Fil:Gidske Anderson gravminne.jpg - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2023-08-09T11:21:26Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2023 kl. 11:21
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Vestre gravlund (Oslo)]], for motstandskvinnen, journalisten og forfatteren [[Gidske Anderson]] (født 4. november 1921 i Kristiania (Oslo), død i Oslo 19. oktober 1993). Hun var datter av kunstmaler [[Yngve Anderson]] (1892–1981) og brukskunstner [[Gidske Halvorsen]] (1895–1985). Hun forble ugift. Etter ~~etter~~ examen artium på [[Grimelands privatskole]] i 1945, tok hun undervisning ved Roll og Ihlens private tegneskole og ble utdannet ved Statens Tegnelærerskole. Under okkupasjonen arbeidet hun i den kommunistisk illegal presse. Fra 1945 til 1947 var hun journalist i avisen Friheten. Senere ble hun [[Arbeiderbladet]]s korrespondent i Paris, og radiomedarbeider for NRK i perioden 1953–1964 og i New York 1964–67. Hun var så i Arbeiderbladets utenriksredaksjon i Oslo 1967–73, korrespondent for NRK i Paris 1973–75, og spaltist i Arbeiderbladet 1975–81. Gidske Anderson var medlem av Den norske Nobelkomité fra 1982 til sin død. Som forfatter skrev hun lyrikk, politiske reportasje- og debattbøker, memoarer, politiske biografier og et portrett av Sigrid Undset. I samme grav ligger også bl.a. [[Kirsten Ohm]] (1930-1999), Norges første kvinnelige ambassadør, ved Europarådet 1975-81 og i Irland 1987-92.		\|beskrivelse = Gravminne, [[Vestre gravlund (Oslo)]], for motstandskvinnen, journalisten og forfatteren [[Gidske Anderson]] (født 4. november 1921 i Kristiania (Oslo), død i Oslo 19. oktober 1993). Hun var datter av kunstmaler [[Yngve Anderson]] (1892–1981) og brukskunstner [[Gidske Halvorsen]] (1895–1985). Hun forble ugift. Etter [[examen artium]] på [[Grimelands privatskole]] i 1945 tok hun undervisning ved Roll og Ihlens private tegneskole og ble utdannet ved Statens Tegnelærerskole. Under okkupasjonen arbeidet hun i den kommunistisk illegal presse. Fra 1945 til 1947 var hun journalist i avisen Friheten. Senere ble hun [[Arbeiderbladet]]s korrespondent i Paris, og radiomedarbeider for NRK i perioden 1953–1964 og i New York 1964–67. Hun var så i Arbeiderbladets utenriksredaksjon i Oslo 1967–73, korrespondent for NRK i Paris 1973–75, og spaltist i Arbeiderbladet 1975–81. Gidske Anderson var medlem av Den norske Nobelkomité fra 1982 til sin død. Som forfatter skrev hun lyrikk, politiske reportasje- og debattbøker, memoarer, politiske biografier og et portrett av Sigrid Undset. I samme grav ligger også bl.a. [[Kirsten Ohm]] (1930-1999), Norges første kvinnelige ambassadør, ved Europarådet 1975-81 og i Irland 1987-92.
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 23. desember 2012		\|dato = 23. desember 2012

