Fil:Åker gard Ridabu.JPG - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: her lå det en hel artikkel, er tatt ut

2024-01-25T12:05:27Z

her lå det en hel artikkel, er tatt ut

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2024 kl. 12:05
Linje 12:		Linje 12:
	== Lisensiering ==		== Lisensiering ==
	{{PD}}		{{PD}}
	~~Åker uttales å’ker (uttalen av Åker med “Å” har først oppstått på 1600 -tallet). Akr i Fagrskinna, Skjaldarakr (aScialdar acre) i Morkinskinna og Flateyboken, Agger 1578, Ager 1723.~~
	~~O. Rygh har forklart; Åker er et usammensatt ord og betyr åker, men kan også bety beite.~~
	~~En åker er betegnelsen på “dyrket mark, jorde”, i betydning et bestemt jorde under en gård.~~
	Ordet åker/akr som kulturnavn må ha oppstått etter en hadde begynt å pløye en åker. Utgravninger av Anders Hagen på Hunn i Østfold har vist at allerede i steinalder har man benyttet ard og okse til å bearbeide jorda, dette arbeidet blitt satt i forbindelse med ordet reise, ake. Ordet åker som kulturnavn går tilbake til en tid da stedet ikke var selvstendig gård.
	~~I Ryghs tydning må Åker derfor ha vært en åker eller et teignavn under en annen gård (jfr. Stabburåker, Neråker, Langåker med mer).~~
	~~Ordet åker kan også være et verb, som da går tilbake til en tid da ordet hadde en annen (eller opprinnelig) betydning.~~
	Ordet Åker er et gammelt indoeuropeisk arveord. Den gammelnorske formen var akr, uttalt med et kort a som senere forlenges og fulgte med i den allmenne overgangen av lang a til å. Åker. Roten av ordet er det samme som i latinsk og gresk ago, “drive, føre”, dialekt åke, gammelnorsk. aka, “skli, reise, kjøre, fare”. Fra utgravninger andre steder i Norge viser at arden var kjent allerede i neolitikum, og at åkrene ble kjørt på kryss og tvers før de ble sådd til. Ordets opprinnelige betydning er å kjøre, reise, fare, gå. Etter mine undersøkninger av stedsnavn som innholder ordet åker/aker/åkra finnes det store flertallet av dem ved vassdrag eller sjø. Et godt eksempel er Akergarn på Gotland, Åkerö, Øster-Åker og Åker i Södermanland, hvor alle er havn. Undersøkelser viser også at navnet åker/aker ofte er brukt i forbindelse med vassdrag som f. eks. Åkrestrømmen i Rendalen. Her gikk den gamle ferdselsvei til Røros. Åker sockn ligger mellom Nissan og Lagans øvre løp i Sverige. Urgården Aker i Oslo eksisterer ikke lenger som selvstendig gård, men gården lå ved Gamle Aker kirke, på en høyde over Akerselva.

