Felix Andersen (1896–1972) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 25. feb. 2025 kl. 16:28

2025-02-25T16:28:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2025 kl. 16:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Felix Andersen Graz.jpg\|Andersen som ~~¨som~~ [[SS-Hauptsturmführer]] mens avdelingen hans var til opplæring i Graz i Steiermark i det sørlige [[Østerrike]]\|fra ''Norske frivillige i Waffen-SS'', s. 30\|1941}}		{{thumb\|Felix Andersen Graz.jpg\|Andersen som [[SS-Hauptsturmführer]] mens avdelingen hans var til opplæring i Graz i Steiermark i det sørlige [[Østerrike]]\|fra ''Norske frivillige i Waffen-SS'', s. 30\|1941}}
	'''[[Felix Andersen (1896–1972)\|Felix Frithjof Rudolf von Oefele Andersen]]''' (født 16. mars 1896 i [[Oslo\|Kristiania]], død 6. desember 1972 i Oslo) var offiser i infanteriet før [[andre verdenskrig]], da han ble [[frontkjemper]] og offiser i [[Waffen-SS]]		'''[[Felix Andersen (1896–1972)\|Felix Frithjof Rudolf von Oefele Andersen]]''' (født 16. mars 1896 i [[Oslo\|Kristiania]], død 6. desember 1972 i Oslo) var offiser i infanteriet før [[andre verdenskrig]], da han ble [[frontkjemper]] og offiser i [[Waffen-SS]]

PaulVIF: /* Etter krigen */

2025-02-23T11:53:42Z

Etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2025 kl. 11:53
Linje 28:		Linje 28:
	=== Etter krigen ===		=== Etter krigen ===
	{{thumb\|Felix Andersen avisklipp.jpg\|Omtale av dommen over Andersen.\|''[[Oppland Arbeiderblad]]'', 2. juni 1948}}		{{thumb\|Felix Andersen avisklipp.jpg\|Omtale av dommen over Andersen.\|''[[Oppland Arbeiderblad]]'', 2. juni 1948}}
	Han ble under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] i 1948 dømt for medvirking i drap og til 12 års [[tvangsarbeid]], rettighetstap, samt tap av stilling som offiser i [[Hæren]]~~. Etter at han ble i [[Lagmannsrett\|lagmannsretten]] ble dømt til fengsel på livstid, fastsatte [[Høyesterett]] straffen til 12 år etter anke~~.		Han ble under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt i [[Lagmannsrett\|lagmannsretten]] ble dømt til fengsel på livstid, etter at aktor hadde lagt ned påstand om dødsstraff.

			Etter anke ble han i [[Høyesterett]] i 1948 dømt for medvirking i drap og til 12 års [[tvangsarbeid]], rettighetstap, samt tap av stilling som offiser i [[Hæren]].

	Han ble løslatt fra [[Akershus landsfengsel]] allerede 22. mai 1950.		Han ble løslatt fra [[Akershus landsfengsel]] allerede 22. mai 1950.

PaulVIF på 23. feb. 2025 kl. 08:43

2025-02-23T08:43:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2025 kl. 08:43
Linje 15:		Linje 15:

	=== Aker brannvesen ===		=== Aker brannvesen ===
			{{thumb\|Felix Andersen arrestasjonsbilde.jpg\|Arrestasjonsbilde\|[[Justismuseet]]\|1945}}
	Han ble deretter brannsjef i [[Aker brannvesen]] fra 1942 og resten av krigen, etter at brannsjef og motstandsmann [[Walter Emil Klausen]] måtte flykte til Sverige.		Han ble deretter brannsjef i [[Aker brannvesen]] fra 1942 og resten av krigen, etter at brannsjef og motstandsmann [[Walter Emil Klausen]] måtte flykte til Sverige.

Linje 20:		Linje 21:

	=== Politiets alminnelige særdomstol ===		=== Politiets alminnelige særdomstol ===
	~~{{thumb\|Felix Andersen arrestasjonsbilde.jpg\|Arrestasjonsbilde\|[[Justismuseet]]\|1945}}~~
	Andersen ble utnevnt til meddommer i [[Politiets alminnelige særdomstol]] fra den ble opprettet 11. mai 1944. Disse domstolene ble etablert for å skaffe juridisk legitimitet til de [[dødsstraff]]er som ble avsagt mot nordmenn.		Andersen ble utnevnt til meddommer i [[Politiets alminnelige særdomstol]] fra den ble opprettet 11. mai 1944. Disse domstolene ble etablert for å skaffe juridisk legitimitet til de [[dødsstraff]]er som ble avsagt mot nordmenn.

