Fiktive steder - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Schjetnans øy */

2026-05-31T07:25:40Z

Schjetnans øy

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2026 kl. 07:25
Linje 50:		Linje 50:
	==Schjetnans øy==		==Schjetnans øy==

	[[Schetnans øy]] er ikke i Norge, men er tatt med her fordi den har navn etter en nordmann. Kaptein [[Ole Andreas Schjetnan]] fra [[Trondheim]] måtte i 1868 søke havn med barken «Anna» etter en storm mens de var på vei fra Australia til San Francisco. Han merka av den ubebodde øya, og den fikk på de britiske admiralitetskartene navnet Schethman Reef. Øya skal ha vært omkring 2,8 km lang og 0,9 km bred. Flere senere ekspedisjoner kunne ikke finne igjen øya. I 1990 rapporterte en seiler fra Hawaii at han hadde sett den, men kunne ikke legge fram bevis for dette. To norske ekspedisjoner var resultatløse.		[[Schetnans øy]] er ikke i Norge, men er tatt med her fordi den har navn etter en nordmann. Kaptein [[Ole Andreas Schjetnan (1830–1893)\|Ole Andreas Schjetnan]] fra [[Trondheim]] måtte i 1868 søke havn med barken «Anna» etter en storm mens de var på vei fra Australia til San Francisco. Han merka av den ubebodde øya, og den fikk på de britiske admiralitetskartene navnet Schethman Reef. Øya skal ha vært omkring 2,8 km lang og 0,9 km bred. Flere senere ekspedisjoner kunne ikke finne igjen øya. I 1990 rapporterte en seiler fra Hawaii at han hadde sett den, men kunne ikke legge fram bevis for dette. To norske ekspedisjoner var resultatløse.

	Det er uklart om Schjetnan fant på det hele, om han hadde feil posisjon eller om øya kort tid etter han var der ble utsatt for en naturkatastrofe og forsvant.		Det er uklart om Schjetnan fant på det hele, om han hadde feil posisjon eller om øya kort tid etter han var der ble utsatt for en naturkatastrofe og forsvant.

	==Slaraffenland==		==Slaraffenland==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:19:47Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:19
Linje 134:		Linje 134:
	*{{WP-lenke\|Utrøst\|nb}}.		*{{WP-lenke\|Utrøst\|nb}}.
	*{{WP-lenke\|Vømmøl Spellmannslag\|nb}}.		*{{WP-lenke\|Vømmøl Spellmannslag\|nb}}.

			<references />
			{{Bm}}

	[[Kategori:Fiktive steder]]		[[Kategori:Fiktive steder]]

	~~<references />~~

Cnyborg på 24. jan. 2024 kl. 10:35

2024-01-24T10:35:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2024 kl. 10:35
Linje 92:		Linje 92:
	==Tiriltoppen ==		==Tiriltoppen ==
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	Tiriltoppen er en fiktiv drabantby i [[Oslo]], der flere av [[Anne-Cath. Vestly]]s figurer bor. Ole Aleksander Filibom-bom-bom bodde først i en bygård, men familien flytta etter hvert til Tiriltoppen. Aurora og Sokrates og deres familie bodde også der, og Guro og hennes mor Erle flytta dit da Erle fikk seg jobb som vaktmester på Tiriltoppen. Også Kaos og Bjørnar bodde på Tiriltoppen, og var med i en hemmelig klubb sammen med de andre barna. Den store ungeflokken i serien om mormor og de åtte ungene flytta ut på landet, men huset deres er rett i nærheten av Tiriltoppen, og Morten minstemann ble en del av den hemmelige klubben. Spenningen i møtet mellom ungeflokken på landet og drabantbyungene fortelles det også om i bøkene.</onlyinclude>		Tiriltoppen er en fiktiv drabantby i [[Oslo]], der flere av [[Anne-Cath. Vestly]]s figurer bor. Ole Aleksander Filibom-bom-bom bodde først i en bygård, men familien flytta etter hvert til Tiriltoppen. Aurora og Sokrates og deres familie bodde også der, og Guro og hennes mor Erle flytta dit da Erle fikk seg jobb som vaktmester på Tiriltoppen. Også Kaos og Bjørnar bodde på Tiriltoppen, og var med i en hemmelig klubb sammen med de andre barna. Den store ungeflokken i serien om mormor og de åtte ungene flytta ut på landet, men huset deres er rett i nærheten av Tiriltoppen, og Morten minstemann ble en del av den hemmelige klubben. Spenningen i møtet mellom ungeflokken på landet og drabantbyungene fortelles det også om i bøkene.
			</onlyinclude>
	Det finnes flere steder som heter Tiriltoppen i virkeligheten: [[Tiriltoppen (Osen)\|Tiriltoppen]] i [[Osen kommune]] og [[Tiriltoppen (Etnedal)\|Tiriltoppen]] i [[Etnedal kommune]]. I tillegg er dette et fiktivt sted som setter spor i virkeligheten ved at flere barnehager har fått det som navn.		Det finnes flere steder som heter Tiriltoppen i virkeligheten: [[Tiriltoppen (Osen)\|Tiriltoppen]] i [[Osen kommune]] og [[Tiriltoppen (Etnedal)\|Tiriltoppen]] i [[Etnedal kommune]]. I tillegg er dette et fiktivt sted som setter spor i virkeligheten ved at flere barnehager har fått det som navn.

