Fernanda Nissen - Sideversjonshistorikk

Emilhyttel: nyt bilde

2026-04-29T12:27:09Z

nyt bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2026 kl. 12:27
Linje 36:		Linje 36:

	=== Filmsensor ===		=== Filmsensor ===
			[[Fil:Fernanda Nissen.jpg\|miniatyr\|Fernanda Nissen.]]
	Fernanda Nissen var den ene av de to første norske filmsensorene, og den eneste kvinnen som i sin tid deltok med kontinuitet i den offentlige debatten om film. Det falt på den sosialistiske politikeren og teaterkritikeren Nissen å bli den ene av to filmsensorer ved etableringen av [[Statens Filmkontroll]] i 1913. Nissen hadde denne posten frem til 1920, da hun døde på en reise til Tyskland for å se film og teater. Som filmsenor var hun aktiv i offentligheten. Oppfatningen av henne ved utnevnelsen til filmsensor var vel stadig farget av skandalen hun var opphav til på 1890-tallet, da hun med to små barn ba om skilsmisse fra sin ektemann.		Fernanda Nissen var den ene av de to første norske filmsensorene, og den eneste kvinnen som i sin tid deltok med kontinuitet i den offentlige debatten om film. Det falt på den sosialistiske politikeren og teaterkritikeren Nissen å bli den ene av to filmsensorer ved etableringen av [[Statens Filmkontroll]] i 1913. Nissen hadde denne posten frem til 1920, da hun døde på en reise til Tyskland for å se film og teater. Som filmsenor var hun aktiv i offentligheten. Oppfatningen av henne ved utnevnelsen til filmsensor var vel stadig farget av skandalen hun var opphav til på 1890-tallet, da hun med to små barn ba om skilsmisse fra sin ektemann.

Cnyborg på 24. mar. 2026 kl. 11:12

2026-03-24T11:12:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2026 kl. 11:12
Linje 24:		Linje 24:
	Hennes første kvinnepolitiske nettverk - kretsen rundt Thoresen og Bugge - er allerede nevnt. Fernanda Nissen kom også inn i et nettverk av kvinnelige forfattere og kritikere, der det var kvinnesak og ikke politisk ståsted ellers som var det sentrale. Blant medlemmene av denne kretsen kan nevnes [[Nini Roll Anker]], [[Hulda Garborg]], [[Regine Normann]], [[Barbra Ring]] og [[Sigrid Undset]]. De sto i opposisjon til den liberale kvinnesaken, som de mente var for snever. I stedet helte de mot svenske Ellen Keys definisjon av kvinnerollen, der morsrollen er det sentrale. Den måtte være grunnlaget både for kvinners engasjement og for samfunnets oppvurdering av kvinner. De var også opptatt av at sosiale og religiøse forhold begrensa kvinners mulighet for seksuell og sanselig utfoldelse. Flere av kvinnene i kretsen hadde vært gjennom en skilsmisse, der de hadde opplevd nettopp slike begrensninger. Fernanda Nissen brukte blant annet anmeldelser av kvinnelige forfatteres tekster for å få fram dette. Hun var tilhenger av [[Katti Anker Møller]]s reformarbeid, og jobba som Møller for å få inn seksualopplysning i arbeider- og kvinnebevegelsen.		Hennes første kvinnepolitiske nettverk - kretsen rundt Thoresen og Bugge - er allerede nevnt. Fernanda Nissen kom også inn i et nettverk av kvinnelige forfattere og kritikere, der det var kvinnesak og ikke politisk ståsted ellers som var det sentrale. Blant medlemmene av denne kretsen kan nevnes [[Nini Roll Anker]], [[Hulda Garborg]], [[Regine Normann]], [[Barbra Ring]] og [[Sigrid Undset]]. De sto i opposisjon til den liberale kvinnesaken, som de mente var for snever. I stedet helte de mot svenske Ellen Keys definisjon av kvinnerollen, der morsrollen er det sentrale. Den måtte være grunnlaget både for kvinners engasjement og for samfunnets oppvurdering av kvinner. De var også opptatt av at sosiale og religiøse forhold begrensa kvinners mulighet for seksuell og sanselig utfoldelse. Flere av kvinnene i kretsen hadde vært gjennom en skilsmisse, der de hadde opplevd nettopp slike begrensninger. Fernanda Nissen brukte blant annet anmeldelser av kvinnelige forfatteres tekster for å få fram dette. Hun var tilhenger av [[Katti Anker Møller]]s reformarbeid, og jobba som Møller for å få inn seksualopplysning i arbeider- og kvinnebevegelsen.

