Fetsund stasjon - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til manglende -element

2024-03-08T10:28:51Z

Robot: Legger til manglende <references />-element

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:28
Linje 38:		Linje 38:

	Formålet med fredningen av anlegget er å bevare et arkitektonisk, bygningshistorisk og jernbanehistorisk anlegg ved Kongsvingerbanen.		Formålet med fredningen av anlegget er å bevare et arkitektonisk, bygningshistorisk og jernbanehistorisk anlegg ved Kongsvingerbanen.

			== Referanser ==
			<references />

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:36:03Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:36
Linje 46:		Linje 46:
	*Folketellingene 1865, 1875 og 1900.		*Folketellingene 1865, 1875 og 1900.
	*Gjærum, J.: ''Akershus fylkes veghistorie''. Utg. P. Soelberg trykk. 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014063024002}}.		*Gjærum, J.: ''Akershus fylkes veghistorie''. Utg. P. Soelberg trykk. 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014063024002}}.
	* Horgen, Jan E.: ''Bygdehistorie for Fet. Bosteds- og slektshistorie. Åkrene, Nerdrum, Fetsund, Falldalen.'' Oslo 1985. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013061408064}}.		* Horgen, Jan E.: ''Bygdehistorie for Fet. Bosteds- og slektshistorie. Åkrene, Nerdrum, Fetsund, Falldalen.'' Oslo 1985. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013061408064}}.
	*''Norges offisielle statistikk (NOS)1865-1900.''		*''Norges offisielle statistikk (NOS)1865-1900.''
	*[http://www.viking.no/fet/samferdsel/fetsund-bruer.htm Skråmm, Wigo: «Fetsundbruer». Skrevet for] [[Lokalhistorisk ressurssenter Fet]]. 1999		*[http://www.viking.no/fet/samferdsel/fetsund-bruer.htm Skråmm, Wigo: «Fetsundbruer». Skrevet for] [[Lokalhistorisk ressurssenter Fet]]. 1999

PaulVIF på 18. nov. 2021 kl. 09:59

2021-11-18T09:59:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2021 kl. 09:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Fetsund - no-nb digifoto 20160303 00072 NB MIT FNR 07088.jpg\|Fetsund stasjon 1948-1949.\|Nasjonalbiblioteket.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fetsund - no-nb digifoto 20160303 00072 NB MIT FNR 07088.jpg\|Fetsund stasjon 1948-1949.\|Nasjonalbiblioteket.}}
	'''[[Fetsund stasjon]]''' sto ferdig da [[Kongsvingerbanen]] åpnet i 1862. Stasjonsbygningen er fredet, og står forholdsvis uendret i 2020. Den ble bygd i [[sveitserstil]], og dannet mønster for stasjonsbygninger langs banen mellom [[Lillestrøm]] og [[Kongsvinger]]. Arkitektene var [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Samtidig ble det bygd et godshus ved siden av stasjonsbygningen. Innenfor Fets grenser ble det bygd fem stoppesteder på den 15 km lange jernbanelinja, og fram til stoppestedene ble det satt i gang en storstilt veibygging for å knytte bebyggelsen til jernbanen. Stoppestedene var i tillegg til Fetsund stasjon: [[Tuen holdeplass (Fet)\|Tuen]] (~~1932~~), [[Nerdrum holdeplass (Fet)\|Nerdrum]] (1932), [[Svingen holdeplass (Fet)\|Svingen]] (1932) og [[Guttersrud holdeplass (Fet)\|Guttersrud]].		'''[[Fetsund stasjon]]''' sto ferdig da [[Kongsvingerbanen]] åpnet i 1862. Stasjonsbygningen er fredet, og står forholdsvis uendret i 2020. Den ble bygd i [[sveitserstil]], og dannet mønster for stasjonsbygninger langs banen mellom [[Lillestrøm]] og [[Kongsvinger]]. Arkitektene var [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Samtidig ble det bygd et godshus ved siden av stasjonsbygningen. Innenfor Fets grenser ble det bygd fem stoppesteder på den 15 km lange jernbanelinja, og fram til stoppestedene ble det satt i gang en storstilt veibygging for å knytte bebyggelsen til jernbanen. Stoppestedene var i tillegg til Fetsund stasjon: [[Tuen holdeplass (Fet)\|Tuen]] (1931), [[Nerdrum holdeplass (Fet)\|Nerdrum]] (1932), [[Svingen holdeplass (Fet)\|Svingen]] (1932) og [[Guttersrud holdeplass (Fet)\|Guttersrud]].