Stigrp: /* Beskrivelse */ pirk

2013-06-26T20:18:43Z

Beskrivelse: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2013 kl. 20:18
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Vestre gravlund (Oslo)]], for motstandskvinnen, ~~journalsiten~~ og forfatteren [[Gidske Anderson]] (født 4. november 1921 i Kristiania (Oslo), død i Oslo 19. oktober 1993). Hun var datter av kunstmaler [[Yngve Anderson]] (1892–1981) og brukskunstner [[Gidske Halvorsen]] (1895–1985). Hun forble ugift. Etter etter examen artium på [[Grimelands privatskole]] i 1945, tok hun undervisning ved Roll og Ihlens private tegneskole og ble utdannet ved Statens Tegnelærerskole. Under okkupasjonen arbeidet hun i den kommunistisk illegal presse. Fra 1945 til 1947 var hun journalist i avisen Friheten. Senere ble hun [[Arbeiderbladet]]s korrespondent i Paris, og radiomedarbeider for NRK i perioden 1953–1964 og i New York 1964–67. Hun var så i Arbeiderbladets utenriksredaksjon i Oslo 1967–73, korrespondent for NRK i Paris 1973–75, og spaltist i Arbeiderbladet 1975–81. Gidske Anderson var medlem av Den norske Nobelkomité fra 1982 til sin død. Som forfatter skrev hun lyrikk, politiske reportasje- og debattbøker, memoarer, politiske biografier og et portrett av Sigrid Undset. I samme grav ligger også bl.a. [[Kirsten Ohm]] (1930-1999), Norges første kvinnelige ambassadør, ved Europarådet 1975-81 og i Irland 1987-92.		\|beskrivelse = Gravminne, [[Vestre gravlund (Oslo)]], for motstandskvinnen, journalisten og forfatteren [[Gidske Anderson]] (født 4. november 1921 i Kristiania (Oslo), død i Oslo 19. oktober 1993). Hun var datter av kunstmaler [[Yngve Anderson]] (1892–1981) og brukskunstner [[Gidske Halvorsen]] (1895–1985). Hun forble ugift. Etter etter examen artium på [[Grimelands privatskole]] i 1945, tok hun undervisning ved Roll og Ihlens private tegneskole og ble utdannet ved Statens Tegnelærerskole. Under okkupasjonen arbeidet hun i den kommunistisk illegal presse. Fra 1945 til 1947 var hun journalist i avisen Friheten. Senere ble hun [[Arbeiderbladet]]s korrespondent i Paris, og radiomedarbeider for NRK i perioden 1953–1964 og i New York 1964–67. Hun var så i Arbeiderbladets utenriksredaksjon i Oslo 1967–73, korrespondent for NRK i Paris 1973–75, og spaltist i Arbeiderbladet 1975–81. Gidske Anderson var medlem av Den norske Nobelkomité fra 1982 til sin død. Som forfatter skrev hun lyrikk, politiske reportasje- og debattbøker, memoarer, politiske biografier og et portrett av Sigrid Undset. I samme grav ligger også bl.a. [[Kirsten Ohm]] (1930-1999), Norges første kvinnelige ambassadør, ved Europarådet 1975-81 og i Irland 1987-92.
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 23. desember 2012		\|dato = 23. desember 2012

Aslak Kittelsen: forenkler kategori

2013-04-30T07:38:55Z

forenkler kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2013 kl. 07:38
Linje 9:		Linje 9:
	}}		}}
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
	[[Kategori:~~Personer fra~~ Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Journalister]]		[[Kategori:Journalister]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]

Stigrp: /* Beskrivelse */

2013-03-03T21:16:05Z

Beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2013 kl. 21:16
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Vestre gravlund (Oslo)]], for motstandskvinnen, journalsiten og forfatteren [[Gidske Anderson]] (født 4. november 1921 i Kristiania (Oslo), død i Oslo 19. oktober 1993). Hun var datter av kunstmaler [[Yngve Anderson]] (1892–1981) og brukskunstner [[Gidske Halvorsen]] (1895–1985). Hun forble ugift. Etter etter examen artium på [[Grimelands privatskole]] i 1945, tok hun undervisning ved Roll og Ihlens private tegneskole og ble utdannet ved Statens Tegnelærerskole. Under okkupasjonen arbeidet hun i den kommunistisk illegal presse. Fra 1945 til 1947 var hun journalist i avisen Friheten. Senere ble hun [[Arbeiderbladet]]s korrespondent i Paris, og radiomedarbeider for NRK i perioden 1953–1964 og i New York 1964–67. Hun var så i Arbeiderbladets utenriksredaksjon i Oslo 1967–73, korrespondent for NRK i Paris 1973–75, og spaltist i Arbeiderbladet 1975–81. Gidske Anderson var medlem av Den norske Nobelkomité fra 1982 til sin død. Hun var hele perioden nestleder i komiteen. Da komiteens formann [[Egil Aarvik]] døde i 1990, rykket hun midlertidig opp som formann, og det var derfor hun som foresto utdelingen av prisen til Gorbatsjov det året. Som forfatter skrev hun lyrikk, politiske reportasje- og debattbøker, memoarer, politiske biografier og et portrett av Sigrid Undset.		\|beskrivelse = Gravminne, [[Vestre gravlund (Oslo)]], for motstandskvinnen, journalsiten og forfatteren [[Gidske Anderson]] (født 4. november 1921 i Kristiania (Oslo), død i Oslo 19. oktober 1993). Hun var datter av kunstmaler [[Yngve Anderson]] (1892–1981) og brukskunstner [[Gidske Halvorsen]] (1895–1985). Hun forble ugift. Etter etter examen artium på [[Grimelands privatskole]] i 1945, tok hun undervisning ved Roll og Ihlens private tegneskole og ble utdannet ved Statens Tegnelærerskole. Under okkupasjonen arbeidet hun i den kommunistisk illegal presse. Fra 1945 til 1947 var hun journalist i avisen Friheten. Senere ble hun [[Arbeiderbladet]]s korrespondent i Paris, og radiomedarbeider for NRK i perioden 1953–1964 og i New York 1964–67. Hun var så i Arbeiderbladets utenriksredaksjon i Oslo 1967–73, korrespondent for NRK i Paris 1973–75, og spaltist i Arbeiderbladet 1975–81. Gidske Anderson var medlem av Den norske Nobelkomité fra 1982 til sin død. Som forfatter skrev hun lyrikk, politiske reportasje- og debattbøker, memoarer, politiske biografier og et portrett av Sigrid Undset. I samme grav ligger også bl.a. [[Kirsten Ohm]] (1930-1999), Norges første kvinnelige ambassadør, ved Europarådet 1975-81 og i Irland 1987-92.
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 23. desember 2012		\|dato = 23. desember 2012
Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:Fødsler i 1921]]		[[Kategori:Fødsler i 1921]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1993]]		[[Kategori:Dødsfall i 1993]]
			[[Kategori:Ambassadører]]

