Ferdselsvegen over Kamperhamrane - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

2025-10-23T10:18:54Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:18
Linje 3:		Linje 3:
	{{Thumb\|Raudalen kartskisse.jpg\|Ferdselsvegen fra Skjåk til Stryn over Kamperhamrane. Kartskisse fra 1976.\|Ola Storbråten/Årbok for Gudbrandsdalen.}}		{{Thumb\|Raudalen kartskisse.jpg\|Ferdselsvegen fra Skjåk til Stryn over Kamperhamrane. Kartskisse fra 1976.\|Ola Storbråten/Årbok for Gudbrandsdalen.}}
	== Historie ==		== Historie ==
	Ifølge [[Kong Sverres saga]] sendte biskop [[Nikolaus Arnesson\|Nikolaus]] i 1197 en [[Baglerne\|baglerflokk]] fra Oppland over fjellet til [[Olden]] i [[Nordfjord]] <ref> Bugge og Storm 1914 </ref>, det er sannsynlig at de har gått over Kamperhamrane. I dokumenter fra [[Lom]] så tidlig som på 1400-tallet finner vi omtale av veiene over fjellet til Sogn- og Fjordane, med detaljerte instruksjoner om hvilke gårder som har ansvar for vedlikehold av veiene og «nedfrakting av lik»<ref>Dalen 2009. Dette viser til eit [[diplom]] frå ca. 1400 "dei rette vegbøtene på Lom", jf [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=5005&s=n&str Diplomatarium Norvegicum bd. 5 nr. 403]. Diplomet er oversatt og kommentert i Hosar, H.P. 1994:195ff. [https://www.nb.no/nbsok/nb/6790b63cac75f324589ebc0059f30fad?lang=no#206] </ref>. Det er ikke få som har omkommet over fjellet opp igjennom hundreårene: enten i overraskende snøvær sommerstid, i bresprekker under «[[Den lille istid\|den lille istiden]]» på 1700-tallet eller rett og lett av utmattelse og underærnering. Mange av de som fór over fjellet gjorde det nok ofte av nød, fordi det var uår enten på den ene eller den andre siden av fjellet. Fra 1500-tallet og fram til slutten av 1800-tallet var ruta opp Kamperhamrane brukt som drifteveg av driftekarer fra Sogn- og Fjordane som skulle til østlandsbygdene med storfe og småfe, eller med hest til Fjordingsmarkedene i Gudbrandsdalen. Én historie forteller om en driftekar fra Stryn som hver vår gikk over kamperhamrane med flere hundre griser som han solgte nedover Gudbrandsdalen og flatbygdene. Fjordingene reiste også ofte videre over fjellet til den store [[Rørosmarkedet\|Røros-mart’n]], mens gudbrandsdølene dro til kysten for å hente salt og fisk, og selge tjære og trekopper og trebutter. Og ikke sjeldent var det frierferder over fjellet - bygdebøker fra begge sider av vannskillet bekrefter mange giftemål mellom stryninger og døler.		Ifølge [[Kong Sverres saga]] sendte biskop [[Nikolaus Arnesson\|Nikolaus]] i 1197 en [[Baglerne\|baglerflokk]] fra Oppland over fjellet til [[Olden]] i [[Nordfjord]] <ref> Bugge og Storm 1914 </ref>, det er sannsynlig at de har gått over Kamperhamrane. I dokumenter fra [[Lom]] så tidlig som på 1400-tallet finner vi omtale av veiene over fjellet til Sogn- og Fjordane, med detaljerte instruksjoner om hvilke gårder som har ansvar for vedlikehold av veiene og «nedfrakting av lik»<ref>Dalen 2009. Dette viser til eit [[diplom]] frå ca. 1400 "dei rette vegbøtene på Lom", jf [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=5005&s=n&str Diplomatarium Norvegicum bd. 5 nr. 403]. Diplomet er oversatt og kommentert i Hosar, H.P. 1994:195ff. [https://www.nb.no/nbsok/nb/6790b63cac75f324589ebc0059f30fad?lang=no#206] </ref>. Det er ikke få som har omkommet over fjellet opp igjennom hundreårene: enten i overraskende snøvær sommerstid, i bresprekker under «[[Den lille istid\|den lille istiden]]» på 1700-tallet eller rett og lett av utmattelse og underærnering. Mange av de som fór over fjellet gjorde det nok ofte av nød, fordi det var uår enten på den ene eller den andre siden av fjellet. Fra 1500-tallet og fram til slutten av 1800-tallet var ruta opp Kamperhamrane brukt som drifteveg av driftekarer fra Sogn- og Fjordane som skulle til østlandsbygdene med storfe og småfe, eller med hest til Fjordingsmarkedene i Gudbrandsdalen. Én historie forteller om en driftekar fra Stryn som hver vår gikk over kamperhamrane med flere hundre griser som han solgte nedover Gudbrandsdalen og flatbygdene. Fjordingene reiste også ofte videre over fjellet til den store [[Rørosmarkedet\|Røros-mart’n]], mens gudbrandsdølene dro til kysten for å hente salt og fisk, og selge tjære og trekopper og trebutter. Og ikke sjeldent var det frierferder over fjellet - bygdebøker fra begge sider av vannskillet bekrefter mange giftemål mellom stryninger og døler.