	~~Skjaldar~~
	P. A Munch forklarer førsteleddet; ”Skjaldaraker å være den eldre, sjeldnere form for det senere og kortere Aker”. M. Olsen forbinder Scialdar verken med appellativet Skjoldr eller mannsnavnet Skjoldr, men med et hittil ukjent gude-navn Skjoldr som er motsvarighet til den danske guden Skjold. Prof. Jøran Sahlgren har i Vetenskaps-societetens i Lund årbok 1923 gått imot Olsens tolkning. Han skriver; “att gården Aaker i Vang endast undantagsvis kallats Skjaldarakr. Detta tyder icke guden Skjolds åker utan Aker vid viken Skjaldr”.
	E. H. Philippson slutter seg til Sahlgrens tolkning, og C. W. von Sydow finner også Olsens forklaring utilfredsstillende. Sahlgrens påstand at Åker bare unntaksvis kalles Skjaldaraker, blir tilbakevist av Birger Ree i et innlegg i Hamar Stifttiende i 1924 hvor han sier: “Navnet er Skjoldakr, men nå blir det sagt bare Åker”. Utenbygds forskere sier at navnet er Aker, mens lokale folk har sagt Skjoldaker i eldre tider.
	Førsteleddet ''a scialdar'' (eller Skjold som de fleste språkforskere har tolket det til),er det eiendommelig at det er en rekke nordiske sjø-, vik- og navn på elver inneholder dette ordet. Skjolden, strandsted innerst i Lusterfjorden. Skjolden har i likhet med Åker ganske lik beliggenhet, på et lite nes mellom to elver.
	I Flateyarbok III er Bunnefjorden ved Oslo omtalt som; ''jin j fiordin Skiálldr''. Bunnefjorden ved Oslo av eldre ''Skiálldr'' er en kløyvd fjord av Oslofjord. Det er også Skjold ved Ålfjord en sidefjord til Hardangerfjord. Svenske navn som inneholder ordet skjold ” Skällnora Skællenōra, Skällenäs, Skældenæs, Skällvik, Skialdovik, Skeldarviken, Skældarvik. Skäldarviken ved Tåsselv, nord for Ängelholm er havsvik av Kattegat. Samtlige av disse navn er avledet av substantiv sköld.
	~~Skjaldar Åkers beliggenhet er på skillet mellom Svartelva, Finnsalbekken og Flakstadelva. Skjolden ligger på skillet mellom Fortunelva og Rausdalelva.~~
	Ordet ''Scialdar'' av germansk skelðu av indoeuropeisk skeltu, ”spalte kløyve, skille, splitte” Indoeuropeisk. *skel er nære beslektet med litauisk skìlti ”avskåret trestykke”, med andre ord skjoldene i jernalder bestod av flere høvlede trestykker. Gammelnorsk skiáldr av urnordisk ''skialþar'' uttales skjaldar. Skialþar og gotiske er beslektet med gotisk Skaidan ”skille, dele kløyve” som ligger til grunn for indoeuropeisk. gammelnorsk. skið ”ski, skigard.” Dette betyr at gammelnorsk skjoldr, urnordisk. Skialthar ”skille, dele kløyve”. gammelnorsk. skjoldr, Skialdar av urnord. skialþar er et sammensatt ord ski-alder.
	Sisteleddet – ald, old flertall. alder, older stammer fra ieur.* al som er felles for keltisk, italisk og germansk ” avkom, mengde ”. Dette betyr at Skialder er flertall av ski og betyr som nevnt ovenfor flere sammensatte kløyvde trestykker.
	Det vil si at skjoldnavnene kan lokaliseres til viker, fjordarmer og daler som er spaltet, (en kløyvning). Skjaldar er flertall og er steder som ligger på skillet mellom to eller flere kløyvninger, i Åkers beliggenhet er mellom Svartelva, Finnsalbekken og Flakstadelva altså tre kløyninger.
	~~{{Tilsyn}}~~

Marianne Wiig på 22. nov. 2023 kl. 15:24

2023-11-22T15:24:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2023 kl. 15:24
Linje 29:		Linje 29:
	Sisteleddet – ald, old flertall. alder, older stammer fra ieur.* al som er felles for keltisk, italisk og germansk ” avkom, mengde ”. Dette betyr at Skialder er flertall av ski og betyr som nevnt ovenfor flere sammensatte kløyvde trestykker.		Sisteleddet – ald, old flertall. alder, older stammer fra ieur.* al som er felles for keltisk, italisk og germansk ” avkom, mengde ”. Dette betyr at Skialder er flertall av ski og betyr som nevnt ovenfor flere sammensatte kløyvde trestykker.
	Det vil si at skjoldnavnene kan lokaliseres til viker, fjordarmer og daler som er spaltet, (en kløyvning). Skjaldar er flertall og er steder som ligger på skillet mellom to eller flere kløyvninger, i Åkers beliggenhet er mellom Svartelva, Finnsalbekken og Flakstadelva altså tre kløyninger.		Det vil si at skjoldnavnene kan lokaliseres til viker, fjordarmer og daler som er spaltet, (en kløyvning). Skjaldar er flertall og er steder som ligger på skillet mellom to eller flere kløyvninger, i Åkers beliggenhet er mellom Svartelva, Finnsalbekken og Flakstadelva altså tre kløyninger.
			{{Tilsyn}}

Cnyborg på 5. mar. 2019 kl. 14:35

2019-03-05T14:35:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 14:35
Linje 9:		Linje 9:
	}}		}}