	== Lisensiering ==		== Lisensiering ==
	{{self\|cc-by-sa-3.0}}		{{self\|cc-by-sa-3.0}}

Stigrp på 24. des. 2012 kl. 01:59

2012-12-24T01:59:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. des. 2012 kl. 01:59
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Vestre gravlund (Oslo)]], for motstandskvinnen, journalsiten og forfatteren [[Gidske Anderson]] (født 4. november 1921 i Kristiania (Oslo), død i Oslo 19. oktober 1993). Hun var datter av kunstmaler [[Yngve Anderson]] (1892–1981) og brukskunstner [[Gidske Halvorsen]] (1895–1985). Hun forble ugift. Etter etter examen artium på [[Grimelands privatskole]] i 1945, tok hun undervisning ved Roll og Ihlens private tegneskole og ble utdannet ved Statens Tegnelærerskole. Under okkupasjonen arbeidet hun i den kommunistisk illegal presse. Fra 1945 til 1947 ~~1945 bar~~ hun journalist i avisen Friheten. Senere ble hun [[Arbeiderbladet]]s korrespondent i Paris, og radiomedarbeider for NRK i perioden 1953–1964 og i New York 1964–67. Hun var så i Arbeiderbladets utenriksredaksjon i Oslo 1967–73, korrespondent for NRK i Paris 1973–75, og spaltist i Arbeiderbladet 1975–81. Gidske Anderson var medlem av Den norske Nobelkomité fra 1982 til sin død. Hun var hele perioden nestleder i komiteen. Da komiteens formann [[Egil Aarvik]] døde i 1990, rykket hun midlertidig opp som formann, og det var derfor hun som foresto utdelingen av prisen til Gorbatsjov det året. Som forfatter skrev hun lyrikk, politiske reportasje- og debattbøker, memoarer, politiske biografier og et portrett av Sigrid Undset.		\|beskrivelse = Gravminne, [[Vestre gravlund (Oslo)]], for motstandskvinnen, journalsiten og forfatteren [[Gidske Anderson]] (født 4. november 1921 i Kristiania (Oslo), død i Oslo 19. oktober 1993). Hun var datter av kunstmaler [[Yngve Anderson]] (1892–1981) og brukskunstner [[Gidske Halvorsen]] (1895–1985). Hun forble ugift. Etter etter examen artium på [[Grimelands privatskole]] i 1945, tok hun undervisning ved Roll og Ihlens private tegneskole og ble utdannet ved Statens Tegnelærerskole. Under okkupasjonen arbeidet hun i den kommunistisk illegal presse. Fra 1945 til 1947 var hun journalist i avisen Friheten. Senere ble hun [[Arbeiderbladet]]s korrespondent i Paris, og radiomedarbeider for NRK i perioden 1953–1964 og i New York 1964–67. Hun var så i Arbeiderbladets utenriksredaksjon i Oslo 1967–73, korrespondent for NRK i Paris 1973–75, og spaltist i Arbeiderbladet 1975–81. Gidske Anderson var medlem av Den norske Nobelkomité fra 1982 til sin død. Hun var hele perioden nestleder i komiteen. Da komiteens formann [[Egil Aarvik]] døde i 1990, rykket hun midlertidig opp som formann, og det var derfor hun som foresto utdelingen av prisen til Gorbatsjov det året. Som forfatter skrev hun lyrikk, politiske reportasje- og debattbøker, memoarer, politiske biografier og et portrett av Sigrid Undset.
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 23. desember 2012		\|dato = 23. desember 2012