	== Beskrivelse av turen ==		== Beskrivelse av turen ==

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

2025-10-23T10:15:07Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:15
Linje 3:		Linje 3:
	{{Thumb\|Raudalen kartskisse.jpg\|Ferdselsvegen fra Skjåk til Stryn over Kamperhamrane. Kartskisse fra 1976.\|Ola Storbråten/Årbok for Gudbrandsdalen.}}		{{Thumb\|Raudalen kartskisse.jpg\|Ferdselsvegen fra Skjåk til Stryn over Kamperhamrane. Kartskisse fra 1976.\|Ola Storbråten/Årbok for Gudbrandsdalen.}}
	== Historie ==		== Historie ==
	Ifølge [[Kong Sverres saga]] sendte biskop [[Nikolaus Arnesson\|Nikolaus]] i 1197 en [[Baglerne\|baglerflokk]] fra Oppland over fjellet til [[Olden]] i [[Nordfjord]] <ref> Bugge og Storm 1914 </ref>, det er sannsynlig at de har gått over Kamperhamrane. I dokumenter fra [[Lom]] så tidlig som på 1400-tallet finner vi omtale av veiene over fjellet til Sogn- og Fjordane, med detaljerte instruksjoner om hvilke gårder som har ansvar for vedlikehold av veiene og «nedfrakting av lik»<ref>Dalen 2009. Dette viser til eit [[diplom]] frå ca. 1400 "dei rette vegbøtene på Lom", jf [http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5005&s=n&str Diplomatarium Norvegicum bd. 5 nr. 403]. Diplomet er oversatt og kommentert i Hosar, H.P. 1994:195ff. [https://www.nb.no/nbsok/nb/6790b63cac75f324589ebc0059f30fad?lang=no#206] </ref>. Det er ikke få som har omkommet over fjellet opp igjennom hundreårene: enten i overraskende snøvær sommerstid, i bresprekker under «[[Den lille istid\|den lille istiden]]» på 1700-tallet eller rett og lett av utmattelse og underærnering. Mange av de som fór over fjellet gjorde det nok ofte av nød, fordi det var uår enten på den ene eller den andre siden av fjellet. Fra 1500-tallet og fram til slutten av 1800-tallet var ruta opp Kamperhamrane brukt som drifteveg av driftekarer fra Sogn- og Fjordane som skulle til østlandsbygdene med storfe og småfe, eller med hest til Fjordingsmarkedene i Gudbrandsdalen. Én historie forteller om en driftekar fra Stryn som hver vår gikk over kamperhamrane med flere hundre griser som han solgte nedover Gudbrandsdalen og flatbygdene. Fjordingene reiste også ofte videre over fjellet til den store [[Rørosmarkedet\|Røros-mart’n]], mens gudbrandsdølene dro til kysten for å hente salt og fisk, og selge tjære og trekopper og trebutter. Og ikke sjeldent var det frierferder over fjellet - bygdebøker fra begge sider av vannskillet bekrefter mange giftemål mellom stryninger og døler.		Ifølge [[Kong Sverres saga]] sendte biskop [[Nikolaus Arnesson\|Nikolaus]] i 1197 en [[Baglerne\|baglerflokk]] fra Oppland over fjellet til [[Olden]] i [[Nordfjord]] <ref> Bugge og Storm 1914 </ref>, det er sannsynlig at de har gått over Kamperhamrane. I dokumenter fra [[Lom]] så tidlig som på 1400-tallet finner vi omtale av veiene over fjellet til Sogn- og Fjordane, med detaljerte instruksjoner om hvilke gårder som har ansvar for vedlikehold av veiene og «nedfrakting av lik»<ref>Dalen 2009. Dette viser til eit [[diplom]] frå ca. 1400 "dei rette vegbøtene på Lom", jf [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5005&s=n&str Diplomatarium Norvegicum bd. 5 nr. 403]. Diplomet er oversatt og kommentert i Hosar, H.P. 1994:195ff. [https://www.nb.no/nbsok/nb/6790b63cac75f324589ebc0059f30fad?lang=no#206] </ref>. Det er ikke få som har omkommet over fjellet opp igjennom hundreårene: enten i overraskende snøvær sommerstid, i bresprekker under «[[Den lille istid\|den lille istiden]]» på 1700-tallet eller rett og lett av utmattelse og underærnering. Mange av de som fór over fjellet gjorde det nok ofte av nød, fordi det var uår enten på den ene eller den andre siden av fjellet. Fra 1500-tallet og fram til slutten av 1800-tallet var ruta opp Kamperhamrane brukt som drifteveg av driftekarer fra Sogn- og Fjordane som skulle til østlandsbygdene med storfe og småfe, eller med hest til Fjordingsmarkedene i Gudbrandsdalen. Én historie forteller om en driftekar fra Stryn som hver vår gikk over kamperhamrane med flere hundre griser som han solgte nedover Gudbrandsdalen og flatbygdene. Fjordingene reiste også ofte videre over fjellet til den store [[Rørosmarkedet\|Røros-mart’n]], mens gudbrandsdølene dro til kysten for å hente salt og fisk, og selge tjære og trekopper og trebutter. Og ikke sjeldent var det frierferder over fjellet - bygdebøker fra begge sider av vannskillet bekrefter mange giftemål mellom stryninger og døler.