	I 1893 ble Fernanda Nissen valgt inn i styret i [[Kristiania Arbeidersamfund]], som en av de første kvinnene. Hun var ~~vararepresentnant~~ i bystyret for Arbeiderpartiet fra 1905 til 1910, og fast representant fra 1911. Hun var også medlem av skolestyret, fengelsstyret og styret ~~ofr~~ [[Deichmanske bibliotek]]. Som kommunepolitiker gikk hun i bresjen for flere sosiale reformer, som oppretting av fødehjem, jordmorskoler og kommunale husmorskoler, flere og mer tilgjengelige bibliotek og så videre. Hun reiste ofte på foredragsturer og skrev i ''Social-Demokraten'' for å sikre støtte til disse reformene. Gjennom dette arbeidet ble hun svært populær, og ved valget i 1916 fikk hun flest stemmer av noen bystyrerepresentant i Kristiania. Året etter ble hun formann i det nye parkutvalget i byen, og kampen for flere grøntarealer ble viktig i hennes siste år. Også dette hang sammen med engasjementet for arbeiderklassen, de som ikke hadde hager og som sårt trengte grønne flekker i byen. Blant anleggene som ble planlagt i hennes tid som leder er [[Vigelandsparken]], [[Sofienbergparken]] og [[Torshovparken]].		I 1893 ble Fernanda Nissen valgt inn i styret i [[Kristiania Arbeidersamfund]], som en av de første kvinnene. Hun var vararepresentant i bystyret for Arbeiderpartiet fra 1905 til 1910, og fast representant fra 1911. Hun var også medlem av skolestyret, fengelsstyret og styret for [[Deichmanske bibliotek]]. Som kommunepolitiker gikk hun i bresjen for flere sosiale reformer, som oppretting av fødehjem, jordmorskoler og kommunale husmorskoler, flere og mer tilgjengelige bibliotek og så videre. Hun reiste ofte på foredragsturer og skrev i ''Social-Demokraten'' for å sikre støtte til disse reformene. Gjennom dette arbeidet ble hun svært populær, og ved valget i 1916 fikk hun flest stemmer av noen bystyrerepresentant i Kristiania. Året etter ble hun formann i det nye parkutvalget i byen, og kampen for flere grøntarealer ble viktig i hennes siste år. Også dette hang sammen med engasjementet for arbeiderklassen, de som ikke hadde hager og som sårt trengte grønne flekker i byen. Blant anleggene som ble planlagt i hennes tid som leder er [[Vigelandsparken]], [[Sofienbergparken]] og [[Torshovparken]].

	Oscar Egede Nissen døde i 1911. Ekteskapet mellom de to hadde vært nært og varmt, og hun kom aldri helt over denne sorgen. I sin fortvilelse tydde hun blant annet til spiritistiske seanser, som var populære på den tida, for å få kontakt med ham.		Oscar Egede Nissen døde i 1911. Ekteskapet mellom de to hadde vært nært og varmt, og hun kom aldri helt over denne sorgen. I sin fortvilelse tydde hun blant annet til spiritistiske seanser, som var populære på den tida, for å få kontakt med ham.
Linje 34:		Linje 34:

	Fernanda Nissens gate på [[Sagene (strøk)\|Sagene]] fikk navn etter henne i 1923. Den ble i 2003 en del av [[Fjørtofts gate (Oslo)\|Fjørtofts gate]], og i stedet fikk ei ny gate i [[Nydalen (strøk)\|Nydalen]] navnet [[Fernanda Nissens gate (Oslo)\|Fernanda Nissens gate]]. I [[Trondheim]] fikk [[Fernanda Nissens veg (Trondheim)\|Fernanda Nissens veg]] navn etter henne i 1959. Det ble reist et minnesmerke over Fernanda Nissen i Torshovparken i 1931. Oslo kommunale husmorskole skifta navn til [[Fernanda Nissens videregående skole]].		Fernanda Nissens gate på [[Sagene (strøk)\|Sagene]] fikk navn etter henne i 1923. Den ble i 2003 en del av [[Fjørtofts gate (Oslo)\|Fjørtofts gate]], og i stedet fikk ei ny gate i [[Nydalen (strøk)\|Nydalen]] navnet [[Fernanda Nissens gate (Oslo)\|Fernanda Nissens gate]]. I [[Trondheim]] fikk [[Fernanda Nissens veg (Trondheim)\|Fernanda Nissens veg]] navn etter henne i 1959. Det ble reist et minnesmerke over Fernanda Nissen i Torshovparken i 1931. Oslo kommunale husmorskole skifta navn til [[Fernanda Nissens videregående skole]].

