Fil:Tor Skjønsberg gravminne Ris.jpg - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Beskrivelse */

2014-01-02T01:54:07Z

Beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2014 kl. 01:54
Linje 1:		Linje 1:
	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	{{Filinformasjon		{{Filinformasjon
	\|beskrivelse = Gravminne, [[Ris kirkegård (Oslo)\|Ris kirkegård]], for jurist, forretningsmann og motstandsleder [[Tor Skjønsberg]] (født 27. april 1903 i Kristiania, død 8. september 1993). Han var sønn av ~~Direktør~~ Gunnar S. Skjønsberg (1871–1936) og Gudfrid Othilie (“Frida”) Vangen (1871–1924), og ble gift i 1936 med Else Henriksen (1910-1991). Skjønsberg tok examen artium i 1922, og studerte deretter jus og sosialøkonomi ved [[Universitetet i Oslo]], hvor han ble cand.jur. i 1927. I 1931 ble han overrettssakfører og samme år kontorsjef i bankierfirmaet Bj. Faye-Schjøll & Co., der han senere også ble medeier. Etter invasjonen i 1940 kom Skjønsberg raskt med i den sivile motstandskampen. Høsten 1940 satte han i gang en økonomisk støttevirksomhet til offentlige tjenestemenn som ble truet med avskjed dersom de ikke meldte seg inn i NS. Han fikk etter hvert ansvaret for overføringer av økonomiske midler mellom regjeringen og hjemmefronten. Skjønsberg var en av intiativtakerne til opprettelsen av [[Kretsen]], som ble anerkjent av London-regjeringen i 1943 som den sivile ledelse av Hjemmefronten. Han ble senere også medlem av [[Koordinasjonskomiteen]], og høsten 1943 ble han med i det illegale Presserådet. Da [[Hjemmefrontens ledelse]] oppsto som begrep våren 1944 var han også medlem der. I oktober 1944 unnslapp han Gestapo og rømte til Sverige, men kom tilbake før frigjøringen for å bidra i sluttfasen av okkupasjonen. Sommeren 1945 ble Skjønsberg skipsfartsminister i Gerhardsens samlingsregjering. Skjønsberg var medlem av styret i en rekke viktige industriselskaper. Han var med i styret i A/S Hafslund i 30 år, derav 20 år som formann. Han var også med i styrene for Frydenlunds Bryggeri, Dyno Industrier, Norsk Jernverk, Den Norske Amerikalinje og Verdens Gang. Skjønsberg deltok i arbeidet med å opprette [[Norges Hjemmefrontmuseum]], og var også den første formann for [[Folk og Forsvar]] 1950–55. (Kilde: NBL).		\|beskrivelse = Gravminne, [[Ris kirkegård (Oslo)\|Ris kirkegård]], for jurist, forretningsmann og motstandsleder [[Tor Skjønsberg]] (født 27. april 1903 i Kristiania, død 8. september 1993). Han var sønn av direktør Gunnar S. Skjønsberg (1871–1936) og Gudfrid Othilie (“Frida”) Vangen (1871–1924), og ble gift i 1936 med Else Henriksen (1910-1991). Skjønsberg tok examen artium i 1922, og studerte deretter jus og sosialøkonomi ved [[Universitetet i Oslo]], hvor han ble cand.jur. i 1927. I 1931 ble han overrettssakfører og samme år kontorsjef i bankierfirmaet Bj. Faye-Schjøll & Co., der han senere også ble medeier. Etter invasjonen i 1940 kom Skjønsberg raskt med i den sivile motstandskampen. Høsten 1940 satte han i gang en økonomisk støttevirksomhet til offentlige tjenestemenn som ble truet med avskjed dersom de ikke meldte seg inn i NS. Han fikk etter hvert ansvaret for overføringer av økonomiske midler mellom regjeringen og hjemmefronten. Skjønsberg var en av intiativtakerne til opprettelsen av [[Kretsen]], som ble anerkjent av London-regjeringen i 1943 som den sivile ledelse av Hjemmefronten. Han ble senere også medlem av [[Koordinasjonskomiteen]], og høsten 1943 ble han med i det illegale Presserådet. Da [[Hjemmefrontens ledelse]] oppsto som begrep våren 1944 var han også medlem der. I oktober 1944 unnslapp han Gestapo og rømte til Sverige, men kom tilbake før frigjøringen for å bidra i sluttfasen av okkupasjonen. Sommeren 1945 ble Skjønsberg skipsfartsminister i Gerhardsens samlingsregjering. Skjønsberg var medlem av styret i en rekke viktige industriselskaper. Han var med i styret i A/S Hafslund i 30 år, derav 20 år som formann. Han var også med i styrene for Frydenlunds Bryggeri, Dyno Industrier, Norsk Jernverk, Den Norske Amerikalinje og Verdens Gang. Skjønsberg deltok i arbeidet med å opprette [[Norges Hjemmefrontmuseum]], og var også den første formann for [[Folk og Forsvar]] 1950–55. (Kilde: NBL).
	\|kilde = Eget bilde		\|kilde = Eget bilde
	\|dato = 1. januar 2014		\|dato = 1. januar 2014
Linje 8:		Linje 8:
	\|andre versjoner =		\|andre versjoner =
	}}		}}