	== Beskrivelse av turen ==		== Beskrivelse av turen ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:59:36Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Muring Kamperhamrane2.JPG\|Det er 3000 trappetrinn opp det bratte skaret i Kamperhamrane.\|Bjørn Dalen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Muring Kamperhamrane2.JPG\|Det er 3000 trappetrinn opp det bratte skaret i Kamperhamrane.\|Bjørn Dalen}}
	'''[[Ferdselsvegen over Kamperhamrane]]''' er en av de eldste ferdselsvegene over fjellet mellom mellom øst- og vestnorge. Ruta går fra [[Sunndalen]] innerst i [[Oppstryn]], østover over fjellet og gjennom Rauddalen til [[Skjåk]] i [[Gudbrandsdalen]]. Deler av ferden går over et bratt fjellparti som kalles [[Kamperhamrane]] med eldgamle, oppmurte steintrapper, derfra har ruta fått navnet sitt. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av [[Riksantikvaren]] og [[Turistforeningen]] i samarbeid. </onlyinclude>		'''[[Ferdselsvegen over Kamperhamrane]]''' er en av de eldste ferdselsvegene over fjellet mellom mellom øst- og vestnorge. Ruta går fra [[Sunndalen]] innerst i [[Oppstryn]], østover over fjellet og gjennom Rauddalen til [[Skjåk]] i [[Gudbrandsdalen]]. Deler av ferden går over et bratt fjellparti som kalles [[Kamperhamrane]] med eldgamle, oppmurte steintrapper, derfra har ruta fått navnet sitt. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av [[Riksantikvaren]] og [[Turistforeningen]] i samarbeid. </onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Raudalen kartskisse.jpg\|Ferdselsvegen fra Skjåk til Stryn over Kamperhamrane. Kartskisse fra 1976.\|Ola Storbråten/Årbok for Gudbrandsdalen.}}		{{Thumb\|Raudalen kartskisse.jpg\|Ferdselsvegen fra Skjåk til Stryn over Kamperhamrane. Kartskisse fra 1976.\|Ola Storbråten/Årbok for Gudbrandsdalen.}}
	== Historie ==		== Historie ==
	Ifølge [[Kong Sverres saga]] sendte biskop [[Nikolaus Arnesson\|Nikolaus]] i 1197 en [[Baglerne\|baglerflokk]] fra Oppland over fjellet til [[Olden]] i [[Nordfjord]] <ref> Bugge og Storm 1914 </ref>, det er sannsynlig at de har gått over Kamperhamrane. I dokumenter fra [[Lom]] så tidlig som på 1400-tallet finner vi omtale av veiene over fjellet til Sogn- og Fjordane, med detaljerte instruksjoner om hvilke gårder som har ansvar for vedlikehold av veiene og «nedfrakting av lik»<ref>Dalen 2009. Dette viser til eit [[diplom]] frå ca. 1400 "dei rette vegbøtene på Lom", jf [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5005&s=n&str Diplomatarium Norvegicum bd. 5 nr. 403]. Diplomet er oversatt og kommentert i Hosar, H.P. 1994:195ff. [https://www.nb.no/nbsok/nb/6790b63cac75f324589ebc0059f30fad?lang=no#206] </ref>. Det er ikke få som har omkommet over fjellet opp igjennom hundreårene: enten i overraskende snøvær sommerstid, i bresprekker under «[[Den lille istid\|den lille istiden]]» på 1700-tallet eller rett og lett av utmattelse og underærnering. Mange av de som fór over fjellet gjorde det nok ofte av nød, fordi det var uår enten på den ene eller den andre siden av fjellet. Fra 1500-tallet og fram til slutten av 1800-tallet var ruta opp Kamperhamrane brukt som drifteveg av driftekarer fra Sogn- og Fjordane som skulle til østlandsbygdene med storfe og småfe, eller med hest til Fjordingsmarkedene i Gudbrandsdalen. Én historie forteller om en driftekar fra Stryn som hver vår gikk over kamperhamrane med flere hundre griser som han solgte nedover Gudbrandsdalen og flatbygdene. Fjordingene reiste også ofte videre over fjellet til den store [[Rørosmarkedet\|Røros-mart’n]], mens gudbrandsdølene dro til kysten for å hente salt og fisk, og selge tjære og trekopper og trebutter. Og ikke sjeldent var det frierferder over fjellet - bygdebøker fra begge sider av vannskillet bekrefter mange giftemål mellom stryninger og døler.		