Fet og Rælingen Sparebank - Sideversjonshistorikk

Nils Steinar Våge: Språkformsmal

2021-05-10T07:47:05Z

Språkformsmal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2021 kl. 07:47
Linje 116:		Linje 116:
	[[Kategori:Sparebanker]]		[[Kategori:Sparebanker]]
	[[Kategori:Etableringer i 1847]]		[[Kategori:Etableringer i 1847]]
			{{bm}}

Cnyborg på 4. mar. 2021 kl. 08:06

2021-03-04T08:06:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2021 kl. 08:06
Linje 15:		Linje 15:
	{{thumb\|Niels Rosing Bull.jpg\|Sokneprest og ordfører Niels Rosing Bull ble første leder av Fet og Rælingen Sparebanks styre.\|Kvaal 1947.}}		{{thumb\|Niels Rosing Bull.jpg\|Sokneprest og ordfører Niels Rosing Bull ble første leder av Fet og Rælingen Sparebanks styre.\|Kvaal 1947.}}
	==Bygdas mest betrodde menn styrte banken==		==Bygdas mest betrodde menn styrte banken==
	Sokneprest og ordfører [[Niels Rosing Bull]] ble valgt til formann i den første bankdireksjonen, og den utgjorde i tillegg lensmann [[Johan Christian Pind]] og tre av de største gårdbrukerne i bygda: [[Hans Olsen Holt]], [[Hans Olsen Jahr]] og [[Hans Olsen Skovholt]].<ref>Kvaal 1947, s. 7</ref> Fram mot 1900 satt noen av bygdas mest bemidlede og betrodde menn i både forstanderskapet og direksjonen, og slik var bankledelsen vanligvis satt sammen i sparebankene som ble opprettet på dette tidspunktet. Bankene hadde dermed en halvoffentlig karakter fordi det var vanlig at det satt folk fra formannskapet og representantskapet (kommunestyret) i bankstyret. <ref>Seiersted 1973, s. 61</ref>		Sokneprest og ordfører [[Niels Rosing Bull (1804–1857)\|Niels Rosing Bull]] ble valgt til formann i den første bankdireksjonen, og den utgjorde i tillegg lensmann [[Johan Christian Pind]] og tre av de største gårdbrukerne i bygda: [[Hans Olsen Holt]], [[Hans Olsen Jahr]] og [[Hans Olsen Skovholt]].<ref>Kvaal 1947, s. 7</ref> Fram mot 1900 satt noen av bygdas mest bemidlede og betrodde menn i både forstanderskapet og direksjonen, og slik var bankledelsen vanligvis satt sammen i sparebankene som ble opprettet på dette tidspunktet. Bankene hadde dermed en halvoffentlig karakter fordi det var vanlig at det satt folk fra formannskapet og representantskapet (kommunestyret) i bankstyret. <ref>Seiersted 1973, s. 61</ref>

	Sjøl om vi ikke har oversikt over hvem som lånte i Fet og Rælingen sparebank i den tida protokollene mangler, er det naturlig at de fleste var bønder. Fet-bøndene unngikk nå private lån med høye renter fordi de fikk rimelige lån i sparebanken. Renta lå i flere tiår mellom 4 og 5 %, men avdragstida var kort. Banken la på denne måten til rette for at bøndene kunne utvikle jordbruket. På landsbasis gikk 90 % av sparebankenes lån til store og mellomstore bruk. <ref>Pryser 1999 , s. 144</ref>. Det er ingen grunn til å tro at forholdene var annerledes i Fet. Bankene var derfor med og fremmet hamskiftet.		Sjøl om vi ikke har oversikt over hvem som lånte i Fet og Rælingen sparebank i den tida protokollene mangler, er det naturlig at de fleste var bønder. Fet-bøndene unngikk nå private lån med høye renter fordi de fikk rimelige lån i sparebanken. Renta lå i flere tiår mellom 4 og 5 %, men avdragstida var kort. Banken la på denne måten til rette for at bøndene kunne utvikle jordbruket. På landsbasis gikk 90 % av sparebankenes lån til store og mellomstore bruk. <ref>Pryser 1999 , s. 144</ref>. Det er ingen grunn til å tro at forholdene var annerledes i Fet. Bankene var derfor med og fremmet hamskiftet.
Linje 23:		Linje 23:
	Tabell 1.Innskytere i Fet Sparebank i 1848 <ref>Kvaal 1947, s. 28</ref>		Tabell 1.Innskytere i Fet Sparebank i 1848 <ref>Kvaal 1947, s. 28</ref>

