Fengsel - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Fengslene */

2025-02-26T15:32:33Z

Fengslene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 15:32
Linje 415:		Linje 415:
	\|Høyt og lavt		\|Høyt og lavt
	\|Menn		\|Menn
	\|		\|Erstattet [[Molde fengsel]]
	\|		\|
	\|-		\|-

PaulVIF: /* Fengslene */

2025-02-26T15:31:23Z

Fengslene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 15:31
Linje 528:		Linje 528:
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|[[Molde fengsel]]		\|''[[Molde fengsel]]''
	\|[[Møre og Romsdal]], [[Molde kommune\|Molde]]		\|[[Møre og Romsdal]], [[Molde kommune\|Molde]]
	\|Vest		\|Vest
Linje 536:		Linje 536:
	\|Høyt		\|Høyt
	\|Menn		\|Menn
	\|Per 2018 bymuseum og kontorer i bygningen.		\|Erstattet av [[Hustad fengsel]]. Per 2018 bymuseum og kontorer i bygningen.
	\|		\|
	\|-		\|-

PaulVIF: /* Fengslene */

2024-06-12T05:14:22Z

Fengslene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2024 kl. 05:14
Linje 757:		Linje 757:
	\|Kvinner		\|Kvinner
	\|Første fengsel åpnet i 1864, men brant i 1888. Kvinnefengsel fra 2016.		\|Første fengsel åpnet i 1864, men brant i 1888. Kvinnefengsel fra 2016.
	\|		\|[[Fil:No-nb digibok 2013091708011 0071 1.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
	\|[[Telemark fengsel, Skien avdeling]]		\|[[Telemark fengsel, Skien avdeling]]

PaulVIF: /* Straffegjennomføringsloven */

2024-06-11T17:09:36Z

Straffegjennomføringsloven

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2024 kl. 17:09
Linje 64:		Linje 64:

	Dagens fengselslov, straffegjennomføringsloven, ble vedtatt i [[2001]]. Med den ble fengselsklassene avskaffet, og erstattet av betegnelsene høyt og lavt sikkerhetsnivå, ofte kjent henholdsvis som lukket og åpent fengsel. Fengselsvesenet ble samtidig slått sammen med Friomsorgen, og skiftet navn til [[Kriminalomsorgen]].		Dagens fengselslov, straffegjennomføringsloven, ble vedtatt i [[2001]]. Med den ble fengselsklassene avskaffet, og erstattet av betegnelsene høyt og lavt sikkerhetsnivå, ofte kjent henholdsvis som lukket og åpent fengsel. Fengselsvesenet ble samtidig slått sammen med Friomsorgen, og skiftet navn til [[Kriminalomsorgen]].

			Gjennom loven av 2001 ble Kriminalomsorgen omorganisert fra fengselsdistrikter til regioner. I den forbindelse ble all anstalter omgjort fra hhv. lands-, krets- eller hjelpefengsler til å bare kalles fengsel.

	==Fengselstyper==		==Fengselstyper==

PaulVIF: /* Fengslene */

2024-06-11T16:26:33Z

Fengslene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2024 kl. 16:26
Linje 705:		Linje 705:
	\|[[Vestfold]], [[Tønsberg kommune\|Tønsberg]]		\|[[Vestfold]], [[Tønsberg kommune\|Tønsberg]]
	\|Sør		\|Sør
	\|		\|1843
	\|		\|
	\|62		\|62
Linje 711:		Linje 711:
	\|Menn		\|Menn
	\|		\|
	\|		\|[[Fil:Sem fengsel.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
	\|[[Solholmen overgangsbolig]]		\|[[Solholmen overgangsbolig]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:39:59Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Linje 965:		Linje 965:
	* [[Leksikon:Tukthus\|Tukthus]] i ''Norsk historisk leksikon''		* [[Leksikon:Tukthus\|Tukthus]] i ''Norsk historisk leksikon''
	* [http://www.kriminalomsorgen.no/kriminalomsorgens-historie.237908.no.html Kriminalomsorgens historie] på Kriminalomsorgens hjemmeside		* [http://www.kriminalomsorgen.no/kriminalomsorgens-historie.237908.no.html Kriminalomsorgens historie] på Kriminalomsorgens hjemmeside
			{{bm}}

	[[Kategori:Fengselsvesen]]		[[Kategori:Fengselsvesen]]
	[[Kategori:Fengsler\| ]]		[[Kategori:Fengsler\| ]]