Cnyborg på 24. jan. 2024 kl. 10:34

2024-01-24T10:34:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2024 kl. 10:34
Linje 91:		Linje 91:
	Pytheas fra Marseille gav seg rundt 330 f.Kr. ut på reise i havet nord for [[De britiske øyer]]. Etter en uke skal Pytheas ha nådd land på et sted som man antar var langs kysten fra [[Namdal]] til [[Helgeland]]. Så vel [[Smøla kommune\|Smøla]] på [[Nordmøre]] som [[Dønna kommune\|Dønna]] og [[Træna kommune\|Træna]] på Helgeland nevnes i ettertid som mulige steder. I sin [[reiseberetning]] benyttet Pytheas [[navn]]et [[Thule]].<ref>[[Store norske leksikon]]. ''Thule – oldtidsland''. Senest besøkt den 29. januar 2018. https://snl.no/Thule_-_oldtidsland</ref> Dette har blant annet gitt opphav til navnet på [[Thule Gjensidig Biltrygdelag]] i [[Bodø]].		Pytheas fra Marseille gav seg rundt 330 f.Kr. ut på reise i havet nord for [[De britiske øyer]]. Etter en uke skal Pytheas ha nådd land på et sted som man antar var langs kysten fra [[Namdal]] til [[Helgeland]]. Så vel [[Smøla kommune\|Smøla]] på [[Nordmøre]] som [[Dønna kommune\|Dønna]] og [[Træna kommune\|Træna]] på Helgeland nevnes i ettertid som mulige steder. I sin [[reiseberetning]] benyttet Pytheas [[navn]]et [[Thule]].<ref>[[Store norske leksikon]]. ''Thule – oldtidsland''. Senest besøkt den 29. januar 2018. https://snl.no/Thule_-_oldtidsland</ref> Dette har blant annet gitt opphav til navnet på [[Thule Gjensidig Biltrygdelag]] i [[Bodø]].
	==Tiriltoppen ==		==Tiriltoppen ==
			<onlyinclude>
	<onlyinclude>Tiriltoppen er en fiktiv drabantby i [[Oslo]], der flere av [[Anne-Cath. Vestly]]s figurer bor. Ole Aleksander Filibom-bom-bom bodde først i en bygård, men familien flytta etter hvert til Tiriltoppen. Aurora og Sokrates og deres familie bodde også der, og Guro og hennes mor Erle flytta dit da Erle fikk seg jobb som vaktmester på Tiriltoppen. Også Kaos og Bjørnar bodde på Tiriltoppen, og var med i en hemmelig klubb sammen med de andre barna. Den store ungeflokken i serien om mormor og de åtte ungene flytta ut på landet, men huset deres er rett i nærheten av Tiriltoppen, og Morten minstemann ble en del av den hemmelige klubben. Spenningen i møtet mellom ungeflokken på landet og drabantbyungene fortelles det også om i bøkene.</onlyinclude>		Tiriltoppen er en fiktiv drabantby i [[Oslo]], der flere av [[Anne-Cath. Vestly]]s figurer bor. Ole Aleksander Filibom-bom-bom bodde først i en bygård, men familien flytta etter hvert til Tiriltoppen. Aurora og Sokrates og deres familie bodde også der, og Guro og hennes mor Erle flytta dit da Erle fikk seg jobb som vaktmester på Tiriltoppen. Også Kaos og Bjørnar bodde på Tiriltoppen, og var med i en hemmelig klubb sammen med de andre barna. Den store ungeflokken i serien om mormor og de åtte ungene flytta ut på landet, men huset deres er rett i nærheten av Tiriltoppen, og Morten minstemann ble en del av den hemmelige klubben. Spenningen i møtet mellom ungeflokken på landet og drabantbyungene fortelles det også om i bøkene.</onlyinclude>