			=== Filmsensor ===
			Fernanda Nissen var den ene av de to første norske filmsensorene, og den eneste kvinnen som i sin tid deltok med kontinuitet i den offentlige debatten om film. Det falt på den sosialistiske politikeren og teaterkritikeren Nissen å bli den ene av to filmsensorer ved etableringen av [[Statens Filmkontroll]] i 1913. Nissen hadde denne posten frem til 1920, da hun døde på en reise til Tyskland for å se film og teater. Som filmsenor var hun aktiv i offentligheten. Oppfatningen av henne ved utnevnelsen til filmsensor var vel stadig farget av skandalen hun var opphav til på 1890-tallet, da hun med to små barn ba om skilsmisse fra sin ektemann.

			I debatten som ledet opp til Kinoloven av 1913 hadde Nissen markert seg som en motstander av filmsensur på nasjonalt nivå. Hun mente at etableringen av en sentralt sensurinstans kom for sent, særlig fordi filmmediet var i en overgangsfase mellom den tidlige umodenhet og sin sanne identitet som kunstform, ifølge Social-Demokraten av samme år.<ref>''Social-Demokraten'' 19.05.1913</ref> Som et eksempel på denne modenheten viste Nissen til det tyske dramaet ''Das Mädchen ohne Vaterland/Piken uten hjemland'' (1911, regi Urban Gad) hvor den danske filmstjernen Asta Nielsen spilte sigøynerske og spion. Tilgjengelige stills fra filmen, som viser en erotisk, utfordrende og tobakksrøykende Asta Nielsen, antyder at filmens stjerne ikke hadde skapt en skikkelse i pakt med tidens kvinneideal. Nissen siteres i ''Social-Demokraten'' hvor hun roser filmen for å fremvise skuespillerinnens «slanke, spænstige legeme» og hvor hun argumenterer for at filmen fremmer gode verdier. Nissens sympati for Asta Nielsens fremstilling kan forståes i lys av det faktum at hun selv hadde slåss for kvinnenes emansipasjon. På 1880-tallet hadde hun og hennes vennekrets antatt en urban livsstil, klippet håret kort, røykt sigaretter offentlig og deltatt i tidens kulturdebatter og politiske debatter, ifølge hennes biograf Kari Skjønsberg.

			Men hvis hun var permissiv, hvordan fungerte hun som sensor? Her er bildet ikke uten videre klart og det er behov for mer forskning. Men de mange utenlandske filmene som fant et kinopublikum i Norge utfordret Nissens positive syn på film. I en artikkel i Social-Demokraten beskrev hun hvordan hun mislikte å måtte gjengi innholdet i filmene hun sensurerte. Disse var «avskyelige smaa gjengivelser av indholdet» (Social-Demokraten 28.01.1915), ifølge Fernanda Nissen. Men disse «gjengivelsene», som er dokumentert på sensurkortene, gjengir ikke utelukkende intriger som bød en teaterkritiker sterkt i mot, men også handlinger hun fant ganske interessante. Når hun argumenterte for forbud uttrykte hun også tvil om sine egne avgjørelser. Vi kan lese denne nølingen i formuleringer som «forraaende innhold – trods de mange udmerket, ordnede scener», «maa desværre paa grund av grov sensation for barns skyld forkastes – trods det glimrende spil og logiske indhold» eller «glimrende, men for rædselsfuld». Det var tydeligvis noen flotte øyeblikk også i filmene hun måtte klippe i. Hennes tvil merkes også når sensuren ble kritisert og hun måtte kommentere klagene overfor Justisdepartementet. Hun syntes ikke redd for å innrømme at sensurarbeidet innebar vanskelige avgjørelser. Snarere enn å forsvare alle klipp eller at hun har latt en film gå uten klipp, legger hun vekt på sensorens variable humør og tilsvarende variable evne til å bedømme, og hun er villig til å ta diskusjonen om hvorvidt en avgjørelse er feil (Nissen i brev til Justisdepartementet 21.08.1917). I et intervju i avisen Den 17. mai etter fire år som sensor synes hun verken særlig liberal eller tvetydig. I motsetning til tidligere utsagn er hun nå fremmed for idéen om at film har noe med kunst å gjøre. Igjen synes det som om sensurarbeidet har utfordret hennes posistive syn på film. Hun vil ikke en gang åpne for at film kan skape interesse for kunst: «Det trur eg slett ikkje. Filmen gjer folk flate og late. Ikkje ein film, men mange», blir hun sitert (Den 17. mai 18.04.1917). Men selv her hevder hun at til tross for de mange dårlige filmene, har den generelle kvaliteten bedret seg gjennom årene. Og selv om hun stiller grunnleggende spørsmål ved filmens verdi i Den 17. mai, forsvarte hun sin liberale holdning til nakenhet på film i et intervju med magasinet Helt og Skurk i 1918. Her argumenterer hun for at klær er unødvendig i møte med en vakker menneskekropp, «en skikkelse er som en lovsang til naturens skjønhet» (Helt og Skurk nr 15, 1917), hevder hun. Hun er åpen for at fremstilling av nakenhet kan være nødvendig og eksemplifiserer dette med en «aldeles ypperlig badefilm». Ifølge Nissen hadde denne filmen «en ung vakker kvinde [som] fløi frem og tilbake paa stranden og op og ned i vandet». Dette var ikke problematisk. Fernanda fant scenen vakker. Men så «[…] dukket to herrer med monocle op. De kikket meget interessert paa damen og gliste og lo». Sensoren fant dettte motbydelig, og klippet vekk de to herrene og deres blikk. Dermed fikk «[…] den unge, vakre kvinde lov til at bade i fred og ro og filmen kunde passere». At publikummerne fikk se den badende skjønnheten uten innslag av mannlig voyeurisme var akseptabelt for Fernanda. Filmsensur var kontroversielt og det samme ble sensorene.