Stigrp: /* Beskrivelse */

2012-12-24T01:38:38Z

Beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. des. 2012 kl. 01:38
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Vestre gravlund (Oslo)]], for motstandskvinnen, journalsiten og forfatteren [[Gidske Anderson]] (født 4. november 1921 i Kristiania (Oslo), død i Oslo 19. oktober 1993). Hun var datter av kunstmaler [[Yngve Anderson]] (1892–1981) og brukskunstner [[Gidske Halvorsen]] (1895–1985). Hun forble ugift. Etter etter examen artium på [[Grimelands privatskole]] i 1945, tok hun undervisning ved Roll og Ihlens private tegneskole og ble utdannet ved Statens Tegnelærerskole. Under okkupasjonen arbeidet hun i den kommunistisk illegal presse. Fra 1945 til 1947 1945 bar hun journalist i avisen Friheten. Senere ble hun [[Arbeiderbladet]]s korrespondent i Paris, og radiomedarbeider for NRK i perioden 1953–1964 og i New York 1964–67. Hun var så i Arbeiderbladets utenriksredaksjon i Oslo 1967–73, korrespondent for NRK i Paris 1973–75, og spaltist i Arbeiderbladet 1975–81. Gidske Anderson var medlem av Den norske Nobelkomité fra 1982 til sin død. Hun var hele perioden nestleder i komiteen. Da komiteens formann [[Egil Aarvik]] døde i 1990, rykket hun midlertidig opp som formann, og det var derfor hun som ~~forsto~~ utdelingen av prisen til Gorbatsjov det året. Som forfatter skrev hun lyrikk, politiske reportasje- og debattbøker, memoarer, politiske biografier og et portrett av Sigrid Undset.		\|beskrivelse = Gravminne, [[Vestre gravlund (Oslo)]], for motstandskvinnen, journalsiten og forfatteren [[Gidske Anderson]] (født 4. november 1921 i Kristiania (Oslo), død i Oslo 19. oktober 1993). Hun var datter av kunstmaler [[Yngve Anderson]] (1892–1981) og brukskunstner [[Gidske Halvorsen]] (1895–1985). Hun forble ugift. Etter etter examen artium på [[Grimelands privatskole]] i 1945, tok hun undervisning ved Roll og Ihlens private tegneskole og ble utdannet ved Statens Tegnelærerskole. Under okkupasjonen arbeidet hun i den kommunistisk illegal presse. Fra 1945 til 1947 1945 bar hun journalist i avisen Friheten. Senere ble hun [[Arbeiderbladet]]s korrespondent i Paris, og radiomedarbeider for NRK i perioden 1953–1964 og i New York 1964–67. Hun var så i Arbeiderbladets utenriksredaksjon i Oslo 1967–73, korrespondent for NRK i Paris 1973–75, og spaltist i Arbeiderbladet 1975–81. Gidske Anderson var medlem av Den norske Nobelkomité fra 1982 til sin død. Hun var hele perioden nestleder i komiteen. Da komiteens formann [[Egil Aarvik]] døde i 1990, rykket hun midlertidig opp som formann, og det var derfor hun som foresto utdelingen av prisen til Gorbatsjov det året. Som forfatter skrev hun lyrikk, politiske reportasje- og debattbøker, memoarer, politiske biografier og et portrett av Sigrid Undset.
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 23. desember 2012		\|dato = 23. desember 2012