PaulVIF: /* Philadephia-systemet */

2023-10-29T14:18:53Z

Philadephia-systemet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2023 kl. 14:18
Linje 23:		Linje 23:

	=== Philadephia-systemet ===		=== Philadephia-systemet ===
			{{thumb\|Slaveriet på Akershus sovesal ca 1895 OB.F04311j.jpg\|Sovesal på [[Akershus landsfengsel\|slaveriet på Akershus]] med gitterbur midt i bygningen.\|[[Hans Wiingaard Friis (1870–1936)\|Hans Wiingaard Friis]]\|ca. 1895}}
	Nye tanker om hvordan soning skulle gjennomføres lå til grunn da Eastern Penitentiary i Philadelphia ble bygget og ferdigstilt i 1829. Dette ga navn til betegnelsen Philadelphia-systemet som hadde som utgangspunkt at innsatte skulle være isolert fra de andre medfanger, og bare ha lavmælt kontakt med fengselets ansatte. Slik skulle de reformeres gjennom sin samvittighet og ikke gjennom trusler og straff. De innsatte tilbrakte all tid i cellen (foruten noe tid i isolerte områder i luftegården) hvor de også arbeidet. Systemet fikk ikke så stor utbredelse i USA, men mer i Europa. Det første var Pentonville i London fra 1842, som ble modellfengselet for mange andre, også for [[Botsfengselet]] i Christiania.		Nye tanker om hvordan soning skulle gjennomføres lå til grunn da Eastern Penitentiary i Philadelphia ble bygget og ferdigstilt i 1829. Dette ga navn til betegnelsen Philadelphia-systemet som hadde som utgangspunkt at innsatte skulle være isolert fra de andre medfanger, og bare ha lavmælt kontakt med fengselets ansatte. Slik skulle de reformeres gjennom sin samvittighet og ikke gjennom trusler og straff. De innsatte tilbrakte all tid i cellen (foruten noe tid i isolerte områder i luftegården) hvor de også arbeidet. Systemet fikk ikke så stor utbredelse i USA, men mer i Europa. Det første var Pentonville i London fra 1842, som ble modellfengselet for mange andre, også for [[Botsfengselet]] i Christiania.

PaulVIF: /* Reformer */

2023-10-28T08:15:26Z

Reformer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2023 kl. 08:15
Linje 41:		Linje 41:

	=== Reformer ===		=== Reformer ===
	Det ble gjennomført en rekke reformer etter Straffelovskommisjonens innstilling som ble levert [[13. juli]] [[1841]] som påpekte den daværende situasjon uholdbar på mange områder. ~~Innstillingen~~ munnet blant annet ut i byggingen av en rekke fengsler. [[Botsfengselet]] i [[Oslo]] (ferdig [[1851]]) var det første, og dette ble i det neste drøye tiåret fulgt av en rekke andre.		Det ble gjennomført en rekke reformer etter Straffelovskommisjonens innstilling som ble levert [[13. juli]] [[1841]] som påpekte den daværende situasjon uholdbar på mange områder. Kommisjonen drøftet de to systemene, og kom til å ville foretrekke Philadelphia-systemet og innstillingen munnet blant annet ut i byggingen av en rekke fengsler. [[Botsfengselet]] i [[Oslo]] (ferdig [[1851]]) var det første, og dette ble i det neste drøye tiåret fulgt av en rekke andre.

	De er stort sett små fengsler bygget for å dekke noen [[herred]]er, og går ofte under betegnelsen «1864-fengsler» etter året byggeprosessen stort sett var fullført. Disse fengslene er ofte lett gjenkjennelige som bygninger i rødbrun tegl, etter [[Heinrich Ernst Schirmer]]s design. De er cellefengsler, der fangene plasseres på eneceller eller eventuelt dobbeltceller. Dette var en moderne tanke omkring straffegjennomføring, basert på et ønske om å hindre fangene i å påvirke hverandre negativt. Flere av disse fengslene er fremdeles i drift, som f.eks. [[Hamar fengsel\|Hamar]] og [[Eidsberg fengsel\|Eidsberg]].		De er stort sett små fengsler bygget for å dekke noen [[herred]]er, og går ofte under betegnelsen «1864-fengsler» etter året byggeprosessen stort sett var fullført. Disse fengslene er ofte lett gjenkjennelige som bygninger i rødbrun tegl, etter [[Heinrich Ernst Schirmer]]s design. De er cellefengsler, der fangene plasseres på eneceller eller eventuelt dobbeltceller. Dette var en moderne tanke omkring straffegjennomføring, basert på et ønske om å hindre fangene i å påvirke hverandre negativt. Flere av disse fengslene er fremdeles i drift, som f.eks. [[Hamar fengsel\|Hamar]] og [[Eidsberg fengsel\|Eidsberg]].