			Før hun begynte i stillingen ble Nissen, som tidligere antydet, oppfattet som moralsk sett ganske liberal. Men når sensuren forårsaket kontroverser og forargelse var det den frigjorte Fernanda Nissen som ble karikert som den sinte, gamle, aseksuelle sensoren med saksen, ikke hennes atskillig mer konservative mannlige kollega, ifølge Sigurd Evensmo i hans norske filmhistorie Det store tivoli (1967: 81). Evensmo beskriver Fernanda Nissens kloke diskresjon og forfriskende temperament, og peker også på hennes kritikk av mangelen på politisk engasjement i filmene. Han antyder at på hennes tid var det ikke rom for en politisk radikal sensor. I sin historie om arbeiderbevegelsens amatørteatre beskriver Jostein Gripsrud Fernanda Nissen kritikk av populærteater, og tillegger henne en ganske konservativ posisjon som kulturpedagog.. Når han senere beskriver norske filmsensorer i stumfilmtiden, nyanserer han dette bildet ved å vektlegge hennes liberale holdning til det erotiske (Dahl, m.fl. 1996). Tanya Pedersen Nymo, som har skrevet om den norske filmsensurens tidlige historie, følger i hovedsak Gripsruds forståelse av Nissen som en middeklassekvinne som ønsker å løfte arbeiderklassen og engasjere dens medlemmer i middelklassens kultur og kunst. Dette er grunnleggende korrekt, men Nissens posisjon er også mer komplisert. I debatten om filmsensuren representerte Kvinners Nasjonalråd den kulturkonservative posisjonen. Arbeiderkvinnene, hvor Fernanda Nissen var en ledende skikkelse, aldri gikk i forbund med NKN og deres posisjoner. Når Nissen defineres som en konservativ pedagog i kulturelle spørsmål ser man bort fra de progressive sidene ved hennes filmsensur med den åpne og liberale holdningen til seksualitet. Det er åpenbart at det finnes interessemotsetninger og verdikonflikter hos Fernanda Nissen som filmsensor, og hennes praksis synes på samme tid ambivalent, motsetningsfylt og utforskende. Hennes holdninger til film er særlig interessante fordi hun, så vidt vi vet, var den eneste kvinnen som på denne tiden deltok i den offentlig debatten om film. Dette var en tid hvor det var skarpe debatter om hvordan film skulle defineres, reguleres, forståes, både internasjonalt og i Norge. Hennes arbeid som filmsensor har imidlertid blitt en parentes i vår samtids forståelse av hennes liv og verk. Dette understreker behovet for ytterligere forskning for å belyse Fernanda Nissens bidrag til den offentlige filmdiskursen i stumfilmtiden.

