Fellesaviser - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorirydding

2025-12-31T09:48:21Z

kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2025 kl. 09:48
Linje 32:		Linje 32:

	[[Kategori:Fellesaviser\| ]]		[[Kategori:Fellesaviser\| ]]
	~~[[Kategori:Aviser]]~~
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	~~[[Kategori:1945]]~~
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Frigjøringsdagene 1945]]

Olve Utne: {{bm}}

2024-03-13T11:47:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 11:47
Linje 25:		Linje 25:

	==Kilder==		==Kilder==

	* Hjeltnes, Guri: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110704014 Avisoppgjøret etter 1945], Aschehoug, Oslo 1990		* Hjeltnes, Guri: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110704014 Avisoppgjøret etter 1945], Aschehoug, Oslo 1990
	* [http://no.wikipedia.org/wiki/Fellesaviser Fellesaviser] på ''Wikipedia på bokmål og nynorsk''		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Fellesaviser Fellesaviser] på ''Wikipedia på bokmål og nynorsk''
	{{F1}}{{ikke koord}}
			{{F1}}
			{{ikke koord}}

	[[Kategori:Fellesaviser\| ]]		[[Kategori:Fellesaviser\| ]]
Linje 34:		Linje 35:
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:1945]]		[[Kategori:1945]]
			{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Fjerner ifra Forside 1945

2024-03-04T12:57:21Z

Robot: Fjerner ifra Forside 1945

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 12:57
Linje 28:		Linje 28:
	* Hjeltnes, Guri: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110704014 Avisoppgjøret etter 1945], Aschehoug, Oslo 1990		* Hjeltnes, Guri: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110704014 Avisoppgjøret etter 1945], Aschehoug, Oslo 1990
	* [http://no.wikipedia.org/wiki/Fellesaviser Fellesaviser] på ''Wikipedia på bokmål og nynorsk''		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Fellesaviser Fellesaviser] på ''Wikipedia på bokmål og nynorsk''
			{{F1}}{{ikke koord}}

	[[Kategori:Fellesaviser\| ]]		[[Kategori:Fellesaviser\| ]]
Linje 33:		Linje 34:
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:1945]]		[[Kategori:1945]]
	~~[[Kategori:Forside 1945]]~~
	~~{{F1}}{{ikke koord}}~~

Cnyborg: {{ikke koord}}

2016-10-27T08:15:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2016 kl. 08:15
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:1945]]		[[Kategori:1945]]
	[[Kategori:Forside 1945]]		[[Kategori:Forside 1945]]
	{{F1}}		{{F1}}{{ikke koord}}

Kallrustad: Lenke til Moelv-fotografen Prestkværn

2015-10-08T12:02:47Z

Lenke til Moelv-fotografen Prestkværn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2015 kl. 12:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Moelv i Ringsaker - 8. mai 1945 - Oslo-Pressen har kommet.jpeg\|Denne scenen i Moelv må ha utspilt seg mange steder i landet. Den 8. mai kom fellesavisa ''Oslo-Pressen'', og man kunne sitte under et norsk flagg og lese nyheter som ikke var sensurert av nazistene.\|Håkon Prestkværn (1945)}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Moelv i Ringsaker - 8. mai 1945 - Oslo-Pressen har kommet.jpeg\|Denne scenen i Moelv må ha utspilt seg mange steder i landet. Den 8. mai kom fellesavisa ''Oslo-Pressen'', og man kunne sitte under et norsk flagg og lese nyheter som ikke var sensurert av nazistene.\|[[Håkon Prestkværn]] (1945)}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Fellesavisen.jpg\|Fellesavisen i Harstad er typisk for avisene i maidagene 1945 – i utgaven for 11. mai kan man følge arbeidet for å sikre freden og starten på prosessen med å bringe NS-folk for retten.}}		{{thumb\|Fellesavisen.jpg\|Fellesavisen i Harstad er typisk for avisene i maidagene 1945 – i utgaven for 11. mai kan man følge arbeidet for å sikre freden og starten på prosessen med å bringe NS-folk for retten.}}
	<onlyinclude>'''[[Fellesaviser]]''' var aviser som ble gitt ut i den første tida etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] den [[8. mai]] [[1945]]. De ble utgitt gjennom samarbeid mellom forskjellige aviser rundt om i landet, etter ordre fra [[Hjemmefronten]]. Hovedgrunnen til at dette ble gjort var at man ønska at de avisene som hadde blitt stengt av okkupasjonsregimet ikke skulle ble akterutseilt av de som hadde tilpassa seg sensurkrav og dermed hadde fortsatt utgivelsen gjennom krigen.		<onlyinclude>'''[[Fellesaviser]]''' var aviser som ble gitt ut i den første tida etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] den [[8. mai]] [[1945]]. De ble utgitt gjennom samarbeid mellom forskjellige aviser rundt om i landet, etter ordre fra [[Hjemmefronten]]. Hovedgrunnen til at dette ble gjort var at man ønska at de avisene som hadde blitt stengt av okkupasjonsregimet ikke skulle ble akterutseilt av de som hadde tilpassa seg sensurkrav og dermed hadde fortsatt utgivelsen gjennom krigen.

