Fetsund Meieri - Sideversjonshistorikk

Brimsn: Koordinater, bilete

2025-06-24T13:02:34Z

Koordinater, bilete

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2025 kl. 13:02
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|0227-013 0003.jpg\|Fet Meieri med Sparebua til venstre. I bakgrunn Fetsund stasjon og Fetsund bru.\|\|}}
	<onlyinclude>'''[[Fetsund Meieri]]''' ble opprettet i [[1896]] like ved [[Fetsund stasjon]]. Allerede i [[1872]] anla [[Kristiania Meieribolags melkemottak i Fet\|Kristiania Melkemottak]] et melkemottak med eget jernbanespor til stasjonen. I 1896 overtok melkeprodusentene i bygda mottaket, og gjorde det om til meieri som ble drevet som et andelslag. Dette året ble det reist ny meieribygning. Meieriet ble nedlagt før i 19??		<onlyinclude>'''[[Fetsund Meieri]]''' ble opprettet i [[1896]] like ved [[Fetsund stasjon]]. Allerede i [[1872]] anla [[Kristiania Meieribolags melkemottak i Fet\|Kristiania Melkemottak]] et melkemottak med eget jernbanespor til stasjonen. I 1896 overtok melkeprodusentene i bygda mottaket, og gjorde det om til meieri som ble drevet som et andelslag. Dette året ble det reist ny meieribygning. Meieriet ble nedlagt før i 19??

Linje 55:		Linje 56:
	==Noter==		==Noter==
	{{bm}}		{{bm}}
			{{artikkelkoord\|59.92697\|N\|11.16111\|Ø}}
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Fet]]		[[Kategori:Fet]]

Siri Iversen: lenker til nettbiblioteket

2025-04-08T12:18:54Z

lenker til nettbiblioteket

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:09:19Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:09
Linje 54:		Linje 54:

	==Noter==		==Noter==
			{{bm}}

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Fet]]		[[Kategori:Fet]]
	[[Kategori:Meieri]]		[[Kategori:Meieri]]

	[[Kategori:Etableringer i 1872]]		[[Kategori:Etableringer i 1872]]
	[[Kategori:Etableringer i 1896]]		[[Kategori:Etableringer i 1896]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til manglende -element

2024-03-08T11:51:14Z

Robot: Legger til manglende <references />-element

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 11:51
Linje 38:		Linje 38:
	==Utålmodige melkekjørere==		==Utålmodige melkekjørere==
	Melkekjørerne var tidlig ute, og de klaget over at [[Fet Spareforening]] ikke åpnet før klokka sju. For at kjørerne skulle slippe å vente en halv time, og for at folket hjemme på gårdene ikke skulle vente så lenge på kjøpevarer og kjørerens og hestens arbeidskraft, ble butikkens åpningstid flyttet fram til klokka halv sju.		Melkekjørerne var tidlig ute, og de klaget over at [[Fet Spareforening]] ikke åpnet før klokka sju. For at kjørerne skulle slippe å vente en halv time, og for at folket hjemme på gårdene ikke skulle vente så lenge på kjøpevarer og kjørerens og hestens arbeidskraft, ble butikkens åpningstid flyttet fram til klokka halv sju.

