Fevik bedehus - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Asbjørn Knutsen» til «Asbjørn Knutsen»

2025-03-19T11:50:47Z

Teksterstatting – «Asbjørn Knutsen» til «Asbjørn Knutsen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2025 kl. 11:50
Linje 10:		Linje 10:
	Man valgte å bygge sitt eget bedehus.		Man valgte å bygge sitt eget bedehus.

	De gjennomgåtte kilder sier lite om arbeidet med å reise bedehuset Betel. Men 10. januar 1882 ble statuttene for "Bedehuset Betel" vedtatt og underskrevet av 10 menn. [[Asbjørn Knutsen]] var en av dem. Terjesen skriver at utgiftene ble dekket ved avholdte basarer og frivillige bidrag. All transport og fremkjøring av materialer ble utført med [[Gunder Tellefsen (1828–1904)\|Gunder Tellefsens]] og Asbjørn Knutsens hester. [[Theodor Terjesen]] - beretteren fra 1930, var på denne tid ute på sjøen. Da han kom hjem vinteren 1883 var bedehuset reist.		De gjennomgåtte kilder sier lite om arbeidet med å reise bedehuset Betel. Men 10. januar 1882 ble statuttene for "Bedehuset Betel" vedtatt og underskrevet av 10 menn. [[Asbjørn Knutsen (1842–1917)\|Asbjørn Knutsen]] var en av dem. Terjesen skriver at utgiftene ble dekket ved avholdte basarer og frivillige bidrag. All transport og fremkjøring av materialer ble utført med [[Gunder Tellefsen (1828–1904)\|Gunder Tellefsens]] og Asbjørn Knutsens hester. [[Theodor Terjesen]] - beretteren fra 1930, var på denne tid ute på sjøen. Da han kom hjem vinteren 1883 var bedehuset reist.

	Fjære var ei rik bygd, med gode inntekter av skipsfart. I [[Birketveit krets]] - som Fevik dengang ble benevnt som - bodde både skipsredere og skippere. I tillegg var her bønder og skogeiere som kunne bidra med tømmer til bedehusbyggingen. [[Karl Ugland (1886–1966)\|Karl Ugland]] skriver at "årene fra 1870 og utover til 1880-årene hører vel til den mest interessante og utviklingsrike periode Fjære har hatt i de siste århundrer".		Fjære var ei rik bygd, med gode inntekter av skipsfart. I [[Birketveit krets]] - som Fevik dengang ble benevnt som - bodde både skipsredere og skippere. I tillegg var her bønder og skogeiere som kunne bidra med tømmer til bedehusbyggingen. [[Karl Ugland (1886–1966)\|Karl Ugland]] skriver at "årene fra 1870 og utover til 1880-årene hører vel til den mest interessante og utviklingsrike periode Fjære har hatt i de siste århundrer".
Linje 114:		Linje 114:
	Dette er vel den stenhugger Carlberg, Fevik, som i 1886 hadde en skattbar formue på 5.400 kr. Kalberg var født i Varnheim i Sverige i 1843. Han var gift med Karen Tomine (f. Fjære 1848) og de hadde i 1875 sønnene Ole (f 1873) og Kal (f. 1875). Kalbergs steinhoggeri lå ved "Svens" like ved vår nåværende bensinstasjon. Se også Bnr 38; Svedenborg – i Fjære bygedebok bind 2 side 232f.		Dette er vel den stenhugger Carlberg, Fevik, som i 1886 hadde en skattbar formue på 5.400 kr. Kalberg var født i Varnheim i Sverige i 1843. Han var gift med Karen Tomine (f. Fjære 1848) og de hadde i 1875 sønnene Ole (f 1873) og Kal (f. 1875). Kalbergs steinhoggeri lå ved "Svens" like ved vår nåværende bensinstasjon. Se også Bnr 38; Svedenborg – i Fjære bygedebok bind 2 side 232f.

	'''[[Asbjørn Knutsen]]''' – får særlig omtale på annet sted.		'''[[Asbjørn Knutsen (1842–1917)\|Asbjørn Knutsen]]''' – får særlig omtale på annet sted.