Cnyborg på 13. feb. 2014 kl. 09:32

2014-02-13T09:32:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2014 kl. 09:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Moelv i Ringsaker - 8. mai 1945 - Oslo-Pressen har kommet.jpeg\|Denne scenen i Moelv må ha utspilt seg mange steder i landet. Den 8. mai kom fellesavisa ''Oslo-Pressen'', og man kunne sitte under et norsk flagg og lese nyheter som ikke var sensurert av nazistene.\|Håkon Prestkværn (1945)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Moelv i Ringsaker - 8. mai 1945 - Oslo-Pressen har kommet.jpeg\|Denne scenen i Moelv må ha utspilt seg mange steder i landet. Den 8. mai kom fellesavisa ''Oslo-Pressen'', og man kunne sitte under et norsk flagg og lese nyheter som ikke var sensurert av nazistene.\|Håkon Prestkværn (1945)}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Fellesavisen.jpg\|Fellesavisen i Harstad er typisk for avisene i maidagene 1945 – i utgaven for 11. mai kan man følge arbeidet for å sikre freden og starten på prosessen med å bringe NS-folk for retten.}}		{{thumb\|Fellesavisen.jpg\|Fellesavisen i Harstad er typisk for avisene i maidagene 1945 – i utgaven for 11. mai kan man følge arbeidet for å sikre freden og starten på prosessen med å bringe NS-folk for retten.}}
	'''[[Fellesaviser]]''' var aviser som ble gitt ut i den første tida etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] den [[8. mai]] [[1945]]. De ble utgitt gjennom samarbeid mellom forskjellige aviser rundt om i landet, etter ordre fra [[Hjemmefronten]]. Hovedgrunnen til at dette ble gjort var at man ønska at de avisene som hadde blitt stengt av okkupasjonsregimet ikke skulle ble akterutseilt av de som hadde tilpassa seg sensurkrav og dermed hadde fortsatt utgivelsen gjennom krigen.		<onlyinclude>'''[[Fellesaviser]]''' var aviser som ble gitt ut i den første tida etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] den [[8. mai]] [[1945]]. De ble utgitt gjennom samarbeid mellom forskjellige aviser rundt om i landet, etter ordre fra [[Hjemmefronten]]. Hovedgrunnen til at dette ble gjort var at man ønska at de avisene som hadde blitt stengt av okkupasjonsregimet ikke skulle ble akterutseilt av de som hadde tilpassa seg sensurkrav og dermed hadde fortsatt utgivelsen gjennom krigen.

	Avgjørelsen om dette var tatt en tid før frigjøringa, og de som ble redaktører i avisene var utvalgt av Hjemmefronten og orientert på forhånd. Dermed kunne de første avisene komme ut allerede på formiddagen 8. mai. Den første som ga seg var [[Oslo-Pressen]], som ga ut niende og siste nummer allerede [[12. mai]] ettersom hovedstadsavisene ble utgitt som normalt fra [[14. mai]]. Andre steder ble avisene utgitt lenger, som i [[Harstad]] hvor [[Fellesavisen (Harstad)\|Fellesavisen]] kom ut med siste nummer den [[30. juni]].		Avgjørelsen om dette var tatt en tid før frigjøringa, og de som ble redaktører i avisene var utvalgt av Hjemmefronten og orientert på forhånd. Dermed kunne de første avisene komme ut allerede på formiddagen 8. mai. Den første som ga seg var [[Oslo-Pressen]], som ga ut niende og siste nummer allerede [[12. mai]] ettersom hovedstadsavisene ble utgitt som normalt fra [[14. mai]]. Andre steder ble avisene utgitt lenger, som i [[Harstad]] hvor [[Fellesavisen (Harstad)\|Fellesavisen]] kom ut med siste nummer den [[30. juni]]. </onlyinclude>