	Like nedenfor jernbanestasjonen ble det i 1866 bygd dampskipskai i Fetsund som fikk navnet Havnekaia. På [[Øyeren]] hadde det foregått dampskipstrafikk siden 1849, og ett av stoppestedene var Fetsund. Transporten på jernbane, dampskip og vei ble samordnet, og Fetsund ble trafikknutepunktet i bygda.		Like nedenfor jernbanestasjonen ble det i 1866 bygd dampskipskai i Fetsund som fikk navnet Havnekaia. På [[Øyeren]] hadde det foregått dampskipstrafikk siden 1849, og ett av stoppestedene var Fetsund. Transporten på jernbane, dampskip og vei ble samordnet, og Fetsund ble trafikknutepunktet i bygda.

PaulVIF på 18. nov. 2021 kl. 09:25

2021-11-18T09:25:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2021 kl. 09:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Fetsund - no-nb digifoto 20160303 00072 NB MIT FNR 07088.jpg\|Fetsund stasjon 1948-1949.\|Nasjonalbiblioteket.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fetsund - no-nb digifoto 20160303 00072 NB MIT FNR 07088.jpg\|Fetsund stasjon 1948-1949.\|Nasjonalbiblioteket.}}
	'''[[Fetsund stasjon]]''' sto ferdig da [[Kongsvingerbanen]] åpnet i 1862. Stasjonsbygningen er fredet, og står forholdsvis uendret i 2020. Den ble bygd i [[sveitserstil]], og dannet mønster for stasjonsbygninger langs banen mellom [[Lillestrøm]] og [[Kongsvinger]]. Arkitektene var [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Samtidig ble det bygd et godshus ved siden av stasjonsbygningen. Innenfor Fets grenser ble det bygd fem stoppesteder på den 15 km lange jernbanelinja, og fram til stoppestedene ble det satt i gang en storstilt veibygging for å knytte bebyggelsen til jernbanen. Stoppestedene var i tillegg til Fetsund stasjon: [[Tuen holdeplass (Fet)\|Tuen]], [[Nerdrum holdeplass (Fet)\|Nerdrum]] (1932), [[Svingen holdeplass (Fet)\|Svingen]] (1932) og [[Guttersrud holdeplass (Fet)\|Guttersrud]].		'''[[Fetsund stasjon]]''' sto ferdig da [[Kongsvingerbanen]] åpnet i 1862. Stasjonsbygningen er fredet, og står forholdsvis uendret i 2020. Den ble bygd i [[sveitserstil]], og dannet mønster for stasjonsbygninger langs banen mellom [[Lillestrøm]] og [[Kongsvinger]]. Arkitektene var [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Samtidig ble det bygd et godshus ved siden av stasjonsbygningen. Innenfor Fets grenser ble det bygd fem stoppesteder på den 15 km lange jernbanelinja, og fram til stoppestedene ble det satt i gang en storstilt veibygging for å knytte bebyggelsen til jernbanen. Stoppestedene var i tillegg til Fetsund stasjon: [[Tuen holdeplass (Fet)\|Tuen]] (1932), [[Nerdrum holdeplass (Fet)\|Nerdrum]] (1932), [[Svingen holdeplass (Fet)\|Svingen]] (1932) og [[Guttersrud holdeplass (Fet)\|Guttersrud]].

	Like nedenfor jernbanestasjonen ble det i 1866 bygd dampskipskai i Fetsund som fikk navnet Havnekaia. På [[Øyeren]] hadde det foregått dampskipstrafikk siden 1849, og ett av stoppestedene var Fetsund. Transporten på jernbane, dampskip og vei ble samordnet, og Fetsund ble trafikknutepunktet i bygda.		Like nedenfor jernbanestasjonen ble det i 1866 bygd dampskipskai i Fetsund som fikk navnet Havnekaia. På [[Øyeren]] hadde det foregått dampskipstrafikk siden 1849, og ett av stoppestedene var Fetsund. Transporten på jernbane, dampskip og vei ble samordnet, og Fetsund ble trafikknutepunktet i bygda.