	Det finnes flere steder som heter Tiriltoppen i virkeligheten: [[Tiriltoppen (Osen)\|Tiriltoppen]] i [[Osen kommune]] og [[Tiriltoppen (Etnedal)\|Tiriltoppen]] i [[Etnedal kommune]]. I tillegg er dette et fiktivt sted som setter spor i virkeligheten ved at flere barnehager har fått det som navn.		Det finnes flere steder som heter Tiriltoppen i virkeligheten: [[Tiriltoppen (Osen)\|Tiriltoppen]] i [[Osen kommune]] og [[Tiriltoppen (Etnedal)\|Tiriltoppen]] i [[Etnedal kommune]]. I tillegg er dette et fiktivt sted som setter spor i virkeligheten ved at flere barnehager har fått det som navn.
Linje 108:		Linje 108:
	[[Utrøst]] er ifølge nordnorske sagn et [[hulder\|huldreland]] vest for [[Røst]]. Fiskere som hadde kommet ut av kurs kunne oppleve å komme over ei ukjent øy med frodige kornåkre og gressletter, der det bodde huldrefolk. I Asbjørnsen og Moes eventyr fortelles det også om tre bønder på Utrøst som kunne gjøre seg om til [[skarv]]er. Dette har inspirert [[Røsts kommunevåpen]] med tre toppskarver.		[[Utrøst]] er ifølge nordnorske sagn et [[hulder\|huldreland]] vest for [[Røst]]. Fiskere som hadde kommet ut av kurs kunne oppleve å komme over ei ukjent øy med frodige kornåkre og gressletter, der det bodde huldrefolk. I Asbjørnsen og Moes eventyr fortelles det også om tre bønder på Utrøst som kunne gjøre seg om til [[skarv]]er. Dette har inspirert [[Røsts kommunevåpen]] med tre toppskarver.
	==Vømmøldalen==		==Vømmøldalen==
			<onlyinclude>
	<onlyinclude>[[Vømmøldalen]] er et sted som danna bakteppe for låtene til [[Vømmøl Spellmannslag]], stifta i 1973 av [[Hans Rotmo]]. De to første platene, ''Vømmøl'n'' fra 1974 og ''Vømlingen'' fra 1975, hadde vedlagte trykksaker med beskrivelser av stedet. Gruppa var et politisk prosjekt knytta til [[AKP (m-l)]], og låtene tar for seg vanskene i utkant-Norge. Det beskrives fraflytting fra Vømmøldalen til nabokommunen Porselen. Kontrasten mellom [[vadmel]] og [[porselen]] illustrer det rotnorske bygdesamfunnets kamp mot kapital og kommersielle krefter.</onlyinclude>		[[Vømmøldalen]] er et sted som danna bakteppe for låtene til [[Vømmøl Spellmannslag]], stifta i 1973 av [[Hans Rotmo]]. De to første platene, ''Vømmøl'n'' fra 1974 og ''Vømlingen'' fra 1975, hadde vedlagte trykksaker med beskrivelser av stedet. Gruppa var et politisk prosjekt knytta til [[AKP (m-l)]], og låtene tar for seg vanskene i utkant-Norge. Det beskrives fraflytting fra Vømmøldalen til nabokommunen Porselen. Kontrasten mellom [[vadmel]] og [[porselen]] illustrer det rotnorske bygdesamfunnets kamp mot kapital og kommersielle krefter.</onlyinclude>

	I 1975 ble beskrivelsen av bygda utvida med boka ''Vømmøl skuggsjå'' av Hans Rotmo, og i 1984 kom Rotmo med boka ''Tjuveriet. Vømmøldalens og Porcelenstrands hemmeligheter gjennom 700 år.''		I 1975 ble beskrivelsen av bygda utvida med boka ''Vømmøl skuggsjå'' av Hans Rotmo, og i 1984 kom Rotmo med boka ''Tjuveriet. Vømmøldalens og Porcelenstrands hemmeligheter gjennom 700 år.''

Cnyborg på 24. jan. 2024 kl. 10:33

2024-01-24T10:33:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2024 kl. 10:33
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Schlaraffenland - no-nb krt 00932.jpg\|Fantasikart fra 1700-tallet over Slaraffenland, fra Nasjonalbibliotekets kartsaming.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Schlaraffenland - no-nb krt 00932.jpg\|Fantasikart fra 1700-tallet over Slaraffenland, fra Nasjonalbibliotekets kartsaming.}}</onlyinclude>
	{{TOC right}}		{{TOC right}}
	<onlyinclude>'''[[Fiktive steder]]''' er en oversikt over steder som finnes i sagn eller skjønnlitteratur. Med dette mener vi noe mer enn ei gate eller en bygning som ikke finnes; vi tar for oss grender, byer og andre lokalsamfunn som er grundig beskrevet.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Fiktive steder]]''' er en oversikt over steder som finnes i sagn eller skjønnlitteratur. Med dette mener vi noe mer enn ei gate eller en bygning som ikke finnes; vi tar for oss grender, byer og andre lokalsamfunn som er grundig beskrevet.
			</onlyinclude>
	==Atlant-is==		==Atlant-is==

Linje 14:		Linje 14:

	==Flåklypa==		==Flåklypa==
			<onlyinclude>
	<onlyinclude>Flåklypa i [[Kjell Aukrust]]s bøker har navn etter et virkelig sted, [[Flåklypa (Lom)\|Flåklypa]] i [[Bøverdalen]]. Det er ingen likhet mellom de to stedene. I filmen ''Flåklypa Grand Prix'' fortelles det at Flåklypa ligger «Sju og tredve mil nordover, litt øst og oppover». Dette er ikke langt unna en beskrivelse av veien fra Aukrusts hjemsted i [[Oslo]] til hans fødebygd [[Alvdal]]. Bygda har dampysteri, campingplass, lokalavisa ''Flåklypa Tidende'', egen TV-sender, butikk og kirke.		Flåklypa i [[Kjell Aukrust]]s bøker har navn etter et virkelig sted, [[Flåklypa (Lom)\|Flåklypa]] i [[Bøverdalen]]. Det er ingen likhet mellom de to stedene. I filmen ''Flåklypa Grand Prix'' fortelles det at Flåklypa ligger «Sju og tredve mil nordover, litt øst og oppover». Dette er ikke langt unna en beskrivelse av veien fra Aukrusts hjemsted i [[Oslo]] til hans fødebygd [[Alvdal]]. Bygda har dampysteri, campingplass, lokalavisa ''Flåklypa Tidende'', egen TV-sender, butikk og kirke.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	I filmene basert på Kjell Aukrusts tekster er Flåklypa gjenskapt i stor detalj. I Alvdal finner man også en bit av Flåklypa, i form av modeller og bygninger i full skala på [[Aukrustsenteret]].		I filmene basert på Kjell Aukrusts tekster er Flåklypa gjenskapt i stor detalj. I Alvdal finner man også en bit av Flåklypa, i form av modeller og bygninger i full skala på [[Aukrustsenteret]].

Marianne Wiig på 17. jan. 2024 kl. 13:57

2024-01-17T13:57:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2024 kl. 13:57
Linje 12:		Linje 12:

	Da boka ble filmatisert, også med tittelen ''[[De dødes tjern (film)\|De dødes tjern]]'' i 1958 brukte de tre forskjellige tjern: [[Skomakertjern (Nordmarka)\|Skomakertjern]] i [[Nordmarka (Oslomarka)\|Nordmarka]], [[Steinstjernet (Bærum)\|Steinstjernet]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] og [[Tjernsrudtjernet]] i Bærum.		Da boka ble filmatisert, også med tittelen ''[[De dødes tjern (film)\|De dødes tjern]]'' i 1958 brukte de tre forskjellige tjern: [[Skomakertjern (Nordmarka)\|Skomakertjern]] i [[Nordmarka (Oslomarka)\|Nordmarka]], [[Steinstjernet (Bærum)\|Steinstjernet]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] og [[Tjernsrudtjernet]] i Bærum.
	~~<onlyinclude>~~
	==Flåklypa==		==Flåklypa==

	Flåklypa i [[Kjell Aukrust]]s bøker har navn etter et virkelig sted, [[Flåklypa (Lom)\|Flåklypa]] i [[Bøverdalen]]. Det er ingen likhet mellom de to stedene. I filmen ''Flåklypa Grand Prix'' fortelles det at Flåklypa ligger «Sju og tredve mil nordover, litt øst og oppover». Dette er ikke langt unna en beskrivelse av veien fra Aukrusts hjemsted i [[Oslo]] til hans fødebygd [[Alvdal]]. Bygda har dampysteri, campingplass, lokalavisa ''Flåklypa Tidende'', egen TV-sender, butikk og kirke.		<onlyinclude>Flåklypa i [[Kjell Aukrust]]s bøker har navn etter et virkelig sted, [[Flåklypa (Lom)\|Flåklypa]] i [[Bøverdalen]]. Det er ingen likhet mellom de to stedene. I filmen ''Flåklypa Grand Prix'' fortelles det at Flåklypa ligger «Sju og tredve mil nordover, litt øst og oppover». Dette er ikke langt unna en beskrivelse av veien fra Aukrusts hjemsted i [[Oslo]] til hans fødebygd [[Alvdal]]. Bygda har dampysteri, campingplass, lokalavisa ''Flåklypa Tidende'', egen TV-sender, butikk og kirke.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	I filmene basert på Kjell Aukrusts tekster er Flåklypa gjenskapt i stor detalj. I Alvdal finner man også en bit av Flåklypa, i form av modeller og bygninger i full skala på [[Aukrustsenteret]].		I filmene basert på Kjell Aukrusts tekster er Flåklypa gjenskapt i stor detalj. I Alvdal finner man også en bit av Flåklypa, i form av modeller og bygninger i full skala på [[Aukrustsenteret]].
Linje 90:		Linje 90:

	Pytheas fra Marseille gav seg rundt 330 f.Kr. ut på reise i havet nord for [[De britiske øyer]]. Etter en uke skal Pytheas ha nådd land på et sted som man antar var langs kysten fra [[Namdal]] til [[Helgeland]]. Så vel [[Smøla kommune\|Smøla]] på [[Nordmøre]] som [[Dønna kommune\|Dønna]] og [[Træna kommune\|Træna]] på Helgeland nevnes i ettertid som mulige steder. I sin [[reiseberetning]] benyttet Pytheas [[navn]]et [[Thule]].<ref>[[Store norske leksikon]]. ''Thule – oldtidsland''. Senest besøkt den 29. januar 2018. https://snl.no/Thule_-_oldtidsland</ref> Dette har blant annet gitt opphav til navnet på [[Thule Gjensidig Biltrygdelag]] i [[Bodø]].		Pytheas fra Marseille gav seg rundt 330 f.Kr. ut på reise i havet nord for [[De britiske øyer]]. Etter en uke skal Pytheas ha nådd land på et sted som man antar var langs kysten fra [[Namdal]] til [[Helgeland]]. Så vel [[Smøla kommune\|Smøla]] på [[Nordmøre]] som [[Dønna kommune\|Dønna]] og [[Træna kommune\|Træna]] på Helgeland nevnes i ettertid som mulige steder. I sin [[reiseberetning]] benyttet Pytheas [[navn]]et [[Thule]].<ref>[[Store norske leksikon]]. ''Thule – oldtidsland''. Senest besøkt den 29. januar 2018. https://snl.no/Thule_-_oldtidsland</ref> Dette har blant annet gitt opphav til navnet på [[Thule Gjensidig Biltrygdelag]] i [[Bodø]].
	~~<onlyinclude>~~
	==Tiriltoppen ==		==Tiriltoppen ==

