Fil:Lars Holst gravminne.jpg - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Personer» til «»

2019-10-29T12:04:14Z

Teksterstatting – «Kategori:Personer» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 12:04
Linje 10:		Linje 10:
	[[Kategori:Gravminner]]		[[Kategori:Gravminner]]
	[[Kategori:Gamle Aker kirkegård]]		[[Kategori:Gamle Aker kirkegård]]
	~~[[Kategori:Personer]]~~
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1848]]		[[Kategori:Fødsler i 1848]]

Stigrp på 23. mai 2013 kl. 21:58

2013-05-23T21:58:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2013 kl. 21:58
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Gamle Aker kirkegård]]		[[Kategori:Gamle Aker kirkegård]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1848]]		[[Kategori:Fødsler i 1848]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1915]]		[[Kategori:Dødsfall i 1915]]

Stigrp: /* Beskrivelse */

2013-05-23T21:57:09Z

Beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2013 kl. 21:57
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Gamle Aker kirkegård]], for redaktør, jurist og politiker (V) [[Lars Holst\|Lars Kristian Holst]] (født 22. november 1848 i Bergen, død 31. mai 1915). Han var sønn av skipsfører, overstuer og fiskeveier Søren Dalholt Holst (1811–84) og Catharina Krohn (1814–1903). Han ble gift i 1882 med journalist (Petra Gregorine) Fernanda Thomesen – senere kjent som Fernanda Nissen - (1862–1920), ekteskapet ble oppløst i 1895. Holst vokste opp i Bergen, og tok examen artium 1867. I 1871 tok han juridisk embetseksamen i Kristiania. I 1872 flyttet han tilbake til Bergen og ble medarbeider i Bergens Tidende, fra 1874 som redaktør ved siden av Olav Lofthus. I 1883 ble Lars Holst sjefredaktør for Dagbladet, som fra midten av 1880-årene ble regnet som [[Venstre]]s hovedorgan. Holst var også aktiv som partibygger for Venstre, blant annet ved å være en av hovedarkitektene for to-saksprogrammet som skaffet Venstre valgseirene i 1890-åra: unionssaken og almenn stemmerett for menn. Han var også var varaformann i Norges Venstreforening 1893–96 og formann 1900–03. I 1898 sluttet Holst som redaktør i Dagbladet og ble justissekretær ved byretten i Kristiania. Han slapp likevel ikke journalistikken helt, mellom 1902 og 1907 hadde han på nytt styring med lederspalten i Dagbladet, og ellers skrev han teaterkritikker i fleire blad og politiske artikler i Stavanger Aftenblad helt fram til sin død. Holst var en støttespiller for nynorsken, men benyttet fra 1872 likevel riksmål som journalist.		\|beskrivelse = Gravminne, [[Gamle Aker kirkegård]], for redaktør, jurist og politiker (V) [[Lars Holst\|Lars Kristian Holst]] (født 22. november 1848 i Bergen, død 31. mai 1915). Han var sønn av skipsfører, overstuer og fiskeveier Søren Dalholt Holst (1811–84) og Catharina Krohn (1814–1903). Han ble gift i 1882 med journalist (Petra Gregorine) Fernanda Thomesen – senere kjent som Fernanda Nissen - (1862–1920), ekteskapet ble oppløst i 1895. Holst vokste opp i Bergen, og tok examen artium 1867. I 1871 tok han juridisk embetseksamen i Kristiania. I 1872 flyttet han tilbake til Bergen og ble medarbeider i Bergens Tidende, fra 1874 som redaktør ved siden av Olav Lofthus. I 1883 ble Lars Holst sjefredaktør for Dagbladet, som fra midten av 1880-årene ble regnet som [[Venstre]]s hovedorgan. Holst var også aktiv som partibygger for Venstre, blant annet ved å være en av hovedarkitektene for to-saksprogrammet som skaffet Venstre valgseirene i 1890-åra: unionssaken og almenn stemmerett for menn. Han var også var varaformann i Norges Venstreforening 1893–96 og formann 1900–03. I 1898 sluttet Holst som redaktør i Dagbladet og ble justissekretær ved byretten i Kristiania. Han slapp likevel ikke journalistikken helt, mellom 1902 og 1907 hadde han på nytt styring med lederspalten i Dagbladet, og ellers skrev han teaterkritikker i fleire blad og politiske artikler i Stavanger Aftenblad helt fram til sin død. Holst var en støttespiller for nynorsken, men benyttet fra 1872 likevel riksmål som journalist. Holst ruvende gravminne er reist av Venstres presseforening. (Kilde: NBL).
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 18. mai 2013		\|dato = 18. mai 2013
Linje 8:		Linje 8:
	\|andre versjoner =		\|andre versjoner =
	}}		}}
			[[Kategori:Gravminner]]
			[[Kategori:Gamle Aker kirkegård]]
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Fødsler i 1848]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1915]]
			[[Kategori:Jurister]]
			[[Kategori:Redaktører]]
			[[Kategori:Venstrepolitikere]]
			[[Kategori:Fotografi fra 2013]
			[[Kategori:Bilder av Stig Rune Pedersen]]]