Stigrp på 24. des. 2012 kl. 01:38

2012-12-24T01:38:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. des. 2012 kl. 01:38
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Vestre gravlund (Oslo)]], for motstandskvinnen, journalsiten og forfatteren [[Gidske Anderson]] (født 4. november 1921 i Kristiania (Oslo), død i Oslo 19. oktober 1993). Hun var datter av kunstmaler [[Yngve Anderson]] (1892–1981) og brukskunstner [[Gidske Halvorsen]] (1895–1985). Hun forble ugift. Etter etter examen artium på [[Grimelands privatskole]] i 1945, tok hun undervisning ved Roll og Ihlens private tegneskole og ble utdannet ved Statens Tegnelærerskole. Under okkupasjonen arbeidet hun i den kommunistisk illegal presse. Fra 1945 til 1947 1945 bar hun journalist i avisen Friheten. Senere ble hun [[Arbeiderbladet]]s korrespondent i Paris, og radiomedarbeider for NRK i perioden 1953–1964 og i New York 1964–67. Hun var så i Arbeiderbladets utenriksredaksjon i Oslo 1967–73, korrespondent for NRK i Paris 1973–75, og spaltist i Arbeiderbladet 1975–81. Gidske Anderson ~~ble innvalgt i~~ Den norske Nobelkomité ~~1981~~. Hun var komiteens ~~nestformann 1982–87~~, ~~og ble formann 1987. Hun gikk av~~ som formann ~~i 1988~~, ~~men fortsatte~~ som ~~medlem i komiteen~~ til ~~sin død~~. Som forfatter skrev hun lyrikk, politiske reportasje- og debattbøker, memoarer, politiske biografier og et portrett av Sigrid Undset.		\|beskrivelse = Gravminne, [[Vestre gravlund (Oslo)]], for motstandskvinnen, journalsiten og forfatteren [[Gidske Anderson]] (født 4. november 1921 i Kristiania (Oslo), død i Oslo 19. oktober 1993). Hun var datter av kunstmaler [[Yngve Anderson]] (1892–1981) og brukskunstner [[Gidske Halvorsen]] (1895–1985). Hun forble ugift. Etter etter examen artium på [[Grimelands privatskole]] i 1945, tok hun undervisning ved Roll og Ihlens private tegneskole og ble utdannet ved Statens Tegnelærerskole. Under okkupasjonen arbeidet hun i den kommunistisk illegal presse. Fra 1945 til 1947 1945 bar hun journalist i avisen Friheten. Senere ble hun [[Arbeiderbladet]]s korrespondent i Paris, og radiomedarbeider for NRK i perioden 1953–1964 og i New York 1964–67. Hun var så i Arbeiderbladets utenriksredaksjon i Oslo 1967–73, korrespondent for NRK i Paris 1973–75, og spaltist i Arbeiderbladet 1975–81. Gidske Anderson var medlem av Den norske Nobelkomité fra 1982 til sin død. Hun var hele perioden nestleder i komiteen. Da komiteens formann [[Egil Aarvik]] døde i 1990, rykket hun midlertidig opp som formann, og det var derfor hun som forsto utdelingen av prisen til Gorbatsjov det året. Som forfatter skrev hun lyrikk, politiske reportasje- og debattbøker, memoarer, politiske biografier og et portrett av Sigrid Undset.
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 23. desember 2012		\|dato = 23. desember 2012