Ifølge [[Kong Sverres saga]] sendte biskop [[Nikolaus Arnesson\|Nikolaus]] i 1197 en [[Baglerne\|baglerflokk]] fra Oppland over fjellet til [[Olden]] i [[Nordfjord]] <ref> Bugge og Storm 1914 </ref>, det er sannsynlig at de har gått over Kamperhamrane. I dokumenter fra [[Lom]] så tidlig som på 1400-tallet finner vi omtale av veiene over fjellet til Sogn- og Fjordane, med detaljerte instruksjoner om hvilke gårder som har ansvar for vedlikehold av veiene og «nedfrakting av lik»<ref>Dalen 2009. Dette viser til eit [[diplom]] frå ca. 1400 "dei rette vegbøtene på Lom", jf [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5005&s=n&str Diplomatarium Norvegicum bd. 5 nr. 403]. Diplomet er oversatt og kommentert i Hosar, H.P. 1994:195ff. [https://www.nb.no/nbsok/nb/6790b63cac75f324589ebc0059f30fad?lang=no#206] </ref>. Det er ikke få som har omkommet over fjellet opp igjennom hundreårene: enten i overraskende snøvær sommerstid, i bresprekker under «[[Den lille istid\|den lille istiden]]» på 1700-tallet eller rett og lett av utmattelse og underærnering. Mange av de som fór over fjellet gjorde det nok ofte av nød, fordi det var uår enten på den ene eller den andre siden av fjellet. Fra 1500-tallet og fram til slutten av 1800-tallet var ruta opp Kamperhamrane brukt som drifteveg av driftekarer fra Sogn- og Fjordane som skulle til østlandsbygdene med storfe og småfe, eller med hest til Fjordingsmarkedene i Gudbrandsdalen. Én historie forteller om en driftekar fra Stryn som hver vår gikk over kamperhamrane med flere hundre griser som han solgte nedover Gudbrandsdalen og flatbygdene. Fjordingene reiste også ofte videre over fjellet til den store [[Rørosmarkedet\|Røros-mart’n]], mens gudbrandsdølene dro til kysten for å hente salt og fisk, og selge tjære og trekopper og trebutter. Og ikke sjeldent var det frierferder over fjellet - bygdebøker fra begge sider av vannskillet bekrefter mange giftemål mellom stryninger og døler.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T10:09:47Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:09
Linje 48:		Linje 48:
	* Bugge og Storm (oversettelse): ''Norges Kongesagaer - Sverres saga'', Kristiania 1914.		* Bugge og Storm (oversettelse): ''Norges Kongesagaer - Sverres saga'', Kristiania 1914.
	* Dalen, Bjørn: ''Historiske opplysninger om Pilegrimsveg fra Skjåk til Selje'' (notat), Skjåk 2009.		* Dalen, Bjørn: ''Historiske opplysninger om Pilegrimsveg fra Skjåk til Selje'' (notat), Skjåk 2009.
	* Hosar, Hans P.: ''Skjåk bygdebok bd. 1. Historia fram til 1537''. Skjåk kommune 1994. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007121204029}}		* Hosar, Hans P.: ''Skjåk bygdebok bd. 1. Historia fram til 1537''. Skjåk kommune 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007121204029}}
	* Standal, Ragnar: ''Vegar før vegar var'', Volda 1995.		* Standal, Ragnar: ''Vegar før vegar var'', Volda 1995.
	* Storbråten, Ola: «Ferdselsvegen gjennom Raudalen», i ''[[Årbok for Gudbrandsdalen\|Årbok for Gudbrandsdalen 1976]]''.		* Storbråten, Ola: «Ferdselsvegen gjennom Raudalen», i ''[[Årbok for Gudbrandsdalen\|Årbok for Gudbrandsdalen 1976]]''.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:v» til «[[Kategori:V»