			== Referanser ==
			<references />

	==Kjelder og litteratur==		==Kjelder og litteratur==
	*Arnesen, Bente og Thomas Støvind Berg: «100 år siden tyfusepidemien i Fet.» I Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift 2019.		*Arnesen, Bente og Thomas Støvind Berg: «100 år siden tyfusepidemien i Fet.» I Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift 2019.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:35:57Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:35
Linje 44:		Linje 44:
	*Folketellingene 1875, 1900 og 1910.		*Folketellingene 1875, 1900 og 1910.
	*Flyen, Simen: Fra bondens jord til borgers bord. Landbruket i Akershus gjennom 150 år. Oslo 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062108016}}.		*Flyen, Simen: Fra bondens jord til borgers bord. Landbruket i Akershus gjennom 150 år. Oslo 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062108016}}.
	*Horgen, Jan E.: Bosteds- og slektshistorie. Åkrene, Nerdrum, Fetsund, Falldalen. 1985. 709 s. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013061408064}}.		*Horgen, Jan E.: Bosteds- og slektshistorie. Åkrene, Nerdrum, Fetsund, Falldalen. 1985. 709 s. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013061408064}}.
	*Rapportene fra jernbanen fra den første i 1863, og i Norges offisielle statistikk (NOS) fra 1880-1900.		*Rapportene fra jernbanen fra den første i 1863, og i Norges offisielle statistikk (NOS) fra 1880-1900.
	*Sølvi Sogner: Far sjøl i stua og familien hans. Trekk fra norsk familiehistorie før og nå. Oslo 1990.		*Sølvi Sogner: Far sjøl i stua og familien hans. Trekk fra norsk familiehistorie før og nå. Oslo 1990.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T10:12:12Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:12
Linje 43:		Linje 43:
	*Berg, Thomas Støvind: «Isskjæring ved Fetsund Lenser.» I ''Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift 2008.''		*Berg, Thomas Støvind: «Isskjæring ved Fetsund Lenser.» I ''Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift 2008.''
	*Folketellingene 1875, 1900 og 1910.		*Folketellingene 1875, 1900 og 1910.
	*Flyen, Simen: Fra bondens jord til borgers bord. Landbruket i Akershus gjennom 150 år. Oslo 1992. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013062108016}}.		*Flyen, Simen: Fra bondens jord til borgers bord. Landbruket i Akershus gjennom 150 år. Oslo 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062108016}}.
	*Horgen, Jan E.: Bosteds- og slektshistorie. Åkrene, Nerdrum, Fetsund, Falldalen. 1985. 709 s. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013061408064}}.		*Horgen, Jan E.: Bosteds- og slektshistorie. Åkrene, Nerdrum, Fetsund, Falldalen. 1985. 709 s. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013061408064}}.
	*Rapportene fra jernbanen fra den første i 1863, og i Norges offisielle statistikk (NOS) fra 1880-1900.		*Rapportene fra jernbanen fra den første i 1863, og i Norges offisielle statistikk (NOS) fra 1880-1900.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T06:54:31Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 06:54
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Fet]]		[[Kategori:Fet]]
	[[Kategori:Meieri]]		[[Kategori:Meieri]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1872]]		[[Kategori:Etableringer i 1872]]
	[[Kategori:Etableringer i 1896]]		[[Kategori:Etableringer i 1896]]

Havre: /* Tyfusepidemi spredt fra meieriet */ korr

2022-09-19T12:01:39Z

Tyfusepidemi spredt fra meieriet: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2022 kl. 12:01
Linje 22:		Linje 22:
	==Tyfusepidemi spredt fra meieriet==		==Tyfusepidemi spredt fra meieriet==
	I 1919 ble en [[Leksikon: tyfus\|tyfusepidemi]] spredt fra meieriet ved at en av leverandørene leverte infisert melk. Etter epidemien ble meieribygningen brent, og meierimottaket fikk midlertidig oppholdssted på Nordvoll i Falldalsveien <ref>Horgen 2 1985, s. 587</ref>.		I 1919 ble en [[Leksikon: tyfus\|tyfusepidemi]] spredt fra meieriet ved at en av leverandørene leverte infisert melk. Etter epidemien ble meieribygningen brent, og meierimottaket fikk midlertidig oppholdssted på Nordvoll i Falldalsveien <ref>Horgen 2 1985, s. 587</ref>.
	Tyfusepidemien i Fet resulterte i 79 tilfeller og 13 dødsfall. Det ble nedsatt en komité for å bekjempe sykdommen, bestående av professor Holst, overlegene Aaser og Ustvedt, ingeniør Borch som ~~klakkyndig~~ og en representant for jernbanen. De mistenkte meieriet og sumpene rundt [[Fetsund stasjon]] for å være årsak til smitten. Det endte med at sumpene rundt stasjonen ble fylt igjen og grunnen drenert. Fet meieri ble besluttet brent og tomta dekket med et èn fot tjukt jordlag iblandet rikelig med klorkalk. Imidlertid fortsatte epidemien, og ~~etter at~~ fylket ansatte egen sunnhetsassistent i 1923 ~~resulterte~~ 3325 prøver av urin og avføring fra alle deler av kommunen ~~i at~~ to kvinner ble identifisert som smittebærere uten selv å vite det. De gikk rundt på gardene og mjølket kuer, og slik kom smitten til meieriet. Etter at de lot seg behandle ved fjerning av galleblæren, opphørte tyfustilfellene i Fet i 1924.<ref>[https://www.nb.no/items/2d560f65918e7e8c638bfe80f3680621?page=361 Akershus fylke 1914-1960]: 359</ref>
			Tyfusepidemien i Fet resulterte i 79 tilfeller og 13 dødsfall. Det ble nedsatt en komité for å bekjempe sykdommen, bestående av professor Holst, overlegene Aaser og Ustvedt, ingeniør Borch som kloakkyndig og en representant for jernbanen. De mistenkte meieriet og sumpene rundt [[Fetsund stasjon]] for å være årsak til smitten. Det endte med at sumpene rundt stasjonen ble fylt igjen og grunnen drenert. Fet meieri ble besluttet brent og tomta dekket med et èn fot tjukt jordlag iblandet rikelig med klorkalk. Imidlertid fortsatte epidemien, og fylket ansatte en egen sunnhetsassistent i 1923. Han tok 3325 prøver av urin og avføring fra alle deler av kommunen, og to kvinner ble identifisert som smittebærere uten selv å vite det. De gikk rundt på gardene og mjølket kuer, og slik kom smitten til meieriet. Etter at de lot seg behandle ved fjerning av galleblæren, opphørte tyfustilfellene i Fet i 1924.<ref>[https://www.nb.no/items/2d560f65918e7e8c638bfe80f3680621?page=361 Akershus fylke 1914-1960]: 359</ref>