	[[Kategori:Bilder av Cato Edvardsen]][[Kategori:Fotografi fra 2006]][[Kategori:Hamar kommune]][[Kategori:Setegarder]]		[[Kategori:Bilder av Cato Edvardsen]][[Kategori:Fotografi fra 2006]][[Kategori:Hamar kommune]][[Kategori:Setegarder]][[Kategori:Vang på Hedmarken]]
	== Lisensiering ==		== Lisensiering ==
	{{PD}}		{{PD}}
Linje 29:		Linje 29:
	Sisteleddet – ald, old flertall. alder, older stammer fra ieur.* al som er felles for keltisk, italisk og germansk ” avkom, mengde ”. Dette betyr at Skialder er flertall av ski og betyr som nevnt ovenfor flere sammensatte kløyvde trestykker.		Sisteleddet – ald, old flertall. alder, older stammer fra ieur.* al som er felles for keltisk, italisk og germansk ” avkom, mengde ”. Dette betyr at Skialder er flertall av ski og betyr som nevnt ovenfor flere sammensatte kløyvde trestykker.
	Det vil si at skjoldnavnene kan lokaliseres til viker, fjordarmer og daler som er spaltet, (en kløyvning). Skjaldar er flertall og er steder som ligger på skillet mellom to eller flere kløyvninger, i Åkers beliggenhet er mellom Svartelva, Finnsalbekken og Flakstadelva altså tre kløyninger.		Det vil si at skjoldnavnene kan lokaliseres til viker, fjordarmer og daler som er spaltet, (en kløyvning). Skjaldar er flertall og er steder som ligger på skillet mellom to eller flere kløyvninger, i Åkers beliggenhet er mellom Svartelva, Finnsalbekken og Flakstadelva altså tre kløyninger.

	~~[[Kategori:Vang på Hedmarken]]~~
	~~[[kategori:Garder]]~~
	~~[[kategori:Hedmark kommune]]~~

Cnyborg på 5. mar. 2019 kl. 14:35

2019-03-05T14:35:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 14:35
Linje 29:		Linje 29:
	Sisteleddet – ald, old flertall. alder, older stammer fra ieur.* al som er felles for keltisk, italisk og germansk ” avkom, mengde ”. Dette betyr at Skialder er flertall av ski og betyr som nevnt ovenfor flere sammensatte kløyvde trestykker.		Sisteleddet – ald, old flertall. alder, older stammer fra ieur.* al som er felles for keltisk, italisk og germansk ” avkom, mengde ”. Dette betyr at Skialder er flertall av ski og betyr som nevnt ovenfor flere sammensatte kløyvde trestykker.
	Det vil si at skjoldnavnene kan lokaliseres til viker, fjordarmer og daler som er spaltet, (en kløyvning). Skjaldar er flertall og er steder som ligger på skillet mellom to eller flere kløyvninger, i Åkers beliggenhet er mellom Svartelva, Finnsalbekken og Flakstadelva altså tre kløyninger.		Det vil si at skjoldnavnene kan lokaliseres til viker, fjordarmer og daler som er spaltet, (en kløyvning). Skjaldar er flertall og er steder som ligger på skillet mellom to eller flere kløyvninger, i Åkers beliggenhet er mellom Svartelva, Finnsalbekken og Flakstadelva altså tre kløyninger.

			[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
			[[kategori:Garder]]
			[[kategori:Hedmark kommune]]

