Fevik arbeidskirke - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «plankommité» til «plankomité»

2026-04-21T20:10:30Z

Teksterstatting – «plankommité» til «plankomité»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2026 kl. 20:10
Linje 18:		Linje 18:
	'''Innledende arbeider'''		'''Innledende arbeider'''

	En ~~plankommité~~ sammen med styret og årsmøte/generalforsamling arbeidet med disse spørsmål i flere år. Saksbehandlere var formennene Jonas halvorsen, Gunnar Solbakken, Bjarne Samuelsen og Arne Austad. Andre aktører var Asbjørn Pettersen og Oddvar Svalastog, fra Fjære menighet, samt Harald Jørgensen fra kommunen.		En plankomité sammen med styret og årsmøte/generalforsamling arbeidet med disse spørsmål i flere år. Saksbehandlere var formennene Jonas halvorsen, Gunnar Solbakken, Bjarne Samuelsen og Arne Austad. Andre aktører var Asbjørn Pettersen og Oddvar Svalastog, fra Fjære menighet, samt Harald Jørgensen fra kommunen.

	'''Noen viktige hendelser'''		'''Noen viktige hendelser'''

Cnyborg: Teksterstatting – «Asbjørn Knutsen» til «Asbjørn Knutsen»

2025-03-19T11:50:49Z

Teksterstatting – «Asbjørn Knutsen» til «Asbjørn Knutsen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2025 kl. 11:50
Linje 11:		Linje 11:
	'''Forhistorie'''		'''Forhistorie'''

	Det gamle [[Fevik bedehus]] (Bethel) ble bygget i 1882 på initiativ fra en forening etablert samme år. Foreningens styre bestod av 9 menn, med [[Asbjørn Knutsen]] som formann og drivkraft. Huset ble plassert ved den gamle Postveien og det inneholdt møtesal med galleri, kjøkken og gang. Her ble kristelig virksomhet praktisert gjennom nesten 100 år.		Det gamle [[Fevik bedehus]] (Bethel) ble bygget i 1882 på initiativ fra en forening etablert samme år. Foreningens styre bestod av 9 menn, med [[Asbjørn Knutsen (1842–1917)\|Asbjørn Knutsen]] som formann og drivkraft. Huset ble plassert ved den gamle Postveien og det inneholdt møtesal med galleri, kjøkken og gang. Her ble kristelig virksomhet praktisert gjennom nesten 100 år.
	Befolkningen på Fevik vokste fort, og var økt til det flerdobbelte frem til 1960-årene. Langt bedre lokaliteter ble nødvendige.		Befolkningen på Fevik vokste fort, og var økt til det flerdobbelte frem til 1960-årene. Langt bedre lokaliteter ble nødvendige.
	Dette måtte bli en stor sak for en liten forening (30) og en måtte gå grundig til verks. Først ble vurdert foreningens status. Skulle en fortsette som et bygdefellesskap, eller skulle en gå inn i en landsomfattende sammenslutning, f.eks. Indremisjonen, eller skulle vi bli en del av DnK. Det ble holdt en rekke møter, og det endte opp med å fortsette som før, men med et relativt sterkt samarbeid med DnK.		Dette måtte bli en stor sak for en liten forening (30) og en måtte gå grundig til verks. Først ble vurdert foreningens status. Skulle en fortsette som et bygdefellesskap, eller skulle en gå inn i en landsomfattende sammenslutning, f.eks. Indremisjonen, eller skulle vi bli en del av DnK. Det ble holdt en rekke møter, og det endte opp med å fortsette som før, men med et relativt sterkt samarbeid med DnK.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

2024-11-11T10:18:40Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:18
Linje 149:		Linje 149:

	5 Styret, som er felles for foreningen og for huset, består av 5 medlemmer som skal være luthersk bekjennende kristne. Styremedlemmenes funksjonstid er 2 år, slik at 2 medlemmer utgår hvert år. Styremedlemmene, varamenn til styret og 2 revisorer velges på årsmøtet. Styrets formann velges også på årsmøtet. Det sittende styret setter opp veiledende innstilling til valgene, men innstillingen er ikke bindende. Styret velger selv nestformann, sekretær og kasserer, sistnevnte behøver ikke være styremedlem.		5 Styret, som er felles for foreningen og for huset, består av 5 medlemmer som skal være luthersk bekjennende kristne. Styremedlemmenes funksjonstid er 2 år, slik at 2 medlemmer utgår hvert år. Styremedlemmene, varamenn til styret og 2 revisorer velges på årsmøtet. Styrets formann velges også på årsmøtet. Det sittende styret setter opp veiledende innstilling til valgene, men innstillingen er ikke bindende. Styret velger selv nestformann, sekretær og kasserer, sistnevnte behøver ikke være styremedlem.
	Styret ordner og fører tilsyn med virksomheten og med husets bruk, drift og vedlikehold, forbereder sakene for årsmøtet og legger frem årsmelding og regnskap, og ivaretar ~~forøvrig~~ foreningens interesser etter beste skjønn.		Styret ordner og fører tilsyn med virksomheten og med husets bruk, drift og vedlikehold, forbereder sakene for årsmøtet og legger frem årsmelding og regnskap, og ivaretar for øvrig foreningens interesser etter beste skjønn.

	6 Styret kan overlate deler av sin funksjon til personer eller utvalg blant foreningens medlemmer, uten at dette fratar styret for noe av dets ansvar.		6 Styret kan overlate deler av sin funksjon til personer eller utvalg blant foreningens medlemmer, uten at dette fratar styret for noe av dets ansvar.
Linje 158:		Linje 158:

	9 Endringer i disse statutter må ikke stå i strid med det som i § 2 er fastsatt som foreningens vesen og formål. Endringene kan bare skje på årsmøte, etter at forslag er lagt frem på forangående årsmøte. Det kreves minst 2/3 flertall av de fremmøtte stemmeberettigede.		9 Endringer i disse statutter må ikke stå i strid med det som i § 2 er fastsatt som foreningens vesen og formål. Endringene kan bare skje på årsmøte, etter at forslag er lagt frem på forangående årsmøte. Det kreves minst 2/3 flertall av de fremmøtte stemmeberettigede.
	Ved alle valg og avgjørelser ~~forøvrig~~ er simpelt flertall avgjørende.		Ved alle valg og avgjørelser for øvrig er simpelt flertall avgjørende.

	Disse statuttene erstatter statuttene datert 24/2 1974.		Disse statuttene erstatter statuttene datert 24/2 1974.

Cnyborg på 3. mai 2024 kl. 09:28

2024-05-03T09:28:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2024 kl. 09:28
Linje 215:		Linje 215:

	</blockquote>		</blockquote>

			==Referanser==

			<references />

	{{Fra Fevik kirkes historie}}		{{Fra Fevik kirkes historie}}
Linje 221:		Linje 225:
	[[Kategori:Fevik]]		[[Kategori:Fevik]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~<references />~~{{Artikkelkoord\|58.38025\|N\|8.67768\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|58.38025\|N\|8.67768\|Ø}}
	[[Kategori:Arbeidskirker]]		[[Kategori:Arbeidskirker]]
	[[Kategori:Kirker fra 1900-tallet]]		[[Kategori:Kirker fra 1900-tallet]]

Siri Iversen: koord

2023-12-28T11:29:57Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2023 kl. 11:29
Linje 221:		Linje 221:
	[[Kategori:Fevik]]		[[Kategori:Fevik]]
	{{bm}}		{{bm}}
	<references />		<references />{{Artikkelkoord\|58.38025\|N\|8.67768\|Ø}}
	[[Kategori:Arbeidskirker]]		[[Kategori:Arbeidskirker]]
	[[Kategori:Kirker fra 1900-tallet]]		[[Kategori:Kirker fra 1900-tallet]]

Cnyborg på 1. feb. 2023 kl. 12:38

2023-02-01T12:38:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2023 kl. 12:38
Linje 219:		Linje 219:

	[[Kategori:Grimstad kommune]]		[[Kategori:Grimstad kommune]]
	~~[[Kategori:Kirker]]~~
	[[Kategori:Fevik]]		[[Kategori:Fevik]]
	{{bm}}		{{bm}}
			<references />
			[[Kategori:Arbeidskirker]]
			[[Kategori:Kirker fra 1900-tallet]]

Jarl V. Erichsen: /* Vigsling av Fevik arbeidskirke */

2022-07-22T13:11:12Z

Vigsling av Fevik arbeidskirke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2022 kl. 13:11
Linje 110:		Linje 110:

	=== Vigsling av Fevik arbeidskirke ===		=== Vigsling av Fevik arbeidskirke ===
	"Vigsling av Fevik arbeidskirke Søndag 3. okt. 1976: <br>Når jeg i dag i tankene gjennomgår det som har hendt, fra det første spadestikk til at oppvasken etter innvielsen er unnagjort, er min kommentar denne: Hele kirkebygget, med alle sine forskjellige rum, smiler i mot meg i takknemlighet for at de er blitt til. Gud er god! Han hører bønner. Vi har fått løn for strevet.		"Vigsling av Fevik arbeidskirke Søndag 3. okt. 1976: <br>Når jeg i dag i tankene gjennomgår det som har hendt, fra det første spadestikk til at oppvasken etter innvielsen er unnagjort, er min kommentar denne: Hele kirkebygget, med alle sine forskjellige rum, smiler i mot meg i takknemlighet for at de er blitt til. Gud er god! Han hører bønner. Vi har fått løn for strevet.<br>
	'''Rudolf Pedersen'''"		'''Rudolf Pedersen'''"

Jarl V. Erichsen: /* Vigsling av Fevik arbeidskirke */

2022-07-22T13:10:54Z

Vigsling av Fevik arbeidskirke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2022 kl. 13:10
Linje 110:		Linje 110:

	=== Vigsling av Fevik arbeidskirke ===		=== Vigsling av Fevik arbeidskirke ===
	"Vigsling av Fevik arbeidskirke Søndag 3. okt. 1976: Når jeg i dag i tankene gjennomgår det som har hendt, fra det første spadestikk til at oppvasken etter innvielsen er unnagjort, er min kommentar denne: Hele kirkebygget, med alle sine forskjellige rum, smiler i mot meg i takknemlighet for at de er blitt til. Gud er god! Han hører bønner. Vi har fått løn for strevet.		"Vigsling av Fevik arbeidskirke Søndag 3. okt. 1976: <br>Når jeg i dag i tankene gjennomgår det som har hendt, fra det første spadestikk til at oppvasken etter innvielsen er unnagjort, er min kommentar denne: Hele kirkebygget, med alle sine forskjellige rum, smiler i mot meg i takknemlighet for at de er blitt til. Gud er god! Han hører bønner. Vi har fått løn for strevet.
	'''Rudolf Pedersen'''"		'''Rudolf Pedersen'''"

Jarl V. Erichsen: /* 1976: Salg av det gamle bedehuset til menigheten Zion */

2022-07-22T13:10:31Z

1976: Salg av det gamle bedehuset til menigheten Zion

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2022 kl. 13:10
Linje 104:		Linje 104:

	=== 1976: Salg av det gamle bedehuset til menigheten Zion ===		=== 1976: Salg av det gamle bedehuset til menigheten Zion ===
	{{thumb\|20200922 100804 Zion, før Fevik bedehus.jpg\|[[Fevik bedehus]] ble omkring 1976 solgt til menigheten Zion som fortsatt bruker bygget.\|Foto: Jarl V. Erichsen}}		{{thumb\|20200922 100804 Zion, før Fevik bedehus.jpg\|[[Fevik bedehus]] ble omkring 1976 solgt til menigheten Zion som fortsatt bruker bygget.\|Foto: Jarl V. Erichsen 2020}}
	I forbindelse med at bedehusforeningen bygget ny arbeidskirke i 1976, ble det gamle bedehuset solgt.		I forbindelse med at bedehusforeningen bygget ny arbeidskirke i 1976, ble det gamle bedehuset solgt.
	Det var '''menigheten Zion''' som kjøpte dette. Eiendommen ble overdratt for kroner 60.000.- ved skjøte datert 22/6 1976.		Det var '''menigheten Zion''' som kjøpte dette. Eiendommen ble overdratt for kroner 60.000.- ved skjøte datert 22/6 1976.

Jarl V. Erichsen: /* 2001: Fevik Arbeidskirke 25 år */

2022-07-21T20:52:12Z

2001: Fevik Arbeidskirke 25 år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2022 kl. 20:52
Linje 197:		Linje 197:
	Historien må begynne et sted - og vi velger å se omkring 125 år tilbake i tid. I en haugiansk tradisjon - ennå ikke historisk gransket - oppstod det lengsler etter å samles i kristent fellesskap på Fevik i 1870-årene. En sentral mann var læreren Asbjørn Knutsen. Med stor dugnadsinnsats klarte man å reise Bedehuset Bethel. Dette ble innviet i 1882.		Historien må begynne et sted - og vi velger å se omkring 125 år tilbake i tid. I en haugiansk tradisjon - ennå ikke historisk gransket - oppstod det lengsler etter å samles i kristent fellesskap på Fevik i 1870-årene. En sentral mann var læreren Asbjørn Knutsen. Med stor dugnadsinnsats klarte man å reise Bedehuset Bethel. Dette ble innviet i 1882.

