Fil:Sarabråten Oslo 2013.jpg - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 19. apr. 2026 kl. 09:28

2026-04-19T09:28:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 09:28
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = [[Sarabråten]] ved [[Nøklevann]] i [[Østmarka]] i Oslo var opprinnelig en plass under Rustad gård, under navnet Jørgensrud. I 1856 ble stedet med omliggende områder kjøpt av konsul , forretningsmann og friluftsentusiast [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822- 1886), som gjorde det om til sitt feriested. En rekke av tidens kjente personer besøkte stedet som Heftyes gjester, herunder kronprins Carl (senere kong [[Karl XV]]) og kong [[Oscar II]]. I likhet med [[Frognerseteren]], som også var eid av Heftye, ble Sarabråten og skogene rundt gjort tilgjengelige for allmenheten, og ble hovedstadens første utfartssted. Etter Heftyes død ble stedet brukt av Heftyes etterkommere, blant disse telegrafdirektør [[Thomas Thomassen Heftye]] (1860-1921), som foretok ytterligere utbygginger, blant annet med et stort tømmerhus i dragestil i 1897. I 1911 kjøpte Aker kommune Sarabråten av Heftyes familie på grunn av at Nøklevann var blitt drikkevann. Flesteparten av husene ble da revet. Det siste gjenværende huset ved Sarabråten gikk tapt i en brann i 1971. Husmurene , blant annet av tømmerhuset fra 1897, er godt bevart i terrenget, som bildet viser. Området er i dag fortsatt et mye benyttet utfartssted. Ved Sarabråten står også et [[Milorg]]-minnesmerke fra 1946.		\|beskrivelse = [[Sarabråten]] ved [[Nøklevann]] i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]] i Oslo var opprinnelig en plass under Rustad gård, under navnet Jørgensrud. I 1856 ble stedet med omliggende områder kjøpt av konsul , forretningsmann og friluftsentusiast [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822- 1886), som gjorde det om til sitt feriested. En rekke av tidens kjente personer besøkte stedet som Heftyes gjester, herunder kronprins Carl (senere kong [[Karl XV]]) og kong [[Oscar II]]. I likhet med [[Frognerseteren]], som også var eid av Heftye, ble Sarabråten og skogene rundt gjort tilgjengelige for allmenheten, og ble hovedstadens første utfartssted. Etter Heftyes død ble stedet brukt av Heftyes etterkommere, blant disse telegrafdirektør [[Thomas Thomassen Heftye]] (1860-1921), som foretok ytterligere utbygginger, blant annet med et stort tømmerhus i dragestil i 1897. I 1911 kjøpte Aker kommune Sarabråten av Heftyes familie på grunn av at Nøklevann var blitt drikkevann. Flesteparten av husene ble da revet. Det siste gjenværende huset ved Sarabråten gikk tapt i en brann i 1971. Husmurene , blant annet av tømmerhuset fra 1897, er godt bevart i terrenget, som bildet viser. Området er i dag fortsatt et mye benyttet utfartssted. Ved Sarabråten står også et [[Milorg]]-minnesmerke fra 1946.
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 13. oktober 2013		\|dato = 13. oktober 2013