	== Fernanda Nissen-seminaret ==		== Fernanda Nissen-seminaret ==
Linje 45:		Linje 54:
	* ''Morgenbladet 1920.04.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19200406_102_170_1\|side=3}}.		* ''Morgenbladet 1920.04.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19200406_102_170_1\|side=3}}.
	* [https://www.arbeiderpartiet.no/arrangementer/fernanda-nissen-seminaret/ Fernanda Nissen-seminaret]		* [https://www.arbeiderpartiet.no/arrangementer/fernanda-nissen-seminaret/ Fernanda Nissen-seminaret]
			* Dahl, Hans Fredrik m.fl. Kinoens Mørke. Fjernsynets lys. Levende bilder i Norge gjennom 100 år. Oslo: Gyldendal 1996
			* Evensmo, Sigurd, Det store tivoli. Film og kino i Norge gjennom 70 år. Oslo: Gyldendal 1967
			* Gripsrud, Jostein, La denne vår scene bli flammen.Oslo: Universitetsforlaget, 1981.
			* Kuhn, Anette, Cinema, Censorship and Sexuality 1909-1925. London: Routledge, 1988.
			* Nymo, Tanya P., Slibrige scener – listige knep. Statens filmkontroll og den moralske orden 1913-1940. Oslo: Spartacus, 2003
			* Myrstad, Anne Marit, Melodrama, kjønn og nasjon. En studie av norske bygdefilmer 1920 – 1930, Dr. art. avhandling, Universitetet i Trondheim, 1996
			* Myrstad, Anne Marit: Artikkel på nettstedet [[Nordikc Women in Film]].
			* Skjønsberg, Kari, Fernanda Nissen Oslo: Tiden Norsk Forlag 1978
			* Sæbø, Elsa, Fernanda Nissen: litteratur- og teaterkritiker. Hovedoppgave, Universitetet i Oslo, 1983

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Marianne Wiig på 8. apr. 2025 kl. 22:35

2025-04-08T22:35:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2025 kl. 22:35
Linje 29:		Linje 29:

	{{thumb\|Filmsensorer 1914 adresseboks Kristiania.JPG\|Fernanda Nissen ble i 1913 en av Norges første filmsensorer. Fra Adressebok for Kristiania 1914.}}		{{thumb\|Filmsensorer 1914 adresseboks Kristiania.JPG\|Fernanda Nissen ble i 1913 en av Norges første filmsensorer. Fra Adressebok for Kristiania 1914.}}
	Fernanda Nissen dro i 1920 sammen med Hulda Garborg til Tyskland. Nissen hadde i 1913 blitt en av de første filmsensorene i Norge, og de skulle blant annet se på tysk film og teater for å hente lærdom der. Men det var også en annen hensikt med reisa; de skulle se på Ruhr-området hvor revolusjonære hadde tatt makta. Under reisa ble Fernanda Nissen rammet av spanskesyken med etterfølgende lungebetennelse. Hun døde på sykehuset i Barmen, og ble kremert i Tyskland. Hulda Garborg brakte urna til Kristiania.		Fernanda Nissen dro i 1920 sammen med Hulda Garborg til Tyskland. Nissen hadde i 1913 blitt en av de første filmsensorene i Norge, og de skulle blant annet se på tysk film og teater for å hente lærdom der. Men det var også en annen hensikt med reisa; de skulle se på Ruhr-området hvor revolusjonære hadde tatt makta. Under reisa ble Fernanda Nissen rammet av spanskesyken med etterfølgende lungebetennelse. Hun døde på sykehuset i Barmen og ble kremert i Tyskland. Hulda Garborg brakte urna til Kristiania.

	I 1918 hadde det vært strid i Arbeiderpartiet, og den radikale opposisjonen tok kontroll på landsmøtet. Fernanda Nissen tilhørte den reformistiske fløyen, og valgte å gå ut av partiet. Allikevel regna partiet henne som en av sine, og det ble arrangert et stort minnemøte på [[Folkets hus (Oslo)\|Folkets hus]]. Deretter ble hennes aske blanda med mannens, og fellesurna ble satt ned på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].		I 1918 hadde det vært strid i Arbeiderpartiet, og den radikale opposisjonen tok kontroll på landsmøtet. Fernanda Nissen tilhørte den reformistiske fløyen, og valgte å gå ut av partiet. Allikevel regna partiet henne som en av sine, og det ble arrangert et stort minnemøte på [[Folkets hus (Oslo)\|Folkets hus]]. Deretter ble hennes aske blanda med mannens, og fellesurna ble satt ned på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].