Nils Steinar Våge: Korr

2021-11-18T07:10:25Z

Korr

Nils Steinar Våge: Lenkeretting

2021-11-18T07:01:18Z

Lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2021 kl. 07:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Fetsund - no-nb digifoto 20160303 00072 NB MIT FNR 07088.jpg\|Fetsund stasjon 1948-1949.\|Nasjonalbiblioteket.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fetsund - no-nb digifoto 20160303 00072 NB MIT FNR 07088.jpg\|Fetsund stasjon 1948-1949.\|Nasjonalbiblioteket.}}
	'''[[Fetsund stasjon]]''' sto ferdig da [[Kongsvingerbanen]] åpnet i 1862. Stasjonsbygningen er fredet, og står forholdsvis uendret i 2020. Den ble bygd i [[sveitserstil]], og dannet mønster for stasjonsbygninger langs banen mellom [[Lillestrøm]] og [[Kongsvinger]]. Arkitektene var [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Samtidig ble det bygd et godshus ved siden av stasjonsbygningen. Innenfor Fets grenser ble det bygd fem stoppesteder på den 15 km lange jernbanelinja, og fram til stoppestedene ble det satt i gang en storstilt veibygging for å knytte bebyggelsen til jernbanen. Stoppestedene var i tillegg til Fetsund stasjon: [[Tuen ~~stasjon~~\|Tuen]], [[Nerdrum holdeplass\|Nerdrum]] (1932), [[Svingen holdeplass\|Svingen]] (1932) og [[Guttersrud ~~stasjon~~\|Guttersrud]].		'''[[Fetsund stasjon]]''' sto ferdig da [[Kongsvingerbanen]] åpnet i 1862. Stasjonsbygningen er fredet, og står forholdsvis uendret i 2020. Den ble bygd i [[sveitserstil]], og dannet mønster for stasjonsbygninger langs banen mellom [[Lillestrøm]] og [[Kongsvinger]]. Arkitektene var [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Samtidig ble det bygd et godshus ved siden av stasjonsbygningen. Innenfor Fets grenser ble det bygd fem stoppesteder på den 15 km lange jernbanelinja, og fram til stoppestedene ble det satt i gang en storstilt veibygging for å knytte bebyggelsen til jernbanen. Stoppestedene var i tillegg til Fetsund stasjon: [[Tuen holdeplass (Fet)\|Tuen]], [[Nerdrum holdeplass (Fet)\|Nerdrum]] (1932), [[Svingen holdeplass (Fet)\|Svingen]] (1932) og [[Guttersrud holdeplass (Fet)\|Guttersrud]].

	Like nedenfor jernbanestasjonen ble det i 1866 bygd dampskipskai i Fetsund som fikk navnet Havnekaia. På [[Øyeren]] hadde det foregått dampskipstrafikk siden 1849, og ett av stoppestedene var Fetsund. Transporten på jernbane, dampskip og vei ble samordnet, og Fetsund ble trafikknutepunktet i bygda.		Like nedenfor jernbanestasjonen ble det i 1866 bygd dampskipskai i Fetsund som fikk navnet Havnekaia. På [[Øyeren]] hadde det foregått dampskipstrafikk siden 1849, og ett av stoppestedene var Fetsund. Transporten på jernbane, dampskip og vei ble samordnet, og Fetsund ble trafikknutepunktet i bygda.
Linje 61:		Linje 61:
	[[Kategori:Etableringer i 1862]]		[[Kategori:Etableringer i 1862]]
	[[Kategori:Freda bygninger]]		[[Kategori:Freda bygninger]]
	[[bm}}		{{bm}}

PaulVIF: koord

2021-07-01T17:21:12Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2021 kl. 17:21
Linje 55:		Linje 55:
	*Østvedt, Einar: ''De norske jernbaners historie. Bind I. Tidsrommet fra 1851 til omkring 1883''. Oslo 1954.		*Østvedt, Einar: ''De norske jernbaners historie. Bind I. Tidsrommet fra 1851 til omkring 1883''. Oslo 1954.