	==Nytt meieri==		==Nytt meieri==

Havre: /* Tyfusepidemi spredt fra meieriet */

2022-09-19T11:59:27Z

Tyfusepidemi spredt fra meieriet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2022 kl. 11:59
Linje 22:		Linje 22:
	==Tyfusepidemi spredt fra meieriet==		==Tyfusepidemi spredt fra meieriet==
	I 1919 ble en [[Leksikon: tyfus\|tyfusepidemi]] spredt fra meieriet ved at en av leverandørene leverte infisert melk. Etter epidemien ble meieribygningen brent, og meierimottaket fikk midlertidig oppholdssted på Nordvoll i Falldalsveien <ref>Horgen 2 1985, s. 587</ref>.		I 1919 ble en [[Leksikon: tyfus\|tyfusepidemi]] spredt fra meieriet ved at en av leverandørene leverte infisert melk. Etter epidemien ble meieribygningen brent, og meierimottaket fikk midlertidig oppholdssted på Nordvoll i Falldalsveien <ref>Horgen 2 1985, s. 587</ref>.
	Tyfusepidemien i Fet resulterte i 79 tilfeller og 13 dødsfall. Det ble nedsatt en komité for å bekjempe sykdommen, bestående av professor Holst, overlegene Aaser og Ustvedt, ingeniør Borch som klakkyndig og en representant for jernbanen. De mistenkte meieriet og sumpene rundt [[Fetsund stasjon]] for å være årsak til smitten. Det endte med at sumpene rundt stasjonen ble fylt igjen og grunnen drenert. Fet meieri ble besluttet brent og tomta dekket med et èn fot tjukt jordlag iblandet rikelig med klorkalk. Imidlertid fortsatte epidemien, og etter at fylket ansatte egen sunnhetsassistent i 1923 resulterte 3325 prøver av urin og avføring fra alle deler av kommunen i at to kvinner ble identifisert som smittebærere uten selv å vite det. De gikk rundt på gardene og mjølket kuer, og slik kom smitten til meieriet. Etter at de ~~frivillig~~ lot seg behandle ved fjerning av galleblæren, opphørte tyfustilfellene i Fet i 1924.<ref>[https://www.nb.no/items/2d560f65918e7e8c638bfe80f3680621?page=361 Akershus fylke 1914-1960]: 359</ref>		Tyfusepidemien i Fet resulterte i 79 tilfeller og 13 dødsfall. Det ble nedsatt en komité for å bekjempe sykdommen, bestående av professor Holst, overlegene Aaser og Ustvedt, ingeniør Borch som klakkyndig og en representant for jernbanen. De mistenkte meieriet og sumpene rundt [[Fetsund stasjon]] for å være årsak til smitten. Det endte med at sumpene rundt stasjonen ble fylt igjen og grunnen drenert. Fet meieri ble besluttet brent og tomta dekket med et èn fot tjukt jordlag iblandet rikelig med klorkalk. Imidlertid fortsatte epidemien, og etter at fylket ansatte egen sunnhetsassistent i 1923 resulterte 3325 prøver av urin og avføring fra alle deler av kommunen i at to kvinner ble identifisert som smittebærere uten selv å vite det. De gikk rundt på gardene og mjølket kuer, og slik kom smitten til meieriet. Etter at de lot seg behandle ved fjerning av galleblæren, opphørte tyfustilfellene i Fet i 1924.<ref>[https://www.nb.no/items/2d560f65918e7e8c638bfe80f3680621?page=361 Akershus fylke 1914-1960]: 359</ref>