	== Lisensiering ==		== Lisensiering ==
	{{self\|cc-by-sa-3.0}}		{{self\|cc-by-sa-3.0}}

Stigrp på 2. jan. 2014 kl. 01:49

2014-01-02T01:49:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2014 kl. 01:49
Linje 11:		Linje 11:
	{{self\|cc-by-sa-3.0}}		{{self\|cc-by-sa-3.0}}
	[[Kategori:Gravminner]]		[[Kategori:Gravminner]]
	[[Kategori:Ris kirkegård ~~(Oslo)~~]]		[[Kategori:Ris kirkegård]]
	[[Kategori:Jurister]]		[[Kategori:Jurister]]
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]

Stigrp på 2. jan. 2014 kl. 01:49

2014-01-02T01:49:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2014 kl. 01:49
Linje 10:		Linje 10:
	== Lisensiering ==		== Lisensiering ==
	{{self\|cc-by-sa-3.0}}		{{self\|cc-by-sa-3.0}}
			[[Kategori:Gravminner]]
			[[Kategori:Ris kirkegård (Oslo)]]
			[[Kategori:Jurister]]
			[[Kategori:Motstandsfolk]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1903]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1993]]
			[[Kategori:Fotografi fra 2014]]
			[[Kategori:Bilder av Stig Rune Pedersen]]

Stigrp: {{Filinformasjon |beskrivelse = Gravminne, Ris kirkegård, for jurist, forretningsmann og motstandsleder Tor Skjønsberg (født 27. april 1903 i Kristiania, død 8. september 1993). Han var sønn av Direktør Gunnar S...

2014-01-02T01:47:22Z

{{Filinformasjon |beskrivelse = Gravminne, Ris kirkegård, for jurist, forretningsmann og motstandsleder Tor Skjønsberg (født 27. april 1903 i Kristiania, død 8. september 1993). Han var sønn av Direktør Gunnar S...

Ny side

== Beskrivelse ==
{{Filinformasjon
|beskrivelse = Gravminne, [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]], for jurist, forretningsmann og motstandsleder [[Tor Skjønsberg]] (født 27. april 1903 i Kristiania, død 8. september 1993). Han var sønn av Direktør Gunnar S. Skjønsberg (1871–1936) og Gudfrid Othilie (“Frida”) Vangen (1871–1924), og ble gift i 1936 med Else Henriksen (1910-1991). Skjønsberg tok examen artium i 1922, og studerte deretter jus og sosialøkonomi ved [[Universitetet i Oslo]], hvor han ble cand.jur. i 1927. I 1931 ble han overrettssakfører og samme år kontorsjef i bankierfirmaet Bj. Faye-Schjøll & Co., der han senere også ble medeier. Etter invasjonen i 1940 kom Skjønsberg raskt med i den sivile motstandskampen. Høsten 1940 satte han i gang en økonomisk støttevirksomhet til offentlige tjenestemenn som ble truet med avskjed dersom de ikke meldte seg inn i NS. Han fikk etter hvert ansvaret for overføringer av økonomiske midler mellom regjeringen og hjemmefronten. Skjønsberg var en av intiativtakerne til opprettelsen av [[Kretsen]], som ble anerkjent av London-regjeringen i 1943 som den sivile ledelse av Hjemmefronten. Han ble senere også medlem av [[Koordinasjonskomiteen]], og høsten 1943 ble han med i det illegale Presserådet. Da [[Hjemmefrontens ledelse]] oppsto som begrep våren 1944 var han også medlem der. I oktober 1944 unnslapp han Gestapo og rømte til Sverige, men kom tilbake før frigjøringen for å bidra i sluttfasen av okkupasjonen. Sommeren 1945 ble Skjønsberg skipsfartsminister i Gerhardsens samlingsregjering. Skjønsberg var medlem av styret i en rekke viktige industriselskaper. Han var med i styret i A/S Hafslund i 30 år, derav 20 år som formann. Han var også med i styrene for Frydenlunds Bryggeri, Dyno Industrier, Norsk Jernverk, Den Norske Amerikalinje og Verdens Gang. Skjønsberg deltok i arbeidet med å opprette [[Norges Hjemmefrontmuseum]], og var også den første formann for [[Folk og Forsvar]] 1950–55. (Kilde: NBL).
|kilde = Eget bilde
|dato = 1. januar 2014
|opphavsperson = Stig Rune Pedersen
|lisens =
|andre versjoner =
}}
== Lisensiering ==
{{self|cc-by-sa-3.0}}