Lageraaen: /* Lisensiering */

2015-01-02T15:04:34Z

Lisensiering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2015 kl. 15:04
Linje 12:		Linje 12:
	== Lisensiering ==		== Lisensiering ==
	{{PD}}		{{PD}}
			Åker uttales å’ker (uttalen av Åker med “Å” har først oppstått på 1600 -tallet). Akr i Fagrskinna, Skjaldarakr (aScialdar acre) i Morkinskinna og Flateyboken, Agger 1578, Ager 1723.
			O. Rygh har forklart; Åker er et usammensatt ord og betyr åker, men kan også bety beite.
			En åker er betegnelsen på “dyrket mark, jorde”, i betydning et bestemt jorde under en gård.
			Ordet åker/akr som kulturnavn må ha oppstått etter en hadde begynt å pløye en åker. Utgravninger av Anders Hagen på Hunn i Østfold har vist at allerede i steinalder har man benyttet ard og okse til å bearbeide jorda, dette arbeidet blitt satt i forbindelse med ordet reise, ake. Ordet åker som kulturnavn går tilbake til en tid da stedet ikke var selvstendig gård.
			I Ryghs tydning må Åker derfor ha vært en åker eller et teignavn under en annen gård (jfr. Stabburåker, Neråker, Langåker med mer).
			Ordet åker kan også være et verb, som da går tilbake til en tid da ordet hadde en annen (eller opprinnelig) betydning.
			Ordet Åker er et gammelt indoeuropeisk arveord. Den gammelnorske formen var akr, uttalt med et kort a som senere forlenges og fulgte med i den allmenne overgangen av lang a til å. Åker. Roten av ordet er det samme som i latinsk og gresk ago, “drive, føre”, dialekt åke, gammelnorsk. aka, “skli, reise, kjøre, fare”. Fra utgravninger andre steder i Norge viser at arden var kjent allerede i neolitikum, og at åkrene ble kjørt på kryss og tvers før de ble sådd til. Ordets opprinnelige betydning er å kjøre, reise, fare, gå. Etter mine undersøkninger av stedsnavn som innholder ordet åker/aker/åkra finnes det store flertallet av dem ved vassdrag eller sjø. Et godt eksempel er Akergarn på Gotland, Åkerö, Øster-Åker og Åker i Södermanland, hvor alle er havn. Undersøkelser viser også at navnet åker/aker ofte er brukt i forbindelse med vassdrag som f. eks. Åkrestrømmen i Rendalen. Her gikk den gamle ferdselsvei til Røros. Åker sockn ligger mellom Nissan og Lagans øvre løp i Sverige. Urgården Aker i Oslo eksisterer ikke lenger som selvstendig gård, men gården lå ved Gamle Aker kirke, på en høyde over Akerselva.

			Skjaldar
			P. A Munch forklarer førsteleddet; ”Skjaldaraker å være den eldre, sjeldnere form for det senere og kortere Aker”. M. Olsen forbinder Scialdar verken med appellativet Skjoldr eller mannsnavnet Skjoldr, men med et hittil ukjent gude-navn Skjoldr som er motsvarighet til den danske guden Skjold. Prof. Jøran Sahlgren har i Vetenskaps-societetens i Lund årbok 1923 gått imot Olsens tolkning. Han skriver; “att gården Aaker i Vang endast undantagsvis kallats Skjaldarakr. Detta tyder icke guden Skjolds åker utan Aker vid viken Skjaldr”.
			E. H. Philippson slutter seg til Sahlgrens tolkning, og C. W. von Sydow finner også Olsens forklaring utilfredsstillende. Sahlgrens påstand at Åker bare unntaksvis kalles Skjaldaraker, blir tilbakevist av Birger Ree i et innlegg i Hamar Stifttiende i 1924 hvor han sier: “Navnet er Skjoldakr, men nå blir det sagt bare Åker”. Utenbygds forskere sier at navnet er Aker, mens lokale folk har sagt Skjoldaker i eldre tider.
			Førsteleddet ''a scialdar'' (eller Skjold som de fleste språkforskere har tolket det til),er det eiendommelig at det er en rekke nordiske sjø-, vik- og navn på elver inneholder dette ordet. Skjolden, strandsted innerst i Lusterfjorden. Skjolden har i likhet med Åker ganske lik beliggenhet, på et lite nes mellom to elver.
			I Flateyarbok III er Bunnefjorden ved Oslo omtalt som; ''jin j fiordin Skiálldr''. Bunnefjorden ved Oslo av eldre ''Skiálldr'' er en kløyvd fjord av Oslofjord. Det er også Skjold ved Ålfjord en sidefjord til Hardangerfjord. Svenske navn som inneholder ordet skjold ” Skällnora Skællenōra, Skällenäs, Skældenæs, Skällvik, Skialdovik, Skeldarviken, Skældarvik. Skäldarviken ved Tåsselv, nord for Ängelholm er havsvik av Kattegat. Samtlige av disse navn er avledet av substantiv sköld.
			Skjaldar Åkers beliggenhet er på skillet mellom Svartelva, Finnsalbekken og Flakstadelva. Skjolden ligger på skillet mellom Fortunelva og Rausdalelva.
			Ordet ''Scialdar'' av germansk skelðu av indoeuropeisk skeltu, ”spalte kløyve, skille, splitte” Indoeuropeisk. *skel er nære beslektet med litauisk skìlti ”avskåret trestykke”, med andre ord skjoldene i jernalder bestod av flere høvlede trestykker. Gammelnorsk skiáldr av urnordisk ''skialþar'' uttales skjaldar. Skialþar og gotiske er beslektet med gotisk Skaidan ”skille, dele kløyve” som ligger til grunn for indoeuropeisk. gammelnorsk. skið ”ski, skigard.” Dette betyr at gammelnorsk skjoldr, urnordisk. Skialthar ”skille, dele kløyve”. gammelnorsk. skjoldr, Skialdar av urnord. skialþar er et sammensatt ord ski-alder.
			Sisteleddet – ald, old flertall. alder, older stammer fra ieur.* al som er felles for keltisk, italisk og germansk ” avkom, mengde ”. Dette betyr at Skialder er flertall av ski og betyr som nevnt ovenfor flere sammensatte kløyvde trestykker.
			Det vil si at skjoldnavnene kan lokaliseres til viker, fjordarmer og daler som er spaltet, (en kløyvning). Skjaldar er flertall og er steder som ligger på skillet mellom to eller flere kløyvninger, i Åkers beliggenhet er mellom Svartelva, Finnsalbekken og Flakstadelva altså tre kløyninger.