Stigrp: /* Beskrivelse */

2012-12-24T01:26:36Z

Beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. des. 2012 kl. 01:26
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Vestre gravlund (Oslo)]], for motstandskvinnen, journalsiten og forfatteren [[Gidske Anderson]] (født 4. november 1921 i Kristiania (Oslo), død i Oslo 19. oktober 1993). Hun var datter av kunstmaler [[Yngve Anderson]] (1892–1981) og brukskunstner [[Gidske Halvorsen]] (1895–1985). Hun forble ugift. Etter etter examen artium på [[Grimelands privatskole]] i 1945, tok hun undervisning ved Roll og Ihlens private tegneskole og ble utdannet ved Statens Tegnelærerskole. Under okkupasjonen arbeidet hun i den kommunistisk illegal presse. Fra 1945 til 1947 1945 bar hun journalist i avisen Friheten. Senere ble hun [[Arbeiderbladet]]s korrespondent i Paris, og radiomedarbeider for NRK i perioden 1953–1964 og i New York 1964–67. Hun var så i Arbeiderbladets utenriksredaksjon i Oslo 1967–73, korrespondent for NRK i Paris 1973–75, og spaltist i Arbeiderbladet 1975–81. Gidske Anderson ble innvalgt i Den norske Nobelkomité 1981. Hun var komiteens nestformann 1982–87, og ble formann 1987. Hun gikk av som formann i 1988, men fortsatte som medlem i komiteen til sin død.		\|beskrivelse = Gravminne, [[Vestre gravlund (Oslo)]], for motstandskvinnen, journalsiten og forfatteren [[Gidske Anderson]] (født 4. november 1921 i Kristiania (Oslo), død i Oslo 19. oktober 1993). Hun var datter av kunstmaler [[Yngve Anderson]] (1892–1981) og brukskunstner [[Gidske Halvorsen]] (1895–1985). Hun forble ugift. Etter etter examen artium på [[Grimelands privatskole]] i 1945, tok hun undervisning ved Roll og Ihlens private tegneskole og ble utdannet ved Statens Tegnelærerskole. Under okkupasjonen arbeidet hun i den kommunistisk illegal presse. Fra 1945 til 1947 1945 bar hun journalist i avisen Friheten. Senere ble hun [[Arbeiderbladet]]s korrespondent i Paris, og radiomedarbeider for NRK i perioden 1953–1964 og i New York 1964–67. Hun var så i Arbeiderbladets utenriksredaksjon i Oslo 1967–73, korrespondent for NRK i Paris 1973–75, og spaltist i Arbeiderbladet 1975–81. Gidske Anderson ble innvalgt i Den norske Nobelkomité 1981. Hun var komiteens nestformann 1982–87, og ble formann 1987. Hun gikk av som formann i 1988, men fortsatte som medlem i komiteen til sin død. Som forfatter skrev hun lyrikk, politiske reportasje- og debattbøker, memoarer, politiske biografier og et portrett av Sigrid Undset.
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 23. desember 2012		\|dato = 23. desember 2012
Linje 8:		Linje 8:
	\|andre versjoner =		\|andre versjoner =
	}}		}}
			[[Kategori:Motstandsfolk]]
			[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
			[[Kategori:Journalister]]
			[[Kategori:Forfattere]]
			[[Kategori:NRK]]
			[[Kategori:Vestre gravlund (Oslo)]]
			[[Kategori:Fødsler i 1921]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1993]]

	== Lisensiering ==		== Lisensiering ==
	{{self\|cc-by-sa-3.0}}		{{self\|cc-by-sa-3.0}}

Stigrp: {{Filinformasjon |beskrivelse = Gravminne, Vestre gravlund (Oslo), for motstandskvinnen, journalsiten og forfatteren Gidske Anderson (født 4. november 1921 i Kristiania (Oslo), død i Oslo 19. oktober 1993). Hun var datter av kunstmaler [[Yng

2012-12-24T01:24:26Z

{{Filinformasjon |beskrivelse = Gravminne, Vestre gravlund (Oslo), for motstandskvinnen, journalsiten og forfatteren Gidske Anderson (født 4. november 1921 i Kristiania (Oslo), død i Oslo 19. oktober 1993). Hun var datter av kunstmaler [[Yng

Ny side

== Beskrivelse ==
{{Filinformasjon
|beskrivelse = Gravminne, [[Vestre gravlund (Oslo)]], for motstandskvinnen, journalsiten og forfatteren [[Gidske Anderson]] (født 4. november 1921 i Kristiania (Oslo), død i Oslo 19. oktober 1993). Hun var datter av kunstmaler [[Yngve Anderson]] (1892–1981) og brukskunstner [[Gidske Halvorsen]] (1895–1985). Hun forble ugift. Etter etter examen artium på [[Grimelands privatskole]] i 1945, tok hun undervisning ved Roll og Ihlens private tegneskole og ble utdannet ved Statens Tegnelærerskole. Under okkupasjonen arbeidet hun i den kommunistisk illegal presse. Fra 1945 til 1947 1945 bar hun journalist i avisen Friheten. Senere ble hun [[Arbeiderbladet]]s korrespondent i Paris, og radiomedarbeider for NRK i perioden 1953–1964 og i New York 1964–67. Hun var så i Arbeiderbladets utenriksredaksjon i Oslo 1967–73, korrespondent for NRK i Paris 1973–75, og spaltist i Arbeiderbladet 1975–81. Gidske Anderson ble innvalgt i Den norske Nobelkomité 1981. Hun var komiteens nestformann 1982–87, og ble formann 1987. Hun gikk av som formann i 1988, men fortsatte som medlem i komiteen til sin død.
|kilde = Eget bilde
|dato = 23. desember 2012
|opphavsperson = Stig Rune Pedersen
|lisens =
|andre versjoner =
}}
== Lisensiering ==
{{self|cc-by-sa-3.0}}