PaulVIF: /* Reform på 1800-tallet */

2023-10-28T07:58:11Z

Reform på 1800-tallet

@@ Linje 20: / Linje 20: @@
 ==Reform på 1800-tallet==
-{{thumb|Herregårdssletta 2 (Larvik).jpg|[[Larvik fengsel]] er typisk for de nye fengslene fra 1860-åra. {{byline|Morten Bakkeli (2010)}}}}Det var stort behov for å gjøre noe med fengselsvesene i første halvdel av 1800-tallet. Slaveriet var foreldet og upopulært, og førte med seg mange negative konsekvenser. Tukthusene fungerte heller ikke etter intensjonen. Varetektssituasjon på lensmannsgårder og i arreststuer var også uholdbar, både de fysiske forholdene, korrupsjon og utnyttelse av fanger til arbeidskraft på lensmannsgården. Det ble gjennomført en rekke reformer etter Straffeanstaltkommisjonens innstilling fra [[1841]]. Dette munnet blant annet ut i byggingen av en rekke fengsler. [[Botsfengselet]] i [[Oslo]] (ferdig [[1851]]) var det første, og dette ble i det neste drøye tiåret fulgt av en rekke andre. De er stort sett små fengsler bygget for å dekke noen [[herred]]er, og går ofte under betegnelsen «1864-fengsler» etter året byggeprosessen stort sett var fullført. Disse fengslene er ofte lett gjenkjennelige som bygninger i rødbrun tegl, etter [[Heinrich Ernst Schirmer]]s design. De er cellefengsler, der fangene plasseres på eneceller eller eventuelt dobbeltceller. Dette var en moderne tanke omkring straffegjennomføring, basert på et ønske om å hindre fangene i å påvirke hverandre negativt. Flere av disse fengslene er fremdeles i drift, som f.eks. [[Hamar fengsel|Hamar]] og [[Eidsberg fengsel|Eidsberg]].
+{{thumb|Herregårdssletta 2 (Larvik).jpg|[[Larvik fengsel]] er typisk for de nye fengslene fra 1860-åra. {{byline|Morten Bakkeli (2010)}}}}Det var stort behov for å gjøre noe med fengselsvesene i første halvdel av 1800-tallet. Slaveriet var foreldet og upopulært, og førte med seg mange negative konsekvenser. Tukthusene fungerte heller ikke etter intensjonen. Varetektssituasjon på lensmannsgårder og i arreststuer var også uholdbar, både de fysiske forholdene, korrupsjon og utnyttelse av fanger til arbeidskraft på lensmannsgården.
 ==Fengselslovene av 1903 og 1958==

Kallrustad: /* Middelalderen */

2023-05-09T06:55:54Z

Middelalderen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 06:55
Linje 4:		Linje 4:
	==Middelalderen==		==Middelalderen==

	[[Middelalderen]]s fengsler i Norge ble ikke brukt til avsoning av straff, men til å holde kontroll på den anklagede. Selve straffen hadde form av [[Kroppslig straff\|korporlig avstraffelse]] (herunder [[dødsstraff]]), forvisning eller [[bot\|bøter]]. De hadde gjerne form av fangehull på festninger, og etter hvert		[[Middelalderen]]s fengsler i Norge ble ikke brukt til avsoning av straff, men til å holde kontroll på den anklagede. Selve straffen hadde form av [[Kroppslig straff\|korporlig avstraffelse]] (herunder [[dødsstraff]]), forvisning eller [[bot\|bøter]]. De hadde gjerne form av fangehull på festninger, og etter hvert arrestlokaler andre steder som på [[fogd]]egårdene.
	arrestlokaler andre steder som på [[fogd]]egårdene.

	I [[Hirdskrå]]en fra [[Magnus Lagabøte]]s tid blir det foreskrevet fengsel for drapsmenn som ikke kunne dømmes til døden, men det er usikkert om dette noen gang ble satt i verk.		I [[Hirdskrå]]en fra [[Magnus Lagabøte]]s tid blir det foreskrevet fengsel for drapsmenn som ikke kunne dømmes til døden, men det er usikkert om dette noen gang ble satt i verk.