	Tiriltoppen er en fiktiv drabantby i [[Oslo]], der flere av [[Anne-Cath. Vestly]]s figurer bor. Ole Aleksander Filibom-bom-bom bodde først i en bygård, men familien flytta etter hvert til Tiriltoppen. Aurora og Sokrates og deres familie bodde også der, og Guro og hennes mor Erle flytta dit da Erle fikk seg jobb som vaktmester på Tiriltoppen. Også Kaos og Bjørnar bodde på Tiriltoppen, og var med i en hemmelig klubb sammen med de andre barna. Den store ungeflokken i serien om mormor og de åtte ungene flytta ut på landet, men huset deres er rett i nærheten av Tiriltoppen, og Morten minstemann ble en del av den hemmelige klubben. Spenningen i møtet mellom ungeflokken på landet og drabantbyungene fortelles det også om i bøkene.</onlyinclude>		<onlyinclude>Tiriltoppen er en fiktiv drabantby i [[Oslo]], der flere av [[Anne-Cath. Vestly]]s figurer bor. Ole Aleksander Filibom-bom-bom bodde først i en bygård, men familien flytta etter hvert til Tiriltoppen. Aurora og Sokrates og deres familie bodde også der, og Guro og hennes mor Erle flytta dit da Erle fikk seg jobb som vaktmester på Tiriltoppen. Også Kaos og Bjørnar bodde på Tiriltoppen, og var med i en hemmelig klubb sammen med de andre barna. Den store ungeflokken i serien om mormor og de åtte ungene flytta ut på landet, men huset deres er rett i nærheten av Tiriltoppen, og Morten minstemann ble en del av den hemmelige klubben. Spenningen i møtet mellom ungeflokken på landet og drabantbyungene fortelles det også om i bøkene.</onlyinclude>

	Det finnes flere steder som heter Tiriltoppen i virkeligheten: [[Tiriltoppen (Osen)\|Tiriltoppen]] i [[Osen kommune]] og [[Tiriltoppen (Etnedal)\|Tiriltoppen]] i [[Etnedal kommune]]. I tillegg er dette et fiktivt sted som setter spor i virkeligheten ved at flere barnehager har fått det som navn.		Det finnes flere steder som heter Tiriltoppen i virkeligheten: [[Tiriltoppen (Osen)\|Tiriltoppen]] i [[Osen kommune]] og [[Tiriltoppen (Etnedal)\|Tiriltoppen]] i [[Etnedal kommune]]. I tillegg er dette et fiktivt sted som setter spor i virkeligheten ved at flere barnehager har fått det som navn.
Linje 108:		Linje 107:

	[[Utrøst]] er ifølge nordnorske sagn et [[hulder\|huldreland]] vest for [[Røst]]. Fiskere som hadde kommet ut av kurs kunne oppleve å komme over ei ukjent øy med frodige kornåkre og gressletter, der det bodde huldrefolk. I Asbjørnsen og Moes eventyr fortelles det også om tre bønder på Utrøst som kunne gjøre seg om til [[skarv]]er. Dette har inspirert [[Røsts kommunevåpen]] med tre toppskarver.		[[Utrøst]] er ifølge nordnorske sagn et [[hulder\|huldreland]] vest for [[Røst]]. Fiskere som hadde kommet ut av kurs kunne oppleve å komme over ei ukjent øy med frodige kornåkre og gressletter, der det bodde huldrefolk. I Asbjørnsen og Moes eventyr fortelles det også om tre bønder på Utrøst som kunne gjøre seg om til [[skarv]]er. Dette har inspirert [[Røsts kommunevåpen]] med tre toppskarver.
	~~<onlyinclude>~~
	==Vømmøldalen==		==Vømmøldalen==

