet slik at de dannet ei lang rekke. Driftekarene hadde hevdvunnen rett fra gammelt av til fritt å føre dyra over en annen manns eiendom, så sant de ikke gjorde skade. Det var kutyme å holde seg over dyrka mark, slik at dyra ikke tråkka ned innmarka.
	[[Fil:SJF.1996-01101.jpg\|alt=Ruin av steinbu på Hardangervidda\|miniatyr\|429x429pk\|Gjeterne på driftene måtte følge dyra der beitene lå. Dette gjorde mulighetene for husly begrenset. Ofte måtte de overnatte under åpen himmel, ved murer og ruiner som ga le fra vind, eller i svært enkle steinbuer som dette.]]		[[Fil:SJF.1996-01101.jpg\|alt=Ruin av steinbu på Hardangervidda\|miniatyr\|429x429pk\|Gjeterne på driftene måtte følge dyra der beitene lå. Dette gjorde mulighetene for husly begrenset. Ofte måtte de overnatte under åpen himmel, ved murer og ruiner som ga le fra vind, eller i svært enkle steinbuer som dette. Foto: Tore Fossum/Digitalt museum]]
	En kunne drive dyra 2-3 mil hver dag, og driftekarene hadde forhandlet om frihavner/hager/lager på veien der dyra kunne beite en dag eller to uten betaling. Det kunne ta fire til fem uker å drive dyra fra vest til sommerbeita i øst. Hvis det var en seter på plassen kunne eieren ta betalt i melk. Oppe på fjellbeitet i øst hadde de gjerne «sommerhavner» (også kalt felæger) der dyra beita gjennom sommeren og fetet seg opp. Driftekarene bodde da i enkle steinbuer (febu).		En kunne drive dyra 2-3 mil hver dag, og driftekarene hadde forhandlet om frihavner/hager/lager på veien der dyra kunne beite en dag eller to uten betaling. Det kunne ta fire til fem uker å drive dyra fra vest til sommerbeita i øst. Hvis det var en seter på plassen kunne eieren ta betalt i melk. Oppe på fjellbeitet i øst hadde de gjerne «sommerhavner» (også kalt felæger) der dyra beita gjennom sommeren og fetet seg opp. Driftekarene bodde da i enkle steinbuer (febu).

Siri Iversen: kreditering på bildene

2026-03-23T10:05:39Z

kreditering på bildene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2026 kl. 10:05
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Fedrift.jpg\|miniatyr\|432x432pk\|Fedrift fra [[Tinn kommune\|Tinn]] i [[Telemark]] under en rast i [[Jondalen sogn\|Jondalen]] i [[Buskerud]].]]		[[Fil:Fedrift.jpg\|miniatyr\|432x432pk\|Fedrift fra [[Tinn kommune\|Tinn]] i [[Telemark]] under en rast i [[Jondalen sogn\|Jondalen]] i [[Buskerud]]. Foto: Erling Rua/Kongsberg historielag.]]
	'''[[Fedrift]]''' er oppavl av husdyr til produksjon av melk, kjøtt og andre dyreprodukter. I Norge har begrepet særlig omfattet '''driftehandel''' av husdyr fra [[1600-tallet]] og fremover. Bønder og dyreoppkjøpere på [[Vestlandet]] og fra fjellbygdene transporterte store mengder husdyr over fjellene til folkerike områder på [[Østlandet]] for salg.		'''[[Fedrift]]''' er oppavl av husdyr til produksjon av melk, kjøtt og andre dyreprodukter. I Norge har begrepet særlig omfattet '''driftehandel''' av husdyr fra [[1600-tallet]] og fremover. Bønder og dyreoppkjøpere på [[Vestlandet]] og fra fjellbygdene transporterte store mengder husdyr over fjellene til folkerike områder på [[Østlandet]] for salg.