	'''[[Johannes Brinck]], Fevik.'''		'''[[Johannes Brinck]], Fevik.'''
Linje 280:		Linje 280:
	Beretningen fra Lars Oftedals reise forbi Fevik er interessant også på andre måter. Han omtaler "Nedenæs kirke". Dette må være feil for Engene kirke. Den "gamle" Grimstad kirke ble innviet av biskop [[Jacob von der Lippe (1797–1878)\|Jacob von der Lippe]] i desember 1849[10]. Imidlertid viste det seg snart at den var for liten og ny ble bygget på samme tomt i 1880/81. Da var den gamle solgt, revet og flyttet til Engene slik Oftedal forteller. Men Engene kirke var ikke kun til glede for Øyestadfolk. [[Fevik]] lå så nær Engene og med grei vei. Det falt derfor naturlig for mange å søke dit til gudstjenester og andre kirkelige handlinger.		Beretningen fra Lars Oftedals reise forbi Fevik er interessant også på andre måter. Han omtaler "Nedenæs kirke". Dette må være feil for Engene kirke. Den "gamle" Grimstad kirke ble innviet av biskop [[Jacob von der Lippe (1797–1878)\|Jacob von der Lippe]] i desember 1849[10]. Imidlertid viste det seg snart at den var for liten og ny ble bygget på samme tomt i 1880/81. Da var den gamle solgt, revet og flyttet til Engene slik Oftedal forteller. Men Engene kirke var ikke kun til glede for Øyestadfolk. [[Fevik]] lå så nær Engene og med grei vei. Det falt derfor naturlig for mange å søke dit til gudstjenester og andre kirkelige handlinger.

	"... slog jeg mig til Ro der [på Fevik] hos en af mine gamle venner". Kildene gir, så langt, ingen indikasjon på hvem denne vennen på Fevik var. Jeg vet ikke om Oftedal hadde for vane å bruke uttrykket "mine venner" om folk med tilknytning til hans "bevegelse", abonnent på hans blad e.l.? Eller om dette reelt uttrykker en gammel, personlig kontakt? Videre kan man naturligvis spekulere på hvem dette kan være. Vedkommende disponerte tydeligvis hest og vogn siden han kunne tilby skyss til Engene. [[Asbjørn Knutsen]] var på dette tidspunkt en mann som disponerte hest, men det var sannsynligvis også andre i bedehusmiljøet som gjorde dette.		"... slog jeg mig til Ro der [på Fevik] hos en af mine gamle venner". Kildene gir, så langt, ingen indikasjon på hvem denne vennen på Fevik var. Jeg vet ikke om Oftedal hadde for vane å bruke uttrykket "mine venner" om folk med tilknytning til hans "bevegelse", abonnent på hans blad e.l.? Eller om dette reelt uttrykker en gammel, personlig kontakt? Videre kan man naturligvis spekulere på hvem dette kan være. Vedkommende disponerte tydeligvis hest og vogn siden han kunne tilby skyss til Engene. [[Asbjørn Knutsen (1842–1917)\|Asbjørn Knutsen]] var på dette tidspunkt en mann som disponerte hest, men det var sannsynligvis også andre i bedehusmiljøet som gjorde dette.

	Det er sannsynlig at Oftedal også tidligere hadde vært på Fevik.		Det er sannsynlig at Oftedal også tidligere hadde vært på Fevik.

Cnyborg: Teksterstatting – «Karl Ugland» til «Karl Ugland»