2023-11-26T03:37:12Z

Teksterstatting – «[[Kategori:v» til «[[Kategori:V»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 03:37
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Stryn kommune]]		[[Kategori:Stryn kommune]]
	[[Kategori:Skjåk kommune]]		[[Kategori:Skjåk kommune]]
	[[Kategori:~~veger~~]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Skjåk Almenning]]		[[Kategori:Skjåk Almenning]]

Kallrustad: Lenke

2018-08-06T05:44:56Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 05:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Muring Kamperhamrane2.JPG\|Det er 3000 trappetrinn opp det bratte skaret i Kamperhamrane.\|Bjørn Dalen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Muring Kamperhamrane2.JPG\|Det er 3000 trappetrinn opp det bratte skaret i Kamperhamrane.\|Bjørn Dalen}}
	'''[[Ferdselsvegen over Kamperhamrane]]''' er en av de eldste ferdselsvegene over fjellet mellom mellom øst- og vestnorge. Ruta går fra [[Sunndalen]] innerst i [[Oppstryn]], østover over fjellet og gjennom Rauddalen til [[Skjåk]] i [[Gudbrandsdalen]]. Deler av ferden går over et bratt fjellparti som kalles Kamperhamrane med eldgamle, oppmurte steintrapper, derfra har ruta fått navnet sitt. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av [[Riksantikvaren]] og [[Turistforeningen]] i samarbeid. </onlyinclude>		'''[[Ferdselsvegen over Kamperhamrane]]''' er en av de eldste ferdselsvegene over fjellet mellom mellom øst- og vestnorge. Ruta går fra [[Sunndalen]] innerst i [[Oppstryn]], østover over fjellet og gjennom Rauddalen til [[Skjåk]] i [[Gudbrandsdalen]]. Deler av ferden går over et bratt fjellparti som kalles [[Kamperhamrane]] med eldgamle, oppmurte steintrapper, derfra har ruta fått navnet sitt. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av [[Riksantikvaren]] og [[Turistforeningen]] i samarbeid. </onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Raudalen kartskisse.jpg\|Ferdselsvegen fra Skjåk til Stryn over Kamperhamrane. Kartskisse fra 1976.\|Ola Storbråten/Årbok for Gudbrandsdalen.}}		{{thumb høyre\|Raudalen kartskisse.jpg\|Ferdselsvegen fra Skjåk til Stryn over Kamperhamrane. Kartskisse fra 1976.\|Ola Storbråten/Årbok for Gudbrandsdalen.}}
	== Historie ==		== Historie ==

Kallrustad på 19. jun. 2018 kl. 11:48

2018-06-19T11:48:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 11:48
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Muring Kamperhamrane2.JPG\|Det er 3000 trappetrinn opp det bratte skaret i Kamperhamrane.\|Bjørn Dalen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Muring Kamperhamrane2.JPG\|Det er 3000 trappetrinn opp det bratte skaret i Kamperhamrane.\|Bjørn Dalen}}
	'''[[Ferdselsvegen over Kamperhamrane]]''' er en av de eldste ferdselsvegene over fjellet mellom mellom øst- og vestnorge. Ruta går fra [[Sunndalen]] innerst i [[Oppstryn]], østover over fjellet og gjennom Rauddalen til [[Skjåk]] i [[Gudbrandsdalen]]. Deler av ferden går over et bratt fjellparti som kalles Kamperhamrane med eldgamle, oppmurte steintrapper, derfra har ruta fått navnet sitt. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av [[Riksantikvaren]] og [[Turistforeningen]] i samarbeid.</onlyinclude>		'''[[Ferdselsvegen over Kamperhamrane]]''' er en av de eldste ferdselsvegene over fjellet mellom mellom øst- og vestnorge. Ruta går fra [[Sunndalen]] innerst i [[Oppstryn]], østover over fjellet og gjennom Rauddalen til [[Skjåk]] i [[Gudbrandsdalen]]. Deler av ferden går over et bratt fjellparti som kalles Kamperhamrane med eldgamle, oppmurte steintrapper, derfra har ruta fått navnet sitt. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av [[Riksantikvaren]] og [[Turistforeningen]] i samarbeid. </onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Raudalen kartskisse.jpg\|Ferdselsvegen fra Skjåk til Stryn over Kamperhamrane. Kartskisse fra 1976.\|Ola Storbråten/Årbok for Gudbrandsdalen.}}		{{thumb høyre\|Raudalen kartskisse.jpg\|Ferdselsvegen fra Skjåk til Stryn over Kamperhamrane. Kartskisse fra 1976.\|Ola Storbråten/Årbok for Gudbrandsdalen.}}
	== Historie ==		== Historie ==