Aslak Kittelsen: kategorisplitting

2013-03-26T09:29:23Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2013 kl. 09:29
Linje 9:		Linje 9:
	}}		}}

	[[Kategori:Bilder av Cato Edvardsen]][[Kategori:Fotografi fra 2006]][[Kategori:~~Garder i~~ Hamar kommune]][[Kategori:Setegarder]]		[[Kategori:Bilder av Cato Edvardsen]][[Kategori:Fotografi fra 2006]][[Kategori:Hamar kommune]][[Kategori:Setegarder]]
	== Lisensiering ==		== Lisensiering ==
	{{PD}}		{{PD}}

Aslak Kittelsen: kategori

2012-11-13T12:38:08Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2012 kl. 12:38
Linje 9:		Linje 9:
	}}		}}

	[[Kategori:Bilder av Cato Edvardsen]][[Kategori:Fotografi fra 2006]][[Kategori:Garder i Hamar kommune]]		[[Kategori:Bilder av Cato Edvardsen]][[Kategori:Fotografi fra 2006]][[Kategori:Garder i Hamar kommune]][[Kategori:Setegarder]]
	== Lisensiering ==		== Lisensiering ==
	{{PD}}		{{PD}}

Aslak Kittelsen: {{Filinformasjon |beskrivelse = Åker gard på Ridabu i gamle Vang kommune, nå Hamar kommune. |kilde = [http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Aaker_Gaard_Hamar.JPG Wikimedia Commons]. |dato = 13. mars 2006. |opphavsperson = [h

2012-09-20T13:18:11Z

{{Filinformasjon |beskrivelse = Åker gard på Ridabu i gamle Vang kommune, nå Hamar kommune. |kilde = [http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Aaker_Gaard_Hamar.JPG Wikimedia Commons]. |dato = 13. mars 2006. |opphavsperson = [h

Ny side

== Beskrivelse ==
{{Filinformasjon
|beskrivelse = Åker gard på Ridabu i gamle Vang kommune, nå Hamar kommune.
|kilde = [http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Aaker_Gaard_Hamar.JPG Wikimedia Commons].
|dato = 13. mars 2006.
|opphavsperson = [http://commons.wikimedia.org/wiki/User:Beagle84 Cato Edvardsen].
|lisens =
|andre versjoner =
}}

[[Kategori:Bilder av Cato Edvardsen]][[Kategori:Fotografi fra 2006]][[Kategori:Garder i Hamar kommune]]
== Lisensiering ==
{{PD}}