2025-03-19T09:56:24Z

Teksterstatting – «Karl Ugland» til «Karl Ugland»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2025 kl. 09:56
Linje 12:		Linje 12:
	De gjennomgåtte kilder sier lite om arbeidet med å reise bedehuset Betel. Men 10. januar 1882 ble statuttene for "Bedehuset Betel" vedtatt og underskrevet av 10 menn. [[Asbjørn Knutsen]] var en av dem. Terjesen skriver at utgiftene ble dekket ved avholdte basarer og frivillige bidrag. All transport og fremkjøring av materialer ble utført med [[Gunder Tellefsen (1828–1904)\|Gunder Tellefsens]] og Asbjørn Knutsens hester. [[Theodor Terjesen]] - beretteren fra 1930, var på denne tid ute på sjøen. Da han kom hjem vinteren 1883 var bedehuset reist.		De gjennomgåtte kilder sier lite om arbeidet med å reise bedehuset Betel. Men 10. januar 1882 ble statuttene for "Bedehuset Betel" vedtatt og underskrevet av 10 menn. [[Asbjørn Knutsen]] var en av dem. Terjesen skriver at utgiftene ble dekket ved avholdte basarer og frivillige bidrag. All transport og fremkjøring av materialer ble utført med [[Gunder Tellefsen (1828–1904)\|Gunder Tellefsens]] og Asbjørn Knutsens hester. [[Theodor Terjesen]] - beretteren fra 1930, var på denne tid ute på sjøen. Da han kom hjem vinteren 1883 var bedehuset reist.

	Fjære var ei rik bygd, med gode inntekter av skipsfart. I [[Birketveit krets]] - som Fevik dengang ble benevnt som - bodde både skipsredere og skippere. I tillegg var her bønder og skogeiere som kunne bidra med tømmer til bedehusbyggingen. [[Karl Ugland]] skriver at "årene fra 1870 og utover til 1880-årene hører vel til den mest interessante og utviklingsrike periode Fjære har hatt i de siste århundrer".		Fjære var ei rik bygd, med gode inntekter av skipsfart. I [[Birketveit krets]] - som Fevik dengang ble benevnt som - bodde både skipsredere og skippere. I tillegg var her bønder og skogeiere som kunne bidra med tømmer til bedehusbyggingen. [[Karl Ugland (1886–1966)\|Karl Ugland]] skriver at "årene fra 1870 og utover til 1880-årene hører vel til den mest interessante og utviklingsrike periode Fjære har hatt i de siste århundrer".

	Bedehuset Betel var reist, og det er naturlig å tenke at den samme flokk som fant behov og evne til å reise det nå brukte det. Hvem var de? Jeg har hittil ikke hatt anledning til å fordype meg i hvem det var som tok del i dette fellesskapet. Jeg antar det både var bønder, sjøfolk og arbeidere.		Bedehuset Betel var reist, og det er naturlig å tenke at den samme flokk som fant behov og evne til å reise det nå brukte det. Hvem var de? Jeg har hittil ikke hatt anledning til å fordype meg i hvem det var som tok del i dette fellesskapet. Jeg antar det både var bønder, sjøfolk og arbeidere.

Cnyborg på 17. mar. 2025 kl. 11:32

2025-03-17T11:32:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 11:32
Linje 100:		Linje 100:
	Dette var vel maler Tønnessen, Fevik, som i 1886 hadde en skattbar formue på 2.000.- kr.		Dette var vel maler Tønnessen, Fevik, som i 1886 hadde en skattbar formue på 2.000.- kr.

	'''[[Gunder Tellefsen (~~Fevikmoen~~)\|Gunder Tellefsen Fevikmoen]].'''		'''[[Gunder Tellefsen (1828–1904)\|Gunder Tellefsen Fevikmoen]].'''
	Gunder Tellefsen oppføres i folketellingen 1875 som skipsreder og gårdeier. Han er født i Fjære i 1828. Gunder var gift med Elen Gurine, født i Fjære 1830. I 1875 bodde sønnen Elling (f. 1864) og datteren Gunhild (f 1867) sammen med dem. Gunder hadde omkring 1883 en skattbar formue på 69.191 kr. Omkring 1900 drev datteren Gunhild Hansen pensjonat om sommeren. Gunder og Elen Gurine levde i 1900.		Gunder Tellefsen oppføres i folketellingen 1875 som skipsreder og gårdeier. Han er født i Fjære i 1828. Gunder var gift med Elen Gurine, født i Fjære 1830. I 1875 bodde sønnen Elling (f. 1864) og datteren Gunhild (f 1867) sammen med dem. Gunder hadde omkring 1883 en skattbar formue på 69.191 kr. Omkring 1900 drev datteren Gunhild Hansen pensjonat om sommeren. Gunder og Elen Gurine levde i 1900.