Linje 26:		Linje 27:

	=== Etter krigen ===		=== Etter krigen ===
			{{thumb\|Felix Andersen avisklipp.jpg\|Omtale av dommen over Andersen.\|''[[Oppland Arbeiderblad]]'', 2. juni 1948}}
	Han ble under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] i 1948 dømt for medvirking i drap og til 12 års [[tvangsarbeid]], rettighetstap, samt tap av stilling som offiser i [[Hæren]]. Etter at han ble i [[Lagmannsrett\|lagmannsretten]] ble dømt til fengsel på livstid, fastsatte [[Høyesterett]] straffen til 12 år etter anke.		Han ble under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] i 1948 dømt for medvirking i drap og til 12 års [[tvangsarbeid]], rettighetstap, samt tap av stilling som offiser i [[Hæren]]. Etter at han ble i [[Lagmannsrett\|lagmannsretten]] ble dømt til fengsel på livstid, fastsatte [[Høyesterett]] straffen til 12 år etter anke.

PaulVIF: /* Etter krigen */

2025-02-21T13:44:02Z

Etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2025 kl. 13:44
Linje 26:		Linje 26:

	=== Etter krigen ===		=== Etter krigen ===
	Han ble under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] i 1948 dømt for medvirking i drap og til 12 års tvangsarbeid, rettighetstap, samt tap av stilling som offiser i [[Hæren]]. Etter at han ble i [[Lagmannsrett\|lagmannsretten]] ble dømt til fengsel på livstid, fastsatte [[Høyesterett]] straffen til 12 år etter anke.		Han ble under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] i 1948 dømt for medvirking i drap og til 12 års [[tvangsarbeid]], rettighetstap, samt tap av stilling som offiser i [[Hæren]]. Etter at han ble i [[Lagmannsrett\|lagmannsretten]] ble dømt til fengsel på livstid, fastsatte [[Høyesterett]] straffen til 12 år etter anke.

	Han ble løslatt fra [[Akershus landsfengsel]] allerede 22. mai 1950.		Han ble løslatt fra [[Akershus landsfengsel]] allerede 22. mai 1950.

PaulVIF: /* Politiets alminnelige særdomstol */ fjernet dobbelt lenking

2025-02-21T11:12:35Z

Politiets alminnelige særdomstol: fjernet dobbelt lenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2025 kl. 11:12
Linje 23:		Linje 23:
	Andersen ble utnevnt til meddommer i [[Politiets alminnelige særdomstol]] fra den ble opprettet 11. mai 1944. Disse domstolene ble etablert for å skaffe juridisk legitimitet til de [[dødsstraff]]er som ble avsagt mot nordmenn.		Andersen ble utnevnt til meddommer i [[Politiets alminnelige særdomstol]] fra den ble opprettet 11. mai 1944. Disse domstolene ble etablert for å skaffe juridisk legitimitet til de [[dødsstraff]]er som ble avsagt mot nordmenn.

	Han ble av den grunn dømt for drap ved ~~[[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|~~rettsoppgjøret etter krigen]].		Han ble av den grunn dømt for drap ved rettsoppgjøret etter krigen.

	=== Etter krigen ===		=== Etter krigen ===

PaulVIF på 21. feb. 2025 kl. 09:52

2025-02-21T09:52:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2025 kl. 09:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Felix Andersen ~~arrestasjonsbilde~~.jpg\|~~Arrestasjonsbilde\|~~[[~~Justismuseet~~]]\|~~1945~~}}		{{thumb\|Felix Andersen Graz.jpg\|Andersen som ¨som [[SS-Hauptsturmführer]] mens avdelingen hans var til opplæring i Graz i Steiermark i det sørlige [[Østerrike]]\|fra ''Norske frivillige i Waffen-SS'', s. 30\|1941}}
	'''[[Felix Andersen (1896–1972)\|Felix Frithjof Rudolf von Oefele Andersen]]''' (født 16. mars 1896 i [[Oslo\|Kristiania]], død 6. desember 1972 i Oslo) var offiser i infanteriet før [[andre verdenskrig]], da han ble [[frontkjemper]] og offiser i [[Waffen-SS]]		'''[[Felix Andersen (1896–1972)\|Felix Frithjof Rudolf von Oefele Andersen]]''' (født 16. mars 1896 i [[Oslo\|Kristiania]], død 6. desember 1972 i Oslo) var offiser i infanteriet før [[andre verdenskrig]], da han ble [[frontkjemper]] og offiser i [[Waffen-SS]]

Linje 20:		Linje 20:

	=== Politiets alminnelige særdomstol ===		=== Politiets alminnelige særdomstol ===
			{{thumb\|Felix Andersen arrestasjonsbilde.jpg\|Arrestasjonsbilde\|[[Justismuseet]]\|1945}}
	Andersen ble utnevnt til meddommer i [[Politiets alminnelige særdomstol]] fra den ble opprettet 11. mai 1944. Disse domstolene ble etablert for å skaffe juridisk legitimitet til de [[dødsstraff]]er som ble avsagt mot nordmenn.		Andersen ble utnevnt til meddommer i [[Politiets alminnelige særdomstol]] fra den ble opprettet 11. mai 1944. Disse domstolene ble etablert for å skaffe juridisk legitimitet til de [[dødsstraff]]er som ble avsagt mot nordmenn.