	~~==Noter==~~		{{Artikkelkoord\|59.92695\|N\|11.16237\|Ø}}

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Fet]]		[[Kategori:Fet]]

PaulVIF på 1. jul. 2021 kl. 17:18

2021-07-01T17:18:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2021 kl. 17:18
Linje 61:		Linje 61:
	[[Kategori:Kongsvingerbanen]]		[[Kategori:Kongsvingerbanen]]
	[[Kategori:Etableringer i 1862]]		[[Kategori:Etableringer i 1862]]
			[[Kategori:Freda bygninger]]
			[[bm}}

PaulVIF: /* Fredning av stasjonen */

2021-07-01T17:17:39Z

Fredning av stasjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2021 kl. 17:17
Linje 35:		Linje 35:

	==Fredning av stasjonen==		==Fredning av stasjonen==
	Formålet med fredningen av ~~stasjonsbygningen og godshuset~~ er å bevare et arkitektonisk, bygningshistorisk og jernbanehistorisk anlegg ved Kongsvingerbanen.		Stasjonsanlegget ble vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]] 16. juli 1996. Dette er blant de eldste stasjonene som er bevart som helhetlige anlegg. Bygningene på stasjonen er representative eksempler på jernbanearkitektur i tidlig sveitserstil. Fredningen omfatter stasjonsbygningen og godshuset, men også Sparebua som ble oppført i 1920 av [[Fet Spareforening]], og som ble brukt som lager. Det lå tidligere ved et sidespor som nå er fjernet.

			Formålet med fredningen av anlegget er å bevare et arkitektonisk, bygningshistorisk og jernbanehistorisk anlegg ved Kongsvingerbanen.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

PaulVIF på 1. jul. 2021 kl. 14:31

2021-07-01T14:31:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2021 kl. 14:31
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Fetsund - no-nb digifoto 20160303 00072 NB MIT FNR 07088.jpg\|Fetsund stasjon 1948-1949.\|Nasjonalbiblioteket.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fetsund - no-nb digifoto 20160303 00072 NB MIT FNR 07088.jpg\|Fetsund stasjon 1948-1949.\|Nasjonalbiblioteket.}}
	'''[[Fetsund stasjon]]''' sto ferdig da [[Kongsvingerbanen]] åpnet i 1862. Stasjonsbygningen er fredet, og står forholdsvis uendret i 2020. Den ble bygd i [[sveitserstil]], og dannet mønster for stasjonsbygninger langs banen mellom [[Lillestrøm]] og [[Kongsvinger]]. Arkitektene var [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Samtidig ble det bygd et godshus ved siden av stasjonsbygningen. Innenfor Fets grenser ble det bygd fem stoppesteder på den 15 km lange jernbanelinja, og fram til stoppestedene ble det satt i gang en storstilt veibygging for å knytte bebyggelsen til jernbanen. Stoppestedene var i tillegg til Fetsund stasjon: [[Tuen stasjon\|Tuen]], [[Nerdrum holdeplass\|Nerdrum]], [[Svingen ~~stasjon~~\|Svingen]] og [[Guttersrud stasjon\|Guttersrud]].		'''[[Fetsund stasjon]]''' sto ferdig da [[Kongsvingerbanen]] åpnet i 1862. Stasjonsbygningen er fredet, og står forholdsvis uendret i 2020. Den ble bygd i [[sveitserstil]], og dannet mønster for stasjonsbygninger langs banen mellom [[Lillestrøm]] og [[Kongsvinger]]. Arkitektene var [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Samtidig ble det bygd et godshus ved siden av stasjonsbygningen. Innenfor Fets grenser ble det bygd fem stoppesteder på den 15 km lange jernbanelinja, og fram til stoppestedene ble det satt i gang en storstilt veibygging for å knytte bebyggelsen til jernbanen. Stoppestedene var i tillegg til Fetsund stasjon: [[Tuen stasjon\|Tuen]], [[Nerdrum holdeplass\|Nerdrum]] (1932), [[Svingen holdeplass\|Svingen]] (1932) og [[Guttersrud stasjon\|Guttersrud]].