Linje 14:		Linje 14:

	== Fremgangsmåte ==		== Fremgangsmåte ==
	[[Fil:NF.W02144 A.jpg\|alt=Gjetergutt passer kyr og geiter på beite i fjellet.\|miniatyr\|428x428pk\|Driftekarene hyrte ofte inn gjetere for å bidra i driftehandelen og passe på dyrene gjennom sommerbeitet. Det var ikke uvanlig at barn fikk disse oppgavene.]]		[[Fil:NF.W02144 A.jpg\|alt=Gjetergutt passer kyr og geiter på beite i fjellet.\|miniatyr\|428x428pk\|Driftekarene hyrte ofte inn gjetere for å bidra i driftehandelen og passe på dyrene gjennom sommerbeitet. Det var ikke uvanlig at barn fikk disse oppgavene. Foto: Anders Beer Wilse/Digitaltmuseum.no.]]
	Driftehandelen hadde sin egen rytme som fulgte årstidene. I februar mars reiste driftekarene rundt på gårder og gjorde avtaler om oppkjøp. De omreisende driftekarene kom med siste nytt fra omverden, og var ofte en kjærkommen gjest rundt omkring i grendene. Det var vanlig å tilby driftekaren en dram.		Driftehandelen hadde sin egen rytme som fulgte årstidene. I februar mars reiste driftekarene rundt på gårder og gjorde avtaler om oppkjøp. De omreisende driftekarene kom med siste nytt fra omverden, og var ofte en kjærkommen gjest rundt omkring i grendene. Det var vanlig å tilby driftekaren en dram.

Linje 32:		Linje 32:

	== Omfang ==		== Omfang ==
	[[Fil:Kristian heltne luster.png\|alt=Kristian Heltne fra Luster i Sogn var en kjent driftekar.\|miniatyr\|424x424px\|Kristian Heltne (1850-1939) var en kjent driftekar fra Luster i Sogn.]]		[[Fil:Kristian heltne luster.png\|alt=Kristian Heltne fra Luster i Sogn var en kjent driftekar.\|miniatyr\|424x424px\|Kristian Heltne (1850-1939) var en kjent driftekar fra Luster i Sogn. Foto: Ukjent fotograf/Luster sogelag.]]
	På slutten av 1800-talet gikk det hvert år om lag 1000 storfe og 300-400 hester østover fra [[Sogn og Fjordane]], men dette kunne variere fra år til år. I 1840 var det om lag 600-1000 hester og storfe som tok ferden gjennom [[Sværaskardet]]. Fra [[Hardanger]], som lå nærmere, er nok tallene enda høyere.		På slutten av 1800-talet gikk det hvert år om lag 1000 storfe og 300-400 hester østover fra [[Sogn og Fjordane]], men dette kunne variere fra år til år. I 1840 var det om lag 600-1000 hester og storfe som tok ferden gjennom [[Sværaskardet]]. Fra [[Hardanger]], som lå nærmere, er nok tallene enda høyere.

Linje 38:		Linje 38:

	== Driftekarer ==		== Driftekarer ==
	[[Fil:Trond Navarskard driftekar.jpg\|alt=Bilde viser Trond Navarskard, driftekar fra Møsstrond\|miniatyr\|425x425px\|Bilde viser Trond Navarskard, driftekar fra [[Møsstrond]]. Bildet kan være tatt utenfor eldhuset på Juve, der han bodde.]]		[[Fil:Trond Navarskard driftekar.jpg\|alt=Bilde viser Trond Navarskard, driftekar fra Møsstrond\|miniatyr\|425x425px\|Bilde viser Trond Navarskard, driftekar fra [[Møsstrond]]. Bildet kan være tatt utenfor eldhuset på Juve, der han bodde. Foto: Øystein O. Kaasa/Digitaltmuseum.no]]
	Driftekaren var en myteomspunnet figur, en norsk cowboy. Det var et hardt liv som ikke passet til alle. Gjerne var det en eventyrlyst som førte til yrket, og det var ofte bondesønner uten krav på odel som fant veien til yrket. En god driftekar måtte kunne vurdere 30 ulike sider av en hest. Og han måtte være god til å snakke for seg for å gjøre det bra som hestehandler. Men var han god, kunne han bli rik.		Driftekaren var en myteomspunnet figur, en norsk cowboy. Det var et hardt liv som ikke passet til alle. Gjerne var det en eventyrlyst som førte til yrket, og det var ofte bondesønner uten krav på odel som fant veien til yrket. En god driftekar måtte kunne vurdere 30 ulike sider av en hest. Og han måtte være god til å snakke for seg for å gjøre det bra som hestehandler. Men var han god, kunne han bli rik.