	'''Fevik bedehus ble for lite''' Etter midten av forrige århundre økte Feviks befolkning sterkt. Parallelt økte også aktiviteten i bedehuset - som nå het Fevik Bedehus. Sist på 1960- og først på 1970-tallet arbeidet bedehusforeningen med tanker om hvordan man kunne komme videre. En rekke alternativer ble vurdert, men til slutt gikk den lille foreningen til det ambisiøse skritt å forberede bygging av nytt forsamlingshus, denne gangen under navnet Fevik Arbeidskirke.		'''Fevik bedehus ble for lite'''<br>
			Etter midten av forrige århundre økte Feviks befolkning sterkt. Parallelt økte også aktiviteten i bedehuset - som nå het Fevik Bedehus. Sist på 1960- og først på 1970-tallet arbeidet bedehusforeningen med tanker om hvordan man kunne komme videre. En rekke alternativer ble vurdert, men til slutt gikk den lille foreningen til det ambisiøse skritt å forberede bygging av nytt forsamlingshus, denne gangen under navnet Fevik Arbeidskirke.

	Som biter i dette arbeidet ligger ervervelse av tomtegrunn - fra Grimstad kommune og Arnfinn Olsen, salg av det gamle bedehuset til menigheten Zion, organisering av foreningens medlemmer - både til bygging og til innsats i den «kristelige aktivitet». Videre forutsatte dette byggearbeidet et stort økonomisk løft, der både bedehusforening, Fjære menighet, Barnehagen, Posten og Sparebanken Sør samlet aktivitet i felles bygg til felles nytte.		Som biter i dette arbeidet ligger ervervelse av tomtegrunn - fra Grimstad kommune og Arnfinn Olsen, salg av det gamle bedehuset til menigheten Zion, organisering av foreningens medlemmer - både til bygging og til innsats i den «kristelige aktivitet». Videre forutsatte dette byggearbeidet et stort økonomisk løft, der både bedehusforening, Fjære menighet, Barnehagen, Posten og Sparebanken Sør samlet aktivitet i felles bygg til felles nytte.
Linje 203:		Linje 204:
	Det var arkitekt Lindefjell som tegnet bygget. Byggmester Knut Askeland reiste det - og svært mye ble gjort gjennom et omfattende dugnadslag der «hele Fevik» deltok.		Det var arkitekt Lindefjell som tegnet bygget. Byggmester Knut Askeland reiste det - og svært mye ble gjort gjennom et omfattende dugnadslag der «hele Fevik» deltok.

	'''Samarbeid''' Samarbeidet med Den Norske Kirke bør få et ekstra fokus. Representanter fra DNK deltok i samtaler tidlig i planleggingen. Arbeidskirkens endelige utforming bygger på en tanke om nært samarbeid mellom kirke og forening. I jubileumsåret er debatten om Fevik som eget sogn inntil videre lagt på is. I en prøveperiode har nå Fjære menighetsråd og Arbeidskirkeforeningen i fellesskap opprettet et menighetsutvalg som har ansvar for virksomheten i Arbeidskirken. Det er sannsynlig at den ordningen vil fortsette i overskuelig fremtid.		'''Samarbeid'''<br>
			Samarbeidet med Den Norske Kirke bør få et ekstra fokus. Representanter fra DNK deltok i samtaler tidlig i planleggingen. Arbeidskirkens endelige utforming bygger på en tanke om nært samarbeid mellom kirke og forening. I jubileumsåret er debatten om Fevik som eget sogn inntil videre lagt på is. I en prøveperiode har nå Fjære menighetsråd og Arbeidskirkeforeningen i fellesskap opprettet et menighetsutvalg som har ansvar for virksomheten i Arbeidskirken. Det er sannsynlig at den ordningen vil fortsette i overskuelig fremtid.

	Fevik Arbeidskirke ble innviet 3. oktober 1976 med deltakelse av biskop Erling Utnem. Dette var både en avslutning og en begynnelse! Arbeidskirken kan i 2001 feire sitt 25-		Fevik Arbeidskirke ble innviet 3. oktober 1976 med deltakelse av biskop Erling Utnem. Dette var både en avslutning og en begynnelse! Arbeidskirken kan i 2001 feire sitt 25-