	==Nytt meieri==		==Nytt meieri==

Havre: /* Tyfusepidemi spredt fra meieriet */ internlenke

2022-09-19T11:57:48Z

Tyfusepidemi spredt fra meieriet: internlenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2022 kl. 11:57
Linje 22:		Linje 22:
	==Tyfusepidemi spredt fra meieriet==		==Tyfusepidemi spredt fra meieriet==
	I 1919 ble en [[Leksikon: tyfus\|tyfusepidemi]] spredt fra meieriet ved at en av leverandørene leverte infisert melk. Etter epidemien ble meieribygningen brent, og meierimottaket fikk midlertidig oppholdssted på Nordvoll i Falldalsveien <ref>Horgen 2 1985, s. 587</ref>.		I 1919 ble en [[Leksikon: tyfus\|tyfusepidemi]] spredt fra meieriet ved at en av leverandørene leverte infisert melk. Etter epidemien ble meieribygningen brent, og meierimottaket fikk midlertidig oppholdssted på Nordvoll i Falldalsveien <ref>Horgen 2 1985, s. 587</ref>.
	Tyfusepidemien i Fet resulterte i 79 tilfeller og 13 dødsfall. Det ble nedsatt en komité for å bekjempe sykdommen, bestående av professor Holst, overlegene Aaser og Ustvedt, ingeniør Borch som klakkyndig og en representant for jernbanen. De mistenkte meieriet og sumpene rundt Fetsund stasjon for å være årsak til smitten. Det endte med at sumpene rundt stasjonen ble fylt igjen og grunnen drenert. Fet meieri ble besluttet brent og tomta dekket med et èn fot tjukt jordlag iblandet rikelig med klorkalk. Imidlertid fortsatte epidemien, og etter at fylket ansatte egen sunnhetsassistent i 1923 resulterte 3325 prøver av urin og avføring fra alle deler av kommunen i at to kvinner ble identifisert som smittebærere uten selv å vite det. De gikk rundt på gardene og mjølket kuer, og slik kom smitten til meieriet. Etter at de frivillig lot seg behandle ved fjerning av galleblæren, opphørte tyfustilfellene i Fet i 1924.<ref>[https://www.nb.no/items/2d560f65918e7e8c638bfe80f3680621?page=361 Akershus fylke 1914-1960]: 359</ref>		Tyfusepidemien i Fet resulterte i 79 tilfeller og 13 dødsfall. Det ble nedsatt en komité for å bekjempe sykdommen, bestående av professor Holst, overlegene Aaser og Ustvedt, ingeniør Borch som klakkyndig og en representant for jernbanen. De mistenkte meieriet og sumpene rundt [[Fetsund stasjon]] for å være årsak til smitten. Det endte med at sumpene rundt stasjonen ble fylt igjen og grunnen drenert. Fet meieri ble besluttet brent og tomta dekket med et èn fot tjukt jordlag iblandet rikelig med klorkalk. Imidlertid fortsatte epidemien, og etter at fylket ansatte egen sunnhetsassistent i 1923 resulterte 3325 prøver av urin og avføring fra alle deler av kommunen i at to kvinner ble identifisert som smittebærere uten selv å vite det. De gikk rundt på gardene og mjølket kuer, og slik kom smitten til meieriet. Etter at de frivillig lot seg behandle ved fjerning av galleblæren, opphørte tyfustilfellene i Fet i 1924.<ref>[https://www.nb.no/items/2d560f65918e7e8c638bfe80f3680621?page=361 Akershus fylke 1914-1960]: 359</ref>

	==Nytt meieri==		==Nytt meieri==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2025 kl. 12:18
Linje 23:		Linje 23:
	I 1919 ble en [[Leksikon: tyfus\|tyfusepidemi]] spredt fra meieriet ved at en av leverandørene leverte infisert melk. Etter epidemien ble meieribygningen brent, og meierimottaket fikk midlertidig oppholdssted på Nordvoll i Falldalsveien <ref>Horgen 2 1985, s. 587</ref>.		I 1919 ble en [[Leksikon: tyfus\|tyfusepidemi]] spredt fra meieriet ved at en av leverandørene leverte infisert melk. Etter epidemien ble meieribygningen brent, og meierimottaket fikk midlertidig oppholdssted på Nordvoll i Falldalsveien <ref>Horgen 2 1985, s. 587</ref>.