	{\|class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|-		\|-
	!Innskytergrupper		!Innskytergrupper
	!Antall		!Antall
	\|-_		\|- _
	\|Gårdbrukere		\|Gårdbrukere
	\|75		\|75
Linje 96:		Linje 96:

	==Noter==		==Noter==
	<references/>		<references />

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
Linje 108:		Linje 108:
	*Thue, Lars: ''Forandring og forankring. Sparebankene i Norge 1822-2014''. Oslo 2014.		*Thue, Lars: ''Forandring og forankring. Sparebankene i Norge 1822-2014''. Oslo 2014.
	*Våge, Nils Steinar:«De første kredittinstitusjonene i Fet og Rælingen kommune». I ''Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift'', 2006.		*Våge, Nils Steinar:«De første kredittinstitusjonene i Fet og Rælingen kommune». I ''Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift'', 2006.


	[[Kategori:Fet]]		[[Kategori:Fet]]

Nils Steinar Våge: Korr. lenke

2021-01-29T07:09:04Z

Korr. lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2021 kl. 07:09
Linje 88:		Linje 88:

	==Filialer i Skedsmo og i Rælingen==		==Filialer i Skedsmo og i Rælingen==
	Fra 9. november 1939 hadde banken en kontordag i uka i Rælingen på [[Lille Strøm (Rælingen)\|Lille Strøm gård]]. Kontortida var fra 15-18. Hadde folk ærend i banken før den tid, måtte de dra til Fet. Men noen benyttet seg av bygdas representanter i bankstyret ved å la dem ordne banksaker for seg. Særlig benyttet folk seg av Chr. J. Hoel. Han gikk under navnet Rælingsbanken fordi han utførte banktjenester for sambygdinger i de 32 åra han satt i bankdireksjonen. Etter krigen ble åpningstidene utvidet, og banken flyttet til et annet lokale.		Fra 9. november 1939 hadde banken en kontordag i uka i Rælingen på [[Lille Strøm gård (Rælingen)\|Lille Strøm gård]]. Kontortida var fra 15-18. Hadde folk ærend i banken før den tid, måtte de dra til Fet. Men noen benyttet seg av bygdas representanter i bankstyret ved å la dem ordne banksaker for seg. Særlig benyttet folk seg av Chr. J. Hoel. Han gikk under navnet Rælingsbanken fordi han utførte banktjenester for sambygdinger i de 32 åra han satt i bankdireksjonen. Etter krigen ble åpningstidene utvidet, og banken flyttet til et annet lokale.

	I Skedsmo kommune hadde banken fra 1950-åra lokaler i kommunebygningen på [[Torvet (Lillestrøm)\|Torvet]] 1 i [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]], men flyttet senere til andre lokaler.		I Skedsmo kommune hadde banken fra 1950-åra lokaler i kommunebygningen på [[Torvet (Lillestrøm)\|Torvet]] 1 i [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]], men flyttet senere til andre lokaler.

Nils Steinar Våge: /* Andre kredittinstitusjoner i Fet */ Lenke

2020-09-23T12:37:08Z

Andre kredittinstitusjoner i Fet: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2020 kl. 12:37
Linje 80:		Linje 80:

	==Andre kredittinstitusjoner i Fet==		==Andre kredittinstitusjoner i Fet==
	I tillegg til Fet Sparebank ble en filial av [[Kongeriget Norges Hypothekbank~~\|Den norske Hypotekbank~~]] som ble opprettet i 1870-åra og [[Fet Byggebank]] (Stortingets Huslaanefond) i 1895, viktige kredittinstitusjoner i kommunen.<ref>Våge 2006, s. 14</ref> Byggebanken ble avløst av [[Arbeiderbrug- og Boligbanken]] i 1903. Sammen var disse bankene den viktigste årsaken til at jordbruket kunne mekaniseres, men også og at ulike næringstiltak kunne iverksettes. 80 % av Hypotekbankens lånekapital gikk til gårdbrukerne i landet. Dessuten ga byggebanken, og til dels sparebanken og Hypotekbanken, mulighet for sagbruksarbeidere, tømmerfløtere og andre elvearbeidere og lønnsarbeidere i nye bedrifter å skaffe seg rimelige lån til nye boliger. Byggebanken og Hypotekbanken utvidet lånemulighetene i en tid da utlånskapitalen i sparebanken var for lav til å dekke lånebehovet.		I tillegg til Fet Sparebank ble en filial av [[Kongeriget Norges Hypothekbanks avdeling i Fet\|Kongeriget Norges Hypothekbank]] som ble opprettet i 1870-åra og [[Fet Byggebank]] (Stortingets Huslaanefond) i 1895, viktige kredittinstitusjoner i kommunen.<ref>Våge 2006, s. 14</ref> Byggebanken ble avløst av [[Arbeiderbrug- og Boligbanken]] i 1903. Sammen var disse bankene den viktigste årsaken til at jordbruket kunne mekaniseres, men også og at ulike næringstiltak kunne iverksettes. 80 % av Hypotekbankens lånekapital gikk til gårdbrukerne i landet. Dessuten ga byggebanken, og til dels sparebanken og Hypotekbanken, mulighet for sagbruksarbeidere, tømmerfløtere og andre elvearbeidere og lønnsarbeidere i nye bedrifter å skaffe seg rimelige lån til nye boliger. Byggebanken og Hypotekbanken utvidet lånemulighetene i en tid da utlånskapitalen i sparebanken var for lav til å dekke lånebehovet.