Siri Iversen: justering

2026-03-23T10:02:26Z

justering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2026 kl. 10:02
Linje 32:		Linje 32:

	== Omfang ==		== Omfang ==
	[[Fil:Kristian heltne luster.png\|alt=Kristian Heltne fra Luster i Sogn var en kjent driftekar.\|miniatyr\|~~324x324pk~~\|Kristian Heltne (1850-1939) var en kjent driftekar fra Luster i Sogn.]]		[[Fil:Kristian heltne luster.png\|alt=Kristian Heltne fra Luster i Sogn var en kjent driftekar.\|miniatyr\|424x424px\|Kristian Heltne (1850-1939) var en kjent driftekar fra Luster i Sogn.]]
	På slutten av 1800-talet gikk det hvert år om lag 1000 storfe og 300-400 hester østover fra [[Sogn og Fjordane]], men dette kunne variere fra år til år. I 1840 var det om lag 600-1000 hester og storfe som tok ferden gjennom [[Sværaskardet]]. Fra [[Hardanger]], som lå nærmere, er nok tallene enda høyere.		På slutten av 1800-talet gikk det hvert år om lag 1000 storfe og 300-400 hester østover fra [[Sogn og Fjordane]], men dette kunne variere fra år til år. I 1840 var det om lag 600-1000 hester og storfe som tok ferden gjennom [[Sværaskardet]]. Fra [[Hardanger]], som lå nærmere, er nok tallene enda høyere.

Linje 38:		Linje 38:

	== Driftekarer ==		== Driftekarer ==
	[[Fil:Trond Navarskard driftekar.jpg\|alt=Bilde viser Trond Navarskard, driftekar fra Møsstrond\|miniatyr\|~~325x325pk~~\|Bilde viser Trond Navarskard, driftekar fra [[Møsstrond]]. Bildet kan være tatt utenfor eldhuset på Juve, der han bodde.]]		[[Fil:Trond Navarskard driftekar.jpg\|alt=Bilde viser Trond Navarskard, driftekar fra Møsstrond\|miniatyr\|425x425px\|Bilde viser Trond Navarskard, driftekar fra [[Møsstrond]]. Bildet kan være tatt utenfor eldhuset på Juve, der han bodde.]]
	Driftekaren var en myteomspunnet figur, en norsk cowboy. Det var et hardt liv som ikke passet til alle. Gjerne var det en eventyrlyst som førte til yrket, og det var ofte bondesønner uten krav på odel som fant veien til yrket. En god driftekar måtte kunne vurdere 30 ulike sider av en hest. Og han måtte være god til å snakke for seg for å gjøre det bra som hestehandler. Men var han god, kunne han bli rik.		Driftekaren var en myteomspunnet figur, en norsk cowboy. Det var et hardt liv som ikke passet til alle. Gjerne var det en eventyrlyst som førte til yrket, og det var ofte bondesønner uten krav på odel som fant veien til yrket. En god driftekar måtte kunne vurdere 30 ulike sider av en hest. Og han måtte være god til å snakke for seg for å gjøre det bra som hestehandler. Men var han god, kunne han bli rik.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2026 kl. 14:25
Linje 3:		Linje 3:

	Trolig er handelsformen langt eldre, kanskje så langt tilbake som til [[Middelalderen\|mellomalder]] og [[Vikingtida\|vikingtid]]. I et land som Norge med marginalt jordsmonn har nok pastoralisme, det å flytte rundt med dyra, vært helt nødvendig for å skaffe nok beite gjennom året.		Trolig er handelsformen langt eldre, kanskje så langt tilbake som til [[Middelalderen\|mellomalder]] og [[Vikingtida\|vikingtid]]. I et land som Norge med marginalt jordsmonn har nok pastoralisme, det å flytte rundt med dyra, vært helt nødvendig for å skaffe nok beite gjennom året.

			Handelen ble drevet av profesjonelle driftere (driftekarer), som levde et hardt liv som ikke var for alle. De sysselsatte samtidig mange gjetere gjennom sommeren.