Cnyborg på 17. mar. 2025 kl. 11:31

2025-03-17T11:31:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 11:31
Linje 10:		Linje 10:
	Man valgte å bygge sitt eget bedehus.		Man valgte å bygge sitt eget bedehus.

	De gjennomgåtte kilder sier lite om arbeidet med å reise bedehuset Betel. Men 10. januar 1882 ble statuttene for "Bedehuset Betel" vedtatt og underskrevet av 10 menn. [[Asbjørn Knutsen]] var en av dem. Terjesen skriver at utgiftene ble dekket ved avholdte basarer og frivillige bidrag. All transport og fremkjøring av materialer ble utført med [[Gunder Tellefsen]]s og Asbjørn Knutsens hester. [[Theodor Terjesen]] - beretteren fra 1930, var på denne tid ute på sjøen. Da han kom hjem vinteren 1883 var bedehuset reist.		De gjennomgåtte kilder sier lite om arbeidet med å reise bedehuset Betel. Men 10. januar 1882 ble statuttene for "Bedehuset Betel" vedtatt og underskrevet av 10 menn. [[Asbjørn Knutsen]] var en av dem. Terjesen skriver at utgiftene ble dekket ved avholdte basarer og frivillige bidrag. All transport og fremkjøring av materialer ble utført med [[Gunder Tellefsen (1828–1904)\|Gunder Tellefsens]] og Asbjørn Knutsens hester. [[Theodor Terjesen]] - beretteren fra 1930, var på denne tid ute på sjøen. Da han kom hjem vinteren 1883 var bedehuset reist.

	Fjære var ei rik bygd, med gode inntekter av skipsfart. I [[Birketveit krets]] - som Fevik dengang ble benevnt som - bodde både skipsredere og skippere. I tillegg var her bønder og skogeiere som kunne bidra med tømmer til bedehusbyggingen. [[Karl Ugland]] skriver at "årene fra 1870 og utover til 1880-årene hører vel til den mest interessante og utviklingsrike periode Fjære har hatt i de siste århundrer".		Fjære var ei rik bygd, med gode inntekter av skipsfart. I [[Birketveit krets]] - som Fevik dengang ble benevnt som - bodde både skipsredere og skippere. I tillegg var her bønder og skogeiere som kunne bidra med tømmer til bedehusbyggingen. [[Karl Ugland]] skriver at "årene fra 1870 og utover til 1880-årene hører vel til den mest interessante og utviklingsrike periode Fjære har hatt i de siste århundrer".

Cnyborgbot: Robot: Fjerner mal: Kirker og bedehus i Grimstadområdet

2024-11-01T08:36:54Z

Robot: Fjerner mal: Kirker og bedehus i Grimstadområdet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2024 kl. 08:36
Linje 613:		Linje 613:

	{{Fra Fevik kirkes historie}}		{{Fra Fevik kirkes historie}}
	~~{{Kirker og bedehus i Grimstadområdet}}~~

	[[Kategori:Bedehus]]		[[Kategori:Bedehus]]

PaulVIF: /* 1886 */

2024-06-13T09:04:11Z

1886

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:04
Linje 245:		Linje 245:
	I [[Berge Furre]]s biografi[1] gjengis Oftedals reiserute høsten 1886.		I [[Berge Furre]]s biografi[1] gjengis Oftedals reiserute høsten 1886.

	Torsdag 23.9.: [[V. Moland kyrkje]], [[Grimstad kyrkje]]		* Torsdag 23.9.: [[V. Moland kyrkje]], [[Grimstad kyrkje]]
	Fredag 24.9.: Fevig – til [[Nedenes kyrkje]]. [[Strømmens skulehus]]		* Fredag 24.9.: Fevig – til [[Nedenes kyrkje]]. [[Strømmens skulehus]]
	Laurdag 25.9.: [[Bjorbekks kyrkje]]. Basar på [[Nersten]].		* Laurdag 25.9.: [[Bjorbekks kyrkje]]. Basar på [[Nersten]].
	Sundag 26.9.: [[Fjære kyrkje]]. [[Arendal bedehus]]		* Sundag 26.9.: [[Fjære kyrkje]]. [[Arendal bedehus]]
	Furre~~[2]~~ oppgir Oftedals avis "[[Vestlandsposten]]" som kilde for denne reiseruten.		Furre oppgir Oftedals avis ''[[Vestlandsposten]]'' som kilde for denne reiseruten.