PaulVIF: /* Virke */

2025-02-21T09:06:35Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2025 kl. 09:06
Linje 6:		Linje 6:

	== Virke ==		== Virke ==
			===Før krigen ===
	Andersen tok militær utdanning, og gikk på [[Krigsskolen]] i åra 1918 til 1921. I årene før krigen arbeidet han som tekstilagent.		Andersen tok militær utdanning, og gikk på [[Krigsskolen]] i åra 1918 til 1921. I årene før krigen arbeidet han som tekstilagent.

	1. juli 1940 meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]], og tidlig i 1941 var han blant de få krigsskoleutdannede offiserene som meldte seg til fronttjeneste i [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]]. Han fikk graden SS-Hauptsturmführer (kaptein) på bakgrunn av sin norske grad og var en periode den høyeste norske offiseren i «Wiking»~~. Han tjenestegjorde en kort periode som ordonnanseoffiser i [[Regiment Nordland]] og ble tildelt Jernkorset av andre klasse. Han ble etter hvert forfremmet til SS- Sturmbannführer~~.		=== Fronttjeneste ===
			1. juli 1940 meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]], og tidlig i 1941 var han blant de få krigsskoleutdannede offiserene som meldte seg til fronttjeneste i [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]]. Han fikk graden SS-Hauptsturmführer (kaptein) på bakgrunn av sin norske grad og var en periode den høyeste norske offiseren i «Wiking».

	Han ~~ble deretter brannsjef~~ i [[~~Aker brannvesen~~]] ~~fra 1942~~ og ~~resten~~ av ~~krigen,~~ etter ~~at brannsjef og motstandsmann [[Walter Emil Klausen]] måtte flykte~~ til ~~Sverige. han ble også Regimentfører i [[Hirden]]~~.		Han tjenestegjorde en kort periode som ordonnanseoffiser i [[Regiment Nordland]] og ble tildelt Jernkorset av andre klasse. Han ble etter hvert forfremmet til SS- Sturmbannführer.

	~~Andersen~~ ble ~~utnevnt til meddommer~~ i [[~~Politiets alminnelige særdomstol~~]] fra ~~den ble opprettet 11. mai 1944. Disse domstolene ble etablert for å skaffe juridisk legitimitet til de [[dødsstraff]]er som ble avsagt mot nordmenn. Han ble~~ av ~~den grunn dømt for drap ved~~ [[~~Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen~~]].		=== Aker brannvesen ===
			Han ble deretter brannsjef i [[Aker brannvesen]] fra 1942 og resten av krigen, etter at brannsjef og motstandsmann [[Walter Emil Klausen]] måtte flykte til Sverige.

			Han ble også Regimentfører i [[Hirden]].

			=== Politiets alminnelige særdomstol ===
			Andersen ble utnevnt til meddommer i [[Politiets alminnelige særdomstol]] fra den ble opprettet 11. mai 1944. Disse domstolene ble etablert for å skaffe juridisk legitimitet til de [[dødsstraff]]er som ble avsagt mot nordmenn.

			Han ble av den grunn dømt for drap ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]].

			=== Etter krigen ===
	Han ble under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] i 1948 dømt for medvirking i drap og til 12 års tvangsarbeid, rettighetstap, samt tap av stilling som offiser i [[Hæren]]. Etter at han ble i [[Lagmannsrett\|lagmannsretten]] ble dømt til fengsel på livstid, fastsatte [[Høyesterett]] straffen til 12 år etter anke.		Han ble under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] i 1948 dømt for medvirking i drap og til 12 års tvangsarbeid, rettighetstap, samt tap av stilling som offiser i [[Hæren]]. Etter at han ble i [[Lagmannsrett\|lagmannsretten]] ble dømt til fengsel på livstid, fastsatte [[Høyesterett]] straffen til 12 år etter anke.