	Driftehandelen var en virksomhet som hadde sin storhetstid fram til slutten av [[1800-tallet]] da dampbåten og jernbanen tok over mye av transportarbeidet. De siste rester av driftetrafikken tok slutt i [[mellomkrigstida]].		Driftehandelen var en virksomhet som hadde sin storhetstid fram til slutten av [[1800-tallet]] da dampbåten og jernbanen tok over mye av transportarbeidet. De siste rester av driftetrafikken tok slutt i [[mellomkrigstida]].
Linje 11:		Linje 13:
	Fra 1600-talet vokste det fram en større etterspørsel etter hester til skogsdriften på Østlandet, melkekyr til storgårdene og store mengder med slaktefe. Den økende bergverksdriften og vekst i byene gjorde kjøtt til en ettertraktet vare.		Fra 1600-talet vokste det fram en større etterspørsel etter hester til skogsdriften på Østlandet, melkekyr til storgårdene og store mengder med slaktefe. Den økende bergverksdriften og vekst i byene gjorde kjøtt til en ettertraktet vare.

	Det lønte seg for bønder på Østlandet å få fe og hester over fjellet fra Vestlandet framfor å avle opp egne dyr. På Vestlandet var det mildere og kortere vintre og rikere gressproduksjon. Bønder på Vestlandet kunne derfor ha større buskap gjennom vinteren enn det som var mulig på Østlandet. Det var også fordelaktig at dyrene kunne gå på fjellbeite hele sommeren under drivingen østover.		Det lønte seg for bønder på Østlandet å få fe og hester over fjellet fra Vestlandet framfor å avle opp egne dyr. På Vestlandet var det mildere og kortere vintre og rikere gressproduksjon. Bønder på Vestlandet kunne derfor ha større buskap gjennom vinteren enn det som var mulig på Østlandet. Det var også fordelaktig at dyrene kunne gå på fjellbeite hele sommeren under drivingen østover. Det var særlig gjellede okser som ble drevet fram til slakt, men mange ønsket også å kjøpe melkeklare kyr, og det var derfor attraktivt å selge drektige kviger eller kviger med kalv.

	== Fremgangsmåte ==		== Fremgangsmåte ==
Linje 39:		Linje 41:
	== Driftekarer ==		== Driftekarer ==
	[[Fil:Trond Navarskard driftekar.jpg\|alt=Bilde viser Trond Navarskard, driftekar fra Møsstrond\|miniatyr\|425x425px\|Bilde viser Trond Navarskard, driftekar fra [[Møsstrond]]. Bildet kan være tatt utenfor eldhuset på Juve, der han bodde. Foto: Øystein O. Kaasa/Digitaltmuseum.no]]		[[Fil:Trond Navarskard driftekar.jpg\|alt=Bilde viser Trond Navarskard, driftekar fra Møsstrond\|miniatyr\|425x425px\|Bilde viser Trond Navarskard, driftekar fra [[Møsstrond]]. Bildet kan være tatt utenfor eldhuset på Juve, der han bodde. Foto: Øystein O. Kaasa/Digitaltmuseum.no]]
	Driftekaren var en myteomspunnet figur, en norsk cowboy. Det var et hardt liv som ikke passet til alle. Gjerne var det en eventyrlyst som førte til yrket, og det var ofte bondesønner uten krav på odel som fant veien til yrket. En god driftekar måtte kunne vurdere 30 ulike sider av en hest. Og han måtte være god til å snakke for seg for å gjøre det bra som hestehandler. Men var han god, kunne han bli rik.		Driftekaren var en myteomspunnet figur, en norsk cowboy. Det var et hardt liv som ikke passet til alle. Gjerne var det en eventyrlyst som førte til yrket, og det var ofte bondesønner uten krav på odel som fant veien til yrket. En god driftekar måtte kunne vurdere 30 ulike sider av en hest. Og han måtte være god til å snakke for seg for å gjøre det bra som hestehandler. Men var han god, kunne han bli rik. Tilsvarende om han solgte storfe.

	Noen kombinerte driftehandel med skreppehandel. Det vil si at han også solgte diverse småvarer som han hadde med seg i skreppa si (sekken sin), eller som hestene bar med kløv. Det kunne være sølv, tøy, lerret, plagg av ymse slag, halsknuter, band, finere garn, sølvsaker, tråd, kammer, sakser og andre småvarer.		Noen kombinerte driftehandel med skreppehandel. Det vil si at han også solgte diverse småvarer som han hadde med seg i skreppa si (sekken sin), eller som hestene bar med kløv. Det kunne være sølv, tøy, lerret, plagg av ymse slag, halsknuter, band, finere garn, sølvsaker, tråd, kammer, sakser og andre småvarer.