Kallrustad: Justerer utdrag, oppgraderer til F2

2018-06-19T11:46:54Z

Justerer utdrag, oppgraderer til F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 11:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Muring Kamperhamrane2.JPG\|Det er 3000 trappetrinn opp det bratte skaret i Kamperhamrane.\|Bjørn Dalen}}
	{{thumb\|Muring Kamperhamrane2.JPG\|Det er 3000 trappetrinn opp det bratte skaret i Kamperhamrane.\|Bjørn Dalen}}		'''[[Ferdselsvegen over Kamperhamrane]]''' er en av de eldste ferdselsvegene over fjellet mellom mellom øst- og vestnorge. Ruta går fra [[Sunndalen]] innerst i [[Oppstryn]], østover over fjellet og gjennom Rauddalen til [[Skjåk]] i [[Gudbrandsdalen]]. Deler av ferden går over et bratt fjellparti som kalles Kamperhamrane med eldgamle, oppmurte steintrapper, derfra har ruta fått navnet sitt. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av [[Riksantikvaren]] og [[Turistforeningen]] i samarbeid.</onlyinclude>
	'''[[Ferdselsvegen over Kamperhamrane]]''' er en av de eldste ferdselsvegene over fjellet mellom mellom øst- og vestnorge. Ruta går fra [[Sunndalen]] innerst i [[Oppstryn]], østover over fjellet og gjennom Rauddalen til [[Skjåk]] i [[Gudbrandsdalen]]. Deler av ferden går over et bratt fjellparti som kalles Kamperhamrane med eldgamle, oppmurte steintrapper, derfra har ruta fått navnet sitt. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av [[Riksantikvaren]] og [[Turistforeningen]] i samarbeid.
	</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Raudalen kartskisse.jpg\|Ferdselsvegen fra Skjåk til Stryn over Kamperhamrane. Kartskisse fra 1976.\|Ola Storbråten/Årbok for Gudbrandsdalen.}}		{{thumb høyre\|Raudalen kartskisse.jpg\|Ferdselsvegen fra Skjåk til Stryn over Kamperhamrane. Kartskisse fra 1976.\|Ola Storbråten/Årbok for Gudbrandsdalen.}}
	== Historie ==		== Historie ==
Linje 8:		Linje 6:

	== Beskrivelse av turen ==		== Beskrivelse av turen ==
	~~<onlyinclude>~~
	{{thumb\|Skilt Kamperhamrane062.jpg\|Ruta er skiltet\|Louise Brunborg-Næss/Riksantikvaren}}		{{thumb\|Skilt Kamperhamrane062.jpg\|Ruta er skiltet\|Louise Brunborg-Næss/Riksantikvaren}}