	[[Vømmøldalen]] er et sted som danna bakteppe for låtene til [[Vømmøl Spellmannslag]], stifta i 1973 av [[Hans Rotmo]]. De to første platene, ''Vømmøl'n'' fra 1974 og ''Vømlingen'' fra 1975, hadde vedlagte trykksaker med beskrivelser av stedet. Gruppa var et politisk prosjekt knytta til [[AKP (m-l)]], og låtene tar for seg vanskene i utkant-Norge. Det beskrives fraflytting fra Vømmøldalen til nabokommunen Porselen. Kontrasten mellom [[vadmel]] og [[porselen]] illustrer det rotnorske bygdesamfunnets kamp mot kapital og kommersielle krefter.</onlyinclude>		<onlyinclude>[[Vømmøldalen]] er et sted som danna bakteppe for låtene til [[Vømmøl Spellmannslag]], stifta i 1973 av [[Hans Rotmo]]. De to første platene, ''Vømmøl'n'' fra 1974 og ''Vømlingen'' fra 1975, hadde vedlagte trykksaker med beskrivelser av stedet. Gruppa var et politisk prosjekt knytta til [[AKP (m-l)]], og låtene tar for seg vanskene i utkant-Norge. Det beskrives fraflytting fra Vømmøldalen til nabokommunen Porselen. Kontrasten mellom [[vadmel]] og [[porselen]] illustrer det rotnorske bygdesamfunnets kamp mot kapital og kommersielle krefter.</onlyinclude>

	I 1975 ble beskrivelsen av bygda utvida med boka ''Vømmøl skuggsjå'' av Hans Rotmo, og i 1984 kom Rotmo med boka ''Tjuveriet. Vømmøldalens og Porcelenstrands hemmeligheter gjennom 700 år.''		I 1975 ble beskrivelsen av bygda utvida med boka ''Vømmøl skuggsjå'' av Hans Rotmo, og i 1984 kom Rotmo med boka ''Tjuveriet. Vømmøldalens og Porcelenstrands hemmeligheter gjennom 700 år.''

Marianne Wiig på 17. jan. 2024 kl. 13:55

2024-01-17T13:55:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2024 kl. 13:55
Linje 90:		Linje 90:

	Pytheas fra Marseille gav seg rundt 330 f.Kr. ut på reise i havet nord for [[De britiske øyer]]. Etter en uke skal Pytheas ha nådd land på et sted som man antar var langs kysten fra [[Namdal]] til [[Helgeland]]. Så vel [[Smøla kommune\|Smøla]] på [[Nordmøre]] som [[Dønna kommune\|Dønna]] og [[Træna kommune\|Træna]] på Helgeland nevnes i ettertid som mulige steder. I sin [[reiseberetning]] benyttet Pytheas [[navn]]et [[Thule]].<ref>[[Store norske leksikon]]. ''Thule – oldtidsland''. Senest besøkt den 29. januar 2018. https://snl.no/Thule_-_oldtidsland</ref> Dette har blant annet gitt opphav til navnet på [[Thule Gjensidig Biltrygdelag]] i [[Bodø]].		Pytheas fra Marseille gav seg rundt 330 f.Kr. ut på reise i havet nord for [[De britiske øyer]]. Etter en uke skal Pytheas ha nådd land på et sted som man antar var langs kysten fra [[Namdal]] til [[Helgeland]]. Så vel [[Smøla kommune\|Smøla]] på [[Nordmøre]] som [[Dønna kommune\|Dønna]] og [[Træna kommune\|Træna]] på Helgeland nevnes i ettertid som mulige steder. I sin [[reiseberetning]] benyttet Pytheas [[navn]]et [[Thule]].<ref>[[Store norske leksikon]]. ''Thule – oldtidsland''. Senest besøkt den 29. januar 2018. https://snl.no/Thule_-_oldtidsland</ref> Dette har blant annet gitt opphav til navnet på [[Thule Gjensidig Biltrygdelag]] i [[Bodø]].
			<onlyinclude>
	==Tiriltoppen ==		==Tiriltoppen ==

	~~<onlyinclude>~~Tiriltoppen er en fiktiv drabantby i [[Oslo]], der flere av [[Anne-Cath. Vestly]]s figurer bor. Ole Aleksander Filibom-bom-bom bodde først i en bygård, men familien flytta etter hvert til Tiriltoppen. Aurora og Sokrates og deres familie bodde også der, og Guro og hennes mor Erle flytta dit da Erle fikk seg jobb som vaktmester på Tiriltoppen. Også Kaos og Bjørnar bodde på Tiriltoppen, og var med i en hemmelig klubb sammen med de andre barna. Den store ungeflokken i serien om mormor og de åtte ungene flytta ut på landet, men huset deres er rett i nærheten av Tiriltoppen, og Morten minstemann ble en del av den hemmelige klubben. Spenningen i møtet mellom ungeflokken på landet og drabantbyungene fortelles det også om i bøkene.</onlyinclude>		Tiriltoppen er en fiktiv drabantby i [[Oslo]], der flere av [[Anne-Cath. Vestly]]s figurer bor. Ole Aleksander Filibom-bom-bom bodde først i en bygård, men familien flytta etter hvert til Tiriltoppen. Aurora og Sokrates og deres familie bodde også der, og Guro og hennes mor Erle flytta dit da Erle fikk seg jobb som vaktmester på Tiriltoppen. Også Kaos og Bjørnar bodde på Tiriltoppen, og var med i en hemmelig klubb sammen med de andre barna. Den store ungeflokken i serien om mormor og de åtte ungene flytta ut på landet, men huset deres er rett i nærheten av Tiriltoppen, og Morten minstemann ble en del av den hemmelige klubben. Spenningen i møtet mellom ungeflokken på landet og drabantbyungene fortelles det også om i bøkene.</onlyinclude>