	== Lisensiering ==		== Lisensiering ==
	{{self\|cc-by-sa-3.0}}		{{self\|cc-by-sa-3.0}}

Stigrp: {{Filinformasjon |beskrivelse = Gravminne, Gamle Aker kirkegård, for redaktør, jurist og politiker (V) Lars Kristian Holst (født 22. november 1848 i Bergen, død 31. mai 1915). Han var sønn av skipsfører, overstuer og fiskevei

2013-05-23T21:54:19Z

{{Filinformasjon |beskrivelse = Gravminne, Gamle Aker kirkegård, for redaktør, jurist og politiker (V) Lars Kristian Holst (født 22. november 1848 i Bergen, død 31. mai 1915). Han var sønn av skipsfører, overstuer og fiskevei

Ny side

== Beskrivelse ==
{{Filinformasjon
|beskrivelse = Gravminne, [[Gamle Aker kirkegård]], for redaktør, jurist og politiker (V) [[Lars Holst|Lars Kristian Holst]] (født 22. november 1848 i Bergen, død 31. mai 1915). Han var sønn av skipsfører, overstuer og fiskeveier Søren Dalholt Holst (1811–84) og Catharina Krohn (1814–1903). Han ble gift i 1882 med journalist (Petra Gregorine) Fernanda Thomesen – senere kjent som Fernanda Nissen - (1862–1920), ekteskapet ble oppløst i 1895. Holst vokste opp i Bergen, og tok examen artium 1867. I 1871 tok han juridisk embetseksamen i Kristiania. I 1872 flyttet han tilbake til Bergen og ble medarbeider i Bergens Tidende, fra 1874 som redaktør ved siden av Olav Lofthus. I 1883 ble Lars Holst sjefredaktør for Dagbladet, som fra midten av 1880-årene ble regnet som [[Venstre]]s hovedorgan. Holst var også aktiv som partibygger for Venstre, blant annet ved å være en av hovedarkitektene for to-saksprogrammet som skaffet Venstre valgseirene i 1890-åra: unionssaken og almenn stemmerett for menn. Han var også var varaformann i Norges Venstreforening 1893–96 og formann 1900–03. I 1898 sluttet Holst som redaktør i Dagbladet og ble justissekretær ved byretten i Kristiania. Han slapp likevel ikke journalistikken helt, mellom 1902 og 1907 hadde han på nytt styring med lederspalten i Dagbladet, og ellers skrev han teaterkritikker i fleire blad og politiske artikler i Stavanger Aftenblad helt fram til sin død. Holst var en støttespiller for nynorsken, men benyttet fra 1872 likevel riksmål som journalist.
|kilde = Eget bilde
|dato = 18. mai 2013
|opphavsperson = Stig Rune Pedersen
|lisens =
|andre versjoner =
}}
== Lisensiering ==
{{self|cc-by-sa-3.0}}