	==Vanskelige mellomkrigsår==		==Vanskelige mellomkrigsår==

Cnyborg på 2. jan. 2020 kl. 15:41

2020-01-02T15:41:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 15:41
Linje 110:		Linje 110:


	[[Kategori:Fet ~~kommune~~]]		[[Kategori:Fet]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:26:08Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:26
Linje 111:		Linje 111:

	[[Kategori:Fet kommune]]		[[Kategori:Fet kommune]]
	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Rælingen kommune]]		[[Kategori:Rælingen kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:47:29Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:47
Linje 111:		Linje 111:

	[[Kategori:Fet kommune]]		[[Kategori:Fet kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Rælingen kommune]]		[[Kategori:Rælingen kommune]]
	[[Kategori:Banker]]		[[Kategori:Banker]]
	[[Kategori:Sparebanker]]		[[Kategori:Sparebanker]]
	[[Kategori:Etableringer i 1847]]		[[Kategori:Etableringer i 1847]]

Nils Steinar Våge: Satt inn foto

2019-10-24T06:28:59Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2019 kl. 06:28
Linje 72:		Linje 72:
	I kopiboka finnes ikke opplysninger om hvilke sosiale grupper som fikk kreditt. Derimot gir de årlige statistiske opplysningene om innskudd, antall innskytere, rentesatser, overskudd m.m. et innsyn i økonomiske og sosiale forhold i bygda ved at en kan se sammenhenger med oppgangs- og nedgangsperioder. Den økonomiske krisa som satte inn i midten av 1870-åra, vises gjennom nedgangen både i innskudd og forvaltningskapital. <ref>Kvaal har satt opp en tabell for bankens økonomiske utvikling fra 1848 til 1946. Nedgangstida fra 1870-åra kommer klart fram her, s. 30-31</ref>		I kopiboka finnes ikke opplysninger om hvilke sosiale grupper som fikk kreditt. Derimot gir de årlige statistiske opplysningene om innskudd, antall innskytere, rentesatser, overskudd m.m. et innsyn i økonomiske og sosiale forhold i bygda ved at en kan se sammenhenger med oppgangs- og nedgangsperioder. Den økonomiske krisa som satte inn i midten av 1870-åra, vises gjennom nedgangen både i innskudd og forvaltningskapital. <ref>Kvaal har satt opp en tabell for bankens økonomiske utvikling fra 1848 til 1946. Nedgangstida fra 1870-åra kommer klart fram her, s. 30-31</ref>

			{{thumb\|Fet og Rælingen sparebank.jpg\|Fet og Rælingen sparebanks lokaler fra 1922 til 1990-åra. Fra [[Årringen]] 2006.}}
	==Bank på flyttefot==		==Bank på flyttefot==
	Fram til 1869 leide banken et rom til sin virksomhet hos gårdbruker Hans Olsen Jahr på [[Jar (Fet)\|Jar]] gård. Deretter holdt den til i skole- og kommunebygningen på [[Øverby (Fet)\|Øverby]] som lå like ved [[Fet kirke]]. I 1899 flyttet banken til lensmannsgården på [[Balnes (Fet)\|Balnes]]. Banken oppførte sin egen bygning i 1922. Den ble kalt på Høienhall, og der hadde den sine lokaler til den flyttet til Fetsund sentrum i 1990-åra.		Fram til 1869 leide banken et rom til sin virksomhet hos gårdbruker Hans Olsen Jahr på [[Jar (Fet)\|Jar]] gård. Deretter holdt den til i skole- og kommunebygningen på [[Øverby (Fet)\|Øverby]] som lå like ved [[Fet kirke]]. I 1899 flyttet banken til lensmannsgården på [[Balnes (Fet)\|Balnes]]. Banken oppførte sin egen bygning i 1922. Den ble kalt på Høienhall, og der hadde den sine lokaler til den flyttet til Fetsund sentrum i 1990-åra.