	Det finnes flere steder som heter Tiriltoppen i virkeligheten: [[Tiriltoppen (Osen)\|Tiriltoppen]] i [[Osen kommune]] og [[Tiriltoppen (Etnedal)\|Tiriltoppen]] i [[Etnedal kommune]]. I tillegg er dette et fiktivt sted som setter spor i virkeligheten ved at flere barnehager har fått det som navn.		Det finnes flere steder som heter Tiriltoppen i virkeligheten: [[Tiriltoppen (Osen)\|Tiriltoppen]] i [[Osen kommune]] og [[Tiriltoppen (Etnedal)\|Tiriltoppen]] i [[Etnedal kommune]]. I tillegg er dette et fiktivt sted som setter spor i virkeligheten ved at flere barnehager har fått det som navn.
Linje 108:		Linje 108:

	[[Utrøst]] er ifølge nordnorske sagn et [[hulder\|huldreland]] vest for [[Røst]]. Fiskere som hadde kommet ut av kurs kunne oppleve å komme over ei ukjent øy med frodige kornåkre og gressletter, der det bodde huldrefolk. I Asbjørnsen og Moes eventyr fortelles det også om tre bønder på Utrøst som kunne gjøre seg om til [[skarv]]er. Dette har inspirert [[Røsts kommunevåpen]] med tre toppskarver.		[[Utrøst]] er ifølge nordnorske sagn et [[hulder\|huldreland]] vest for [[Røst]]. Fiskere som hadde kommet ut av kurs kunne oppleve å komme over ei ukjent øy med frodige kornåkre og gressletter, der det bodde huldrefolk. I Asbjørnsen og Moes eventyr fortelles det også om tre bønder på Utrøst som kunne gjøre seg om til [[skarv]]er. Dette har inspirert [[Røsts kommunevåpen]] med tre toppskarver.
			<onlyinclude>
	==Vømmøldalen==		==Vømmøldalen==

	~~<onlyinclude>~~[[Vømmøldalen]] er et sted som danna bakteppe for låtene til [[Vømmøl Spellmannslag]], stifta i 1973 av [[Hans Rotmo]]. De to første platene, ''Vømmøl'n'' fra 1974 og ''Vømlingen'' fra 1975, hadde vedlagte trykksaker med beskrivelser av stedet. Gruppa var et politisk prosjekt knytta til [[AKP (m-l)]], og låtene tar for seg vanskene i utkant-Norge. Det beskrives fraflytting fra Vømmøldalen til nabokommunen Porselen. Kontrasten mellom [[vadmel]] og [[porselen]] illustrer det rotnorske bygdesamfunnets kamp mot kapital og kommersielle krefter.</onlyinclude>		[[Vømmøldalen]] er et sted som danna bakteppe for låtene til [[Vømmøl Spellmannslag]], stifta i 1973 av [[Hans Rotmo]]. De to første platene, ''Vømmøl'n'' fra 1974 og ''Vømlingen'' fra 1975, hadde vedlagte trykksaker med beskrivelser av stedet. Gruppa var et politisk prosjekt knytta til [[AKP (m-l)]], og låtene tar for seg vanskene i utkant-Norge. Det beskrives fraflytting fra Vømmøldalen til nabokommunen Porselen. Kontrasten mellom [[vadmel]] og [[porselen]] illustrer det rotnorske bygdesamfunnets kamp mot kapital og kommersielle krefter.</onlyinclude>

	I 1975 ble beskrivelsen av bygda utvida med boka ''Vømmøl skuggsjå'' av Hans Rotmo, og i 1984 kom Rotmo med boka ''Tjuveriet. Vømmøldalens og Porcelenstrands hemmeligheter gjennom 700 år.''		I 1975 ble beskrivelsen av bygda utvida med boka ''Vømmøl skuggsjå'' av Hans Rotmo, og i 1984 kom Rotmo med boka ''Tjuveriet. Vømmøldalens og Porcelenstrands hemmeligheter gjennom 700 år.''

Marianne Wiig på 17. jan. 2024 kl. 13:54

2024-01-17T13:54:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2024 kl. 13:54
Linje 12:		Linje 12:

	Da boka ble filmatisert, også med tittelen ''[[De dødes tjern (film)\|De dødes tjern]]'' i 1958 brukte de tre forskjellige tjern: [[Skomakertjern (Nordmarka)\|Skomakertjern]] i [[Nordmarka (Oslomarka)\|Nordmarka]], [[Steinstjernet (Bærum)\|Steinstjernet]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] og [[Tjernsrudtjernet]] i Bærum.		Da boka ble filmatisert, også med tittelen ''[[De dødes tjern (film)\|De dødes tjern]]'' i 1958 brukte de tre forskjellige tjern: [[Skomakertjern (Nordmarka)\|Skomakertjern]] i [[Nordmarka (Oslomarka)\|Nordmarka]], [[Steinstjernet (Bærum)\|Steinstjernet]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] og [[Tjernsrudtjernet]] i Bærum.
			<onlyinclude>
	==Flåklypa==		==Flåklypa==