	Det var flere årsaker til at man valgte en slik løsning. Rettferdighetstanken spilte en viss rolle, man ønska at alle skulle få mulighet til å delta på like vilkår. Men det viktigste var to andre årsaker: Behovet for en viss kontroll med pressen og skepsis mot avisene som hadde drevet gjennom krigen. Kontrollbehovet var først og fremst med tanke på det faktum at det sto flere hundre tusen tyske soldater i landet, og svært få av disse hadde blitt avvæpna. For å sikre en fredelig overlevering av makta i landet var det viktig at pressen ikke oppfordra til overilte handlinger eller på annen måte satte freden i fare. Skepsisen mot mange aviser var velbegrunna, for i flere tilfeller hadde personer med tilknytning til [[Nasjonal Samling]] blitt satt inn i redaksjonene. [[Morgenbladet]] var et eksempel på en viktig avis som hadde fått tildelt en NS-redaktør. Dels hadde disse avisene et rettslig oppgjør i vente og det ville vært urimelig å la dem høste fruktene av det enorme avissalget man visste ville komme, og dels kunne det være en fare for at noen ville benytte sin posisjon til å sette i gang et kuppforsøk eller andre fiendtlige handlinger. Selv om kjente NS-medlemmer kunne fjernes fra redaksjonene var det vanskelig å vite hvor lang slike sympatier strakk seg.		Det var flere årsaker til at man valgte en slik løsning. Rettferdighetstanken spilte en viss rolle, man ønska at alle skulle få mulighet til å delta på like vilkår. Men det viktigste var to andre årsaker: Behovet for en viss kontroll med pressen og skepsis mot avisene som hadde drevet gjennom krigen. Kontrollbehovet var først og fremst med tanke på det faktum at det sto flere hundre tusen tyske soldater i landet, og svært få av disse hadde blitt avvæpna. For å sikre en fredelig overlevering av makta i landet var det viktig at pressen ikke oppfordra til overilte handlinger eller på annen måte satte freden i fare. Skepsisen mot mange aviser var velbegrunna, for i flere tilfeller hadde personer med tilknytning til [[Nasjonal Samling]] blitt satt inn i redaksjonene. [[Morgenbladet]] var et eksempel på en viktig avis som hadde fått tildelt en NS-redaktør. Dels hadde disse avisene et rettslig oppgjør i vente og det ville vært urimelig å la dem høste fruktene av det enorme avissalget man visste ville komme, og dels kunne det være en fare for at noen ville benytte sin posisjon til å sette i gang et kuppforsøk eller andre fiendtlige handlinger. Selv om kjente NS-medlemmer kunne fjernes fra redaksjonene var det vanskelig å vite hvor lang slike sympatier strakk seg.
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:1945]]		[[Kategori:1945]]
			[[Kategori:Forside 1945]]
			{{F1}}

Cnyborg: Fellesavis flytta til Fellesaviser

2013-03-28T22:34:08Z

Fellesavis flytta til Fellesaviser

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 28. mar. 2013 kl. 22:34

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Moelv i Ringsaker - 8. mai 1945 - Oslo-Pressen har kommet.jpeg|Denne scenen i Moelv må ha utspilt seg mange steder i landet. Den 8. mai kom fellesavisa ''Oslo-Pressen'', og man ...

2013-03-28T22:33:56Z

Ny side: {{thumb|Moelv i Ringsaker - 8. mai 1945 - Oslo-Pressen har kommet.jpeg|Denne scenen i Moelv må ha utspilt seg mange steder i landet. Den 8. mai kom fellesavisa ''Oslo-Pressen'', og man ...