Marianne Wiig: tilføy

2025-04-08T22:35:16Z

tilføy

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2025 kl. 22:35
Linje 29:		Linje 29:

	{{thumb\|Filmsensorer 1914 adresseboks Kristiania.JPG\|Fernanda Nissen ble i 1913 en av Norges første filmsensorer. Fra Adressebok for Kristiania 1914.}}		{{thumb\|Filmsensorer 1914 adresseboks Kristiania.JPG\|Fernanda Nissen ble i 1913 en av Norges første filmsensorer. Fra Adressebok for Kristiania 1914.}}
	Fernanda Nissen dro i 1920 sammen med Hulda Garborg til Tyskland. Nissen hadde i 1913 blitt en av de første filmsensorene i Norge, og de skulle blant annet se på tysk film og teater for å hente lærdom der. Men det var også en annen hensikt med reisa; de skulle se på Ruhr-området hvor revolusjonære hadde tatt makta. Under reisa ble Fernanda Nissen ~~syk og døde~~. Hun ble kremert i Tyskland~~, og~~ Hulda Garborg brakte urna til Kristiania.		Fernanda Nissen dro i 1920 sammen med Hulda Garborg til Tyskland. Nissen hadde i 1913 blitt en av de første filmsensorene i Norge, og de skulle blant annet se på tysk film og teater for å hente lærdom der. Men det var også en annen hensikt med reisa; de skulle se på Ruhr-området hvor revolusjonære hadde tatt makta. Under reisa ble Fernanda Nissen rammet av spanskesyken med etterfølgende lungebetennelse. Hun døde på sykehuset i Barmen, og ble kremert i Tyskland. Hulda Garborg brakte urna til Kristiania.

	I 1918 hadde det vært strid i Arbeiderpartiet, og den radikale opposisjonen tok kontroll på landsmøtet. Fernanda Nissen tilhørte den reformistiske fløyen, og valgte å gå ut av partiet. Allikevel regna partiet henne som en av sine, og det ble arrangert et stort minnemøte på [[Folkets hus (Oslo)\|Folkets hus]]. Deretter ble hennes aske blanda med mannens, og fellesurna ble satt ned på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].		I 1918 hadde det vært strid i Arbeiderpartiet, og den radikale opposisjonen tok kontroll på landsmøtet. Fernanda Nissen tilhørte den reformistiske fløyen, og valgte å gå ut av partiet. Allikevel regna partiet henne som en av sine, og det ble arrangert et stort minnemøte på [[Folkets hus (Oslo)\|Folkets hus]]. Deretter ble hennes aske blanda med mannens, og fellesurna ble satt ned på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].
Linje 42:		Linje 42:
	* Iversen, Irene: [https://nbl.snl.no/Fernanda_Nissen Fernanda Nissen] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Iversen, Irene: [https://nbl.snl.no/Fernanda_Nissen Fernanda Nissen] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{hbr1-1\|pf01037045005501\|Fernanda Nissen}}.		* {{hbr1-1\|pf01037045005501\|Fernanda Nissen}}.
	* {{Oslo byleksikon 2010}}.		* {{Oslo byleksikon 2010}}
			* ''Morgenbladet 1920.04.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19200406_102_170_1\|side=3}}.
	* [https://www.arbeiderpartiet.no/arrangementer/fernanda-nissen-seminaret/ Fernanda Nissen-seminaret]		* [https://www.arbeiderpartiet.no/arrangementer/fernanda-nissen-seminaret/ Fernanda Nissen-seminaret]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:11:59Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:11
Linje 50:		Linje 50:
	{{DEFAULTSORT:Nissen, Fernanda}}		{{DEFAULTSORT:Nissen, Fernanda}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Journalister]]		[[Kategori:Journalister]]
	[[Kategori:Ap-politikere]]		[[Kategori:Ap-politikere]]
	[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]		[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]

EvaRogneflåten på 26. mar. 2020 kl. 09:25

2020-03-26T09:25:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2020 kl. 09:25
Linje 36:		Linje 36:

	== Fernanda Nissen-seminaret ==		== Fernanda Nissen-seminaret ==
	Arbeiderpartiets kvinnenettverk hedrer kvinnesaksforkjemper Fernanda Nissens minne ved å arrangere årlige seminar i hennes navn. Fernanda Nissen-seminaret er et åpent seminar om likestillingspolitikk, kjønnsforskjeller og politiske ansvar fremover. Fernanda Nissen seminaret ble arrangert for første gang i 2014, det var også i 2014 første gang Rachel Grepp-prisen ble delt ut, og prisen har siden blitt delt ut nesten hvert år.		Arbeiderpartiets kvinnenettverk hedrer kvinnesaksforkjemper Fernanda Nissens minne ved å arrangere årlige seminar i hennes navn. Fernanda Nissen-seminaret er et åpent seminar om likestillingspolitikk, kjønnsforskjeller og politiske ansvar fremover. Fernanda Nissen seminaret ble arrangert for første gang i 2014, det var også i 2014 første gang [[Rachel Grepp-prisen]] ble delt ut, og prisen har siden blitt delt ut nesten hvert år.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