	~~<onlyinclude>~~ Flåklypa i [[Kjell Aukrust]]s bøker har navn etter et virkelig sted, [[Flåklypa (Lom)\|Flåklypa]] i [[Bøverdalen]]. Det er ingen likhet mellom de to stedene. I filmen ''Flåklypa Grand Prix'' fortelles det at Flåklypa ligger «Sju og tredve mil nordover, litt øst og oppover». Dette er ikke langt unna en beskrivelse av veien fra Aukrusts hjemsted i [[Oslo]] til hans fødebygd [[Alvdal]]. Bygda har dampysteri, campingplass, lokalavisa ''Flåklypa Tidende'', egen TV-sender, butikk og kirke.		Flåklypa i [[Kjell Aukrust]]s bøker har navn etter et virkelig sted, [[Flåklypa (Lom)\|Flåklypa]] i [[Bøverdalen]]. Det er ingen likhet mellom de to stedene. I filmen ''Flåklypa Grand Prix'' fortelles det at Flåklypa ligger «Sju og tredve mil nordover, litt øst og oppover». Dette er ikke langt unna en beskrivelse av veien fra Aukrusts hjemsted i [[Oslo]] til hans fødebygd [[Alvdal]]. Bygda har dampysteri, campingplass, lokalavisa ''Flåklypa Tidende'', egen TV-sender, butikk og kirke.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	I filmene basert på Kjell Aukrusts tekster er Flåklypa gjenskapt i stor detalj. I Alvdal finner man også en bit av Flåklypa, i form av modeller og bygninger i full skala på [[Aukrustsenteret]].		I filmene basert på Kjell Aukrusts tekster er Flåklypa gjenskapt i stor detalj. I Alvdal finner man også en bit av Flåklypa, i form av modeller og bygninger i full skala på [[Aukrustsenteret]].

Marianne Wiig på 17. jan. 2024 kl. 13:52

2024-01-17T13:52:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2024 kl. 13:52
Linje 15:		Linje 15:
	==Flåklypa==		==Flåklypa==

	<onlyinclude>Flåklypa i [[Kjell Aukrust]]s bøker har navn etter et virkelig sted, [[Flåklypa (Lom)\|Flåklypa]] i [[Bøverdalen]]. Det er ingen likhet mellom de to stedene. I filmen ''Flåklypa Grand Prix'' fortelles det at Flåklypa ligger «Sju og tredve mil nordover, litt øst og oppover». Dette er ikke langt unna en beskrivelse av veien fra Aukrusts hjemsted i [[Oslo]] til hans fødebygd [[Alvdal]]. Bygda har dampysteri, campingplass, lokalavisa ''Flåklypa Tidende'', egen TV-sender, butikk og kirke.		<onlyinclude> Flåklypa i [[Kjell Aukrust]]s bøker har navn etter et virkelig sted, [[Flåklypa (Lom)\|Flåklypa]] i [[Bøverdalen]]. Det er ingen likhet mellom de to stedene. I filmen ''Flåklypa Grand Prix'' fortelles det at Flåklypa ligger «Sju og tredve mil nordover, litt øst og oppover». Dette er ikke langt unna en beskrivelse av veien fra Aukrusts hjemsted i [[Oslo]] til hans fødebygd [[Alvdal]]. Bygda har dampysteri, campingplass, lokalavisa ''Flåklypa Tidende'', egen TV-sender, butikk og kirke.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	I filmene basert på Kjell Aukrusts tekster er Flåklypa gjenskapt i stor detalj. I Alvdal finner man også en bit av Flåklypa, i form av modeller og bygninger i full skala på [[Aukrustsenteret]].		I filmene basert på Kjell Aukrusts tekster er Flåklypa gjenskapt i stor detalj. I Alvdal finner man også en bit av Flåklypa, i form av modeller og bygninger i full skala på [[Aukrustsenteret]].

Marianne Wiig på 17. jan. 2024 kl. 13:52

2024-01-17T13:52:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2024 kl. 13:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Schlaraffenland - no-nb krt 00932.jpg\|Fantasikart fra 1700-tallet over Slaraffenland, fra Nasjonalbibliotekets kartsaming.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Schlaraffenland - no-nb krt 00932.jpg\|Fantasikart fra 1700-tallet over Slaraffenland, fra Nasjonalbibliotekets kartsaming.}}</onlyinclude>
	{{TOC right}}		{{TOC right}}
	<onlyinclude>'''[[Fiktive steder]]''' er en oversikt over steder som finnes i sagn eller skjønnlitteratur. Med dette mener vi noe mer enn ei gate eller en bygning som ikke finnes; vi tar for oss grender, byer og andre lokalsamfunn som er grundig beskrevet.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Fiktive steder]]''' er en oversikt over steder som finnes i sagn eller skjønnlitteratur. Med dette mener vi noe mer enn ei gate eller en bygning som ikke finnes; vi tar for oss grender, byer og andre lokalsamfunn som er grundig beskrevet.</onlyinclude>