	Like nedenfor jernbanestasjonen ble det i 1866 bygd dampskipskai i Fetsund som fikk navnet Havnekaia. På [[Øyeren]] hadde det foregått dampskipstrafikk siden 1849, og ett av stoppestedene var Fetsund. Transporten på jernbane, dampskip og vei ble samordnet, og Fetsund ble trafikknutepunktet i bygda.		Like nedenfor jernbanestasjonen ble det i 1866 bygd dampskipskai i Fetsund som fikk navnet Havnekaia. På [[Øyeren]] hadde det foregått dampskipstrafikk siden 1849, og ett av stoppestedene var Fetsund. Transporten på jernbane, dampskip og vei ble samordnet, og Fetsund ble trafikknutepunktet i bygda.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2021 kl. 07:10
Linje 10:		Linje 10:

	==Ordfører Knud Borgens initiativ==		==Ordfører Knud Borgens initiativ==
	Uenigheten om traséen uroet ordfører [[~~Knud~~ Borgen]] (1808-1865). Hans gode forhandlingsevne sammen med et pengetilskudd fra herredet på 800 [[Leksikon: Daler\|riksdaler]] til planleggingsarbeidet var medvirkende årsaker både til at banen ble lagt gjennom Fet, og at brua over [[Glomma]] hadde sitt utgangspunkt i Fetsund. Dermed kom Fet inn på planleggingskartet i 1858. <ref>Østvedt 1954 s 146</ref>. Ordføreren så faren ved at Fet ble holdt utenfor jernbanebyggingen. Hvis ikke banen ble lagt gjennom Fet, ville bygda havne i ei bakevje. Mange arbeidsplasser og store inntekter ville gå tapt fordi de gamle måtene å frakte trelast på ikke kunne konkurrere med jernbanen. Hovedbanen hadde allerede vist at jernbanetransport var langt mer effektiv, billigere og tidsbesparende enn dampbåt, flåter og hest og slede. Også brukseierne som bodde i hovedstaden og kjente til nye innovasjoner og politiske vedtak på Stortinget, så økte inntekter ved at den statsfinansierte banen ble lagt akkurat her.		Uenigheten om traséen uroet ordfører [[Knut Hansen Borgen]] (1808-1865). Hans gode forhandlingsevne sammen med et pengetilskudd fra herredet på 800 [[Leksikon: Daler\|riksdaler]] til planleggingsarbeidet var medvirkende årsaker både til at banen ble lagt gjennom Fet, og at brua over [[Glomma]] hadde sitt utgangspunkt i Fetsund. Dermed kom Fet inn på planleggingskartet i 1858. <ref>Østvedt 1954 s 146</ref>. Ordføreren så faren ved at Fet ble holdt utenfor jernbanebyggingen. Hvis ikke banen ble lagt gjennom Fet, ville bygda havne i ei bakevje. Mange arbeidsplasser og store inntekter ville gå tapt fordi de gamle måtene å frakte trelast på ikke kunne konkurrere med jernbanen. Hovedbanen hadde allerede vist at jernbanetransport var langt mer effektiv, billigere og tidsbesparende enn dampbåt, flåter og hest og slede. Også brukseierne som bodde i hovedstaden og kjente til nye innovasjoner og politiske vedtak på Stortinget, så økte inntekter ved at den statsfinansierte banen ble lagt akkurat her.

	==Diskusjon om plassering av brua==		==Diskusjon om plassering av brua ==
	Det oppstod debatt om hvor jernbanebrua skulle plasseres. Indredepartementet mente at den burde krysse elva ved [[Blaker]], mens [[Carl Abraham Pihl (1825–1897)\|Carl Abraham Pihl]] som var ledende ingeniør og sjef for de nye jernbaneanleggenes hovedkontor, ikke tok hensyn til råd fra andre. Han ville legge brua i Fetsund, blant annet fordi staten da ville spare en kvart million kroner. Traséspørsmålet måtte til slutt avgjøres av [[Robert Stephenson]], jernbanens far i Norge og sønnen til selveste jernbanens far i England, Georg Stephenson, og arbeidet med den 428 meter lange brua kunne begynne i november 1858.<ref>Østvedt 1954, s. 146</ref>.		Det oppstod debatt om hvor jernbanebrua skulle plasseres. Indredepartementet mente at den burde krysse elva ved [[Blaker]], mens [[Carl Abraham Pihl (1825–1897)\|Carl Abraham Pihl]] som var ledende ingeniør og sjef for de nye jernbaneanleggenes hovedkontor, ikke tok hensyn til råd fra andre. Han ville legge brua i Fetsund, blant annet fordi staten da ville spare en kvart million kroner. Traséspørsmålet måtte til slutt avgjøres av [[Robert Stephenson]], jernbanens far i Norge og sønnen til selveste jernbanens far i England, Georg Stephenson, og arbeidet med den 428 meter lange brua kunne begynne i november 1858.<ref>Østvedt 1954, s. 146</ref>.