Stigrp på 13. okt. 2013 kl. 14:34

2013-10-13T14:34:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2013 kl. 14:34
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = [[Sarabråten]] ved [[Nøklevann]] i [[Østmarka]] i Oslo var opprinnelig en plass under Rustad gård, under navnet Jørgensrud. I 1856 ble stedet med omliggende områder kjøpt av konsul , forretningsmann og friluftsentusiast [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822- 1886), som gjorde det om til sitt feriested. En rekke av tidens kjente personer besøkte stedet som Heftyes gjester, herunder kronprins Carl (senere kong [[Karl XV]]) og kong [[Oscar II]]. I likhet med [[Frognerseteren]], som også var eid av Heftye, ble Sarabråten og skogene rundt gjort tilgjengelige for allmenheten, og ble hovedstadens første utfartssted. Etter Heftyes død ble stedet brukt av Heftyes etterkommere, blant disse [[telegrafdirektør [[Thomas Thomassen Heftye]] (1860-1921), som foretok ytterligere utbygginger, blant annet med et stort tømmerhus i dragestil i 1897. I 1911 kjøpte Aker kommune Sarabråten av Heftyes familie på grunn av at Nøklevann var blitt drikkevann. Flesteparten av husene ble da revet. Det siste gjenværende huset ved Sarabråten gikk tapt i en brann i 1971. Husmurene , blant annet av tømmerhuset fra 1897, er godt bevart i terrenget, som bildet viser. Området er i dag fortsatt et mye benyttet utfartssted. Ved Sarabråten står også et [[Milorg]]-minnesmerke fra 1946.		\|beskrivelse = [[Sarabråten]] ved [[Nøklevann]] i [[Østmarka]] i Oslo var opprinnelig en plass under Rustad gård, under navnet Jørgensrud. I 1856 ble stedet med omliggende områder kjøpt av konsul , forretningsmann og friluftsentusiast [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822- 1886), som gjorde det om til sitt feriested. En rekke av tidens kjente personer besøkte stedet som Heftyes gjester, herunder kronprins Carl (senere kong [[Karl XV]]) og kong [[Oscar II]]. I likhet med [[Frognerseteren]], som også var eid av Heftye, ble Sarabråten og skogene rundt gjort tilgjengelige for allmenheten, og ble hovedstadens første utfartssted. Etter Heftyes død ble stedet brukt av Heftyes etterkommere, blant disse telegrafdirektør [[Thomas Thomassen Heftye]] (1860-1921), som foretok ytterligere utbygginger, blant annet med et stort tømmerhus i dragestil i 1897. I 1911 kjøpte Aker kommune Sarabråten av Heftyes familie på grunn av at Nøklevann var blitt drikkevann. Flesteparten av husene ble da revet. Det siste gjenværende huset ved Sarabråten gikk tapt i en brann i 1971. Husmurene , blant annet av tømmerhuset fra 1897, er godt bevart i terrenget, som bildet viser. Området er i dag fortsatt et mye benyttet utfartssted. Ved Sarabråten står også et [[Milorg]]-minnesmerke fra 1946.
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 13. oktober 2013		\|dato = 13. oktober 2013
Linje 10:		Linje 10:
	== Lisensiering ==		== Lisensiering ==
	{{self\|cc-by-sa-3.0}}		{{self\|cc-by-sa-3.0}}
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Bilder av Stig Rune Pedersen]]
			[[Kategori:Fotografi fra 2013]]

Stigrp: {{Filinformasjon |beskrivelse = Sarabråten ved Nøklevann i Østmarka i Oslo var opprinnelig en plass under Rustad gård, under navnet Jørgensrud. I 1856 ble stedet med omliggende områder kjøpt av konsul , forretningsmann og friluftsen

2013-10-13T14:33:00Z

{{Filinformasjon |beskrivelse = Sarabråten ved Nøklevann i Østmarka i Oslo var opprinnelig en plass under Rustad gård, under navnet Jørgensrud. I 1856 ble stedet med omliggende områder kjøpt av konsul , forretningsmann og friluftsen

Ny side

== Beskrivelse ==
{{Filinformasjon
|beskrivelse = [[Sarabråten]] ved [[Nøklevann]] i [[Østmarka]] i Oslo var opprinnelig en plass under Rustad gård, under navnet Jørgensrud. I 1856 ble stedet med omliggende områder kjøpt av konsul , forretningsmann og friluftsentusiast [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822- 1886), som gjorde det om til sitt feriested. En rekke av tidens kjente personer besøkte stedet som Heftyes gjester, herunder kronprins Carl (senere kong [[Karl XV]]) og kong [[Oscar II]]. I likhet med [[Frognerseteren]], som også var eid av Heftye, ble Sarabråten og skogene rundt gjort tilgjengelige for allmenheten, og ble hovedstadens første utfartssted. Etter Heftyes død ble stedet brukt av Heftyes etterkommere, blant disse [[telegrafdirektør [[Thomas Thomassen Heftye]] (1860-1921), som foretok ytterligere utbygginger, blant annet med et stort tømmerhus i dragestil i 1897. I 1911 kjøpte Aker kommune Sarabråten av Heftyes familie på grunn av at Nøklevann var blitt drikkevann. Flesteparten av husene ble da revet. Det siste gjenværende huset ved Sarabråten gikk tapt i en brann i 1971. Husmurene , blant annet av tømmerhuset fra 1897, er godt bevart i terrenget, som bildet viser. Området er i dag fortsatt et mye benyttet utfartssted. Ved Sarabråten står også et [[Milorg]]-minnesmerke fra 1946.
|kilde = Eget bilde
|dato = 13. oktober 2013
|opphavsperson = Stig Rune Pedersen
|lisens =
|andre versjoner =
}}
== Lisensiering ==
{{self|cc-by-sa-3.0}}