Nils Steinar Våge på 6. okt. 2019 kl. 06:46

2019-10-06T06:46:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2019 kl. 06:46
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~
	<onlyinclude>[[Fet og Rælingen Sparebank]] ble opprettet 10. november [[1847]] med navnet Fet Sparebank, og var den fjerde av sparebankene i [[Akershus fylke]]. <ref>Kvaal 1947, s.4</ref>. De første sparebankene ble opprettet i byene, men etter kort tid spredte sparebankideen seg til landsbygda. På [[Romerike]] var [[Hurdal]] først ute, i 1843, og før 1900 var det 16 sparebanker i denne regionen og 27 i fylket.<ref>Kiær 1921, s. 384</ref> Sparebanken var det første økonomiske samvirketiltaket i kommunen som fra 1837 til 1929 besto av bygdene [[Fet]] og [[Rælingen]]. I 1987 gikk banken inn i ABC Bank som i 2003 ble en del av [[DNB]].</onlyinclude>		<onlyinclude>[[Fet og Rælingen Sparebank]] ble opprettet 10. november [[1847]] med navnet Fet Sparebank, og var den fjerde av sparebankene i [[Akershus fylke]]. <ref>Kvaal 1947, s.4</ref>. De første sparebankene ble opprettet i byene, men etter kort tid spredte sparebankideen seg til landsbygda. På [[Romerike]] var [[Hurdal]] først ute, i 1843, og før 1900 var det 16 sparebanker i denne regionen og 27 i fylket.<ref>Kiær 1921, s. 384</ref> Sparebanken var det første økonomiske samvirketiltaket i kommunen som fra 1837 til 1929 besto av bygdene [[Fet]] og [[Rælingen]]. I 1987 gikk banken inn i ABC Bank som i 2003 ble en del av [[DNB]].</onlyinclude>

Linje 72:		Linje 71:

	I kopiboka finnes ikke opplysninger om hvilke sosiale grupper som fikk kreditt. Derimot gir de årlige statistiske opplysningene om innskudd, antall innskytere, rentesatser, overskudd m.m. et innsyn i økonomiske og sosiale forhold i bygda ved at en kan se sammenhenger med oppgangs- og nedgangsperioder. Den økonomiske krisa som satte inn i midten av 1870-åra, vises gjennom nedgangen både i innskudd og forvaltningskapital. <ref>Kvaal har satt opp en tabell for bankens økonomiske utvikling fra 1848 til 1946. Nedgangstida fra 1870-åra kommer klart fram her, s. 30-31</ref>		I kopiboka finnes ikke opplysninger om hvilke sosiale grupper som fikk kreditt. Derimot gir de årlige statistiske opplysningene om innskudd, antall innskytere, rentesatser, overskudd m.m. et innsyn i økonomiske og sosiale forhold i bygda ved at en kan se sammenhenger med oppgangs- og nedgangsperioder. Den økonomiske krisa som satte inn i midten av 1870-åra, vises gjennom nedgangen både i innskudd og forvaltningskapital. <ref>Kvaal har satt opp en tabell for bankens økonomiske utvikling fra 1848 til 1946. Nedgangstida fra 1870-åra kommer klart fram her, s. 30-31</ref>

			==Bank på flyttefot==
			Fram til 1869 leide banken et rom til sin virksomhet hos gårdbruker Hans Olsen Jahr på [[Jar (Fet)\|Jar]] gård. Deretter holdt den til i skole- og kommunebygningen på [[Øverby (Fet)\|Øverby]] som lå like ved [[Fet kirke]]. I 1899 flyttet banken til lensmannsgården på [[Balnes (Fet)\|Balnes]]. Banken oppførte sin egen bygning i 1922. Den ble kalt på Høienhall, og der hadde den sine lokaler til den flyttet til Fetsund sentrum i 1990-åra.

	==Støtte til lokal virksomhet==		==Støtte til lokal virksomhet==

Nils Steinar Våge: Lenker

2019-09-20T05:48:23Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2019 kl. 05:48
Linje 10:		Linje 10:

	==Bakgrunnen for banken==		==Bakgrunnen for banken==
	I Fet ble sparebanken opprettet som følge av ”et almindelig Ønske i Fets Prestegjæld”.<ref>Fet Formandskabs Forhandlings Protokol for 1847</ref> På stiftelsesmøtet var ”samtlige Formænd og Representanter” .<ref>Fet Formandskabs Forhandlings Protokol for 1847</ref> til stede, og det ble vedtatt at banken skulle ha et forstanderskap og et styre på fem. Det var vanlig at kommunenes [[kornmagasin]] ble solgt, og at salgssummen gikk inn som grunnfond i stedets sparebank. Men siden Fet ikke hadde kornmagasin, ble grunnfondet på 3210 spesidaler skaffet til veie ved frivillige innskudd.		I Fet ble sparebanken opprettet som følge av ”et almindelig Ønske i Fets Prestegjæld”.<ref>Fet Formandskabs Forhandlings Protokol for 1847</ref> På stiftelsesmøtet var ”samtlige Formænd og Representanter” .<ref>Fet Formandskabs Forhandlings Protokol for 1847</ref> til stede, og det ble vedtatt at banken skulle ha et forstanderskap og et styre på fem. Det var vanlig at kommunenes [[kornmagasin]] ble solgt, og at salgssummen gikk inn som grunnfond i stedets sparebank. Men siden Fet ikke hadde kornmagasin, ble grunnfondet på 3210 [[Leksikon: daler\|spesidaler]] skaffet til veie ved frivillige innskudd.

	==Fet var tidlig ute==		==Fet var tidlig ute==
Linje 65:		Linje 65:
	Det var vanlig at mesteparten av pengene i bygdebankene ble lånt ut i hamskifteperioden, og det er igjen et eksempel på at bøndene var kommet med i pengeøkonomien. Skulle en bonde kjøpe gården, utløse andre arvinger eller anskaffe husdyr og maskiner til drift, var han avhengig av kapitaltilførsel utenfra.		Det var vanlig at mesteparten av pengene i bygdebankene ble lånt ut i hamskifteperioden, og det er igjen et eksempel på at bøndene var kommet med i pengeøkonomien. Skulle en bonde kjøpe gården, utløse andre arvinger eller anskaffe husdyr og maskiner til drift, var han avhengig av kapitaltilførsel utenfra.

	Jubileumsberetningen forteller at på bankens åpningsdag 29. januar 1848 ble det inntegnet og innbetalt 2019 spesidaler, 2 ort og 12 skilling, og dette økte til 3591 spesidaler ved utgangen av året.<ref>Kvaal 1947, s.28</ref>		Jubileumsberetningen forteller at på bankens åpningsdag 29. januar 1848 ble det inntegnet og innbetalt 2019 [[Leksikon: daler\|spesidaler]], 2 [[Leksikon:ort\|ort]] og 12 [[Leksikon: skilling\|skilling]], og dette økte til 3591 spesidaler ved utgangen av året.<ref>Kvaal 1947, s.28</ref>

	Regnskapet ved årets utgang i 1848 viser lånebehovet. Da var 3674 ~~spd~~ og 60 sk utlånt, og det utgjorde så å si hele bankkapitalen. Paragraf 15 c i bankens vedtekter heter det at «Indvaanere af Fet Præstegjeld ere fortrinsberettigede til at erholde Laan af Banken <ref>Fet Sparebanks vedtekter 11. november 1847</ref> Låntakerne fikk kreditt gjennom vekselobligasjoner, og de måtte ha to til tre kausjonister.		Regnskapet ved årets utgang i 1848 viser lånebehovet. Da var 3674 spesidaler og 60 skilling utlånt, og det utgjorde så å si hele bankkapitalen. Paragraf 15 c i bankens vedtekter heter det at «Indvaanere af Fet Præstegjeld ere fortrinsberettigede til at erholde Laan af Banken <ref>Fet Sparebanks vedtekter 11. november 1847</ref> Låntakerne fikk kreditt gjennom vekselobligasjoner, og de måtte ha to til tre kausjonister.

	Lånesøknadene var i 1871 så mange at banken måtte ta opp lån i nabobanker for å kunne imøtekomme alle. I 1890 var overskuddet i banken så stort at kr 30 000 ble plassert i statsobligasjoner. Bare ti år etter var situasjonen en annen ifølge direksjonsprotokollen: ”Da bankens kontante Beholdning er så liden kan noget større Laan verken for Tiden eller i nærmeste Fremtid bevilges”. <ref>Sitert etter Kvaal 1947</ref> Banken innvilget bare halvparten av søknadene dette året.		Lånesøknadene var i 1871 så mange at banken måtte ta opp lån i nabobanker for å kunne imøtekomme alle. I 1890 var overskuddet i banken så stort at kr 30 000 ble plassert i statsobligasjoner. Bare ti år etter var situasjonen en annen ifølge direksjonsprotokollen: ”Da bankens kontante Beholdning er så liden kan noget større Laan verken for Tiden eller i nærmeste Fremtid bevilges”. <ref>Sitert etter Kvaal 1947</ref> Banken innvilget bare halvparten av søknadene dette året.