	Tyfusepidemien i Fet resulterte i 79 tilfeller og 13 dødsfall. Det ble nedsatt en komité for å bekjempe sykdommen, bestående av professor Holst, overlegene Aaser og Ustvedt, ingeniør Borch som kloakkyndig og en representant for jernbanen. De mistenkte meieriet og sumpene rundt [[Fetsund stasjon]] for å være årsak til smitten. Det endte med at sumpene rundt stasjonen ble fylt igjen og grunnen drenert. Fet meieri ble besluttet brent og tomta dekket med et èn fot tjukt jordlag iblandet rikelig med klorkalk. Imidlertid fortsatte epidemien, og fylket ansatte en egen sunnhetsassistent i 1923. Han tok 3325 prøver av urin og avføring fra alle deler av kommunen, og to kvinner ble identifisert som smittebærere uten selv å vite det. De gikk rundt på gardene og mjølket kuer, og slik kom smitten til meieriet. Etter at de lot seg behandle ved fjerning av galleblæren, opphørte tyfustilfellene i Fet i 1924.<ref>~~[https://www.nb.no/items/2d560f65918e7e8c638bfe80f3680621?page=361~~ Akershus fylke 1914-1960]: 359</ref>		Tyfusepidemien i Fet resulterte i 79 tilfeller og 13 dødsfall. Det ble nedsatt en komité for å bekjempe sykdommen, bestående av professor Holst, overlegene Aaser og Ustvedt, ingeniør Borch som kloakkyndig og en representant for jernbanen. De mistenkte meieriet og sumpene rundt [[Fetsund stasjon]] for å være årsak til smitten. Det endte med at sumpene rundt stasjonen ble fylt igjen og grunnen drenert. Fet meieri ble besluttet brent og tomta dekket med et èn fot tjukt jordlag iblandet rikelig med klorkalk. Imidlertid fortsatte epidemien, og fylket ansatte en egen sunnhetsassistent i 1923. Han tok 3325 prøver av urin og avføring fra alle deler av kommunen, og to kvinner ble identifisert som smittebærere uten selv å vite det. De gikk rundt på gardene og mjølket kuer, og slik kom smitten til meieriet. Etter at de lot seg behandle ved fjerning av galleblæren, opphørte tyfustilfellene i Fet i 1924.<ref>''Akershus fylke 1914-1960''. Utg. [Akershus fylke]. Oslo. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010091705008}}, s. 359.</ref>

	==Nytt meieri==		==Nytt meieri==
Linje 43:		Linje 43:

	==Kjelder og litteratur==		==Kjelder og litteratur==
	*Arnesen, Bente og Thomas Støvind Berg: «100 år siden tyfusepidemien i Fet.» I Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift 2019.		*Arnesen, Bente og Thomas Støvind Berg: «100 år siden tyfusepidemien i Fet.» I Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift 2019. ''Årringen''. Fetsund. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024100780052_002}}.
	*Berg, Thomas Støvind: «Isskjæring ved Fetsund Lenser.» I ''Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift 2008.''		*Berg, Thomas Støvind: «Isskjæring ved Fetsund Lenser.» I ''Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift 2008.'' ''Årringen''. Fetsund. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018110881011_001}}.
	*Folketellingene 1875, 1900 og 1910.		*Folketellingene 1875, 1900 og 1910.
	*Flyen, Simen: Fra bondens jord til borgers bord. Landbruket i Akershus gjennom 150 år. Oslo 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062108016}}.		*Flyen, Simen: Fra bondens jord til borgers bord. Landbruket i Akershus gjennom 150 år. Oslo 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062108016}}.
	*Horgen, Jan E.: Bosteds- og slektshistorie. Åkrene, Nerdrum, Fetsund, Falldalen. 1985. 709 s. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013061408064}}.		*Horgen, Jan E.: Bosteds- og slektshistorie. Åkrene, Nerdrum, Fetsund, Falldalen. 1985. 709 s. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013061408064}}.
	*Rapportene fra jernbanen fra den første i 1863, og i Norges offisielle statistikk (NOS) fra 1880-1900.		*Rapportene fra jernbanen fra den første i 1863, og i Norges offisielle statistikk (NOS) fra 1880-1900.
	*Sølvi Sogner: Far sjøl i stua og familien hans. Trekk fra norsk familiehistorie før og nå. Oslo 1990.		*Sølvi Sogner: Far sjøl i stua og familien hans. Trekk fra norsk familiehistorie før og nå. Oslo 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007110601083}}.
	*Våge, Nils Steinar: «Handel og andre næringer i Fetsund skyter fart.» I Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift 2007.		*Våge, Nils Steinar: «Handel og andre næringer i Fetsund skyter fart.» I Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift 2007. ''Årringen''. Fetsund. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018110881009_001}}.
	*Westbye, Kari: Næringslivet i Fet. Fra ca. 1860 til ca. 1960. Utgitt av Fet Historielag 2006.		*Westbye, Kari: Næringslivet i Fet. Fra ca. 1860 til ca. 1960. Utgitt av Fet Historielag 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013081606001}}.

	==Noter==		==Noter==