PaulVIF: /* Virke */

2025-02-21T08:57:07Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2025 kl. 08:57
Linje 13:		Linje 13:

	Andersen ble utnevnt til meddommer i [[Politiets alminnelige særdomstol]] fra den ble opprettet 11. mai 1944. Disse domstolene ble etablert for å skaffe juridisk legitimitet til de [[dødsstraff]]er som ble avsagt mot nordmenn. Han ble av den grunn dømt for drap ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]].		Andersen ble utnevnt til meddommer i [[Politiets alminnelige særdomstol]] fra den ble opprettet 11. mai 1944. Disse domstolene ble etablert for å skaffe juridisk legitimitet til de [[dødsstraff]]er som ble avsagt mot nordmenn. Han ble av den grunn dømt for drap ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]].

			Han ble under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] i 1948 dømt for medvirking i drap og til 12 års tvangsarbeid, rettighetstap, samt tap av stilling som offiser i [[Hæren]]. Etter at han ble i [[Lagmannsrett\|lagmannsretten]] ble dømt til fengsel på livstid, fastsatte [[Høyesterett]] straffen til 12 år etter anke.

			Han ble løslatt fra [[Akershus landsfengsel]] allerede 22. mai 1950.

	Han ble gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo med navnet ''Fridjof Andersen''. Graven er senere slettet.		Han ble gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo med navnet ''Fridjof Andersen''. Graven er senere slettet.

PaulVIF: /* Virke */

2025-02-20T20:40:13Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2025 kl. 20:40
Linje 8:		Linje 8:
	Andersen tok militær utdanning, og gikk på [[Krigsskolen]] i åra 1918 til 1921. I årene før krigen arbeidet han som tekstilagent.		Andersen tok militær utdanning, og gikk på [[Krigsskolen]] i åra 1918 til 1921. I årene før krigen arbeidet han som tekstilagent.

	1. juli 1940 meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]], og tidlig i 1941 meldte ~~han~~ seg til fronttjeneste i [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]]. Han fikk graden SS-Hauptsturmführer (kaptein) på bakgrunn av sin norske grad og var en periode den høyeste norske offiseren i «Wiking». Han tjenestegjorde en kort periode som ordonnanseoffiser i [[Regiment Nordland]] og ble tildelt Jernkorset av andre klasse. Han ble etter hvert forfremmet til SS- Sturmbannführer.		1. juli 1940 meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]], og tidlig i 1941 var han blant de få krigsskoleutdannede offiserene som meldte seg til fronttjeneste i [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]]. Han fikk graden SS-Hauptsturmführer (kaptein) på bakgrunn av sin norske grad og var en periode den høyeste norske offiseren i «Wiking». Han tjenestegjorde en kort periode som ordonnanseoffiser i [[Regiment Nordland]] og ble tildelt Jernkorset av andre klasse. Han ble etter hvert forfremmet til SS- Sturmbannführer.

	Han ble deretter brannsjef i [[Aker brannvesen]] fra 1942 og resten av krigen, etter at brannsjef og motstandsmann [[Walter Emil Klausen]] måtte flykte til Sverige. han ble også Regimentfører i [[Hirden]].		Han ble deretter brannsjef i [[Aker brannvesen]] fra 1942 og resten av krigen, etter at brannsjef og motstandsmann [[Walter Emil Klausen]] måtte flykte til Sverige. han ble også Regimentfører i [[Hirden]].

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2025-02-20T20:38:01Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2025 kl. 20:38
Linje 19:		Linje 19:
	* Veum, Eirik: ''Nådeløse nordmenn. Statspolitiet. 1941-1945'', ss. 275–277. Utg. Kagge. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019052107173}}.		* Veum, Eirik: ''Nådeløse nordmenn. Statspolitiet. 1941-1945'', ss. 275–277. Utg. Kagge. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019052107173}}.
	* Brenden, Geir og Natedal, Tommy: ''Norske frivillige i Waffen-SS'', s. 30, Vega forlag, Oslo 2017, ISBN 978-82-8211-515-5		* Brenden, Geir og Natedal, Tommy: ''Norske frivillige i Waffen-SS'', s. 30, Vega forlag, Oslo 2017, ISBN 978-82-8211-515-5
			* Brenden, Geir; Natedal, Tommy; Flovik Thoresen, Knut: ''Norske offiserer i Waffen-SS'', s. 37, Historie & Kultur 2012, ISBN 978-82-92870-64-8
	* [https://www.geni.com/people/Felix-Frithjof-Rudolf-Andersen/6000000012197484759 Felix Frithjof Rudolf von Oefele Andersen] på geni.com		* [https://www.geni.com/people/Felix-Frithjof-Rudolf-Andersen/6000000012197484759 Felix Frithjof Rudolf von Oefele Andersen] på geni.com
	* [https://grav.no/grav/117959/976820010/168587/Oslo Fridjof Andersen] på grav.no		* [https://grav.no/grav/117959/976820010/168587/Oslo Fridjof Andersen] på grav.no