EvaRogneflåten: /* Fernanda Nissen-seminaret */

2020-03-26T09:25:01Z

Fernanda Nissen-seminaret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2020 kl. 09:25
Linje 36:		Linje 36:

	== Fernanda Nissen-seminaret ==		== Fernanda Nissen-seminaret ==
	Arbeiderpartiets kvinnenettverk hedrer kvinnesaksforkjemper Fernanda Nissens minne ved å arrangere årlige seminar i hennes navn. Fernanda Nissen-seminaret er et åpent seminar om likestillingspolitikk, kjønnsforskjeller og politiske ansvar fremover.		Arbeiderpartiets kvinnenettverk hedrer kvinnesaksforkjemper Fernanda Nissens minne ved å arrangere årlige seminar i hennes navn. Fernanda Nissen-seminaret er et åpent seminar om likestillingspolitikk, kjønnsforskjeller og politiske ansvar fremover. Fernanda Nissen seminaret ble arrangert for første gang i 2014, det var også i 2014 første gang Rachel Grepp-prisen ble delt ut, og prisen har siden blitt delt ut nesten hvert år.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Vidariv: /* Litteratur og kilder */ podkast

2020-02-19T12:39:47Z

Litteratur og kilder: podkast

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2020 kl. 12:39
Linje 44:		Linje 44:
	* {{Oslo byleksikon 2010}}.		* {{Oslo byleksikon 2010}}.
	* [https://www.arbeiderpartiet.no/arrangementer/fernanda-nissen-seminaret/ Fernanda Nissen-seminaret]		* [https://www.arbeiderpartiet.no/arrangementer/fernanda-nissen-seminaret/ Fernanda Nissen-seminaret]

			== Eksterne lenker ==
			*[https://www.nb.no/historier-fra-samlingen/kvinnen-med-saksen/ ''Kvinnen med saksen'' - Podkast fra Nasjonalbiblioteket om Fernanda Nissens liv]

	{{DEFAULTSORT:Nissen, Fernanda}}		{{DEFAULTSORT:Nissen, Fernanda}}

Kallrustad: F1, {{bm}}

2019-10-15T11:26:15Z

F1, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2019 kl. 11:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Portrett av kvinnesaksforkjemperen Fernanda Nissen - no-nb digifoto 20160308 00120 blds 02913.jpg\|Portrett av kvinnesaksforkjemperen Fernanda Nissen\|[[Ludvig Forbech]] / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|Portrett av kvinnesaksforkjemperen Fernanda Nissen - no-nb digifoto 20160308 00120 blds 02913.jpg\|Portrett av kvinnesaksforkjemperen Fernanda Nissen\|[[Ludvig Forbech]] / Nasjonalbiblioteket}}
	{{thumb\|Fernanda Nissen med en gruppe uidentifiserte kvinner som strikker - no-nb digifoto 20160308 00279 blds 04513.jpg\|Fernanda Nissen (ytterst til høyre) sammen med kvinner som strikker.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|Fernanda Nissen med en gruppe uidentifiserte kvinner som strikker - no-nb digifoto 20160308 00279 blds 04513.jpg\|Fernanda Nissen (ytterst til høyre) sammen med kvinner som strikker.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	{{thumb\|Torshovparken byste Fernanda Nissen 2013.jpg\|Byste av Fernanda Nissen i Torshovparken, utført av [[Wilhelm Rasmussen]] (1931).\|Stig Rune Pedersen\|2013}}		<onlyinclude>{{thumb\|Torshovparken byste Fernanda Nissen 2013.jpg\|Byste av Fernanda Nissen i Torshovparken, utført av [[Wilhelm Rasmussen]] (1931).\|Stig Rune Pedersen\|2013}}
	'''[[Fernanda Nissen\|Petra Georgine Fernanda Nissen]]''' f. Thomesen (født [[15. august]] [[1862]] i [[Sannidal]], død [[3. april]] [[1920]] i [[Tyskland]]) var journalist, litteraturkritiker, politiker og kvinnesakskvinne. Som kommunepolitiker for [[Arbeiderpartiet]] i [[Oslo\|Kristiania]] markerte hun seg sterkt blant annet innen sosialpolitikk og byplanlegging.		'''[[Fernanda Nissen\|Petra Georgine Fernanda Nissen]]''' f. Thomesen (født [[15. august]] [[1862]] i [[Sannidal]], død [[3. april]] [[1920]] i [[Tyskland]]) var journalist, litteraturkritiker, politiker og kvinnesakskvinne. Som kommunepolitiker for [[Arbeiderpartiet]] i [[Oslo\|Kristiania]] markerte hun seg sterkt blant annet innen sosialpolitikk og byplanlegging. </onlyinclude>