Ny side

{{thumb|Moelv i Ringsaker - 8. mai 1945 - Oslo-Pressen har kommet.jpeg|Denne scenen i Moelv må ha utspilt seg mange steder i landet. Den 8. mai kom fellesavisa ''Oslo-Pressen'', og man kunne sitte under et norsk flagg og lese nyheter som ikke var sensurert av nazistene.|Håkon Prestkværn (1945)}}
{{thumb|Fellesavisen.jpg|Fellesavisen i Harstad er typisk for avisene i maidagene 1945 – i utgaven for 11. mai kan man følge arbeidet for å sikre freden og starten på prosessen med å bringe NS-folk for retten.}}
'''[[Fellesaviser]]''' var aviser som ble gitt ut i den første tida etter [[frigjøringa 1945|frigjøringa]] den [[8. mai]] [[1945]]. De ble utgitt gjennom samarbeid mellom forskjellige aviser rundt om i landet, etter ordre fra [[Hjemmefronten]]. Hovedgrunnen til at dette ble gjort var at man ønska at de avisene som hadde blitt stengt av okkupasjonsregimet ikke skulle ble akterutseilt av de som hadde tilpassa seg sensurkrav og dermed hadde fortsatt utgivelsen gjennom krigen.

Avgjørelsen om dette var tatt en tid før frigjøringa, og de som ble redaktører i avisene var utvalgt av Hjemmefronten og orientert på forhånd. Dermed kunne de første avisene komme ut allerede på formiddagen 8. mai. Den første som ga seg var [[Oslo-Pressen]], som ga ut niende og siste nummer allerede [[12. mai]] ettersom hovedstadsavisene ble utgitt som normalt fra [[14. mai]]. Andre steder ble avisene utgitt lenger, som i [[Harstad]] hvor [[Fellesavisen (Harstad)|Fellesavisen]] kom ut med siste nummer den [[30. juni]].

Det var flere årsaker til at man valgte en slik løsning. Rettferdighetstanken spilte en viss rolle, man ønska at alle skulle få mulighet til å delta på like vilkår. Men det viktigste var to andre årsaker: Behovet for en viss kontroll med pressen og skepsis mot avisene som hadde drevet gjennom krigen. Kontrollbehovet var først og fremst med tanke på det faktum at det sto flere hundre tusen tyske soldater i landet, og svært få av disse hadde blitt avvæpna. For å sikre en fredelig overlevering av makta i landet var det viktig at pressen ikke oppfordra til overilte handlinger eller på annen måte satte freden i fare. Skepsisen mot mange aviser var velbegrunna, for i flere tilfeller hadde personer med tilknytning til [[Nasjonal Samling]] blitt satt inn i redaksjonene. [[Morgenbladet]] var et eksempel på en viktig avis som hadde fått tildelt en NS-redaktør. Dels hadde disse avisene et rettslig oppgjør i vente og det ville vært urimelig å la dem høste fruktene av det enorme avissalget man visste ville komme, og dels kunne det være en fare for at noen ville benytte sin posisjon til å sette i gang et kuppforsøk eller andre fiendtlige handlinger. Selv om kjente NS-medlemmer kunne fjernes fra redaksjonene var det vanskelig å vite hvor lang slike sympatier strakk seg.

Det kom ut fellesaviser en rekke steder i landet:

* [[Askim-Pressen]]
* [[Den frie Rørospresse]]
* [[Fellesavisen (Harstad)]]
* [[Fellesavisen (Lillehammer)]]
* [[Fredrikstad-Pressen]]
* [[Fritt Norge (Drammen)]]
* [[Halden-Pressen]]
* [[Hamar Frie Presse]]
* [[Haugesunds-Pressen]]
* [[Mosjøpressen]]
* [[Oslo-Pressen]]
* [[Romsdalspressen Molde)]]
* [[Sarpsborg-Pressen]]
* [[Trondheims-Pressen]]

==Kilder==

* Hjeltnes, Guri: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110704014 Avisoppgjøret etter 1945], Aschehoug, Oslo 1990
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Fellesaviser Fellesaviser] på ''Wikipedia på bokmål og nynorsk''

[[Kategori:Fellesaviser| ]]
[[Kategori:Aviser]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:1945]]