	Da oppgjøret var gjort på sensommeren var det mange driftekarer som kom hjem igjen med tykk lommebok. På skjemt kunne mange si at en driftekar er en som halter eller går på skeiva fordi han stadig bar på ei tung seddelbok (lommebok). Det gjaldt å vise status gjennom en tykk lommebok, og mange fylte den med gamle aviser og brev. En måtte kunne ta vare på seg ~~sjølv~~ og ha hodet med seg når det oppsto ulike situasjoner.		Da oppgjøret var gjort på sensommeren var det mange driftekarer som kom hjem igjen med tykk lommebok. På skjemt kunne mange si at en driftekar er en som halter eller går på skeiva fordi han stadig bar på ei tung seddelbok (lommebok). Det gjaldt å vise status gjennom en tykk lommebok, og mange fylte den med gamle aviser og brev. En måtte kunne ta vare på seg selv og ha hodet med seg når det oppsto ulike situasjoner.

	Driftekarene kunne ha mye kontanter liggende i lommeboka etter endt sesong, og kunne være utsatt for tyveri. Det var også et værutsatt yrke. Noen drakk eller sløste bort fortjenesten, men det gikk bra for de fleste og drifta ga en god inntekt. Flotte naturopplevelser og spennende handel var nok også en drivkraft for mange.		Driftekarene kunne ha mye kontanter liggende i lommeboka etter endt sesong, og kunne være utsatt for tyveri. Det var også et værutsatt yrke. Noen drakk eller sløste bort fortjenesten, men det gikk bra for de fleste og drifta ga en god inntekt. Flotte naturopplevelser og spennende handel var nok også en drivkraft for mange.
Linje 55:		Linje 57:
	* Fønnebø, Reidar (2004): ''Oldtidsveger, slep og kongeveger i Oslo og på Østlandet'', ISBN 82-458-0645-5		* Fønnebø, Reidar (2004): ''Oldtidsveger, slep og kongeveger i Oslo og på Østlandet'', ISBN 82-458-0645-5
	* Gjelsten og Nilsen (2020): ''Barnegjetinga i Noreg : barns oppvekst- og livsvilkår som gjetarar'', Kolofon forlag, <nowiki>ISBN 978-82-300-2064-7</nowiki>		* Gjelsten og Nilsen (2020): ''Barnegjetinga i Noreg : barns oppvekst- og livsvilkår som gjetarar'', Kolofon forlag, <nowiki>ISBN 978-82-300-2064-7</nowiki>
			* Leirmo, Ragna Aud: [https://www.lustersogelag.no/driftekarar Driftekarar], Luster sogelag
	* Olafsen, O. (1920): ''Samfærdsel og veie paa Hardangervidden i ældre tid''. I: Den Norske turistforenings aarbok. Oslo, Den Norske turistforening, s. 4-10.		* Olafsen, O. (1920): ''Samfærdsel og veie paa Hardangervidden i ældre tid''. I: Den Norske turistforenings aarbok. Oslo, Den Norske turistforening, s. 4-10.
	* Reinton, Lars: ''Sæterbruket i Noreg'', bd 3. Universitetsforl. Oslo. 1961		* Reinton, Lars: ''Sæterbruket i Noreg'', bd 3. Universitetsforl. Oslo. 1961
Linje 63:		Linje 66:
	* [https://snl.no/drift_-_virksomhet Drift - virksomhet], Store norske leksikon		* [https://snl.no/drift_-_virksomhet Drift - virksomhet], Store norske leksikon
	* [https://snl.no/driftekar Driftekar], Store norske leksikon		* [https://snl.no/driftekar Driftekar], Store norske leksikon
	* [https://www.lustersogelag.no/driftekarar Driftekarar], Luster sogelag
	* [https://www.kringom.no/nb/driftevegane-gjennom-sogn-og-fjordane#title1 Driftevegane gjennom Sogn og Fjordane], Kringom.no		* [https://www.kringom.no/nb/driftevegane-gjennom-sogn-og-fjordane#title1 Driftevegane gjennom Sogn og Fjordane], Kringom.no
	* [https://snl.no/Nordmannsslepene Nordmannsslepene], Store norske leksikon		* [https://snl.no/Nordmannsslepene Nordmannsslepene], Store norske leksikon