	Det var ikke bare evangeliske møter som opptok Fevik-folk på denne tiden. En søndag tidlig på høsten i 1886[3] ble det invitert til distriktsmøte for "[[Totalvennerne]]". Møtet begynte med oppbyggelse om formiddagen. Distriktets trofaste sliter, dampskipet "[[Trafik]]" fraktet interesserte fra Arendal og Grimstad. Det var denne søndagen Lars Oftedal talte i Fjære kirke.		Det var ikke bare evangeliske møter som opptok Fevik-folk på denne tiden. En søndag tidlig på høsten i 1886[3] ble det invitert til distriktsmøte for "[[Totalvennerne]]". Møtet begynte med oppbyggelse om formiddagen. Distriktets trofaste sliter, dampskipet "[[Trafik]]" fraktet interesserte fra Arendal og Grimstad. Det var denne søndagen Lars Oftedal talte i Fjære kirke.

	Lars Oftedal var – omkring 1886 – en etablert [[emissær]] og organisasjonsmann. I sin avis "[[Vestlands-Posten]]" lot han sist i 1886 trykke sine notater fra en tre måneders rundreise i Nord-Norge, Vestlandet, Sydlandet og Østlandet.		Lars Oftedal var – omkring 1886 – en etablert [[emissær]] og organisasjonsmann. I sin avis ''[[Vestlands-Posten]]'' lot han sist i 1886 trykke sine notater fra en tre måneders rundreise i Nord-Norge, Vestlandet, Sydlandet og Østlandet.

	Vi sakser fra hans egne notater[4]:		Vi sakser fra hans egne notater[4]:

Cnyborgbot: Robot: Legger til manglende -element

2024-03-08T10:28:52Z

Robot: Legger til manglende <references />-element

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:28
Linje 608:		Linje 608:
	==Se også==		==Se også==
	* [[Fevik kirke]].		* [[Fevik kirke]].

			== Referanser ==
			<references />

	{{Fra Fevik kirkes historie}}		{{Fra Fevik kirkes historie}}
	{{Kirker og bedehus i Grimstadområdet}}		{{Kirker og bedehus i Grimstadområdet}}

Jarl V. Erichsen: /* De betrodde menn - Ildsjeler 1882 */

2023-08-23T08:11:41Z

De betrodde menn - Ildsjeler 1882

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2023 kl. 08:11
Linje 95:		Linje 95:
	Her er et forsøk på å finne biografiske opplysninger om de menn som underskrev Fevik bedehus' statutter i 1882.		Her er et forsøk på å finne biografiske opplysninger om de menn som underskrev Fevik bedehus' statutter i 1882.

	10. januar 1882 skrev følgende betrodde menn under bedehuset Bethels første statutter: Tønnes Tønnesen, Gunder Tellefsen, Ellef Pedersen, Halvor Ribe, C. W. Kalberg, Asb. Knudsen, J. Brinck, Chs. Danielsen, L. Jansen og suppleanten; Ommun Olsen. Vi får regne med at flertallet av dem var aktive og sentrale i arbeidet og at få eller ingen var med "til pynt". Vi vet etter hvert		10. januar 1882 skrev følgende betrodde menn under bedehuset Bethels første statutter: Tønnes Tønnesen, Gunder Tellefsen, Ellef Pedersen, Halvor Ribe, C. W. Kalberg, Asb. Knudsen, J. Brinck, Chs. Danielsen, L. Jansen og suppleanten; Ommun Olsen. Vi får regne med at flertallet av dem var aktive og sentrale i arbeidet og at få eller ingen var med "til pynt". Vi vet etter hvert mye om Asbjørn Knudsen. Han var sentral, men ikke alene. Nedenfor er det tatt med enkelte mer biografiske opplysninger om den enkelte.
	mye om Asbjørn Knudsen. Han var sentral, men ikke alene. Nedenfor er det tatt med enkelte mer biografiske opplysninger om den enkelte.