	Kamperhamrane er en krevende tur å gå. Steintrappene over selve Kamperhamrane ble restaurert i 2013 av sherpaer fra Nepal, noe som gjør turen overkommelig for dagens turgåere. Ruta starter ved det nedlagte gårdsbruket i Sunndal, ca. 5 km å gå fra [[Folven]] i [[Hjelledalen]]. Fra Sunndal følger stien nordsiden av elva Sunndøla oppover dalen og passerer den imponerende Tverrelvsfossen. Snart ankommer man Sunndalssetra, i gamle dager siste mulighet for husly på denne siden av fjellet. Herfra begynner den bratte stigningen opp steintrappene i selve Kamperhamrane. På toppen viser en rekke store, gamle varder vei østover (se under). Ved Tjønnene på turens høyeste punkt, ca 1250 moh, er det flott utsikt både østover og vestover. Fra vannskillet forsvinner stien et stykke i det som heter Merradalsbotn på kartet. På 17- og 1800-tallet var hele dalen her dekket av en brearm av Sikilbreen, og stien gjennom dalen er derfor til dels lite synlig. Ettterhvert passeres Ytste og Nedre Leirvatn, ved det første vannet ligger en gammel gjeterbu, Kvitingsbua. Etter rundt tre mil og nesten 1000 meter stigning kommer man fram til den lille selvbetjente DNT-hytta [[Skridulaupbu]] helt i vestenden av Rauddalsvatnet.~~</onlyinclude>~~		<onlyinclude>Kamperhamrane er en krevende tur å gå. Steintrappene over selve Kamperhamrane ble restaurert i 2013 av sherpaer fra Nepal, noe som gjør turen overkommelig for dagens turgåere. Ruta starter ved det nedlagte gårdsbruket i Sunndal, ca. 5 km å gå fra [[Folven]] i [[Hjelledalen]]. Fra Sunndal følger stien nordsiden av elva Sunndøla oppover dalen og passerer den imponerende Tverrelvsfossen. Snart ankommer man Sunndalssetra, i gamle dager siste mulighet for husly på denne siden av fjellet. Herfra begynner den bratte stigningen opp steintrappene i selve Kamperhamrane.</onlyinclude> På toppen viser en rekke store, gamle varder vei østover (se under). Ved Tjønnene på turens høyeste punkt, ca 1250 moh, er det flott utsikt både østover og vestover. Fra vannskillet forsvinner stien et stykke i det som heter Merradalsbotn på kartet. På 17- og 1800-tallet var hele dalen her dekket av en brearm av Sikilbreen, og stien gjennom dalen er derfor til dels lite synlig. Ettterhvert passeres Ytste og Nedre Leirvatn, ved det første vannet ligger en gammel gjeterbu, Kvitingsbua. Etter rundt tre mil og nesten 1000 meter stigning kommer man fram til den lille selvbetjente DNT-hytta [[Skridulaupbu]] helt i vestenden av Rauddalsvatnet.