	==Familie og slekt==		==Familie og slekt==

	Hun var datter av skipsreder, verftseier og konsul [[Thomas Thomesen (1816–1887)\|Thomas Thomesen]] (1816-1887) og [[Bertha Marthine Olea Debes]] (1825–1876).		<onlyinclude>Hun var datter av skipsreder, verftseier og konsul [[Thomas Thomesen (1816–1887)\|Thomas Thomesen]] (1816-1887) og [[Bertha Marthine Olea Debes]] (1825–1876).

	Den 17. oktober 1882 ble hun gift i [[Bergen]] med redaktør [[Lars Kristian Holst (1848–1915)\|Lars Kristian Holst]] (1848–1915). Dette ekteskapet ble oppløst i 1895. De hadde to barn: Gunvor, som døde 15 år gammel, og sønnen Helge.		Den 17. oktober 1882 ble hun gift i [[Bergen]] med redaktør [[Lars Kristian Holst (1848–1915)\|Lars Kristian Holst]] (1848–1915). Dette ekteskapet ble oppløst i 1895. De hadde to barn: Gunvor, som døde 15 år gammel, og sønnen Helge.</onlyinclude>

	Hun gifta seg så for andre gang den 5. mai 1895 i Gøteborg med lege [[Oscar Egede Nissen]] (1843–1911).		Hun gifta seg så for andre gang den 5. mai 1895 i Gøteborg med lege [[Oscar Egede Nissen]] (1843–1911).
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Dødsfall i 1920]]		[[Kategori:Dødsfall i 1920]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{bm}}
			{{F1}}

EvaRogneflåten på 25. jan. 2019 kl. 13:07

2019-01-25T13:07:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2019 kl. 13:07
Linje 34:		Linje 34:

	Fernanda Nissens gate på [[Sagene (strøk)\|Sagene]] fikk navn etter henne i 1923. Den ble i 2003 en del av [[Fjørtofts gate (Oslo)\|Fjørtofts gate]], og i stedet fikk ei ny gate i [[Nydalen (strøk)\|Nydalen]] navnet [[Fernanda Nissens gate (Oslo)\|Fernanda Nissens gate]]. I [[Trondheim]] fikk [[Fernanda Nissens veg (Trondheim)\|Fernanda Nissens veg]] navn etter henne i 1959. Det ble reist et minnesmerke over Fernanda Nissen i Torshovparken i 1931. Oslo kommunale husmorskole skifta navn til [[Fernanda Nissens videregående skole]].		Fernanda Nissens gate på [[Sagene (strøk)\|Sagene]] fikk navn etter henne i 1923. Den ble i 2003 en del av [[Fjørtofts gate (Oslo)\|Fjørtofts gate]], og i stedet fikk ei ny gate i [[Nydalen (strøk)\|Nydalen]] navnet [[Fernanda Nissens gate (Oslo)\|Fernanda Nissens gate]]. I [[Trondheim]] fikk [[Fernanda Nissens veg (Trondheim)\|Fernanda Nissens veg]] navn etter henne i 1959. Det ble reist et minnesmerke over Fernanda Nissen i Torshovparken i 1931. Oslo kommunale husmorskole skifta navn til [[Fernanda Nissens videregående skole]].

			== Fernanda Nissen-seminaret ==
			Arbeiderpartiets kvinnenettverk hedrer kvinnesaksforkjemper Fernanda Nissens minne ved å arrangere årlige seminar i hennes navn. Fernanda Nissen-seminaret er et åpent seminar om likestillingspolitikk, kjønnsforskjeller og politiske ansvar fremover.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
Linje 40:		Linje 43:
	* {{hbr1-1\|pf01037045005501\|Fernanda Nissen}}.		* {{hbr1-1\|pf01037045005501\|Fernanda Nissen}}.
	* {{Oslo byleksikon 2010}}.		* {{Oslo byleksikon 2010}}.
			* [https://www.arbeiderpartiet.no/arrangementer/fernanda-nissen-seminaret/ Fernanda Nissen-seminaret]

	{{DEFAULTSORT:Nissen, Fernanda}}		{{DEFAULTSORT:Nissen, Fernanda}}