	'''[[Tønnes Tønnesen]]'''.		'''[[Tønnes Tønnesen]]'''.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:42:14Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:42
Linje 95:		Linje 95:
	Her er et forsøk på å finne biografiske opplysninger om de menn som underskrev Fevik bedehus' statutter i 1882.		Her er et forsøk på å finne biografiske opplysninger om de menn som underskrev Fevik bedehus' statutter i 1882.

	10. januar 1882 skrev følgende betrodde menn under bedehuset Bethels første statutter: Tønnes Tønnesen, Gunder Tellefsen, Ellef Pedersen, Halvor Ribe, C. W. Kalberg, Asb. Knudsen, J. Brinck, Chs. Danielsen, L. Jansen og suppleanten; Ommun Olsen. Vi får regne med at flertallet av dem var aktive og sentrale i arbeidet og at få eller ingen var med "til pynt". Vi vet ~~etterhvert~~ mye om Asbjørn Knudsen. Han var sentral, men ikke alene. Nedenfor er det tatt med enkelte mer biografiske opplysninger om den enkelte.		10. januar 1882 skrev følgende betrodde menn under bedehuset Bethels første statutter: Tønnes Tønnesen, Gunder Tellefsen, Ellef Pedersen, Halvor Ribe, C. W. Kalberg, Asb. Knudsen, J. Brinck, Chs. Danielsen, L. Jansen og suppleanten; Ommun Olsen. Vi får regne med at flertallet av dem var aktive og sentrale i arbeidet og at få eller ingen var med "til pynt". Vi vet etter hvert
			mye om Asbjørn Knudsen. Han var sentral, men ikke alene. Nedenfor er det tatt med enkelte mer biografiske opplysninger om den enkelte.

	'''[[Tønnes Tønnesen]]'''.		'''[[Tønnes Tønnesen]]'''.

Jarl V. Erichsen: /* 1896 */

2022-07-21T20:26:17Z

1896

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2022 kl. 20:26
Linje 405:		Linje 405:
	'''Fredsmøter''': I avisen gis det fyldig referat fra en serie møter i Arendalsdistriktet. Det heter bl.a.:		'''Fredsmøter''': I avisen gis det fyldig referat fra en serie møter i Arendalsdistriktet. Det heter bl.a.:
	<blockquote>		<blockquote>
	"Tirsdag var der samlet en stor Tilhørerskare i Fevigs Bedehus, hvor der blev talt om Fredssagen og Afholdssagen. Gjennem Afholdssagen kom man ind paa Fredssagen, og naar man var kommen ind paa denne Vei, da havde man al Lykke i vente. Der var livlig Forhandling efter Foredraget, og Fredssagen fik stor Tilslutning ... Arendalks Fredsforening har 390 Medlemmer; i Fevig er der ogsaa en Fredsforening, ..."		"Tirsdag var der samlet en stor Tilhørerskare i Fevigs Bedehus, hvor der blev talt om Fredssagen og Afholdssagen. Gjennem Afholdssagen kom man ind paa Fredssagen, og naar man var kommen ind paa denne Vei, da havde man al Lykke i vente. Der var livlig Forhandling efter Foredraget, og Fredssagen fik stor Tilslutning ... Arendalks Fredsforening har 390 Medlemmer; i Fevig er der ogsaa en Fredsforening, ..."<ref>Christiania Nyheds- og Advertissementsblad lørdag 18. juli 1896</ref>
	~~</blockquote>~~<ref>Christiania Nyheds- og Advertissementsblad lørdag 18. juli 1896</ref>		</blockquote>

	'''Opbyggelig Fest''': Søndag 13. september er det oppbyggelig fest på bedehuset klokken fire. Det tas entré på 40 øre, men så kan man også friste med musikk og sangkor.		'''Opbyggelig Fest''': Søndag 13. september er det oppbyggelig fest på bedehuset klokken fire. Det tas entré på 40 øre, men så kan man også friste med musikk og sangkor.