	Fra Skridulaupbu følger stien nordsiden av det mer enn én mil lange Rauddalsvatnet til Raudbergshalsen i østenden. Når man kommer over Raudberget har man et flott skue utover "Sjomannsslettene" og Framrustsetra, som var første destinasjon for «Fjordingene» som kom denne veien over fjellet. Det sies av Sjomannssletta har navnet sitt fra de som kom «fra sjøen (Skjåk-dialekt sjo)» vestpå.		Fra Skridulaupbu følger stien nordsiden av det mer enn én mil lange Rauddalsvatnet til Raudbergshalsen i østenden. Når man kommer over Raudberget har man et flott skue utover "Sjomannsslettene" og Framrustsetra, som var første destinasjon for «Fjordingene» som kom denne veien over fjellet. Det sies av Sjomannssletta har navnet sitt fra de som kom «fra sjøen (Skjåk-dialekt sjo)» vestpå.
Linje 60:		Linje 58:

	{{historiske vandreruter}}		{{historiske vandreruter}}
	{{F1}}{{artikkelkoord\|61.8995967\|N\|7.2388989\|Ø}}		{{F2}}{{artikkelkoord\|61.8995967\|N\|7.2388989\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 19. jun. 2018 kl. 07:48

2018-06-19T07:48:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 07:48
Linje 60:		Linje 60:

	{{historiske vandreruter}}		{{historiske vandreruter}}
	{{F1}}		{{F1}}{{artikkelkoord\|61.8995967\|N\|7.2388989\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: lenke bokhylla

2017-10-24T09:44:30Z

lenke bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2017 kl. 09:44
Linje 50:		Linje 50:
	* Bugge og Storm (oversettelse): ''Norges Kongesagaer - Sverres saga'', Kristiania 1914.		* Bugge og Storm (oversettelse): ''Norges Kongesagaer - Sverres saga'', Kristiania 1914.
	* Dalen, Bjørn: ''Historiske opplysninger om Pilegrimsveg fra Skjåk til Selje'' (notat), Skjåk 2009.		* Dalen, Bjørn: ''Historiske opplysninger om Pilegrimsveg fra Skjåk til Selje'' (notat), Skjåk 2009.
	* Hosar, Hans P.: ''Skjåk bygdebok bd. 1. Historia fram til 1537''. Skjåk kommune 1994.		* Hosar, Hans P.: ''Skjåk bygdebok bd. 1. Historia fram til 1537''. Skjåk kommune 1994. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007121204029}}
	* Standal, Ragnar: ''Vegar før vegar var'', Volda 1995.		* Standal, Ragnar: ''Vegar før vegar var'', Volda 1995.
	* Storbråten, Ola: «Ferdselsvegen gjennom Raudalen», i ''[[Årbok for Gudbrandsdalen\|Årbok for Gudbrandsdalen 1976]]''.		* Storbråten, Ola: «Ferdselsvegen gjennom Raudalen», i ''[[Årbok for Gudbrandsdalen\|Årbok for Gudbrandsdalen 1976]]''.