Linje 42:		Linje 42:
	*Anhang til Amtmannsberetningen 1865. (Flomsikring)		*Anhang til Amtmannsberetningen 1865. (Flomsikring)
	*Berg, Thomas: ''Fetsund Lenser. Stemmer fra fløtingas historie i Fet''. Oslo 2012.		*Berg, Thomas: ''Fetsund Lenser. Stemmer fra fløtingas historie i Fet''. Oslo 2012.
	*Bergh, Trond: ''Jernbanen i Norge 1854 - 2004. Nye spor og nye muligheter 1854-1940.'' Oslo 2004.		*Bergh, Trond: ''Jernbanen i Norge 1854 - 2004. Nye spor og nye muligheter 1854-1940.'' Oslo 2004.
	*Blegen, Aage: «Fetsund-typen ble modell for stasjonsbygninger». I ''Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift 2003''.		* Blegen, Aage: «Fetsund-typen ble modell for stasjonsbygninger». I ''Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift 2003''.
	*Folketellingene 1865, 1875 og 1900.		*Folketellingene 1865, 1875 og 1900.
	*Gjærum, J.: ''Akershus fylkes veghistorie''. Utg. P. Soelberg trykk. 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014063024002}}.		*Gjærum, J.: ''Akershus fylkes veghistorie''. Utg. P. Soelberg trykk. 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014063024002}}.
	*Horgen, Jan E.: ''Bygdehistorie for Fet. Bosteds- og slektshistorie. Åkrene, Nerdrum, Fetsund, Falldalen.'' Oslo 1985. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013061408064}}.		* Horgen, Jan E.: ''Bygdehistorie for Fet. Bosteds- og slektshistorie. Åkrene, Nerdrum, Fetsund, Falldalen.'' Oslo 1985. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013061408064}}.
	*''Norges offisielle statistikk (NOS)1865-1900.''		*''Norges offisielle statistikk (NOS)1865-1900.''
	*[http://www.viking.no/fet/samferdsel/fetsund-bruer.htm Skråmm, Wigo: «Fetsundbruer». Skrevet for [[Lokalhistorisk ressurssenter Fet]]. 1999]		*[http://www.viking.no/fet/samferdsel/fetsund-bruer.htm Skråmm, Wigo: «Fetsundbruer». Skrevet for] [[Lokalhistorisk ressurssenter Fet]]. 1999
	*[http://www.viking.no/fet/samferdsel/arbeidet.htm Skråmm, Wigo: «Kongsvingerbanen blir til». Skrevet for [[Lokalhistorisk ressurssenter Fet]]. 2001.]		*[http://www.viking.no/fet/samferdsel/arbeidet.htm Skråmm, Wigo: «Kongsvingerbanen blir til». Skrevet for] [[Lokalhistorisk ressurssenter Fet]]. 2001.
	*[https://forsk.njk.no/stdb/index.php Stasjonsdatabasen].		*[https://forsk.njk.no/stdb/index.php Stasjonsdatabasen].
	*Svendsen, Tore: «Kongsvingerbanen 125 år, Anlegg og åpning» I ''På sporet'' nr. 52. 1979.		*Svendsen, Tore: «Kongsvingerbanen 125 år, Anlegg og åpning» I ''På sporet'' nr. 52. 1979.
Linje 62:		Linje 62:
	[[Kategori:Freda bygninger]]		[[Kategori:Freda bygninger]]
	{{bm}}		{{bm}}

			==Fotnoter==